Erik Tandbergs romrapport nr. 10

Robotbein og smarttelefon til romstasjonen

11. mars meldte SpaceX at oppskytningen av et Dragon romfartøy med en Falcon 9 bærerakett på CRS-3 (Commercial Resupply Services 3) var utsatt fra 16. til 30. mars. 2. april er ny reservedato.

Romfartøyet skal medføre 2087 kg forsyninger og utstyr til Den internasjonale romstasjonen, inklusive materiell for de mer enn 150 eksperimenter og prøver Ekspedisjon 39 og 40 mannskapene kommer til å utføre (se nedenunder).

Starten skal skje fra Cape Canaveral Air Force Station´s  Oppskytningskompleks 40, og kan følges på www.spacex.com/webcast.

Se bena til Robonaut 2 i bruk! (Video: NASA)

Nedre del av ”kroppen” til NASAs humanoide-robot (menneskelignende robot) R2, eller Robonaut 2, og en smartphone-satellitt er eksempler på hva som finnes i lasten på Dragon CRS-3 (Commercial Resupply  Services 3) ferden til Den internasjonale romstasjonen.

R2s øvre del ble fraktet til stasjonen i februar 2011, og har der, for det meste fastspent, vært brukt i funksjonsprøver som det å betjene håndtak og brytere. Hendene med fem fingre har også grepet fatt i et svevende objekt.

Det NASA ønsker seg mest av alt er en robot i stand til å utføre rutinemessig arbeid på utsiden som erstatning for eller i hvert fall supplement til astronauter, men for bevegelse og fastspenning trengs da ben.  Og det er slike ben – med syv ledd, gripeinnretninger  og en spagatvidde på 2,7 m – som nå snart skal opp med CRS-3 (se ovenfor). NASA mener for øvrig at videreutviklede humanoide-roboter av denne typen også vil kunne gjøre nytte for seg på jordoverflaten.

Den lille, smartphone-styrte satellitten PhoneSat 2.5 skal demonstrere hvordan smartphone-komponenter kan brukes i rombaserte kommunikasjonssystemer og således bane veien for den konstellasjonen av små, samarbeidende satellitter som skal opp senere i år.

PhoneSat 2.5´s smartphone-komponenter er bygget inn i en terningsatellitt med sidekanter 10 cm og med en S-bånd antenne. Satellitten er den femte i en serie der forgjengeren, PhoneSat 2.4, skutt opp i november 2013, fremdeles er i operasjon.

Orionkapselen nærmer seg prøveoppskytning

Orion-bakkemannskaper arbeider med sikte på klargjøring av romfartøyet for en første prøveoppskytning i september/oktober, men samtidig ser det ut som om EFT-1 (Exploration Flight Test 1) vil bli forskjøvet fra september/oktober til tidlig desember. Det å få Orion-romfartøyet klargjort for en september/oktober oppskytning vil gjøre det mulig å bruke flere ingeniører og teknikere på å forberede den første oppskytningen av en Orion med en SLS (Space Launch System) bærerakett av første generasjon i 2007.

EFT-1 skal opp med en Titan IV Heavy, og kjernetrinnet pluss styrbord påspente faststoffmotor er alt ankommet Cape Canaveral Air Force Station. Babord påspente motor og rakettens øvre trinn skal etter planen være på plass i april.

Etter at romfartøyets serviceseksjon var ferdig bygget i januar, begynte prøvingen, men denne forholdsvis enkle serviceseksjon-utgaven vil ha kun batterier i strømforsyningssystemet, er ikke utstyrt med rakettmotorer og har ikke andre systemer som ikke er påkrevet for EFT-1. Derimot er all avionikk på plass.

Deretter begynte funksjonsprøvingen av 59 systemer i mannskapsseksjonen. Og først når den er ferdig, i april, skal varmeskjoldet monteres. Skjoldet er det største av sitt slag hittil, og når det er på plass vil romfartøyets tre hoveddeler – mannskapsseksjonen, serviceseksjonen og avbruddsseksjonen – bli montert sammen, en gang utpå vårparten.

Animasjon fra NASA som viser oppskytning av EFT-1.

På EFT-1 skal det ubemannede romfartøyet plasseres i en jordbane med apogeum i ca. 5790 km, slik at hastigheten kan økes til 8,9 km/s i tilbakevendingen etter to omløp. Dette vil gi en varmeskjoldtemperatur på bortimot 2200 grader. Fallskjermlandingen skal skje i Stillehavet utenfor kysten av Syd-California.

Privat marsferd trenger NASAs hjelp

Da Dennis Titos Inspiration Mars offentlig annonserte sine planer 27. februar 2013, gjaldt det en 501 dagers ferd med to personer (en mann og en kvinne) i en spesiell, fri-retur bane rundt Mars med start i januar 2018. I november 2013 hadde nærmere analyser påvist at det ville være nærmest umulig å gjennomføre planene uten betydelig økonomisk støtte fra NASA og bruk av en SLS (Space Launch System) bærerakett pluss et Orion romfartøy.

Under en høring i US House Science Committee 26. februar uttalte Doug Cooke, tidligere Associate Administrator i NASAs Exploration Systems Mission Directorate, nå konsulent (og til januar i år medlem av en Inspiration Mars rådgivende gruppe), at den spesielle Mars-ferden vil kunne la seg realisere med start i 2021 hvis NASA fremskynder utviklingen og byggingen av SLS.

Ifølge nå gjeldende planer vil SLS og Orion bli brukt sammen på en ubemannet prøveferd rundt Månen i 2017, kanskje etterfulgt av en bemannet ferd til en kapret asteroide i en bane med gravitasjonslikevekt bak Månen i 2021. Den første ubemannede jordbane-prøveferden med Orion i inneværende år skal foregå med en Delta IV Heavy bærerakett (se Orion).

Sjansene for at NASA vil/kan endre på planene for å innpasse Inspiration Mars konseptet i 2021 er i øyeblikket svært små, mener politikere i Kongressen. 

Nordmann forlater Sea Launch

En melding datert 24. februar fra Sea Launch AG hovedkvarteret i Bern, Sveits, stadfester at Kjell Karlsen, den norske sjefen for selskapets virksomhet i Long Beach, California, har sagt opp. Han fratrådte alt 28. februar for å begynne i en jobb som ikke har noe med romvirksomhet å gjøre. Karlsen hadde vært knyttet til Sea Launch siden 1999, ble direktør i 2008 og medlem av styret i 2010.

Sea Launch sliter fremdeles med å få gjenopprettet tilliten etter at en mislykket oppskytning i slutten av januar 2007 førte til en kundeflukt, nær konkurs, en Chapter 11 konkursbeskyttelse og omorganisering. Selskapet ble overtatt av det russiske RSC Energia, som leverer Zenit 3SL bærerakettens øvre trinn.

Noen tidligere kunder som Intelsat og Eutelsat har fremdeles tro på konseptet med oppskytning fra en halvt nedsenkbar plattform ved ekvator i Stillehavet, og etter et nytt mislykket forsøk i februar 2013 står og faller nå meget av muligheten fremover med oppskytningen av kommunikasjonssatellitten Eutelsat 3B i april. Satellitten ankom Sea Launch hjemmehavnen i Long Beach 11. mars.

Dream Chaser får mer drahjelp fra NASA

En nylig opprettet Space Act Agreement mellom NASA og Sierra Nevada Corporation r utvidet, meldte romorganisasjonen 11. mars.

Utvidelsen gjelder bruk av ekspertise fra Marshall Space Flight Center for tilpasningen av vitenskapelige nyttelaster på det gjenbrukbare Dream Chaser romfartøyet.

Animasjon fra Sierra Nevada Corporation viser Dream Chaser-ferd.

Helelektriske satellitter

Etter at Boeing Space and Intelligence Systems hadde gått ut med nyheten om en helelektrisk variant av 702 kommunikasjonssatellitten, meldte det seg i mars 2012 fire kunder, deriblant Eutelsat Americas og Hong Kong selskapet ABS. I 2013 skal det ha kommet inn ytterligere tre bestillinger fra en ikke navngitt amerikansk statlig kunde, men selv om Boeing 11. mars antydet at nye ordre er i sikte, har nok interessen vært noe mindre enn forventet.

Med helelektrisk satellitt menes at selv motorene for manøvrering og stillingskontroll er elektriske. Dette gir vektbesparelser, men samtidig er motorenes skyvkraft lav. En satellitt kan således bruke seks til ni måneder på å komme seg fra stedet den ble separert fra bærerakettens øverste trinn til geostasjonær posisjon. Denne tiden betyr lengre venting på inntekter, og kan  ha bidratt til at enkelte satellittoperatører har vært tilbakeholdne.

Russiske satellitter har lenge brukt elektriske motorer for posisjonering i geostasjonær bane, men disse satellittene er vanligvis små og blir ofte sendt direkte til den utpekte geostasjonære posisjonen med kraftige Proton-bæreraketter.

Boeings spesielle elektriske variant har betegnelsen 702SP (Small Platform), og er utstyrt med xenon-ion motorer.

To nye russiske kringkastingssatellitter

To russiske geostasjonære kommunikasjonssatellitter ble skutt opp 16. mars med en Proton M fra Bajkonur.

Satellittene, med betegnelse Express AT1 og Express AT2, skal plasseres ved henholdsvis 56 grader og 140 grader øst for å yte kringkastningstjenester til hele Russland, Europa, Midt-Østen, Afrika, Asia-Stillehavsområdet, deler av Nord og Syd-Amerika pluss Australia – AT1 fra april, AT2 fra mai.

Begge satellitter er bygget av JSC Information Satellite Systems-Reshetnev Company i samarbeid med Thales Alenia Space i Frankrike, og har en beregnet levetid på 15 år. Operatør er RSCC (Russian Satellite Communication Company), som ble opprettet i 1967 og hører til blant verdens ti største.

ESA-forløper fyller 50 år

ESRO (European Space Research Organisation) var en organisasjon opprettet i 1964 av ti nasjoner for å koordinere romforskningen i Europa. Det var denne organisasjonen som, ved sammenslåing med ELDO (European Launcher Development Organisation), la grunnlaget for ESA (European Space Agency) i 1975.

Norge var aktivt med i det forberedende ESRO-arbeidet, spesielt innenfor rammen av organisasjonen  COPERS (European Preparatory Commission for Space Research) tidlig på 1960-tallet. Vi var imidlertid ikke blant de ti stiftelseslandene (Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland), men fikk, sammen med Østerrike, observatørstatus. Kostnadene ble oppgitt som viktigste årsak til at Norge ikke søkte fullt medlemskap – NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd) – krevet at medlemsavgiften skulle komme som en tilleggsbevilgning og ikke tas av forskningsmidlene, noe Finansdepartementet satte seg imot.

ESRO-konvensjonen trådte i kraft 20. mars 1964, altså for 50 år siden i disse dager.

ESRO-2B eller IRIS var ESROs første vellykkede satellittoppskytning, i 1968. (Foto: NASA)
ESRO-2B eller IRIS var ESROs første vellykkede satellittoppskytning, i 1968. (Foto: NASA)

Spor av Big Bang oppdaget fra Sydpolen

Nyheten som ble servert på den tillyste Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics pressekonferansen 17. mars var virkelig interessant: En sterk, direkte bekreftelse på at universet i løpet av en utrolig kort tid etter Big Bang for 13,8 milliarder år siden utvidet seg utenfor vår fatteevne. Eller, med andre ord, at teorien om det inflatoriske univers er korrekt.

Målingene som ligger til grunn for bekreftelsen ble gjort av BICEP2 (Background Imaging of Cosmic Extragalactic Polarization 2) mikrobølge-observatoriet ved Sydpolen. Det dreier seg om registrering av såkalt B-modus polarisering ved hjelp av detektorteknologi utviklet av NASA i et samarbeid med NSF (National Science Foundation).

”Registrering av signalet er ett av de viktigste målene for våre dagers kosmologi,” uttalte John Kovac fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. Kovac ledet forskergruppen med deltakelse også fra California Institute of Technology, JPL, Stanford University, Harvard University og University of Minnesota.

”Hvis bekreftet vil oppdagelsen være en av de viktigste siden det ble konstatert at universets ekspansjon akselererer,” mener Harvard-astronomen Avi Loeb, som ikke var medlem av forskergruppen.

Dermed er vel nyheten på Nobelpris-nivå.

BICEP2-observatoriet oppdaget at den kosmiske bakgrunnsstrålingen var polarisert i virvelformede mønstre (innfelt figur) som samsvarer med teorien om en plutselig og voldsom utvidelse av universet like etter Big Bang. (Foto: (Foto/figur: BICEP2/Collaboration/NSF/Steffen Richter, Harvard))
BICEP2-observatoriet oppdaget at den kosmiske bakgrunnsstrålingen var polarisert i virvelformede mønstre (innfelt figur) som samsvarer med teorien om en plutselig og voldsom utvidelse av universet like etter Big Bang. (Foto: (Foto/figur: BICEP2/Collaboration/NSF/Steffen Richter, Harvard))

Asteroidetrusselen

En pris på 35 000 dollar vil kunne tilfalle dem som er i stand til å utvikle bedre algoritmer for identifikasjon av nær-Jorden asteroider.

Konkurransen, som arrangeres av NASA i samarbeid med Planetary Resources, Inc., startet 17. mars.

Arecibo-observatoriet reparert etter jordskjelv

Arecibo-observatoriet i Puerto Rico er tilbake i full drift etter et jordskjelv 13. januar. Skjelvet, med en styrke på 6,4 Richter, hadde et senter som lå ca. 60 km unna i nordvestlig retning og forårsaket ”betydelig skade” på én av de 18 kablene som holder og manøvrerer observatoriets svevende, 900 tonns fokus-plattform.

Arecibo-observatoriet drives av SRI (Stanford Research Institute) i samarbeid med Universidad Metropolitana og Universities Space Research Association på en avtale med NSF (National Science Foundation).