Romtransport

Under årets IAF-konferanse i Adelaide, Australia, i slutten av september, fortalte SpaceX-sjef Elon Musk (46) hvordan han tenker seg finansieringen av det nye, revolusjonere transportsystemet BFR (Big Falcon Rocket) – rett og slett ved å ta ut Falcon 9, Falcon Heavy og romfartøyet Dragon. Alle disse tre programmene er for tiden inntektsskapende, blant annet i operasjonene av Den internasjonale romstasjonen, og Musk tenker seg å bygge opp et lager slik at de fortsatt vil gi SpaceX nødvendige midler.

I Adelaide nevnte Musk også at han planlegger en nedskalering av de ITS (Interplanetary Transport System) planene han lanserte i slutten av september under IAF-2016 konferansen i Mexico. Den gang var det for eksempel snakk om bruk av 42 Raptor-motorer for å sende en nyttelast på 450 tonn til Mars. Nå er antallet motorer redusert til 31, men nyttelasten er den samme. Viktige konstruksjonselementer som drivstoff-fylling i bane og landing med motorkraft er heller ikke endet, men BFR har fått et nytt haleparti med små deltavinger.

Musk foreslår også enkelte nye bruksområder for BFR, slik som oppskytning av satellitter, levering av mannskap og levering av forsyninger/utstyr til Den internasjonale romstasjonen pluss etableringen av en base på Månen. Dessuten frakt av mennesker i suborbitale baner mellom to punkter på jordoverflaten. ”Det kan bli én av de første prøvene på bruk,” opplyste Gwynne Shotwell, SpaceX´daglige leder, på National Space Council´s innledende møte 5. oktober. ”Og det kan føre til en revolusjon for langdistanstransport,” kommenterte Elaine Chao, USAs samferdselsminister og medlem av The National Space Council.

Elon Musk har tidligere nevnt at ingen viktige steder på jordoverflaten vil ligge mer enn 35 minutter fra hverandre med et slikt punkt-til-punkt transportsystem.

Om BFR opplyste Musk for øvrig i Adelaide at transportsystemet vil få et nyttelastvolum på 825 kubikkmeter under trykk og en skrog-diameter på nesten ni meter. ”Dette vil uante muligheter for satellitt-konstruksjon,”  påpekte han. ”Man kan skyte opp et speil med et speil med en areal på ti ganger det på Hubble-romteleskopet i ett stykke uten utfellbare seksjoner.”

For bemannede Mars-oppdrag vil lasterom-seksjonen kunne romme 40 kabiner, hver med plass til mellom fire og seks mennesker. I midten er det planlagt et lager, et kjøkken/spiserom, et solstorm-beskyttelsesrom og underholdnings-fasiliteter.

Musk planlegger oppkytningen av to ubemannede BFR raketter i 2022, etterfulgt av to ubemannede og to bemannede for Mars-oppdrag i 2024 vinduet. Formålet med disse innledende ferdene er å finne den best egnede vannkilden….og bygge produksjonsfasiliteter for drivstoff,” sier han.

Men 2022 er bare fem år unna, en veldig kort tid for utvikling og bygging av en helt ny rakett som kan sendes til Mars og lande mykt der. Og den skal til like være fullt gjenbrukbar, i motsetning til Falcon 9, som er bare 70-80 prosent gjenbrukbar.

Konkurranse mellom SpaceX og Blue Origin?

SpaceX kommer til å få ytterligere finansiell støtte av det amerikanske flyvåpenet til hjelp i utviklingen av Raptor-motoren. Den opprinnelige støtten på 33,7 millioner dollar ble tildelt i januar på betingelse av at SpaceX selv satset det dobbelte, eller 67,3 millioner dollar.

Nå skal SpaceX få 40,8 millioner dollar i tillegg.

Raptor-prototypen bruker et drivstoff med trykksatt flytende metan og flytende oksygen. Skyvkraften er mer enn tre ganger mer enn for Merlin 1D motoren som nå brukes i Falcon 9. Raptor er dessuten tenkt benyttet den digre BFR (Big Falcon Rocket) raketten Elon Musk sier han vil sende til Mars i 2022 (ubemannet) og 2024 (bemannet).

Arbeidet med Raptor-prototypen skal være avsluttet 30. april 2018.

Blue Origin selskapets digre BE-4 motor har nylig vært kjørt for halv ytelse i tre sekunder.

BE-4 ble omtalt tidligere i år av Jeff Bezos, mangemiliardæren som opprettet selskapet Blue Origin. Motoren er i  stor grad egen-finansiert, og vil trolig bli benyttet i Blue Origin´s New Glenn bærerakett. Før den tid kommer imidlertid én BE-4 til bruk i et suborbitalt romturisme-fartøy Bezos planlegger å skyte opp i april 2019. BE-4 ligger an til å bli USAs kraftigste motor på  sikt, og kan, foruten i New Glenn, komme til å bli valgt for bruk i ULAs Vulcan Bærerakett.

På så vel det offentlige som kommersielle markedet ligger det altså an til en konkurranse mellom SpaceX og Blue Origin.

Myklanding nummer 19 for et Falcon 9 første trinn

En oppskytning av den koreanske geostasjonære kommunikasjonssatellitten Koreasat 5A fra Kennedy-romsenteret 30. oktober gikk etter programmet. Det gjorde for så vidt også den myke landingen etter bruk av det første trinnet på den ubemannede plattformen ”Of Course I Still Love You” ute i Atlanterhavet,  men en liten, hissig brann brøt ut i motorseksjonen like etter at rakett-trinet hadde satt seg på dekket av lekteren.

Det var 19. oppskytning av en Falcon 9 bærerakett. Første trinn denne gang var nytt, men ved tidligere oppskytninger har gjenbruk av et første trinn vært benyttet tre ganger.

Endret oppskytningstidspunkt for første SLS-rakett

25. oktober opplyste NASA at det kan opptil en måned å fastsette en ny dato for EM-1 (Exploration Mission 1) oppskytningen, den første med en SLS (Space Launch System) bærerakett. Samtidig kom det en antydning om at oppskytningen, som gjelder en ferd med en ubemannet Orion rundt Månen, trolig kommer en gang i 2019.

Det som bestemmer tidspunktet er i første omgang utviklingen av Orion-serviceseksjonen og SLS-kjernetrinnet.

Hydrazin-forbud?

EU kan komme til å forby bruken av det uorganiske, giftige stoffet hydrazin (N2H4) så tidlig som i 2021, ble det opplyst på romkonferansen Space Tech Expo i Bremen nylig.

Hydrazin er i rakettmotor-sammenheng en såkalt monopropellant, det vil si et drivstoff som inneholder både oksidasjonsmiddel og brensel, men selv om romsektoren skulle få tillatelse til fortsatt bruk, mener enkelte at prisen ville gå kraftig opp. Én av deltakerne hevdet for eksempel at den europeiske romvirksomheten kan komme til å tape opptil 2 milliarder euro per år på flyttingen av operasjoner til land som ikke har forbud.

Alternative monopropellants som hydroxylamine og ammonium dinitramide vil ikke kunne erstatte hydrazin på en god stund ennå.

Feilen på Long March 5 funnet

Feilen som 2. juli ga oppskytningssvikt for Kinas kraftigste bærerakett, Long March 5, er funnet, og kan tilbakeføres til fabrikasjonen av den ene av to YF-77 hydrogenmotorer i rakettens kjernetrinn.

Første oppskytning 3. november 2016 gikk helt etter planen, og det skal ikke være noe galt med selve konstruksjonen. Nødvendig verifikasjonsarbeid vil imidlertid ta tid, og det er neppe sannsynlig at raketten vil bli skutt opp på nytt i år.

Long March 5 skal være i stand til å plassere en nyttelast på 25 tonn i en lav jordbane.

Romfart generelt

Bigelow og ULA foreslår at B330-habitat i lav månebane

Bigelow Aerospace og ULA (United Launch Alliance) samarbeider om planer for oppskytning av en oppblåsbar B330 seksjon med en Vulcan bærerakett. Seksjonen skal eventuelt plasseres i en lav månebane ved slutten av 2022 for å bli brukt som et depot.

”Vi er meget entusiastiske over å kunne samarbeide med ULA om månedepot-prosjektet,” sier Robert T. Bigelow, sjefen for Bigelow Aerospace. ”Vår plan er et komplement til andre planer om å sende mennesker til Mars på sikt. Og depotet vil enkelt kunne tas i bruk for å bidra til nasjonens nye planer om å vende tilbake til Månen.

Oppskytningen til en lav jordbane vil foregå med en Vulcan 562 rakett, den eneste kommersielle under utvikling i dag med tilstrekkelig ytelse og stort nok nyttelast-deksel til å medføre habitatet. Når B330 er komet opp i bane, vil det bli utstyrt av Bigelow Aerospace for å demonstrere at det virker som forventet. Og når det er fullt operativt, skal ULA sørge for å sende B330 videre til en månebane.

Romturisme

Saudi-Arabia investerer i Virgin Galactic?

Det offentlige investeringsfondet I Saudi Arabia meldte 26. oktober at det var inngått en intensjonsavtale om å investere 1 milliard dollar i romturisme-selskapet Virgin Galactic med det underlagt produksjonsselskapet Spaceship Company og oppskytningsselskapet Virgin Orbit. En opsjon i avtalen åpner dessuten for en investering i størrelsesorden 480 millioner dollar på et senere tidspunkt.

Investeringene er ment å støtte Virgin Galactic´s planer om bemannede, suborbitale ferder og Virgin Orbit´s bygging av et lavkost-oppskytningssystem for små satellitter, pluss utviklingen av et kommersielt, supersonisk fly.

I overkant av 13 år har gått siden Sir Richard Branson investerte 25 millioner dollar i Scaled Composites selskapet i Mojave, California, for teknologi som kan sende en astronaut til en høyde av noe over 100 kilometer over jordoverflaten på kommersiell basis.

Ifølge Branson er de bare noen få måneder igjen til de første turistferdene blir gjennomført.

Romforskning 

Uorden i røntgen-polarlyset på Jupiter?

Romteleskoper fra NASA og ESA har oppdaget at de intense polarlysene ved Jupiters poler opptrer uavhengig av hverandre. Dette er ganske forskjellig fra situasjonen på Jorden, og helt uventet.

Polarlys er oppdaget på mange steder – fra planeter og måner til stjerner, brune dverger og et utvalg av andre typer himmellegemer.

Fenomenet skyldes en strøm av elektrisk ladde atomære partikler -  elektroner og ioner – som kolliderer med atmosfæriske lag rundt en planet, måne eller stjerne. Jordens polarlys likner ofte på hverandre ved at en lysøkning ved nordpolen følges av en lysøkning også ved sydpolen.

Det samme var dermed forventet med polarlys andre seder, men en ny studie publisert 30. oktober i tidsskriftet Nature Asronomy antyder at forholdene ved gasskjempen Jupiter er langt mindre koordinert.

Romteleskopene som har skaffet datagrunnlaget for studien er NASAs Chandra og 

ESAs XMM-Newton. Begge observerte høyenergi-røntgenstråler produsert av Jupiters polarlys. Men mens det sydlige polarlyset pulserte konstant hvert 11. minutt, blusset det nordlige opp kaotisk.

Diverse

Bajkonur på UNESCOs verdensarvliste?

Roskosmos-sjef Igor Komarov har bedt om hjelp fra Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i arbeidet med å få plassert kosmodromen Bajkonur i Kasakhstan på UNESC0`s verdensarv-liste, ble det meldt 28. oktober. Nominasjonen skjer på vegne av Russland, og omfatter blant annet plattformen som ble benyttet ved oppskytningen av Jurij A. Gagarin 12. april 1961.

Lavrov leder den russiske UNESCO-kommisjonen.

1073 objekter fra 165 land står på verdensarv-listen, som ble opprettet i 1972.

60 år siden oppskytningen av Sputnik 2

3. november var det 60 år siden oppskytningen av den sovjetiske satellitten Sputnik 2 xsmed hunden Laika, første dyr i bane rundt Jorden.