Dette er både et hjertesukk og et hurrarop! Hjertesukket er vel mer privat. For hvor blir tiden av? Brått sitter man her og så er januar nesten ferdig. Greit nok det, for nå går det i alle fall mot lysere tider. Verre med alt jeg skulle ha gjort, og tiden som rett og slett ikke strekker til. Nok om det. Jeg har vært på to utrolig spennende heldagsmøter nå i januar, det har jeg fått gjort. Tenkte jeg skulle fortelle litt om dem, til dere som ikke var der. Begynner med det siste først: ”Biotech 2011” konferansen på Grand i Oslo 20. januar.

Først og fremst: All honnør til ildsjelen Tove Viebe som har arrangert denne konferansen helt på egenhånd og på eget initiativ, for andre året på rad. Hun samlet over 200 mennesker fra hele bransjen og masse presse til en usedvanlig interessant konferanse. Bakgrunnen er at Norge gjør det dårlig innen bioteknologinæringen sammenlignet med Danmark – hva skyldes egentlig det? Noe helt klart bilde av dette fikk jeg ikke fra konferansen, men jeg lærte utrolig mye om denne næringen som Oslo Cancer Cluster er en del av. Og her er det hurraropet kommer inn: For til tross for at Torger Reve basert på sin forskning mener at bioteknæringen i Norge er svak, så er Oslo Cancer Cluster ikke det. Vi ble nevnt som et godt eksempel fra så mange i løpet av hele dagen, at vi nærmest ble litt flaue. Ja du vet, sånn flau, men glad.

Jeg har jobbet med bioteknologi og kommunikasjon i ganske mange år nå, og mitt inntrykk er at det skjer utrolig mye i denne bransjen for tiden, og jeg ser at noen medlemmene i Oslo Cancer Cluster, er de som kanskje gjør det best. Som Algeta, Clavis, Photocure og PCI Biotech. Felles for dem alle er at de spinner ut av norsk forskning og at de utvikler helt unike måter å ta knekken på kreft på, basert på teknologier som er utviklet her til lands. Det er morsomt! Og, det må jeg bare få sagt, menneskene som jobber i disse bedriftene, de har jeg helt enorm respekt for. De er vel en blanding av idealister, selvpinere og utrolig hyggelige folk – i tillegg til at de er smarte og tålmodige. Det tar i gjennomsnitt 12 – 15 år for en biotekbedrift å få ett produkt på markedet, og det koster enormt med penger og risikoen er kjempestor hele veien for at den gode ideen din likevel viser seg å ikke være så god, det vil si at den ikke funker så godt som du hadde trodd som medisin for mennesker. Men oppsiden er at dersom du lykkes; da gir arbeidet ditt mange mennesker et bedre liv og du tjener gode penger. Men dette er bingo, eller biotekbingo som Dagens Næringsliv kalte det. Så jeg tar et lite hurrarop for disse menneskene også jeg! Det fortjener de i aller høyeste grad.

Den andre konferansen jeg var på, arrangerte Oslo Cancer Cluster i samarbeid med to av medlemmene våre: Cancer Crosslinks heter den, og er en årlig konferanse for kreftforskere, klinikere og hematologer. Hensikten med å få disse yrkesgruppene sammen er å øke takten på farten det tar å få god forskning ut til pasientene. Selvfølgelig ikke på bekostning av sikkerhet, men for å sørge for at de gode behandlingene kommer kreftpasienter til gode så fort det er mulig. Denne konferansen er mer forskningsfokusert enn Biotech 2011, og jeg må ærlig innrømme at det var mye detaljer som gikk meg hus forbi. Det har virkelig skjedd en revolusjon innen molekylærbiologi de siste ti årene, og selv om jeg er en gammel biologistudent, så evner jeg ikke å henge med på fagterminologien. Men litt fikk jeg med meg, og hovedessensen er at kreft er en uhyre kompleks sykdom, ja egentlig mange ulike sykdommer. Så lærte jeg mye om kreftspredning, såkalt angiogenese, og de utrolig kompliserte biokjemiske prosessene som skjer i kroppen i forbindelse med dette. Det er jo her ofte medisinene retter seg i kreftmedisin, ved å blokke en del av en slik prosess. I tillegg så lærte jeg en hel masse om biomarkører, og hvor viktig det er å finne akkurat hvilke mennesker som har nytte av akkurat denne behandlingen, osv.

Inni er vi like, gjelder definitivt ikke for kreftbehandling, her er det mer snakk om inni er vi så ulike at vi trenger skreddersydd behandling (noe som koster mye penger, men det får heller være temaet for en annen blogg). Jeg skal ikke bli for oppramsende her, gå heller inn på denne linken og se videoverføringer av noen av forelesningene. Noen forskere snakket om upubliserte ting, og deres presentasjoner er dessverres ikke her. Til dem; lykke til med publiseringene.

Og ha en fortsatt fin januar. Uken er full av møter og ting som skal gjøres – men det er helt ok, når jeg tenker etter. Det motsatte hadde vært mye verre…det gjelder bare å ha fokus på å gjøre én ting av gangen. Som å skrive et innlegg på denne bloggen. Sånn – nå er det gjort, og jeg kan krysse det av på lista. Hurra igjen!