Erik Tandbergs romrapport nr. 15

Vedlikehold og HD-video på romstasjonen

Video av vedlikeholdsarbeidet på romstasjonen.

Den defekte reserve-kontrollboksen for styring av blant annet romstasjonens ytre kjølesystem, solcellepanel-dreining og den skinnegående trallen til robotarm-festet på det tverrgående rammeverket ble skiftet av Ekspedisjon 39´s Rick Mastracchio og Steve Swanson etter planen 23. april.

Kontrollboksen rommer en datamaskin kalt MDM (Multiplexer-Demultiplexer), og det var her feilen oppsto 11. april under en rutineprøve.

Utskiftningen gikk på mindre enn en time etter at arbeidsøkten utenfor ble innledet klokken 15.56 norsk tid, og de to astronautene tilbragte ca. 2,5 timer ute i rommet.

Romstasjonen har til sammen 45 MDM datamaskiner, hvorav 21 på utsiden. Utskiftning av kontrollboksene er én av 12 basisoperasjoner astronautene trener på før oppskytning. Kontrollboksen som ble skiftet ut var omkring ti år gammel.

Det nylig ankomne HDEV (High Definition Earth Viewing) utstyret på romstasjonen ble aktivert 30. april. Utstyret, som er montert på Columbus-seksjonens utvendige eksperimentplattform, omfatter flere HD videokameraer i en trykk- og temperaturregulert boks.

Kameraene er rettet mot Jorden, og bildene kan ses på http://eol.jsc.nasa.gov/HDEV.

Orion og asteroidefangst

På et møte i NAC  (NASA Advisory Council) 16. april fortalte Associate Administrator Robert Lightfoot at kostnadene for ARM (Asteroid Redirect Mission) i øyeblikket er anslått til 1,25 milliarder dollar, oppskytningen ikke medregnet.

Når en utvalgt og flyttet asteroide er klar for inspeksjon i Lagrange-punkt L2 på Månens bakside, vil SLS (Space Launch System) og Orion ha vært brukt sammen to ganger – én gang på en ubemannet ferd til L2 i 2017 og én gang på en bemannet ferd til til samme mål i 2021. Den siste, med betegnelsen EM-2 (Exploration Mission 2), blir første mulighet for et bemannet møte med asteroiden etter nå gjeldende planer. Men NASA kommer ikke til å forhaste seg, og utelukker ikke en første inspeksjon i 2025 – som er i tråd med de opprinnelige planene.

NASA-animasjon som viser hvordan asteroiden skal fanges inn.

Romsamarbeidet USA-Russland har problemer

Ukraina-situasjonen har medvirket til at irritasjonen over avhengigheten til Russland for viktige transportoppdrag har vært stigende i USA den senere tid.

Avhengigheten gjelder ikke bare transport av astronauter til og fra  Den internasjonale romstasjonen etter at romfergen ble satt på bakken i 2011, den angår også USAs mulighet for å skyte opp militære satellitter i sin alminnelighet og rekognoseringssatellitter i særdeleshet med Atlas V raketter, som bruker russiske RD 180 motorer i første trinn.

Mens USA har utviklet og delvis tatt i bruk kommersielle bæreraketter som kan frakte forsyninger til romstasjonen, vil bemannede varianter neppe være tilgjengelig før 2017.

2. april annonserte NASA at de fleste samarbeidsprosjekter med Russlands nasjonale romorganisasjon Roskosmos ville bli stoppet i tråd med Obama-administrasjonens retningslinjer, men operasjon av Den internasjonale romstasjonen skulle ikke rammes. At øvrige tiltak hadde en effekt, kom (ifølge NBC News) frem 29. april i en uttalelse fra visestatsminister Dmitrij Rogozin: ”Etter å ha analysert sanksjonene mot vår romindustri, forslår jeg at USA bringer sine astronauter til Den internasjonale romstasjonen ved hjelp av en trampoline.”

Uttalelsen har vakt oppmerksomhet ikke bare på grunn av ordbruken, men også fordi den kom fra så vidt høy politisk hold.

Når det gjelder militær bruk av Atlas V raketter med RD 180 motorer fra Russlands NPO Energomash, har det amerikanske flyvåpenet forsikret at et langt og godt forhold til det russiske selskapet ikke ville påvirkes av den utenrikspolitiske situasjonen, og for bare noen uker siden sa flyvåpen-statssekretær Eric Fanning at USA hadde nok RD 180 motorer til  oppskytninger et godt stykke ut i 2016.

Amerikanske erstatninger for russiske motorer

Forsvarsdepartementets innkjøpssjef Frank Kendall har til Senate Armed Services Committee uttalt at USA har lisens for egen produksjon av RD 180 motorer, og kan starte opp om nødvendig. Men han la til at en slik lisensproduksjon ville kreve teknisk samarbeid, dessuten at lisensen kun gjelder til omkring 2022.

Flyvåpen-stabssjef Mark Welsh har uttalt at det vil koste ca. 1 milliard dollar og ta rundt fem år for United Technology Corporation´s Pratt & Whitney å starte opp produksjon av den russiske motoren.

Det er derfor ikke overraskende at en del amerikanske politikere nå ivrer for å sette i gang et program for utvikling av en neste generasjons væskemotor i løpet av fem år.

Et forslag om et slikt program ble lagt frem 30. april og vil, hvis det blir vedtatt, gi forsvarsminister Chuck Hagel fullmakt til å bruke 220 millioner dollar på en innledende utvikling av en ny væskemotor som skal kunne brukes av alle amerikanske rakettleverandører. Det innledende utviklingsarbeidet skal i tilfelle legges ut på anbud. 

Konflikt mellom SpaceX og United Launch Alliance

Oppskytningen av Falcon 9-raketten med forsyninger til romstasjonen 20. april 2014.

SpaceX-sjef Elon Musk har lenge hatt en kritisk holdning til det amerikanske flyvåpenets tildeling av lukrative oppskytningskontrakter for sikkerhetsmessig sett høyprioriterte satellitter til ett selskap – ULA (United Launch Alliance) – uten konkurranse. Og på en pressekonferanse 25. april fortalte han at SpaceX hadde besluttet å gå til sak mot den amerikanske stat ”for å hindre en monopolsituasjon som de kommende år vil koste skattebetalerne milliarder av dollar ekstra”.

Saken ble reist 28. april, og alt 30. april, etter knappe to dager, forelå et foreløpig påbud fra The US Court of Federal Claims: Flyvåpenet og ULA har ikke anledning til å foreta innkjøp fra verken NPO Energomash eller noen annen virksomhet – statlig, privat eller personlig – som ligger under kontrolldomenet til visestatsminister Rogozin. Visestatsministeren har siden mars stått på den amerikanske listen for økonomiske sanksjoner.

I begrunnelsen fra Court of Federal Claims står det at flyvåpenet skulle ha gitt bærerakett-kontraktene på grunnlag av konkurrerende anbud, og påbudet kan i utgangspunktet oppfattes som en seier for SpaceX og Elon Musk. Men det vil også kunne brukes for å stoppe Orbital Sciences´ videre innkjøp av russiske motorer for Antares-bæreraketten.

ULA har bebudet mottiltak med argumenter som ”denne opportunistiske SpaceX-aksjonen…ignorerer de potensielle følgene for vår Nasjonale Sikkerhet”.

Og det er tydelig at situasjonen med en blanding av SpaceX-argumenter mot manglende konkurranse i flyvåpen-kontraktene til ULA og Ukraina-sanksjoner har skapt usikkerhet og forvirring i bransjen – noe av det siste er Marokkos beslutning om å se bort fra bruken av den europeiske Sojus-varianten som reserve-bærerakett for to rekognoseringssatellitter. Mens Eutelsat hevder å ha fått alle nødvendige tillatelser for oppskytning av Eutelsat 3B med en Sea Launch Zenit.

Store russiske rakettplaner

Et forslag om å intensivere utviklingen av en SLS-lignende russisk bærerakett er tatt med i landets FSP (Federal Space Program), opplyste Roskosmos-sjef Oleg Ostapenko 24. april: ”En tung bærerakett er inkludert i utkastet til en ny FSP. Arbeidet er satt i gang, og i første fase antydes en nyttelast-løfteevne på 70-80 tonn til lav jordbane. En slik ytelse vil kunne holde for prosjekter planlagt gjennomført de neste 20-30 år. En neste fase vil kunne gi en videreutviklet versjon med en løfteevne på 100-120 tonn til lav jordbane.”

For omtrent et år siden ble det uttalt at Russland ville utvikle ny teknologi – inklusive nye, store bæreraketter – for bemannede ferder til Månen og Mars. Den største nå brukte raketten, Proton, kan plassere opptil 20 tonn i en lav jordbane. Etterfølgeren, Angara, skal kunne ta seg av nyttelaster på opptil 35 tonn.

Orbital Sciences Corporation slås sammen med amerikansk motorprodusent

Sammenslåingen av satellitt-/rakettleverandøren Orbital Sciences Corp. og faststoffmotor-produsenten ATK (Alliant Techsystems Inc.) vil skape et selskap mindre avhengig av utenforstående kontraktører enn i dag for egne produkter, uttalte Orbital-sjef David W. Thompson 29. april.

Thompson antydet at ATK vil erstatte den russiskbygde førstetrinnsmotoren som nå brukes i Orbital´s Antares bærerakett. En slik erstatning vil by på flere fordeler, også økonomiske.

Orbital har vært på jakt etter et langtids-alternativ til AJ-26 motorene, som er bygget i Russland og tilpasset av USA´s Aerojet Rocketdyne. Thompson sa i midten av april at Orbital overveiet både fortsatt bruk av AJ-26 og to alternativer, ett russisk og ett amerikansk.

Oppskytning av Antares-raketten til Orbital Sciences Corporation 18. september 2013.

For å imøtegå påstanden om at Atlas V er for dyr, tilbyr Lockheed Martin å skyte opp en erstatningssatellitt gratis hvis originalen går tapt som følge av en bærerakett-feil.

Kinesisk oppskytningsuhell

China Great Wall Industry Corporation har meldt at årsaken til svikten i en Long March 4B bærerakett fra Taiyuan-basen 9. desember 2013 var et fremmedlegeme i et drivstoffrør på andre trinn..

Svikten førte til at jordobservasjonssatellitten CBERS-3, utviklet og bygget i et brasiliansk/kinesisk samarbeid, havnet i en for lav bane. En erstatningssatellitt skal skytes opp i år.

Andre prøve for Falcon 9 Reusable-raketten

2. mai gjennomførte SpaceX prøve nummer to for en F9R (Falcon 9 Reusable), denne gang til 1000 m – fire ganger høyden i forrige prøve. Landingen skjedde vertikalt på oppskytningsstedet, tilsynelatende under full kontroll..

Tidligere prøver har foregått med landingsleggene i utfelt posisjon hele veien, men planen er å trekke dem inn etter start for så å sette dem ut igjen like før landing.

Romturisme

Virgin Galactic venter på FAA (Federal Aviation Administration) lisensen som vil tillate flyvninger til høyder over 100 km med betalende passasjerer. Selskapet har fra før en begrenset lisens for såkalte eksperimentflyvninger for å kvalifisere SS2 (SpaceShipTwo).

Til nå er det foretatt tre flyvninger til lavere høyder med romfartøyets hybride rakettmotor, den fjerde skal etter planen gjennomføres i sommer. Men enda flere prøver må til før betalende passasjerer får bli med sent i år eller tidlig 2015.

Amerikansk-europeisk samarbeid om satellitt for havovervåking

NASA-sjef Charles Bolden og CNES-sjef Jean-Yves Le Gall undertegnet 2. mai i Washington DC en kontrakt om samarbeid i konstruksjon, bygging, oppskytning og operasjon av havobservasjonssatellitten SWOT (Surface Water and Ocean Topography). De to romorganisasjonene begynte innledende studier i 2009, skal være ferdig med konstruksjonsarbeidet i 2016 og regner med oppskytning i 2020.

”Med dette prosjektet vil NASA bygge på et fundament av jordobservasjonsforskning og vår sterke forbindelse med CNES for å finne frem til nye veier når det gjelder observasjon og forståelse av klimaendringer og vannressurser,” uttalte Bolden. ”Den viten vi kommer til å samle med SWOT vil gi oss bedre analyser og beslutningsgrunnlag for tiltak av betydning for oss og fremtidige generasjoner.”

SWOT er et NASA-prosjekt anbefalt i NRC´s (National Research Council´s) 2007 oversikt over jordobservasjons-prioriteringer. Satellitten skal overvåke 90 prosent av klodens elver, sjøer, reservoarer og hav for blant annet bedre styring av ferskvannsressursene, mer egnede havsirkulasjonsmodeller og sikrere klimaprediksjoner.

Animasjon av Surface Water and Ocean Topography-satellitten, fra Jet Propulsion Laboratory.

Kina lover nyskapende oppfølger til månebilen Yutu

Yutu, Kinas første månekjøretøy, landet 14. desember 2013 i Mare Imbrium (Regnhavet) på plattformen Chang´e 3, men fikk etter hvert så store mekaniske problemer med styresystemet at det neppe kommer til å bevege seg igjen.

Prosjektet blir likevel, i sin helhet, betraktet som meget vellykket, og nå har Ye Peijin, en ledende kinesisk romforsker, hevet forventningene for etterfølgeren, Chang´e 4, i utgangspunktet en reserve for Chang´e 3. Også her er det snakk om en landingsplattform og et kjøretøy, men Peijin har i tillegg lovet ”noe nyskapende og meningsfylt”. Oppskytning er planlagt i 2015.

I 2017 kommer Chang´e 5, som etter myk landing på Månen skal samle minst 2 kg prøver fra overflaten og dybder opp til 2 m for transport til Jorden.

Kalde bruneste dvergstjerne hittil

NASAs WISE (Wide-field Infrared Survey) og Spitzer-romteleskop har oppdaget det som trolig er den kaldeste brune dverg hittil – et svakt lysende, stjernelignende himmellegeme med temperturer helt ned til det man finner ved Jordens nordpol.

Bilder fra de to romteleskopene har indikert en avstand på 7,2 lysår, som gjør himmellegemet det fjerde i avstand fra Solen. Bare de tre stjernene i Alpha Centauri gruppen er nærmere, med avstanden 4,37 lysår.

Brune dverger starter sin livssyklus som gasskuler, men mangler masse til start av en termonukleær prosess. Den nyoppdagede brune dvergen med betegnelsen WISE JO855 10.83-07 1442.5 har temperaturer i området minus 48-13 grader C, mens den tidligere rekorden, også stadfestet av WISE og Spitzer, lå i nærheten av romtemperaturer.

Video fra GeoBeat News  om den brune dvergstjernen.

Curiosity borer i Mars

NASAs Curiosity har boret sitt tredje hull for vitenskapelig formål på Mars, meldte romorganisasjonen 6. mai. Hullet, med en diameter på 1,8 cm og en dybde på 6,5 cm, ble laget med slagdrillen i en sandsten som hadde fått navnet Windjana og som befinner seg i Kimberley-området.