Runde disker og fotografering opp-ned

Av Anette Högström

De første dagene i feltet er bestandig fylt av spenning og forventninger; hva skal vi finne og kommer det vare noe helt nytt som ser dagens lys etter over 500 millioner år i sedimentene? Å være det første menneske som ser et fossil er spesielt.

Den største Aspidella vi fant denne dagen. (Foto: Anette Högström)
Den største Aspidella vi fant denne dagen. (Foto: Anette Högström)

Vi vet at her ved Manndrapselva finnes fossiler av en type som ikke finns noen annet sted i Skandinavia, de kalles for Ediacara fossil etter plassen Ediacara i Australia der man fant dem først.

Disse fossilene er rester av dyr uten skjelett eller skall, de eksisterte før dyrene ble mer lik de vi finner i dag og ingen dyr som lever i dag er lik disse. Dette gjør Digermulhalvøya utrolig spennende.

Sikring av ei svært blokk som ikke vil stå oppreist av seg selv. (Foto: Anette Högström)
Sikring av ei svært blokk som ikke vil stå oppreist av seg selv. (Foto: Anette Högström)

Vi starter akkurat nede ved vannet der vi har leiren, her snur vi på så mye av steinen som vi kan for å se hva som gjemmer seg mellom lagene.

De første funnene av runde disker med navnet Aspidella møtes av mye glade tilrop; JAAA vi har funnet lagene der de finnes, etter ei stund er alle mer fokusert og vi tar fatt i de større blokkene, ei blokk vi trenger 4 til personer for å gjøre noe med.

Fotografering opp ned. (Foto: Anette Högström)
Fotografering opp ned. (Foto: Anette Högström)

Den største Aspidella vi har sett, omtrent 14 cm, er å finne på et slikt blokk. For å ikke miste fingrer og tær sikrer vi blokket med tau til vi er ferdige i området.

Fotografering av disse runde diskene kan være utfordrende, å fotografere de som sitter på underside av en klippe enda mer. Vi kryper inn og Wendy tar bilder av alle fossilene og jeg prøver og holde tommestokken i ro.

Mye muskelkraft og mye glede i sving på en slik dag!

Powered by Labrador CMS