ATLAS-systemet for asteroidevarsel trolig operativt i år

Det amerikanske asteroidetreff-varslingssystemet ATLAS (Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) forventes å bli operativt i år. Det er utviklet av University of Hawaii, finansiert av NASA og består av to teleskoper. Plassert på fjelltopper 160 kilometer fra hverandre vil teleskopene automatisk avsøke hele himmelhvelvingen hver natt etter objekter i bevegelse mot en fast bakgrunn av stjerner og galakser.

Teleskopene, av Wright-Schmidt typen med 50 centimeters speildiameter, har 110 megapikslers kameraer og et relativt stort synsfelt, 7,4 grader (omkring 15 ganger Månens diameter), slik at hele natthimmelen synlig fra Hawaii kan avsøkes med ca. 700 innrettinger. Regner man med 20 sekunders eksponeringer pluss fem sekunders avlesning per bilde, er det fullt mulig å dekke hele himmelen to ganger hver natt.

ATLAS skal kunne gi én dags forvarsel for en 30 kilotonns, asteroide, en ukes varsel for en 5 megatonns asteroide og tre uker for en 100 megatonns asteroide.

Romforskning

Kina til månens bakside

Kina planlegger en sonde-landing på Månens bakside før 2020, skal en representant for Det kinesiske vitenskapsakademi ha fortalt i et fjernsynsprogram nylig. En oppgave for Chang´e 4 prosjektet vil bli å studere geologiske forhold på baksiden med tanke på etableringen av et radioastronomisk observatorium der.

Fordelen med et radioteleskop på Månens bakside ligger først og fremst i skjermingen av elektronisk støy fra Jorden.

Nytt forsøk for japansk venussonde

Japans Akatsuki skulle egentlig ha vært plassert i bane rundt Venus i desember 2010, men sondens hovedmotor sviktet i det kritiske øyeblikket. Dermed för den forbi i sin solbane, men har vært vel tatt vare på. Og nå har JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) meldt at Akatsuki kommer tilbake til Venus for et nytt oppbremsningsforsøk 7. desember.

Hovedmotoren virker fremdeles ikke, så denne gang vil en oppbremsing bli forsøkt med sondens små stillingskontrollmotorer. Hvis det lykkes, kommer Akatsuki trolig til å havne i en høyelliptisk bane med omløpstid åtte til ni dager. Den opprinnelig planlagte banen skulle ha en 30 timers omløpstid.

Akatsuki (navnet betyr ”soloppgang”) skal studere Venus´ atmosfære.

Bedre bilder av mystiske lyse flekker på Ceres

NASAs Dawn har overført bedre bilder av de lyse, merkelige flekkene som er oppdaget i et krater på dvergplaneten Ceres.

Bildene som ble lagt ut 9. september viser et lyst punkt i midten av krateret og et mer diffust punkt like i nærheten.

Hva de lyse punktene består av og hvordan de ble til, er fremdeles et mysterium for forskere i Dawn-prosjektet.

Hayabusas asteroide har fått navn

Asteroiden den japanske sonden Hayabusa 2 er på vei for å møte og samle prøver fra i 2018 har fått navnet Ryugu, meldte JAXA 5. oktober. En tidligere brukt betegnelse var 1993 JU3.

Vann strømmer fortsatt på Mars

På en pressekonferanse 28. september bekreftet NASA at vann tidvis fremdeles strømmer på Mars-overflaten. Ved hjelp av et spektrometer-kamera på orbitalsonden MRO (Mars Reconnaissance Orbiter) har forskere oppdaget hydrerte mineraler i skråninger hvor renner er klart synlig. Rennene blir mørkere og noe synes å strømme nedover i varme perioder, det vil si når temperaturen er over minus 23 grader. Indikasjonene forsvinner når det er kaldere.

”Vårt kall på Mars har vært ”å følge vannet” i letingen etter liv,” sa John Grunsfelt, Associate Administrator for romorganisasjonens Science Mission Directorate. ”Dette er et viktig utviklingstrekk som bekrefter at vann – riktignok salt vann – strømmer på Mars-overflaten den dag i dag.”

De hydrerte saltene, perkloratene, senker frysepunktet i vannet.

Romturisme

SpaceShipTwo klart om noen måneder

Byggingen av Virgin Galactic´s SpaceShipTwo nummer to går stadig fremover, og George Whitesides, selskapets daglige leder, uttalte nylig at fartøyet vil være klart for prøving ”i løpet av måneder”.

Han opplyste dessuten at Virgin Galactic, som nylig ansatte en sjette prøveflyver, snart vil ta inn nummer syv for prøveprogrammet.

Romflyet Lynx trolig i luften neste år

Representanter for Midland Spaceport Development Corp. i Midland, Texas,  har antydet at XCOR Aerospace vil begynne å fly Lynx fra Midland International Air and Space Port i andre kvartal 2016. XCOR holder på å flytte til Texas fra Mojave i California, der arbeidet med å ferdigstille Lynx Mark 1 prototypen vil fortsette.

Midland Spaceport Development Corp. håper at ytterligere to selskaper skal  etablere seg i Spaceport Development Park like ved siden av flyplassen.

Den internasjonale romstasjonen

Andreas Mogensen tilbake på jorda etter vellykket opphold

Andreas Mogensen (ESA), Danmarks første astronaut, landet sammen med Gennadij Padalka (Roskosmos) og Aidyn Aimbetov (Koskosmos) 12. september klokken 02.51 norsk tid i tilbakevendingskapselen fra Sojus TM-16M. De tre var skutt opp fra Bajkonur 2. september klokken 06.37 i Sojus TM-18M, og hadde altså vært nesten ti dager i rommet. Landingen foregikk som vanlig i Kasakhstan.

Under åtte dagers oppholdet i Den internasjonale romstasjonen hadde Mogensen blant annet drevet forsøk med et dansk ”biomimetisk” membran for nanoteknologisk rensing av vann i stasjonen.

Han hadde dessuten med stor presisjon operert to simulerte Mars-kjøretøyer ved ESAs teknisk senter ESTEC i Noordwijk, Nederland, og i to dager prøvet en ny, tettsittende drakt utviklet for å redusere ryggsmertene som ofte opptrer hos astronauter i vektløs tilstand.

Arbeidsprogrammet med betegnelsen Iriss ble ganske tett, fordi oppholdet i stasjonen egentlig skulle ha vart i ti og ikke åtte dager. Avkortningen var en følge av at ferden opp tok to dager og ikke seks timer,  som opprinnelig planlagt.

Progress opp 1. oktober med nye forsyninger

Det russiske ubemannede forsyningsfartøyet Progress M-29M ble skutt opp fra Bajkonur 1. oktober lastet med nesten 2900 kilogram flytende drivstoff, vann og andre nødvendigheter. Kobling til Zvezda-seksjonen skjedde 2. oktober klokken 00.52 norsk tid, det vil si litt over seks timer etter start.

Forlenget kontrakt for Boeing

NASA har besluttet å forlenge Boeing´s rolle som primærkontraktør for Den internasjonale romstasjonen til utgangen av september 2020, ble det annonsert 29. september.

Kontraktforlengelsen på 1,18 milliarder dollar omfatter teknisk støtte, ressurser og personell, men Boeing er i tillegg anmodet om å utrede hvordan levetiden til stasjonens struktur skal kunne forlenges til slutten av 2028. Her forventes det at Boeing vil samarbeide med NASAs internasjonale ISS-partnere.

Locheed Martin mister kanskje kommersiell kontrakt

Ifølge ubekreftede meldinger skal Lockheed Martin være strøket av listen over de viktigste konkurrentene til en Commercial Resupply Services 2 kontrakt.

Årsaken er visstnok den høye prisen for et system som omfatter et gjenbrukbart transportfartøy kalt Jupiter og et lastefartøy for engangsbruk kalt Exoliner.

Konseptet ble lansert i 2014.

Orion

Det er en reell fare for at første oppskytning av et bemannet Orion-romfartøy må utsettes bortimot to år – fra august 2021 til april 2023 – av budsjettmessige og tekniske årsaker, har NASA meldt.

Romfart generelt

Ønsker nyere teknologi for marsferder

Den tidligere NASA-nestlederen Lori Garver uttalte ved en teknologikonferanse i Seattle 1. oktober at romorganisasjonens planer om å sende mennesker til Mars i 2030-årene med en teknologi som i enkelte tilfelle ble utviklet i 1970-årene, neppe var den beste løsningen: ”Hva vi trenger er muligheten for å gjøre det innenfor en tidsramme og en kostnad som er oppnåelig – og det mener jeg er innen ti år,” sa hun.

Om hvordan det kunne gjennomføres, antydet Garver, som var rom-rådgiver for Hillary Clinton i 2008 valgkampen, at ”den neste presidenten nok vil si en god del om akkurat det.”

Romtransport

Nytt tårn for bemannet Starliner-fartøy på Cape Canaveral

Boeing og ULA (United Launch Alliance) har begynt monteringen av et tårn som skal benyttes ved oppskytningen av bemannede, kommersielle CST-100 Starliner romfartøyer med Atlas V bæreraketter fra Cape Canaveral Air Force Station´s Kompleks 41.

Tårnet skal muliggjøre ombordstigning etter at bæreraketten er montert og klargjort. Monteringen skjer mellom andre Atlas V oppskytninger.

NASA trenger mer penger for øvre trinn på SLS-raketten

NASA har indikert at organisasjonen trenger mer penger for å få på plass et nytt øvre trinn til den første bemannede oppskytningen med en SLS (Space Launch System) bærerakett.

Planen er å bruke det nye Exploration Upper Stage på EM-2 (Exploration Mission 2) ferden i 2021 slik at man unngår utgifter til en sertifisering for en bemannet bruk av et IUS (Interim Upper Stage) på den første, ubemannede Space Launch System oppskytningen i 2018.

Budsjett-forslaget for SLS var ikke stort nok til å dekke utviklingen av trinnet i tide for EM-2, selv om budsjett-behandlingen i så vel Representantenes hus som Senatet resulterte i en påplussing av flere hundre millioner dollar.

Europeisk samarbeid om gjenbruk av rakett

De to franske, statlige organisasjonene CNES og ONERA´s forskningsinstitutt planlegger å samarbeide om utvikling av teknologi for gjenbruk av fremtidige bæreraketters første trinn.

Her dreier det seg imidlertid om berging av hele trinnet med en teknologi tilsvarende den SpaceX vil benytte på Falcon 9, ikke den Airbus studerer for gjenbruk  av kun motorseksjonen på Ariane 6.

Problemer for Vostochny-kosmodromen

Ifølge Moscow Times er en viktig monteringsbygning ved Russlands nye Vostochny-kosmodrom langt øst i landet ikke tilpasset nå aktuelle varianter av Sojus-bæreraketten.

Dermed blir det reist tvil om den første oppskytningen fra Vostochny virkelig lar seg gjennomføre innen utgangen av året, slik hensikten har vært.

Kommunikasjon

Bredbånd til Afrika

Noe av det siste i bestrebelsene for å skaffe bredbånd-tilgang for befolkningen i Afrika, er at Eutelsat og Facebook skal gå sammen om å leie satellittkapasitet. Planen er å overta hele bredbånd-nyttelasten i Spacecom-satellitten Amos 6, som skal skytes opp i andre halvår 2016.

Navigasjon

Nye Galileo-oppskytninger

EU og ESAs niende og tiende Galileo navigasjonssatellitter ble skutt opp med en Arianespace Sojus 2 fra Kourou i Fransk Guyana 11. september klokken 04.08 norsk tid. Utplasseringen skjedde etter to gangers bruk av bærerakettens Fregat øverste trinn, det vil si 3 timer og 47 minutter etter start.

Oppskytningen var Arianespace´s 12. med Sojus fra Fransk Guyana.

Ifølge European Global Navigation Satellite System Agency skal det brukes 100 millioner euro de neste fem årene for å stimulere arbeidet på mottakere og tilhørende utstyr som bruker Galileo-systemet.

Pengene, i form av direkte finansiell støtte og innkjøpsordninger, skal overholde en amerikansk/europeisk avtale om ikke å skape barrierer mellom GPS og Galileo navigasjonssystemene.

NASA støtter små satellitter for lange ferder

NASA har gitt 20 000 dollar til hver av fem grupper som konkurrerer om utviklingen av cubesats for bruk langt ute i rommet.  Resultatet ble meddelt i september etter en konkurranse i august, og de tildelte pengene skal benyttes til innledende konstruksjon av små satellitter for kommunikasjons- og navigasjonsoppdrag ved for eksempel Månen.

Etter konkurranse på bakkenivå får de tre beste prosjektene anledning til å skyte opp sine cubesats med den første Space Launch System raketten.

Kinesisk navigasjonssatellitt skutt opp

Kinas Beidou-navigasjonssatellitt nummer 20 ble skutt opp 30. september fra Xichang-basen med en Long March 3B bærerakett.

Diverse

Elon Musk - superhelt eller superskurk?

SpaceX-sjef Elon Musk var gjest på Stephen Colbert´s The Late Show 9. september. Med utgangspunkt i Musk´s innsats for utviklingen av gjenbrukbare bæreraketter og visjoner om å gjøre Mars beboelig på sikt, var Colbert iteressert i å finne ut om Musk var ”en superhelt eller superskurk”.

Svaret kom da Musk lanserte en alternativ plan for å terraforme Mars: Den hurtigste metoden er å slippe termonukleære bomber over polene. – Du er en ”superskurk”, konkluderte Colbert.

NASAs sjefsforsker Ellen Stofan sa i en House Science Committee høring 29. september at romorganisasjonens sterkt forsinkede astrobiologi-strategiplan nå endelig nærmer seg ferdigstillelse. Planen, som egentlig skulle ha vært lagt frem i 2014, ble forsinket for å behandle nye forskningsresultater i et felt preget av sterk utvikling.