Erik Tandbergs romrapport nr. 16

Tilbake på jorden fra romstasjonen

Halvdelen av Ekspedisjon 39 mannskapet – stasjonssjef Koichi Wakata (JAXA) og de tekniske medlemmene Mikhail Tjurin (Roskosmos) samt Rick Mastracchio (NASA) - landet 14. mai klokken 03.58 norsk tid i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus TMA-11M.

Romfartøyet hadde koblet seg fra romstasjonens russiske Rassvet-seksjon klokken 00.36, og klokken 03.04 begynte en 4 minutter og 41 sekunders oppbremsing. Den vellykkede landingen fant sted i det vanlige området sydøst for Dzhezkazgan i Kasakhstan.

De tre hadde vært i rommet 188 dager, som gir en samlet oppholdstid på 532 dager for Tjurin (tre ferder), 348 dager for Wakata (fire ferder) og 228 dager for Matracchio (fire ferder).

Medisinske eksperimenter

Video fra NASA om Microbiome-prosjektet på romstasjonen.

Med seg tilbake hadde Ekspedisjon 39 mannskapet prøver fra microbiome-eksperimentet, som fortsatt pågår, og som har til formål å skaffe mer viten om hvordan vektløsheten under en romferd påvirker et menneskes immunforsvar og mikrobiomer, mikroorganismene som til enhver tid finnes på kroppen.

Resultatet vil ikke bare kunne bedre helsetilstanden hos mennesker som arbeider i ekstreme miljøer, men forhåpentligvis kunne brukes i for eksempel en tidlig påvisning av sykdommer i mer normale forhold.

Av andre prosjekter de tre har deltatt i, kan nevnes ett som gjelder proteinkrystall-vekst for å identifisere proteiner som kan gi Huntingtons sykdom, og ett som omfattet montering av  et nytt plantevekst-kammer for produksjon av bedre mat i rommet.

De tre som er igjen på stasjonen – Steve Swanson (NASA, stasjonssjef), Alexander Skvortsov (Roskosmos) og Oleg Artemjev (Roskosmos) er nå blitt den første halvdelen av Ekspedisjon 40. Den andre halvdelen – Red Wiseman (NASA), Max Suraev (Roskosmos) og Alexander Gerst (ESA) – skal etter planen skytes opp 28. mai.

Astronauter trener på asteroideferd

Som ledd i forberedelsene til besøk av en asteroide plassert i L2 Lagrange-punktet  på Månens bakside en gang etter 2020, har NASA satt i gang prøver i det 12 meter dype Neutral Buoyancy Laboratory bassenget ved Johnson Space Center i Houston.

Ved å nøytralisere oppdriften kan man simulere noen av arbeidsforholdene astronauter utsettes for i operasjoner utenfor romfartøyet, men de er altså ikke vektløse.

I dette tilfellet gjelder det å skaffe innsikt i hva slags verktøy som vil egne seg når astronautene skal samle prøvemateriale fra asteroiden, og hvilke tilpasninger som må gjøres på romdrakten.

Vanlig geologisk prøvesamlingsverktøy som en hammer kan ikke brukes, og de to astronautene Stan Love og Steve Bowen, med til sammen 62 timers erfaring fra arbeid utenfor Den internasjonale romstasjonen, var utstyrt med en pneumatisk hammer da de 9. mai innledet prøvene i bassenget.

Video fra NASA som viser eksperimentene i bassenget.

Der var det på forhånd plassert en modell i full målestokk av et Orion romfartøy koblet til en modell av det ubemannede romfartøyet som skal fange opp asteroiden og frakte den til Lagrange-punktet på baksiden av Månen.

Romdraktene de benyttet under dykket var en variant av ACES (Advanced Crew Escape Suit) drakten som ble benyttet av romferge-astronautene under oppskytning og tilbakevending.

Draktene var lett kjennelige ved sine orange overtrekk, og vil bli brukt i Orion-programmet. Så slipper man å ta med et ekstra sett romdrakter på asteroideoppdraget, men spesielle tilpasninger vil trolig bli nødvendig.

Får kjøpe russiske rakettmotorer likevel

8. mai opphevet en føderal dommer det midlertidige pålegget av 30. april fra The US Court of Federal Claims som forbød ULA (United Launch Alliance) og det amerikanske flyvåpenet å kjøpe fra eller betale NPO Energomash og annen virksomhet som ligger under kontrolldomenet til den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin - før retten kunne innhente Utenriksdepartementets, Handelsdepartementets og Utenriksdepartementets syn på om slike handlinger ville være i strid  med sanksjonene mot Rogozin.

De samstemte svarene gikk ut på at ”så vidt man visste ville ikke innkjøp fra eller betalinger til NPO Energomash i øyeblikket, direkte eller indirekte, være i strid med Executive Order 13661”. Departementene tilføyde at regjeringen ville bli underrettet umiddelbart om situasjonen skulle endre seg.

Anklager mot SpaceX

Det var departementenes syn som lå til grunn for opphevelsen av The US Court of Federal Claims´ midlertidige pålegg, og således påførte SpaceX et nederlag.

I en uttalelse etter opphevelsen hevder ULA at ”SpaceX´ grunnløse rettssak dessverre har resultert i en unødvendig distraksjon og ført til spenninger med Russland i en nasjonal sikkerhetskrise. SpaceX´ aksjoner er egoistiske, uansvarlige og har truet ikke bare USAs medvirkning i Den internasjonale romstasjonen men samarbeid med Russland i andre prosjekter”.

Når det gjelder bakenforliggende spørsmål om det amerikanske flyvåpenets blokk-kjøp av 27 bæreraketter uten konkurranse, sier ULA at ”vi fortsetter å håpe at SpaceX vil gjennomgå grunnlaget for anklagen” og tilføyer at ”selv i dag er ikke SpaceX godkjent for et eneste oppdrag i blokk-kjøp kontrakten”.

SpaceX uttaler at selskapet holder fast ved sine opprinnelige påstander, og siste ord er neppe sagt i saken.

Sentinel-1A viser hva den kan

På et seminar i Brüssel 8. mai ble det presentert eksempler på hva tidlige Sentinel-1A radardata har gitt av resultater innenfor praktiske og vitenskapelige områder.

Leif Tondal Pedersen fra Det danske meteorologiske institut viste det første Sentinel-iskartet, en forsmak på hvordan radarkart vil kunne bidra til økt sikkerhet på sjøen.

En annen maritim applikasjon – heller ikke ukjent for oss – var registrering av oljesøl, presentert av Machteld Price fra European Maritime Safety Agency. Spesielt interessant her var hvordan informasjon om bølger, strøm og vind kan brukes til å forutberegne oljesølets spredning.

Bilder fra Sentinel-1A ble spådd en viktig rolle i EU-sammenheng, og Bertrand Chapron fra Ifremer i Frankrike viste eksempler på hva radaren er i stand til, selv om satellitten ennå ikke er ferdig kalibrert.

I bruk over landområder fortalte Christiane Schmullius fra University of Jena om hvordan man med tidlige data hadde kunnet demonstrere satellittens potensiale i arealbruk-kartlegging av Tyskland, med klart definerte områder for skog, jordbruk og urbane strøk.

Anvendelse innenfor radar-interferometri ble demonstrert av Alessandro Feretti fra Tele-Rilevamento Europa i Spania. Radar-interferometri kombinerer to eller flere radarbilder av samme område på bakken for å oppdage relative bevegelser ned til noen få millimeter. Teknikken vil kunne benyttes for å følge med i utviklingen av jordskjelv, jordras og vulkanisme.

Feretti la også frem tanker om hvordan Sentinel-1A vil stimulere nedstrømsvirksomheten, ikke minst for små og middels store bedrifter.

Video om Sentinel-1A fra ESA.

Flere land får tilgang til Sentinel-data

12. mai i Aten undertegnet ESA og Hellas en avtale som gir grekerne tilgang til Sentinel-data (Collaboration Ground Segment Cooperation).

Avtalen innebærer at Hellas skal bygge og drive et senter for oppbevaring og distribusjon av Sentinel-data ikke bare for nasjonale formål, men også for bruk i regionen (land ved det sydøstlige Middelhavet, Balkan og Svartehavs-området).

Undertegnelsen av avtalen om Hellas´ tilgang til Sentinel-data var lagt til Aten fordi det der, 12-13 mai, ble arranger en konferanse  tittelen ”Copernicus Sentinels Serving Society and the Environment”.

Konferansen fremhevet den rollen Sentinel-data vil spille i europeisk forskning og utvikling. For eksempel har små bedrifter gratis tilgang på data, som kan utvikles til kommersielle produkter og tjenester.

Det er antatt at hver euro investert i Copernicus vil ha en ringvirkningsfaktor på opptil 10: ”Satsing i rommet i dag betyr investering i vekst, arbeidsplasser og innovasjon i morgen,” mente Paul Weissenberg, vise-generaldirektør for Forbruk og Industri i EU.

Konferansen var arrangert av det greske EU-rådet, ESA og EU-kommisjonen.

Astroskin – biomedisinske sensorer

CSA (Canadian Space Agency) står bak utviklingen av et plagg for biomedisinsk overvåkning som foruten bruk i rommet kan finne anvendelse på bakken.

Plagget kan minne om en slags jakke som med medisinske sensorer bæres innpå huden og er i stand til å overføre viktige målinger.

Betegnelsen er Astroskin, og plagget blir nå prøvet på en ekspedisjon i Antarktis.

Rettssak mot Sea Launch

Boeing Company´s begjæring i en svensk rettsinstans om innkreving av utestående fordringer på 356 millioner dollar fra tidligere russiske og ukrainske partnere i Sea Launch er avslått, og 23. april uttalte selskapet at avgjørelsen vil bli anket til svensk høyesterett.

Ifølge Boeing hadde en svensk appellrett tidligere i måneden kommet til at den ikke kunne omgjøre en beslutning fattet av Stockholm Handelskammer. Det amerikanske selskapet tok saken mot RSC Energia og Yuzhnoje dit for megling.

Handelskammeret mente imidlertid at det ikke hadde jurisdiksjon for å avgjøre om det russiske og ukrainske selskapet kunne tvinges til å betale det Boeing på et tidlig tidspunkt hadde lagt ut for Sea Launch.

Saken har pågått siden 2009, og Handelskammerets beslutning forelå i oktober 2010.

Parallelt med behandlingen i det svenske rettsvesenet fremmet Boeing tidlig i 2013 saken for en amerikansk distriktsdomstol i California. Den skal prøves der 26. juni i år.

Forskeren bak Beagle-sonden er død

ESA-video fra 2003 som viser hvordan Beagle-landingssonden var tenkt å fungere.

Den britiske planetforskeren Colin Pillinger, født 9. mai 1943, døde nå 7. mai. Pillinger var professor ved Open University, men ble kanskje mest kjent som drivkraften bak Mars-myklandingskapselen Beagle 2.

Kapselen ble frakoblet ESAs Mars Express  i 2003, men ga aldri livstegn fra seg på overflaten. Pillinger var også forslagsstilleren bak Ptolemy-instrumentet på Philae, som medføres av ESAs Rosetta og som i november skal ned på kometen 67P Churjumov-Gerasimenko.

Problemer i romsamarbeidet USA - Russland

På det engelskspråklige nettstedet Russia Today annonserte visestatsminister Dmitrij Rogozin 13. mai tre tiltak rettet mot de amerikanske Ukraina-sanksjonene.

Det ene er et forbud mot bruk av russiske rakettmotorer til oppskytning av amerikanske militære nyttelaster.

Rammet er først og fremst RD-180, som bygges i Russland av NPO Energomash og som brukes i Atlas V´s første trinn. Atlas V benyttes av ULA til oppskytning av for eksempel rekognoseringssatellitter, men har i senere år også skutt opp vitenskapelige nyttelaster som Mars-kjøretøyet Curiosity og Mars-orbitalsonden MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) for NASA.

Det må gis garantier for at fremtidige oppskytninger ikke har militære bånd, og selv om ULA skal ha motorer for to års forbruk på lager, er det fare for at byråkrati kan komme til å gi forsinkelser for romorganisasjonen.

Det andre er at Russland ikke uten videre vil gå med på det amerikanske ønsket om å forlenge operasjonstiden for Den internasjonale romstasjonen til minst 2024. ”Russland ønsker å omdirigere penger og intellektuelle ressurser fra ISS til et prosjekt med større muligheter,” skal Rogozin ha uttalt.

Det tredje er at Russland vil stoppe operasjonen ved 11 mindre GPS-stasjoner på russisk område fra juni, og søke samtaler med USA om å få åpnet lignende stasjoner der for sitt GLONASS-system.

Dersom det ikke er oppnådd enighet i disse samtalene før september, vil GPS-stasjonene i Russland bli permanent stengt. Rogozin hevder at en slik stengning ikke vil berøre russiske GPS-brukere i nevneverdig grad.