Romfart generelt

Det var 21. mars president Trump, under en seremoni i Det hvite hus, undertegnet The NASA Transition Authorization Act of 2017. Og dermed fikk det godkjente FY17 budsjettforslaget endelig status som lov. Til stede foruten presidenten var visepresident Pence, noen få medlemmer av Representantenes Hus og Senatet pluss fungerende NASA-sjef Lightfoot og et par astronauter.

For bruk i fjernsynskanalenes nyhetssendinger ga presidenten noen kommentarer som ikke var noe særlig å bli klok av: ”I dag tar vi de første skritt mot en dristig, ny fremtid for amerikansk romfart,” sa han blant annet. Uten å utdype hva det innebar.

En del av loven krever, ifølge mediene at NASA skal utarbeide en plan for å sende mennesker til Mars i 2033. En rapport som skal oversendes Kongressen 180 dager etter loven trådte i kraft er ment å omfatte en beskrivelse av teknisk utvikling, prøver, bygging og gjennomføring av en slik ferd, sammen med en budsjettprofil. Men loven behandler ikke Mars som et spesielt mål.  Den peker på steder av mer generell interesse utover lave jordbaner, inklusive Mars. Og når det gjelder Mars i 2033 sies intet om hva slags ferd det dreier seg om - én med landing, eller, mer sannsynlig , én forbiflyvning eller en ferd i bane rundt.

Det spekuleres derfor om kursen for amerikansk bemannet romfart vil bli

dreiet tilbake mot Månen. Om ikke som et langtids bestemmelsessted så i hvert fall som en viktig milepæl i et program for å lande mennesker på Mars. Noen ser NASAs studier av muligheten for å bemanne EM-1 (Exploration Mission 1) ferden med et Orion romfartøy og en Space Launch System bærerakett som første skritt i en ny, månefokusert retning.

Redningssystem for Starliner prøvet

Et system for evakuering av astronautene fra et CST-100 Starliner kommersielt romfartøy dersom en kritisk situasjon skulle oppstå før oppskytning har vært prøvet, meldte Boeing og United Launch Alliance 2. april.

Prøven fant sted ved Cape Canaveral´s Oppskytningskompleks 41, som har fått nytt servicetårn for Atlas 5 raketter og skal brukes av Starliner fra 2018.

Romforskning

To landingsområde-kandidater for ExoMars

Etter et to dagers møte med Mars-eksperter, industrien og representanter for ExoMars-prosjektet nylig, ble tre potensielle landingssteder for det europeisk/russiske samarbeidsprosjektet redusert til to -  Oxia Planum og Mawrth Vallis. Roveren skal skytes opp i 2020, og det endelige valget vil bli gjort omkring et år i forveien.

Et viktig kriterium for diskusjonen om et landingsområde er at det ligger lavt nok for tilstrekkelig atmosfære til fallskjerm-oppbremsingen. Dessuten må landingsellipsen med en utstrekning på 120x19 kilometer være fri for geologiske trekk som kan vanskeliggjøre landingen, klargjøring av nedkjøringsrampen og operasjon av roveren, med andre ord et terreng uten for bratte skråninger, løst overflatemateriale og store stener.

Oxia Planum ble øremerket for videre detaljerte studier alt i 2015, og frem til nå later de fleste kravene til å være tilfredsstilt. I tillegg måte et valg gjøres mellom Aram Dorsium og Mawrth Valles, der altså sistnevnte trakk det lengste strået fordi dette området vil kunne gi innsikt i en periode av Mars´ historie med tidlig utvikling av planetens miljø. Alle tre områder nevnt ligger like nord for ekvator, med spor av tidligere vannveier.

Reduksjonen av potensielle landingsområde-kandidater fra tre til to ble meddelt av ESA 28. mars.

Tapet av Mars-atmosfæren

Det var i 2015 data fra NASA-orbitalsonden MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile Evolution MissioN) viste at mesteparten av den gjenværende atmosfæren på Den røde planeten stadig blåses bort av solar vind og stråling.

Nå viser nye data fra sonden at 65 og kanskje opp mot 90 prosent av alle de gassene som har vært i Mars-atmosfæren forsvant av samme årsak i løpet av noen få hundre millioner år. Solar vind er en kontinuerlig strøm av elektrisk ledende gass fra Solens overflate, og strålingen er av den ultrafiolette typen. Begge deler var mer intense i Mars´ tidlige historie.

Noe av den resterende mengden gass kan gjennom kjemiske reaksjoner være tatt opp i stener på overflaten, og etter hvert som planeten ble kjøligere og tørrere kan mulige former for mikrobiologisk liv ha trukket ned under overflaten.

De nyeste informasjonene fra MAVEN og tolkningen av dem er publisert i 31. mars utgaven av tidsskriftet Science.

Mot slutten for Cassini

NASAs Cassini, som ble skutt opp 15. oktober 1997 og gikk inn i bane rundt Saturn 1. juli 2004, forberedes nå på avslutningen av et langt og vellykket oppdrag: 26. april  skal sonden gjennomføre den første i en serie på 22 passeringer gjennom det 2400 kilometer brede gapet mellom planeten og ringene.

Også disse passeringene vil kunne skaffe viktig vitenskapelig informasjon om hvordan store planeter og planetsystemer oppstår og utvikler seg.

15. september skal Cassini styres inn til ødeleggelse i Saturns atmosfære.

To av sondens viktigste oppdagelser til nå gjelder havet som antyder hydrotermisk aktivitet under isoverflaten på den lille månen Enceladus, og innsjøene av flytende metan på overflaten av den store månen Titan.

Grunnen til avslutningen er at sondens beholdning av drivstoff begynner å bli liten.

50 000 Mars-omløp

NASAs mest produktive Mars-orbitalsonde, Mars Reconnaissance Orbiter, har tilbakelagt 50 000 omløp rundt planeten, kunne romorganisasjonen fortelle nylig.

Sondens Context Camera har tatt omkring 90 000 bilder siden det begynte å undersøke Mars-overflaten sent 2006. Bildene har en skårbredde på 30 kilometer, og detaljer mindre enn en tennisbane i utstrekning er synlig.

Halvveis

NASA-sonden New Horizons var 3. april halvveis mellom dvergplaneten Pluto og neste passeringsmål, Kuiper-belte objektet          2014 MU69 – avstanden til begge to var 782,45 millioner kilometer.

New Horizons beveger seg med en fart på 51,5 kilometer i sekundet.

Romtransport

Første gjenbruk av et Falcon 9 første trinn

Det ble full klaff i SpaceX oppskytningen av den geostasjonære Luxembourg-kommunikasjonssatellitten SES-10, der Falcon 9 bæreraketten for første gang hadde et tidligere brukt første trinn.

Starten foregikk fra Kennedy-romsenterets Oppskytningskompleks 39A 31. mars klokken 00.18 norsk tid, og etter nesten 2 minutter og 40 sekunders motorbruk skjedde separasjonen. Første trinns motorbremsing ble innledet 6 minutter og 19 sekunder etter start, slik at en historisk vertikal landingen på den ubemannede lekteren ”Of Course I still Love You” i Atlanterhavet kunne skje etter omkring 8 minutter og 30 sekunder.

Elon Musk forteller at selskapet ikke hadde tatt sjanser med komponenter eller systemer det kunne reises tvil om. Alle ble skiftet, men selve trinnet og motorene var de samme som ved første oppskytning 11 måneder tidligere. Det SpaceX håper å komme frem til er ingen utskiftninger, kun fylte drivstofftanker og gjenbruk innen 24 timer. Selskapet regner med ti og kanskje opptil hundre gangers gjenbruk av et Falcon 9 første trinn før det virkelig pensjoneres.

I øyeblikket venter en rekke andre trinn også på gjenbruk, ytterligere seks bare i år blir antydet. Men det kan en stund fremover, mens tilliten bygges opp, finnes kunder som forlanger en tvers gjennom ny rakett.

En interessant detalj ved Falcon 9 oppskytningen 31. mars var at SpaceX også berget de to halvdelene av SES-10 satellittens beskyttelsesdeksel, altså rakettens nese- eller nyttelastdeksel, etter bruk. Halvdelene ble separert 3 minutter og 49 sekunder etter start, men var utstyrt med egne rakettmotorer og egen fallskjerm. ”Beskyttelsesdekselet virker som et lite, separat romfartøy,” forklarer Musk. ”Og det koster seks millioner dollar.”

Andre gjenbrukbare bærerakett-systemer følger i Spacex´s fotspor.

Jeff Bezos selskapet Blue Origin har et suborbitalt rakett- og kapselsystem som han i utviklings- og prøveøyemed har skutt opp og landet fem ganger. For den nye, store Bezos-raketten New Glenn antydes gjenbruk av første trinn etter omtrent samme oppskrift som for Falcon 9. Og ULA (United Launch Alliance), som skyter opp størstedelen av USAs militære satellitter, er i gang med planleggingen av en ny rakett i stand til å returnere første trinn til Jorden med et fallskjermsystem.

Alt dreier seg om å redusere oppskytningskostnadene, og forsøk kan bli gjort på gjenbruk av også en raketts andre trinn.

Hittil har SpaceX myklandet et Falcon 9 første trinn ni ganger, seks på én av de to ubemannede lekterne, tre ganger i et anvist område på bakken ved oppskytningsstedet i Florida.

Ny, liten bærerakett

New Mexico selskapet ARCA Space Corporation er i gang med utviklingen av den lille bæreraketten Haas 2CA, som skal kunne plassere en 100 kilograms nyttelast i lav jordbane til en pris av ca. 1 million dollar.

Selskapet ble visstnok opprettet i Romania for å konkurrere om Ansari X Prisen, men flyttet etter noen få år til Las Cruces.

Det er ikke kjent om selskapet har noen oppskytningskunder.

Den internasjonale romstasjonen

Rekord for oppholdstid utenfor

30. mars satte den kvinnelige NASA-astronauten Peggy Whitson ny rekord for samlet tid utenfor Den internasjonale romstasjonen – på hennes åttende økt kom hun opp i til sammen 53 timer og 22 minutter. Den gamle rekorden, som tilhørte Sunita Williams, var på 50 timer og 22 minutter.

Whitson jobbet 30. mars utenfor sammen med Ekspedisjon 50 stasjonssjefen Shane Kimbrough for blant annet å feste kabler og ledninger til PMA-3. Denne trykksatte koblingsseksjonen, som nylig er flyttet, blir den andre som vil danne en overgang mellom stasjonen og de to koblingsmekanismene for kommersiell bruk.

De to astronautene skulle også feste deksler for termisk beskyttelse av Tranquility-seksjonen, men under dette arbeidet drev ett av dekslene bort fra stasjonen. Tapet gir ikke noen fare for mannskapet på kort sikt, og en gruppe ingeniører gikk straks i gang med å finne ut hvordan en provisorisk innretning vil kunne gi termisk beskyttelse og mikrometeoroid/romskrap-skjerming over tid.

Det var til 30. mars gjennomført til sammen 199 arbeidsøkter av 1243 timer og 42 minutters varighet på utsiden av stasjonen.

Diverse

Ned, men ikke så raskt

Da NASA skjøt opp jordobservasjonssatellitten EO 1 (Earth Observing 1) i november 2000, var hensikten blant annet å demonstrere relevant teknologi ved starten av et nytt årtusen.  Oppdraget var tenkt å vare et år, men i samråd med andre organisasjoner ble operasjonstiden forlenget flere ganger, og det er ikke tvil om at satellitten har skaffet verdifulle data, spesielt omkring 2007.

I 2015 ble det imidlertid besluttet å slå den av, og det skulle skje 30. mars 2017. Som en del av avslutningsprosessen ville den til rett tid tømme tankene for drivstoff for å avverge eksplosjoner og romskrappartikler.

Det er vanlig praksis at satellitter og romfartøyer i lave jordbaner blir bremset opp slik at de møter atmosfæren innen 25 år fra de slås av. Men for EO 1´s vedkommende er det beregnet at møtet med jordatmosfæren vil skje først i 2056, altså om 39 år fra nå.