Av Anette Högström

De første dagene i feltet er bestandig fylt av spenning og forventninger; hva skal vi finne og kommer det vare noe helt nytt som ser dagens lys etter over 500 millioner år i sedimentene? Å være det første menneske som ser et fossil er spesielt.

Vi vet at her ved Manndrapselva finnes fossiler av en type som ikke finns noen annet sted i Skandinavia, de kalles for Ediacara fossil etter plassen Ediacara i Australia der man fant dem først.

Disse fossilene er rester av dyr uten skjelett eller skall, de eksisterte før dyrene ble mer lik de vi finner i dag og ingen dyr som lever i dag er lik disse. Dette gjør Digermulhalvøya utrolig spennende.

Vi starter akkurat nede ved vannet der vi har leiren, her snur vi på så mye av steinen som vi kan for å se hva som gjemmer seg mellom lagene.

De første funnene av runde disker med navnet Aspidella møtes av mye glade tilrop; JAAA vi har funnet lagene der de finnes, etter ei stund er alle mer fokusert og vi tar fatt i de større blokkene, ei blokk vi trenger 4 til personer for å gjøre noe med.

Den største Aspidella vi har sett, omtrent 14 cm, er å finne på et slikt blokk. For å ikke miste fingrer og tær sikrer vi blokket med tau til vi er ferdige i området.

Fotografering av disse runde diskene kan være utfordrende, å fotografere de som sitter på underside av en klippe enda mer. Vi kryper inn og Wendy tar bilder av alle fossilene og jeg prøver og holde tommestokken i ro.

Mye muskelkraft og mye glede i sving på en slik dag!