Curiosity kan forurense Mars

Utsikt fra "Kimberley"-formasjonen på Mars tatt av NASAs kjøretøy Curiosity. De lagdelte bergartene i forgrunnen går ned mot foten av Mount Sharp, og tyder på at vann har flytt mot et basseng som eksisterte før størstedelen av fjellet ble formet. (Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS)
Utsikt fra "Kimberley"-formasjonen på Mars tatt av NASAs kjøretøy Curiosity. De lagdelte bergartene i forgrunnen går ned mot foten av Mount Sharp, og tyder på at vann har flytt mot et basseng som eksisterte før størstedelen av fjellet ble formet. (Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS)

Romforskning

Vannfunn på Mars reiser spørsmål om kontaminering av liv fra jorda

NASAs nye bekreftelser på funn av sporadiske vannforekomster på Mars-overflaten reiser et dilemma. På den ene siden stimulerer de interessen for en grundigere leting etter spor av liv på planeten, på den andre siden mener noen at funnene maner til en større innsats for å hindre at en potensiell biosfære forurenses av mikroorganismer fra Jorden.

Når Curiosity-forskerne nå gjerne vil bruke kjøretøyet for å undersøke RSL (Recurring Slope Linea, Gjenoppståtte lineære trekk i skråninger) nærmere, er det viktig å være klar over at det rullende utforskningsverktøyet neppe er rent nok.

”Det kommer til å bli diskusjoner i tiden fremover om hva Curiosity får lov til å gjøre og om det bør nærme seg en RSL,”  sier Andrew Coates ved University College London´s Millard romforskningslaboratorium.

Problemstillingen kan formuleres slik: Hvis vi sender av gårde en romsonde for å finne liv, hvordan vet vi at det vi oppdager ikke ble bragt dit av sonden?

Det å dekontaminere eller behandle en romsonde slik at den er noenlunde fri for mikroorganismer før start, betrakter mange som en tidkrevende og kostbar prosess. Dessuten nytteløs, fordi mikroorganismer fra Jorden alt har landet på Mars gjennom asteroide-innslag, hevdes det.

”Vi vet at det alt er liv på Mars  fordi vi sendte det dit,” skal John Grunsfeld ha uttalt nylig. Grunsfeld leder NASAs Science Mission Directorate.

I en artikkel med tittelen ”The Overprotection of Mars” hevder forfatterne Alberto G. Fairén ved Cornell Universitry og Dirk Schulze-Makuch ved Washington State University at en høy grad av beskyttelse for noe som skal sendes til følsomme områder vil være uoverkommelig kostbar.

Rådet er å rense så godt man kan, men det er ikke mulig å fjerne alt. Og for Curiosity´s vedkommende kan det naturligvis hende at strålingsnivået i for eksempel ultrafiolett på Mars er høyt nok til å sterilisere fartøyet.

Rosetta har funnet oksygen på komet 67P

ESA-kometsonden Rosetta har, i mer enn et års observasjon av 67P/Churjumov-Gerasimenko, registrert utstrømning av ulike gasser fra kjernen. Vanligst er vanndamp, karbon monoksid og karbon dioksid, men også nitrogen, svovel , andre karbon-forbindelser og endog edelgasser er funnet i betydelige mengder.

Oksygen i sin enkleste, molekylære form har vært fraværende – til nå. 28. oktober meldte ESA at Rosetta hadde registrert utstrømmende oksygen-molekyler, som faktisk er ganske oppsiktsvekkende fordi oksygen er svært reaktivt. Dermed knytter det seg lett til andre atomer og molekyler – oksygenatomer kan for eksempel, på kalde støvpartikler, gå sammen med hydrogenatomer slik at det dannes vann. Eller et fritt oksygenatom, splittet fra et oksygenmolekyl av ultrafiolett stråling, kan i kombinasjon med et oksygenmolekyl danne ozon.

Oksygen er nummer tre på listen over grunnstoffer det finnes mest av i universet.




Video fra nettstedet Euronews om funn av oksygen på komet 67P.

Robotarm for asteroideferd under utprøving

Ved NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland er prøver i gang med den avanserte robotarmen som skal brukes av ARRM (Asteroid Redirect Robotic Mission) når en sten skal velges, undersøkes og føres fra overflaten av en nær-Jorden asteroide i ARM (Asteroid Redirect Mission) programmet.

Asteroiden kan godt befinne seg 160 millioner kilometer fra Jorden når utvelgelsen finner sted, og stenen skal altså fraktes til en astronaut-tilgjengelig bane rundt Månen.

Utstyret som nå prøves ved Goddard Space Flight Center skal i rommet kunne håndtere en sten med en diameter opptil fem meter, men med en kommunikasjonsavstand på omkring 30 minutter er direkte menneskelig medvirkning utelukket.

Oppskytningen av ARRM skal etter nå gjeldende planer finne sted ved slutten av 2020.




Video fra NASA med animasjon som viser innfangingen av asteroidemateriale med robotarmen under Asteroid Redirect Mission.

Russisk sonde til månens sydpol

Under romteknologi-konferansen i Moskva nylig ble det bekreftet at Russland kommer til å lande månesonden Luna 25 ved Månens sydpol, og ikke ved ekvator dit alle tidligere Luna-sonder er dirigert.

Hensikten med Luna 25 er å utforske Månens indre, registrere innkommende stråling og lete etter ressurser.

Sonden Dawn inn i lavere bane rundt Ceres

23. oktober innledet NASAs Dawn en syv ukers bruk av en ionmotor for å senke banehøyden rundt dvergplaneten Ceres fra HAMO (High Altitude Mapping Orbit) i 1470 kilometer til LAMO (Low Altitude Mapping Orbit) i omkring 380 kilometer.

Dermed håper forskerne blant annet at de endelig skal finne forklaringen på de lyse feltene i krateret Occator. Krateret har en diameter på 90 kilometer og en dybde på fire kilometer.

Den meget vellykkede Dawn ble skutt opp 27. september 2007.

Romfart generelt

Bemannet russisk måneferd planlegges til 2029

Under romteknologi-konferansen i Moskva fortalte Energia-sjefen Vladimir Solntsev 27. oktober at Russland planlegger å landsette mennesker på Månen i 2029.

Et nytt romfartøy med stor grad av komposittmaterialer er under bygging, og skal skytes opp for første gang i 2021. I 2023 vil romfartøyet bli koblet til Den internasjonale romstasjonen, og i 2025 skal et ubemannet fartøy sendes mot Månen.

NASA-sjef om bemannede ferder

I en tale ved Center for American Progress 28. oktober ga NASA-sjef Charles Bolden uttrykk for at romorganisasjonen var på rett kurs i det forberedende arbeidet med å sende mennesker til Mars i 2030-årene. ”Men,” advarte han, ”hvis vi forandrer mening på ett eller annet tidspunkt i løpet av de kommende tre-fire årene – noe som alltid er mulig når vi får et regjeringsskifte – er vi ille ute.”

Da Bolden kom inn på det å finne en vellykket balanse mellom menneskelig deltakelse og roboter i utforskningen av rommet, uttrykte han seg slik: ”Tenk hva vi hadde kunnet oppnå hvis New Horizons hadde vært etterfulgt av et bemannet romfartøy med mannskap som satt inne med den nye informasjonen om Pluto . fjellene, vannet, atmosfæren kanskje med vanndamp og så videre. Tenk hva vi ville ha oppdaget på en rask ferd med mennesker rundt planeten!”

En ny rapport uttrykker skepsis til NASAs mulighet for å løse alle medisinske problemer knyttet til en bemannet Mars-ferd i 2030-årene. Rapporten, utarbeidet av romorganisasjonens Office of the Inspector General, påpeker at det fremdeles er ”betydelige utfordringer” innen områder som stråling og mikrogravitasjon.

NASA er enig.

Romturisme

Dyrere og mer komfortabel ferd med romflyet Lynx

Xcor Aerospace, Inc. har nylig meldt at billettprisen for en suborbital ferd med Lynx Mark 1 vil øke fra 100 000 til 150 000 dollar 1. januar 2016. Årsaken oppgis å være ønsket om å ligge på et nivå ”mer tilpasset nå gjeldende markedsverdi for kommersiell romfart.”

Samtidig fortalte Xcor at det var inngått en avtale med Hong Kong selskapet Sinomax om levering av en spesiell type skumplast kalt ”memory foam” eller ”space foam” til bruk i setene på Lynx. Skumplasten skal være bedre egnet under 4 g belastningene enn andre materialer, og er brannsikker.




Animasjon fra firmaet Xcor viser en ferd med romflyet Lynx.

Den internasjonale romstasjonen

15 års-jubileum for romstasjonen

2. november hadde Den internasjonale romstasjonen vært kontinuerlig bemannet i 15 år. I løpet av denne tiden har stasjonen vært besøkt av mer enn 200 mennesker fra 17 land, og demonstrert at det er mulig å samarbeide i rommet om kompliserte oppgaver selv i perioder med politiske uoverensstemmelser på bakken.

Monteringsarbeide utenpå romstasjonen

NASA-astronautene Scott Kelly og Kjell Lundgren gjennomførte 28. oktober en 7 timer og 16 minutters stort sett vellykket arbeidsøkt på stasjonens utside. Arbeidsplanen omfattet strekking av kabler for en ny koblingsmekanisme, montering av isolasjonspaneler som skal gi bedre kjøling for et fysikk-eksperiment og smøring av en låsemekanisme på stasjonens robotarm, men det siste tok lengre tid enn beregnet. Dermed måtte en lavere prioritert jobb utsettes til neste EVA.

US EVA-32 ble avsluttet klokken 21.19 norsk tid. Arbeidsøkten utenfor var den første for både Kelly og Lindgren. De to skal ut på nytt 6. november.

Stasjonssjef Kelly hadde 28. oktober lagt bak seg 215 dager av sitt nesten ett år lange opphold i stasjonen.

Sykdomsfremkallende mikroorganismer

Ved å analysere støvmengden i returnert utstyr og sammenlignet den med innholdet av støvfiltre brukt i rene rom her nede på bakken, har forskere funnet ut at romstasjonens atmosfære inneholder en god del flere mikroorganismer. Inklusive sykdomsfremkallende.

Nivået ligger imidlertid godt under faregrensen.

Progress-utskytning utsatt

Den første oppskytningen av et russisk Progress MS ubemannet forsyningsfartøy, en videreutviklet Progress M, er utsatt fra 21. november til 21. desember. Det opplyste RSC Energia sjefen Vladimir Solntsev i under en romteknologi-konferanse i Moskva 27. oktober.

Ifølge Solntsev var årsaken behovet for å iverksette korrigerende tiltak etter den mislykkede Progress M-27M (Progress 59) oppskytningen 28. april. Her ble en Sojus 2 benyttet, altså en bærerakett  av samme type som skal brukes av Progress MS.

To Progress-oppskytninger etter 28. april har foregått med eldre Sojus U bæreraketter.

Orion-kapselen

Nesten klart for bygging av første fullskala kapsel

Lockheed Martin og NASA har vært gjennom en nesten fullstendig CDR (Critical Design Review) for Orion-romfartøyet, nok til at fullskala bygging, montering, integrering og prøving kan komme i gang av kapselen som skal brukes i romorganisasjonens EM-1 (Exploration Mission 1). Denne ubemannede prøven i 2018 blir den første med en Space Launch System Block 1 bærerakett, går rundt Månen og skal vare i syv dager.

At gjennomgangen ikke var fullstendig, skyldes at CDR for Orions serviceseksjon ikke er gjennomført. Serviceseksjonen skal leveres av ESA, og en egen CDR er planlagt i april 2016.

Romtransport

NASA-granskning av Antares-ulykken

NASA-granskningsrapporten etter eksplosjonen i en Orbital ATK Antares bærerakett i oppskytningen av Orb 3 Cygnus forsyningsfartøyet 28. oktober 2014 ble lagt frem 29. oktober i år, og bekrefter antagelsen om en svikt i turbopumpen på første trinns russiskbygde AJ-26 motor med to forbrenningskamre/dyser.

Men rapporten peker på tre mulige årsaker som hver for seg eller i kombinasjon kan ligge til grunn: Utilstrekkelig robust konstruksjon, et fremmedlegeme i motorsystemet eller fabrikasjonsfeil.

Disse tre mulige årsakene skiller seg fra konklusjonen i Orbital ATK´s egen granskningsrapport, som anfører én ”høyst sannsynlig” årsak – fabrikasjonsfeil.

Nå, ett år etter havariet, er Orbital ATK godt i gang med et første trinn motorskifte, og regner med å ha en ny Antares klar omkring midten av neste år.




Video med opptak av den mislykkede oppskytningen av Antares-raketten 28. oktober 2014. (Ukjent utgiver)

Usikkert om motor til ULAs Vulcan-rakett

Selv om ULA (United Launch Alliance) har sagt at selskapet foretrekker bruk av to Blue Origin metan/flytende oksygen motorer i første trinn på den privatfinansierte nye bæreraketten Vulcan, hevder Aerojet Rocketdyne fortsatt at deres AR-1 vil være et bedre valg.

En endelig beslutning skal tas først i 2016.

Kommunikasjon

Bekymring om radioforstyrrelse fra OneWeb-satellitter

Da OneWeb presenterte sin lavbane-satellittkonstellasjon på en konferanse nylig, ble det fra i hvert fall én operatør av Ku-bånd kommunikasjonssatellitter i geostasjonær bane uttalt bekymring om muligheten for forstyrrelse.

Jordobservasjon

ESA deler data med USA

Det er fremforhandlet en avtale som gir USA fri tilgang til data fra ESAs Copernicus jordobservasjonssatellitter, ble det meldt 19. oktober.

Kinesisk satellitt for kartlegging

26. oktober skjøt Kina opp jordobservasjonssatellitten Tianhui 1C fra Jiuquan-basen med en Long March 2D.

Satellitten, som går i en solsynkron bane, er nummer tre i en serie som med middels oppløsning primært brukes til kartlegging.

Navigasjon

GPS 2F-11 ble skutt opp av ULA for det amerikanske flyvåpenet fra Cape Canaveral Air Force Station med en Atlas V 31. oktober.