Amerikanere på Månen om tre år?

Diverse

Tidligere NASA-sjef Charles Bolden har i et intervju uttrykt bekymring for det han kaller den begrensede tilgjengeligheten av data fra klima- og annen miljøforskning Trump-administrasjonen synes å legge opp til for kommende beslutningstakere.

Men han sa også at NASAs utforskningsprogrammer, inklusive SLS og Orion ”ikke vil bli særlig berørt” av den nye administrasjonen.

Mer spekulative nyheter om NASAs fremtid er gjengitt i tidsskriftet The Atlantic på bakgrunn av en artikkel i det politiske magasinet Politico av 9. februar. Her står det nemlig at NASA-rådgiverne i overgangsgruppen er stemt for å returnere mennesker til Månen om tre år fra nå og at romorganisasjonen, istedenfor å sende mennesker til Mars, bør fokusere på bemannet aktivitet i rommet mellom Jorden og Månen. Hovedmålet skal være ”en storskala økonomisk utvikling av rommet”.

”NASAs nye strategi vil prioritere økonomisk vekst, opprettelse av ny industri og arbeidsplasser fremfor utforskning og andre diffuse oppgaver,” er det skrevet i et sammendrag. ”Riktig utført vil dette kunne skape en billion dollar per år økonomi, anført av USA.”

Ukrainsk oppsving?

Etter en vanskelig periode kommer det endelig positive signaler fra romvirksomheten i Ukraina. Landet har en romhistorie med medvirkning ved 148 oppskytninger der 300 satellitter og romfartøyer har vært plassert i bane, og hørte til gruppen av ti nasjoner som dekket hele spekteret fra bygging av bæreraketter til nedlesing av data.

I tiden før 2014 sørget romindustrien for årlige inntekter i størrelsesområdet 600 millioner dollar til statskassen, men ved Russlands overtagelse av Krim og innmarsj i Ukraina ble bildet snudd. Landet mistet sine to industri-flaggskip, Juzhnoje-konstruksjonsbyrå og produksjonsfasiliteter, dessuten andre selskaper i Kharkiv-området nær krigssonen.

Foruten feriestedet Krim tapte Ukraina også NCSFCT (National Center for Space Facilities Control and Testing), som omfatter National Satellite Flight Control Centres, kontrollstasjonen for kommunikasjonssatellittsystemet Lybid pluss forskjellige andre bakkeinstallasjoner.

Med 2015 kom slutten på to internasjonale prosjekter – den havgående oppskytningsplattformen Sea Launch og Ukraina/Brasil samarbeidets Alcantara. Disse to prosjektene sto alene for omkring 80 prosent av romindustriens samlede inntekter, men i tillegg falt også samarbeidskontrakter med Russland om videreutvikling av bæreraketter for militær bruk bort.

Disse bildene fra Brasils rakettbase ble tatt i 2001. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

På den andre siden har Ukraina fremdeles bakkestasjoner for europeiske jordobservasjons- og navigasjonssatellitter, dessuten  en samarbeidskontrakt med ESA og Italia om utvikling av RD-843 motorsystemet for fjerde trinn på bæreraketten Vega.

Dette pluss arbeidet på jordobservasjonssatellittene Sich 2M og Microsat M, dessuten bygging av første trinn for det amerikanske selskapet Orbital ATK´s bærerakett Antares, har fått flere også utenfor Ukraina til å se fremtiden lysere i møte enn på lenge.

Michoud Assemby Facility rammet av tornado

NASAs Michoud Assembly Facility I New Orleans ble 7. februar truffet av en tornado som påførte 40-50 prosent av bygningsmassen skade, fem bygninger betydelig.

Vertical Assembly Center, som brukes ved sveising av seksjoner til de første Space Launch System rakettene, måtte undersøkes grundig, og senteret er foreløpig stengt.

Romfergens første utvendige drivstofftank, oppbevart utendørs, ble fullstendig ødelagt da den ble ført av gårde i den kraftige vinden.

Michoud Assemby Facility var også under orkanen Katrina truet av naturødeleggelse, men unngikk det såvidt. Michoud er nederst til venstre i dette bildet fra Den internasjonale romstasjonen, mens de mørkere områdene er oversvømmet. (Foto: NASA)

Ny ESA-astronaut

2. februar meldte ESA at Matthias Maurer fra Tyskland var tatt ut som ny astronaut i romorganisasjonen. Maurer, som var finalist ved uttaket i 2009, har en doktorgrad i materialteknologi.

Nytt Canadisk astronaut-uttak i år

3722 hadde meldt seg da Canadian Space Agency´s søknadsfrist for uttak av to nye astronauter gikk ut i 2016. Valget senere i år vil øke det samlede antallet astronauter til fire.

Bemannet romfart i Emiratene?

De forente arabiske emirater har ennå ikke bestemt om de skal starte et program for bemannet romfart. Khalid Al Hashemi, sjef for romoppdrag i Emiratenes romorganisasjon, uttalte under en konferanse i Abu Dhabi nylig at selv om bemannet romfart ennå ikke var formelt vurdert som aktivitetsområde, lå det innenfor rammen av hva man kunne ta fatt i.

Tidlig vulkanisme på Mars

Analyse av en Mars-meteoritt, funnet 2012 i Afrika, antyder en vulkansk bergart  dannet for 2,4 milliarder år siden.

Mars er ikke vulkansk aktiv nå, men analysen tyder på at planeten hadde aktive vulkaner hvert fall i første halvdel av dens historie.

Romforskning

Produktiv Mars Reconnaissance Orbiter

NASA-orbitalsonden Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) har vært usedvanlig produktiv og vellykket. Sonden ble skutt opp i august 2005, gikk inn i bane rundt Mars i mars 2006 og fikk banen justert slik at den kunne begynne observasjonsvirksomheten i november 2006.

Frem til februar 2017 hadde den, i løpet av nesten 50 000 omløp rundt planeten, tatt i overkant av 224 000 bilder og sendt til Jorden en samlet datamengde på 300 terabits. Det er faktisk mer enn den samlede datamengden fra alle andre planetsonder, tidligere og nåværende.

Ett av MRO´s seks instrumenter har bildelagt 99 prosent av Mars-overflaten, tilsvarende 97 prosent av landområdene på Jorden, med en oppløsning som ville avslørt trekk mindre enn en tennisbane. En femtedel av dette arealet er dekket minst to ganger, slik at det er skaffet stereobilder. Et annet instrument sørget for flere multispektrale datasett for kartlegging av planetens overflate-sammensetning. Kameraet med høyest oppløsning i sonden har tatt bilder der man kan skjelne detaljer på størrelse med et bord i skår som dekker omhyggelig utvalgte 2,8 prosent av Mars-overflaten.

Andre instrumenter har oversendt data for daglige værkart av planeten helt siden 2006, mer enn 20 000 radarobservasjoner for avdekking av lag med is og stener under overflaten, dessuten i overkant av 8,8 millioner atmosfæreprofiler for temperaturer, skyer og støv.


Video fra NASA JPL laget i forbindelse med 10 års-jubileet for romsonden, 9. mars 2016.

Alt dette har gitt mye Mars-informasjon. Noen eksempler er:

Kartlagte mineraler antyder en variasjon av gamle, vann-relaterte miljøer, hvorav flere trolig beboelige.

Det finnes nok begravet karbon-dioksid is i den sydlige polkappen tll at gassen, hvis frigjort, ville mer enn doble planetens atmosfære.

Mars er i dag et dynamisk himmellegeme med støvstormer, sanddyner i bevegelse, ras, nye renner og ferske nedslagskratre.

Forekomster av vann-is under overflaten er rester fra tidligere tiders klima. Begravede breer er bekreftet.

Mørke strømningsspor på den varme årstiden antyder saltvann-aktivitet, selv om vannmengden egentlig er liten og det er uenighet blant forskerne om hva fenomenet egentlig dreier seg om.

Planetens nordlige polkappe er geologisk ung – omkring fem millioner år gammel – og inneholder lag av støv og is som har ulik tykkelse trolig knyttet til sykliske endringer i vinkelen på planetens spinnakse.

Store støvstormer som opptrer når det er vår eller sommer på den nordlige halvkule later til å ha tre stadier som opptrer etter hverandre.

Årstidstilknyttede overflateendringer ved midlere til høye breddegrader ser ut til å ha sammenheng med nedfrysning og smelting av karbon dioksid.

Av mer konkrete arbeidsoppgaver i den senere tid kan nevnes innsamling av et datagrunnlag for evaluering av åtte landingssted-kandidater for NASAs 2020 kjøretøy. For et seminar i California nylig var intensjonen å redusere antallet kandidater til fire eller mindre. Dessuten begynne å se på potensielle landingssteder for bemannede ferder.

Banekorreksjon for New Horizons

NASAs New Horizons gjennomførte 1. februar en liten banekorreksjon på veien mot passeringen av Kuiper belte objektet 2014 MU69 første nyttårsdag 2019.

Banekorreksjonen på 44 centimeter i sekundet  (1,58 kilometer i timen) ble utført med litt over et minutts bruk av sondens små rakettmotorer, og vil bidra til en omkring 10 000 kilometers endring av passeringspunktet.

En bekreftelse på korreksjonen ble mottatt av NASAs bakkestasjoner i Goldstone, California, og Canberra, Austrlia. Signalene hadde da brukt over fem timer på å tlbakelegge 5,6 milliarder kilometer til Jorden. Ved passeringen av 2014 MU69 første nyttårsdag 2019 vil avstanden til Jorden være 6,4 milliarder kilometer.

9. februar gikk sonden i sikringsmodus  som følge av en feil ved innlasting av styringsdata – den er konstruert for å automatisk overgang for å hindre skader. I sikringsmodus vil alle tidsstyrte aktiviteter bli stoppet, men kommunikasjonsantennen holdes rettet mot Jorden for å kunne ta imot instrukser fra kontrollsenteret ved  Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory i Laurel, Maryland.

Tiden i sikringsmodus var bare litt over 24 timer.


Disse nærbildene av overflaten til Pluto tatt fra New Horizons ble offentliggjort i en video fra NASA 27. mai 2016.

Romtransport

Neste Falcon 9 fra historiske Kompleks 39A

Hvis en statisk prøveavfyring på forhånd går etter planen og FAA gir tillatelse, vil SpaceX prøve å få skutt opp en Falcon 9 bærerakett med et Dragon forsyningsfartøy fra Kennedy-romsenterets Kompleks 39A 18. februar.

Oppskytningskomplekset ble opprinnelig bygget for Saturn-raketter, og var senere i bruk av romfergen. Nå er det altså tilpasset Falcon 9. Mens bæreraketter av typen SLS (Space Launch System) skal skytes opp fra Kompleks 39B.

Hva Falcon Heavy angår, skal østkyst-oppskytningene gå fra Cape Canaveral Air Force Station´s Kompleks 40, som nå er under gjenoppbygging etter Falcon 9 eksplosjonen på bakken 1. september.

Navigasjon

Storbritannina og Galileo etter Brexit

Mediene har i den senere tid vært opptatt av hva som vil skje med Storbritannias adgang til Galileo-systemet etter Brexit.

Forholdet er komplisert, for det er ikke bare at Storbritannia er involvert i produksjon av satellittene (Surrey Satellite Technology Ltd. er for eksempel primærkontraktør for deler av den elektroniske nyttelasten) og i bakkesegmentet, men teknologien i systemet skal tjene EU-medlemslandene, og her kan Storbritannia bli holdt utenfor.

Vanskelige forhandlinger er neppe til å unngå. Forhandlingene bør kunne starte på vårparten.

Powered by Labrador CMS