Første evaluering i tropene

Region kontoret ved forsøksfeltet jobber mest med banan forskning, men tar gjerne en tre-forsker på besøk. (Foto: Erik Larnøy)
Region kontoret ved forsøksfeltet jobber mest med banan forskning, men tar gjerne en tre-forsker på besøk. (Foto: Erik Larnøy)

Etter å ha kommet godt på plass og fått god kontakt med kollegaer her var det nå tid for første tropeevaluering. En evaluering i Norge etter 3,5 måneder ville bare vært en sjekk om at alt virket og ikke det fnugg av nedbrytning av forsøksplankene ville vært å forvente. Det skulle bli spennende å se om det var noe forskjell å se i Australia, allerede etter så kort tid.

Denne gangen var jo alt satt ut, så behovet for bil fra Brisbane var borte, og jeg slapp å kjøre 3500 kilometer. Etter en kort og fin flytur med nydelig utsikt var det på tide å hente leiebil, og kjøre en time til forsøksfeltet. Leiebilen hadde temperaturmåler og til min overraskelse hadde temperaturen steget enda mer siden sist her oppe og var nå oppe i 40 grader i skyggen. Nå hadde jo den norske kroppen blitt noe vant til varmen så, dette går nok problemfritt tenkte jeg…

Jeg valgte å bo litt eksotisk 15 minutter unna forsøksfeltet på et fantastisk sted som heter Etty Bay, en time sør for Cairns. Dette var virkelig tropeparadis med mange cassowaries (en kjempefugl med en «stein» på hodet) og jeg fikk også se en pyton på lengde med en veibredde.

Nedbrutt prøve etter bare 3,5 måneder. (Foto: Erik Larnøy)
Nedbrutt prøve etter bare 3,5 måneder. (Foto: Erik Larnøy)

Når det gjaldt sjøbading så er det litt som å være i godtebutikk uten penger. Helt herlig vann med god sikt og god temperatur, men når lifeguarden forteller at hvis jeg skulle finne på å snorkle utenfor nettet er det gode sjanser for å bli angrepet av maneter, krokodiller eller haier. Selv innenfor nettet kunne jeg bli angrepet av den dødelige irukandji maneten som kommer gjennom nettet. Sikkert veldig overdrevet alt sammen, men man bader allikevel ikke like rolig som i en norsk fjord.

Jeg hadde valgt å ikke få sprøytet forsøksfeltet for å unngå påvirkning av glyfosaten i round-upen. Det hadde gitt seg utslag i skoglige tilstander rundt prøvene mine, og en bensindrevet hekkesaks måtte til for å komme ned til prøvene. Dette er nok grunnen til at det blir sprøytet ut store mengder med glyfosat rundt veier og lignende for å holde veksten nede. Denne gressskogen skulle vise seg å gi veldig godt mikroklima for soppvekst.

Etter å ha lest ut alle data, og funnet ut at alt virket som det skulle, begynte jeg å evaluere prøvene. Til min store overraskelse fant jeg ubeskyttede prøver som sto nedi jorden, som var så brutt ned av sopp at man uten problemer kunne kjøre skrutrekkeren gjennom, og det på kun 3,5 måneder. Treprøvene som ikke stod i jorden, men over bakken, var ikke like nedbrutt. De hadde imidlertid blitt hjem for et utall av røde maur. De hadde veldig liten påvirkning på forsøket, men desto større påvirkning på forskeren.

Forsøksfeltet etter slått. (Foto: Erik Larnøy)
Forsøksfeltet etter slått. (Foto: Erik Larnøy)

Både prøvene som sto i jorden i de som var over bakkenivå ble renset for maur og tatt med inn under et stålskur hvor jeg hadde fått plass. Her skulle jeg stå i de neste 3-4 dager og måle vekt, fuktighet, ultralyd time of flight, og mekanisk MoE. Etter allerede et par timer forstod jeg at dette ikke går. Flere ganger tok jeg meg selv i å fundere på hva jeg måler akkurat nå, og forstod at det er rett og slett for varmt for en norsk kropp å stå rett opp og ned under et stålskur i 40 grader å bedrive forskning. Etter litt syting til kollegaene der oppe fikk jeg søke tilflukt i et rom med aircondition, og dagene ble langt bedre. Prøvene ble etter hvert satt ut igjen og i april blir den siste evalueringen før jeg drar hjem til Norge.

Ellers kan jeg melde om gode kontakter ved instituttet, og at jeg har fått snusen i et meget godt apparat for ikke-destruktiv styrketesting, som jeg kjøper med meg hjem. Det var relativt vått på beina her under flommen, men alt tørker jo opp igjen.

Når det gjelder flora og fauna har hele familien klart seg fint uten noen særlige stikk eller bitt, og vi har hatt besøk av en nydelig kjempeedderkopp (golden silk orb-weaver) i bakgården som spinner et gull lignende spinn, samt besøkt furuskoger med ti kilos kongler.

Powered by Labrador CMS