Brudd USA-Russland om romfart - men ikke på ISS

Den politiske spenningen som oppsto etter krisen i Ukraina har ført til at NASA nå planlegger å stanse så å si alt igangværende samarbeid med Russlands Roskosmos, ble det meldt 2. april. Et unntak er operasjonen av Den internasjonale romstasjonen.

Situasjonen har bidratt til at USA i enda større grad enn tidligere vil satse på å kunne gjenoppta transporten  av mannskaper til og fra romstasjonen med eget utstyr fra 2017.

Kommersiell bruk av ISS

Viktigste årsak til NASAs beslutning om å forlenge operasjonstiden for Den internasjonale romstasjonen til i hvert fall 2024 er ønsket om å forrente noe av de betydelige investeringene som er gjort (totalt omkring 100 milliarder dollar).

Video fra CASIS.

Den nye sjefen for det ideelle selskapet CASIS (Center for the Advancement of Science in Space), tidligere romfergeastronaut Greg Johnson (har besøkt ISS to ganger), vil nok i stadig sterkere grad fremheve romstasjonen som et kommersielt forskningssenter i rommet:

”Vi skal prøve å kommersialisere romstasjonen og inspirere nasjonen ved å bruke minst 50 prosent av massen vi frakter opp/ned og minst 50 prosent av astronauttiden på prosjektersom tjener menneskene her nede på Jorden,” sier han.

Problemer med Sea Launch

Under siste utrullingsprøve av Zenit 3SL bæeraketten som ledd i forberedelsene til den viktige Sea Launch oppskytningen av kommunikasjonssatellitten Eutelsat 3B 15. april, oppsto en mekanisk skade på raketten.

Hendelsen, som inntraff 31. mars om bord i Sea Launch Commander ved hjemmebasen i Long Beach, California, gjør det nødvendig å fjerne nyttelastseksjonen fra bærerakettens øverste trinn.

Ny oppskytningsdato vil bli meddelt når skadeomfanget er kjent og nye prøver utført.

Orbital skal produsere Iridium-satellitter

Orbital Sciences Corp. har annonsert produksjonsstart for 81 satellitter til Iridium NEXT programmet, som gjelder en andre generasjons, global kommunikasjonssatellitt-konstellasjon. Produksjonen foregår med utgangspunkt i en kontrakt mellom Orbial og Iridiums primærkontraktør, det fransk/italienske selskapet Thales Alenia Space.

Video fra Iridium NEXT

Orbital skal sluttføre montering, integrering og prøving ved fabrikkanleggene i Gilbert, Arizona. Her blir det samtidig åpnet en såkalt FTZ (Foreign Trade Zone), som gjør det mulig for selskapet å redusere programkostnadene ved import av utenlandsproduserte komponenter gjennom Thales Alenia Space.

Av de 81 satellittene skal 66 brukes i det operative lavbanesystemet, mens seks vil være rombaserte reserver og ni reserver på bakken.

Produksjonen kommer til å strekke seg over tre år, og oppskytningen vil begynne i 2015. Iridium NEXT vil fullt ut ertstatte Iridium´s etablerte, globalt dekkende system av 66 lavbanesatellitter.

Vellykket start på stort jordobservasjonsprogram

Copernicus-satellitten Sentinel-1A ble skutt opp etter planen 3. april klokken 23.02 norsk tid med en russisk Sojus-Fregat bærerakett fra Kourou i Fransk Guiana. Raketten plasserte satellitten i en 693 km høy, solsynkron bane 23 minutter og 24 sekunder etter start.

Oppskytningen av Sentinel-1A, video fra ESA.

”Sentinel-1A åpner en ny side i realiseringen av Copernicus, EUs andre flaggskip-initiativ etter satellittnavigasjonssystemet Galileo,” uttalte Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør.

Selskaper for datadistribusjon og andre nedstrømstjenester utgjør nå en viktig del av verdiskapningen for jordobservasjonssegmentet. Det fastslår Euroconsult´s nye forskningsrapport ”Satellite-based Earth Observation, Market Prospecrs, 6th edition”.

Rapporten antyder at 12-17 prosent av det kommersielle datamarkedet på 1,5 milliarder dollar går gjennom distributørene. Andelen synes lav, men skyldes at over 65 prosent av sluttbrukerne er militære organisasjoner som foretrekker en mer direkte linje i mottak av data.

47 prosent av distributørenes inntekter kommer fra sivile, statlige organisasjoner, 37 prosent fra privat virksomhet.

28. mars ble en 144 millioner euros kontrakt for Sentinel-5´s luftkvalitet-instrument undertegnet av ESA og Airbus Defence and Space i Ottobrunn, Tyskland.

Det avanserte instrumentet skal monteres i polbanesatellitten MetOp Second Generation for å overvåke sammensetningen av Jordens atmosfære globalt ved daglig måling av gasser som ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid – dessuten av aerosoler som påvirker luftkvalitet og klima.

Målingene vil kunne gjøre det mulig å skille mellom naturlige og menneskeskapte kilder, og forhåpentligvis bidra både til en luftkvalitet-varsling for neste dag og klima-forutsigelser for kommende tiår.
 
Mars-sonden Opportunity klarer seg fortsatt bra

Strømproduksjonen i NASAs Mars Exploration Rover Opportunity har de siste ukene økt hele 70 prosent, ble det meldt 28. mars.

En god del av årsaken er våren som er i anmarsj på Mars´sydlige halvkule, der kjøretøyet befinner seg nær ekvator ved vestre kant av Endeavour-krateret (diameter 22 km).

Solen stiger altså på himmelen og skinner lengre, men det er også registrert vindkast eller muligens passerende små virvelvinder som erfaringsmessig har en rensende effekt på solcellepanelene. Bare mellom 15. og 16. mars sørget en atmosfærisk rensing for en  10 prosents økning.

Ti år på Mars, video fra NASA/JPL om Opportunity, fra jubileumsmøte 16. januar 2014.

Rosetta-landeren Phileae vekket

Etter at ESA-romsonden Rosetta ble vekket i sin dvaletilstand 20. januar, var turen 28. mars kommet til landingsseksjonen Philae – etter 33 måneders søvn. Mens vekkingen av Rosetta skjedde ved et tidligere programmert signal, fikk Philae et direktesendt signal fra Jorden – 655 millioner kilometer borte. Landeren har det bra.

Rosetta med Philae skal være fremme ved 67P/Chirjumov-Gerasimenko i mai, og vil gå inn i bane rundt kometen i august. Philae-landingen kommer i november.

”Landingen på kometkjernen er pynten på kaken for alt det vitenskapelige arbeidet som skal utføres i 2014 og 2015.

En god del av inneværende år blir brukt på å identifisere et landingspunkt, men vi skal også gjøre viktige målinger av kometen før den blir høyaktiv. Noe slikt har aldri vært forsøkt tidligere, og vi er veldig spente,” uttaler Rosetta-prosjektforskeren Matt Taylor.

Video fra ESA med animasjon som viser hvordan Phileae vil lande på asteroiden.

Ringer rundt asteroide

Observasjoner gjort fra flere steder i Syd-Amerika, for eksempel ESOs (European Southern Observatory´s) La Silla teleskop, har avdekket to tette, smale ringer rundt den fjerne asteroiden Chariklo. Fra før visste vi om bare fire andre solsystemobjekter med ringer – våre egne gasskjemper Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Ringenes opprinnelse er uklar, men den kan ha sammenheng med en kollisjon som senere resulterte i en skive med restmateriale.

En artikkel om oppdagelsen ble publisert i 26. mai nettutgaven av tidsskriftet Nature.

Ny liten klode oppdaget utenfor Kuiper-beltet

26. mars annonserte astronomer oppdagelsen av 2012 VP113, et himmellegeme som, hvis man legger en moderat reflektivitet til grunn, kan ha en utstrekning på 450 km og gå i en bane lengre fra Solen enn dvergplaneten Pluto og den enda fjernere Sedna (oppdaget i 2004). Hvis 2012 VP113 hovedsakelig består av is, vil også det kunne gi et himmellegeme stort nok og rundt nok til å kalles en dvergplanet.

Banen til dvergplaneten 2012 VP113, animasjon fra Clark Planetarium.

2012 VP113´s minsteavstand fra Solen er omkring 80 AE (astronomiske enheter, lik gjennomsnittsavstanden Solen-Jorden). Den befinner seg altså i et område av rommet der man tidligere kun kjente til Sedna (76 AE fra Solen). Området ligger et godt stykke utenfor Kuiper-beltet, som med sten- og islegemer 30-50 AE fra Solen omfatter Pluto.

Oort-skyen, oppkalt etter den nederlandske astronomen Jan Oort (1900-1992), rommer et høyt antall små islegemer i et slags kuleskall 5000-100 000 AE fra Solen. Dette er alt for langt ute for 2012 VP113, men den nyoppdagede dvergplaneten vil kanskje kunne sies å tilhøre en ”indre Oort-sky”.

2012 VP113 ble oppdaget ved bruk av det nye Dark Energy Camera ved National Optical Astronomy Observatory´s 4 meters teleskop i Chile. Banen ble bestemt med Magellan 6,5 meters teleskopet ved Carnegie´s Las Campanas Observatory, også i Chile.

Betegnelsen 2012 VP113 har øyensynlig falt i tyngste laget for astronomene, som begynte å kalle himmellegemet for VP. Men bokstavene VP er i USA ofte benyttet om visepresidenten, i dette tilfellet Joe Biden, og derfor har den nye dvergplaneten også vært kalt Biden. Om noen måneder får den vel et offisielt navn.

Satellittoppskytninger med rakett fra fly

ALASA (Airborne Launch Assist Space Access) er betegnelsen på et DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) program med formål å utvikle et flybåret system for oppskytning av satellitter med en vekt på opptil 45 kg -  til en pris på ned til 1 million dollar.

24. mars ble det meldt at Boeing Defense, Space and Security hadde fått en DARPA-kontrakt verd opp mot 104 millioner dollar for å demonstrere oppskytningskonseptet ved bruk av et F-15E kampfly. Basiskontrakten er på 30,6 millioner dollar, men den omfatter to opsjoner, den ene på 72 og den andre på 2 millioner. Arbeidet skal være avsluttet 20. februar 2015.

DARPA ga i 2012 ALASA konstruksjonskontrakter til Boeing, Virgin Galactic og Lockheed Martin, hvorav sistnevnte hadde foreslått å demonstrere systemet på et kampfly av typen F-22. Tidligere var kontrakter for innledende studier gitt til Northrop Grumman, Space Information Laborartories og Ventions.

ALASA-raketten, med en lengde på 7,3 m, skal i Boeing-demonstrasjonsprosjektet henges under buken på bæreflyet. Den vil bli sluppet i en høyde av 12 km og skal, ved bruk av to trinn, plassere nyttelasten i en lav jordbane.

Idéen med et flybåret oppskytningssystem er ikke ny – den har for eksempel vært praktisert med USAs Pegasus XL rakett, som også er utviklet på et DARPA-initiativ. Bæreflyet har i dette tilfellet vært et noe ombygget Lockheed L-1011 TriStar passasjerfly, men selv om systemet har vært benyttet en rekke ganger. var kostnadene høyere enn forventet. Det har derfor vært sjeldent brukt i nyere tid.

Poltisk oppvask i USA om romavhengighet av russerne

Under Kongress-høringene om Obama-administrasjonens forslag til FY15 budsjett for NASA, har det vært både interessante innlegg og skarpe meningsutvekslinger.

Om bemannet romfart og spesielt NASAs kjøp av russisk astronauttransport til og fra Den internasjonale romstasjonen til en pris av omkring 70 millioner dollar per sete: Steven Palazzo (R, Mississippii) ga NASA skylden for at USA ikke kan benytte egne romfartøyer før om tidligst tre år.

– NASA-sjef Bolden svarte at politikerne har seg selv å takke for situasjonen: ”Kongressen valgte å satse på russerne fordi de ikke kunne akseptere presidentens anbefaling om kommersielle romfartøyer,” sa han.

NASA innledet programmet for kommersielle bemannede romfartøyer i 2010, og størstedelen av bevilgningene går nå til tre selskaper. Minst ett av dem  ville hatt sitt romfartøy ferdig så tidlig som 2015 hvis Kongressen hadde gitt NASA pengene som var foreslått hver år siden 2010.

”Jeg har sagt at tidspunktet må forskyves hvis vi ikke får midlene, og vi har tapt to år,” fortsatte Bolden under høringen. ”Og jeg gjentar det samme i dag (27. mars). Hvis vi ikke får hva presidenten ber om, kan jeg ikke garantere 2017… og vi vil fortsette å betale russerne. Det liker jeg slett ikke.”

Kritikk av asteroidefangst

Om ARM (Asteroid Retrieval Mission) sa Palazzo blant annet: ”Presidentens budsjett søker nok en gang midler for ARM, et program som eksperter og Kongressen har kritisert kraftig.” Og det er riktig at for eksempel dr. Steve Squyres, som leder NASAs Advisory Council, har uttalt at ”jeg ikke ser noen tydelig forbindelse mellom ARM og teknologiene eller kapabilitetene som kreves for en bemannet utforskning av Mars”.

NASA-video som skildrer ARM-ferden for å fange inn en asteroide.

– Til dette uttalte Bolden: ”ARM vil gjøre NASA i stand til å prøve kraftige, solelektriske fremdriftssystemer og integrerte menneske/robot-operasjoner i baner langt av gårde. Og i likhet med Den internasjonale romstasjonen vil dette skaffe oss kritiske kunnskaper, erfaring og teknologier for fremtidige bemannede ferder langt ute i rommet.”

Lamar S. Smith (R, Texas), leder for komitéen som holdt høring i Reprentantenes Hus, ville at NASA, istedenfor å kapre en asteroide, burde sende mennesker rundt Den røde planet i 2021 etter det reviderte opplegget fra Inspiration Mars. En slik målsetting ville begeistre og inspirere, mente han.

Avtale ESA - CERN

28. mars undertegnet ESA og CERN (den internasjonale organisasjonen for forskning innen partikkelfysikk) en avtale om samarbeid innenfor områder av felles interesse.