Etter en uke med klimatisering og organisering, var det på tide å begynne å tenkte på forskningen. Plassen min i Ecosciences Precinct var absolutt super og gav et meget moderne førsteinntrykk. Forskerkollegaene var meget hyggelig og velkomne. Hos forvaltningen hersket det derimot på ingen måte «no worries».

Omfattende forskningsadministrasjon

Bare for at jeg skulle sitte der som en gjesteforsker i 8 måneder, måtte jeg fylle ut et titalls skjemaer, og jeg ble vennlig håndholdt gjennom et utall av kontorer og funksjoner for å fylle ut skjemaer i to hele dager. Nå, etter 2 måneder her er ikke alt ferdigbehandlet. Et stjerneeksempel på firkantete regler at nok han her som fikk beskjed om å henge opp et skilt om at regnvann ikke skal drikkes.

Australia har nok etter min mening dessverre arvet «i`ll sue you» mentaliteten til USA, og alle må dekke ryggen sin på alle måter. Dette går da sterkt utover innovasjon og utvikling, da alt må administrativt kvalitet sikres over så lang tid, at andre har allerede brakt på markedet det som er i loopen. På kontoret var det heller ikke mulig å koble opp min egen Pc med alt nødvendig software, men ble henvist til en dinosaur med gammel office versjon. Heldigvis har jeg fri internett over mobilnettverket så det går fint, bare litt tregt.

Jobben min her innebærer også plikter i hjemlandet, men du verden så spennende det er å jobbe med strategi for treteknologi når du har en «jumping spider» som hopper fra den ene skjermen til den andre.

Overvåkning og telefonsamtaler

Til min overraskelse er også Australia et veldig «big brother» land, hvor all internettbruk og telefonsamtaler blir overvåket og lagret. Dette gjelder både på jobb og hvis du ringer banken, telefonselskapet eller lignende. Et eller annet sted i Australia må det finnes en enorm server som har plass til alle disse telefonsamtalene.

Telefoner til utlandet fra kontoret var ikke mulig, og Skype var forbudt på jobb pcen. Det er ikke lett med internasjonalt samarbeid med disse forutsetningene. Heldigvis for meg finnes det skype for mobil, og jeg lever i håpet om at hvis jeg bare fyller ut et par skjemaer til skal jeg nok kunne klare å komme meg inn på det trådløse gjestenettet, men de fleste forskerne tror ikke dette kommer til å gå.

Faglig er dette derimot et kjempespennende sted, og det er jo det som teller. Presidenten i vår organisasjon, International research group om wood preservation, sitter 3 meter fra meg og det gir grunnlag for mange gode og lange diskusjoner.