Slektstregranskning er populært. Og dersom man har veldig god tid eller er kjendis og melder seg på TV-program, kan man relativt enkelt tegne nye grener på sitt slektstre ved å spore opp til nå ukjente beste-, olde- eller tippoldeforeldre.

Når menneskelige nedtegnelser av fødsler og død ikke lenger er å finne, er eneste løsning å bruke DNA. Sammenlikning av genetiske variasjon kan, grovt sett, fortelle oss hvordan vi er beslektet veldig langt tilbake i tid. Tilbake tusenvis og titusenvis av år. 

Fortsetter vi slik finner vi raskt frem til grener på slektstreet som ikke engang er mennesker, men sjimpanseliknende primater. Og slik kan vi fortsette tilbake i tid og utvide vårt felles slektstre med alle pattedyr, alle ryggstrengdyr, og så videre.

Men selv DNA-baserte slektstrær kan komme til kort. Spesielt når vi sammenlikner DNA-et til arter som har ekstremt gamle felles forfedre, slik som slektstreet til mest primitive dyregruppene (nesledyr, svamper og ribbemaneter) som strekker seg mer 500–1000 millioner år tilbake i tid. En ny studie i PNAS ser nå ut til å ha lagt den svært opphetede debatten omkring plasseringen av ribbemaneter, nesledyr og svamper i forhold til oss bilaterale dyr.

Puh! Jammen glad vi er nærmere beslektet med nesledyr og svamp enn med ribbemaneter. Det skulle tatt deg ut.

Spøk lagt til side – vårt slektskap med disse merkelige skapningene har implikasjoner for hvordan vi forstår evolusjonen av komplekse celletyper som muskler og nerver.

Nesten samtidig som et oppdatert dyreslektstre kom på plass ble det også publisert en ny studie av svenske og norske forskere i Nature. Denne studien avslørte en helt ny gren i slektstreet til alle levende organismer – en missing link mellom prokaryote celler (de uten cellekjerne: bakterier) og eukaryote celler (de med cellekjerne: sopp, planter, dyr). 

Den nye slektstregrena ble døpt Lokiarchaeota og representerer våre nærmeste slektninger utenfor den eukaryote storfamilie. Genomanalyser av Lokiarchaeota indikerer faktisk at flere cellekaraktertrekk som vi til nå har trodd var unike for oss eukaryoter faktisk var til stede i vår felles forfar. Og dette var jo lenge før den første eukaryoten tok sine første metabolske åndedrag på denne jorda.

God slektsforskning!