Erik Tandbergs romrapport nr. 17

Vellykket retur av Dragon-kapselen fra romstasjonen

Returkapselen fra SpaceXs tredje operative forsyningsfartøy landet etter planen i Stillehavet omkring 483 km vest for Baja California 18. mai klokken 21.05 norsk tid. Om bord var i overkant av 1590 kg vitenskapelig prøvemateriale, ukurant utstyr og avfall fra romstasjonen.

Et redningsfartøy fraktet kapselen til en havn nær Los Angeles, der prøvematerialet ble fjernet og overlevert NASA i løpet av de foreskrevne 48 timer.  Romfartøyet vil bli transportert videre til SpaceXs anlegg i McGregor, Texas, der det skal klargjøres for en ny ferd.

Video av Dragon-kapselen som kobles fra Den internasjonale romstasjonen 18. mai 2014, fra SpaceVids.tv

Romstasjonen kan fortsette uten russerne

Som reaksjon på visestatsminister Dmitrij Rogozins uttalelse 13. mai om at Russland ikke uten videre vil etterkomme det amerikanske ønsket om å forlenge operasjonstiden for Den internasjonale romstasjonen til minst 2024 (R 16/14, side 5) og således antydet muligheten for at stormakten kunne komme til å trekke seg fra samarbeidet, understreket NASA-sjef Charles Bolden 19. mai at de andre partnerne i så fall ville søke å fortsette programmet. Ingen partnere er uunnværlige, sa han.

Bemerkningene kom på en pressekonferanse i forbindelse med den årlig ILA fly- og romutstillingen i Berlin.

Videre planer for Falcon-raketten til SpaceX

I Los Angeles for å motta Robert A. Heinlein Memorial Award ved den 33. årlige International Space Development Conference 16. mai, benyttet Elon Musk anledningen til å gi en oversikt over SpaceX´s virksomhet.

Det viser seg at selv om Falcon 9 første trinnets vertikale ”myke landing” i Atlanterhavet med fire 7,6 meters landingslegger ute ble omtalt som vellykket, gikk trinnet tapt på grunn av grov sjø. Musk sa at selskapet planlegger å føre et brukt første trinn til lands innen utgangen av 2014 og muligens gjenbruke et Falcon 9 første trinn i 2015.

En Falcon Heavy skal kunne prøves for første gang kanskje henimot slutten av 2014.

Presentasjon av de forskjellige Falcon-rakettene fra SpaceX.

Planer om marsferd fra SpaceX

SpaceX er fremdeles opptatt av muligheten for en bemannet ferd til Mars, men vil til det trenge en ny generasjon bærerakett ”betydelig større enn Falcon Heavy”. Denne nye kjemperaketten skal bruke et metanbasert motorsystem: ”Jeg tror at det, i hvert fall i følge mine beregninger, er systemet som vil gjøre det mulig å sende et menneske til Mars for 500 000 dollar.”

Og – for dem som måtte lure på det – Robert A. Heinlein er en aktet, avdød amerikansk science fiction forfatter.

Dragon-kapselen til SpaceX lander på Mars. (Foto: (Illustrasjon: SpaceX))
Dragon-kapselen til SpaceX lander på Mars. (Foto: (Illustrasjon: SpaceX))

Romfartsselskap i pengenød selger utstyr på kunstauksjon

En Merkur tilbakevendingskapsel (også kalt VA-kapsel) fra sovjettiden er solgt på en auksjon arrangert av Brüssel Kunsthaus Lempertz for 1,26 millioner euro, ble det meldt 22. mai.

Romfartøyet, i sin tid bygget for det sovjetiske militære Almaz romstasjonsprogrammet i 1970-årene, ble brukt to ganger, og har i de senere år tilhørt det kommersielle romfartselskapet Excalibur Almaz.

Excalibur Almaz hadde også sikret seg to ubrukte Almaz romstasjonseksjoner, og arbeidet med planer om omfattende kommersiell operasjon til det i september 2012 ble trukket for retten av en investor. Nå kan det se ut som virksomheten er i store økonomiske vanskeligheter.

Presentasjonsvideo fra selskapet Excalibur Almaz.

Havari av Proton-rakett

En Proton Breeze M sviktet under oppskytning av den avanserte russiske kommunikasjonssatellitten Express AM4R (bygget av EADS Astrium) fra Bajkonur 15. mai. Rakettens tredje trinn ble slått av 540 sekunder etter start på grunn av feil kurs, og satellitten gikk tapt.

Proton-svikten var den sjette i løpet av de siste 3-4 år.

Satellitt ser tegn til ny El Nino

Data fra NASA/CNES havobservasjonssatellitten Jason 2 gjør det mulig å lage globale kart over havhøydeendringer hver tiende dag. Og siden havhøyden er en indikasjon på varmeinnholdet i de øverste vannlagene og mer enn 70 prosent av jordoverflaten er vann, blir dette viktig informasjon for dem som skal varsle om vær og klima.

I det siste har Jason 2 observert endringer i Stillehavet som minner om dem vi hadde i 1997: ”Et mønster av havhøyder og temperaturer har likhetstrekk med hva vi så våren 1997,” uttaler Bill Patzert, klimaforsker ved NASAs JPL. ”Og det viste seg å være forgjengeren til en diger El Nino.”

Hva Jason 2 har observert er en serie ”Kelvin-bølger”, en masse krusninger i havhøyden som beveger seg over Stillehavet fra Australia til Syd-Amerika.

NASA-video om resultatene fra satellitten Jason 2 og muligheten for ny El Nino.

De to fenomenene Kelvin-bølger og El Nino er knyttet sammen av vind. Passatvinder i Stillehavet blåser fra øst mot vest, og skyver solvarmet overflatevann mot Indonesia. Resultatet blir at havflatenivået nær Indonesia vanligvis er 45 cm høyere enn i nærheten av Ecuador. Forskerne kaller området for ”varmtvannbassenget”, og det er snakk om den største oppsamling av varmt vann på hele kloden.

Noen ganger vil imidlertid passatvindene utebli i dager eller uker, og noe av det oppsamlede varme vannet siver tilbake mot det amerikanske kontinentet. Og det utgjør en Kelvin-bølge, som det ikke er uvanlig å se et par stykker av hver vinter.

El Nino inntreffer når passatvindene uteblir ikke bare i dager men i flere måneder. Da opptrer Kelvin-bølgene i Stillehavet som en karavane, med høyere havflatenivå og varmere ekvatorial-vann.

Hav- og atmosfæreforskere ved NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) og NASA følger nå passatvindene i Stillehavet med vaktsomme blikk: En lang uteblivelse og en betydelig El Nino effekt kan gi varsel om værendringer over hele kloden.

De kommende to til tre månedene vil være avgjørende.

Videre liv for romteleskopet Kepler

16. mai kom melding om at det endelig var bevilget penger til fortsatt bruk av Kepler-romteleskopet. Situasjonen så mørk ut da det andre av fire svinghjul for nøyaktig innretting sviktet 11. mai 2013, men en metode ble utviklet for fortsatt bruk ved hjelp av de resterende svinghjulene pluss en stabiliserende effekt av sollyset.

K2 er betegnelsen på den nye metoden, som nå altså har fått midler for bruk i perioder til utgangen av 2016. Periodene omtales som kampanjer og er av ca. 75 dagers varighet. Den første skal etter planen innledes 30. mai.

Kepler vil fortsette å lete etter ekstrasolare planeter med transittmetoden, men i tillegg observere stjernehoper, aktive galakser og supernovaer.

Romteleskopet Kepler (Illustrasjon: NASA/forskning.no)
Romteleskopet Kepler (Illustrasjon: NASA/forskning.no)

Venus Express på vei ned mot atmosfæren

ESA har begynt å forberede siste akt i Venus Express´ utforskning av planeten med den tette, ugjestmilde atmosfæren og den varme overflaten (450 grader C) innenfor Jordens bane rundt Solen.

Orbitalsonden har i åtte år beveget seg i en elliptisk bane med laveste punkt i omkring 250 km, høyeste i 66 000 km og en omløpstid på 24 timer, men nå er manøvreringsdrivstoffet nesten oppbrukt.

Forskerne skal derfor, i tidsrommet 18. juni til 17. juli, gjennomføre en ”eksperimentell aerobremsing” med gradvis hastighetsreduksjon i de øvre delene av atmosfæren.

I løpet av denne perioden håper man å samle mer informasjon om Venus´ magnetfelt, solvindpåvirkning, temperatur og trykk før hastighetsreduksjonen blir så stor at Venus Express ødelegges i de tettere lagene av atmosfæren henimot slutten av året.

I løpet av årene i bane rundt planeten har Venus Express blant annet målt mengden av hydrogenatomer som unnslipper til rommet fra toppen av atmosfæren (omtrent dobbelt så mange som oksygenatomer), konstatert at svoveldioksid stadig tilføres atmosfæren (trolig som følge av vulkansk aktivitet), studert skyene og fulgt den langsomt avtagende omløpstiden.

Gjennom en analyse av stenoverflatens kjemiske sammensetning har forskerne kommet til at Venus en gang kan ha hatt platetektonikk som Jorden, muligens også hav.

I dag ser det ut til at Jorden har omkring hundre tusen ganger mer vann enn Venus, men fordi de to planetene ble dannet på omtrent samme tid og har bortimot samme størrelse, kan vannmengdene på et tidlig tidspunkt kanskje ha vært noenlunde like. Sonden har, gjennom elektromagnetiske signaturer, også registrert store antall lyn-utladninger i svovelsyre-skyene.

Venus Express ble skutt opp med en Sojus Fregat fra Bajkonur 9. november 2005, og ankom Venus 11. april 2006.  Sonden er utstyrt med syv instrumenter.

Video fra ESA om oppbremsingen av Venus Express i atmosfæren til Venus.

Kometsonden Rosetta observerer sitt mål

Rosettas mål, 67P/Churjumov-Gerasimenko, begynner å likne en komet, kunne ESA fortelle 15. mai. På en serie bilder sonden tok i tidsrommet 27. mars til 4. mai, mens avstanden mellom de to avtok fra omkring 5 millioner til 2 millioner kilometer, begynte den nemlig å utvikle en koma, en atmosfære, som foreløpig strekker seg til omkring 1300 kilometer fra kjernen.

Avstanden til Solen er fremdeles over 600 millioner kilometer, omkring fire ganger middelavstanden Solen-Jorden, men Rosetta er på vei innover i solsystemet og kometkjernens overflate er alt så pass oppvarmet at den avgir gasser og støv. Senere vil lystrykket og den solare vinden blåse noe av atmosfæren utover i én eller to karakteristiske haler.

Ved å studere kometens periodiske lysstyrkeendring har forskerne kommet til at kjernen bruker 12,4 timer på en rotasjon, omkring 20 minutter mindre enn tidligere antatt.

Ny Marssonde skal gå i dybden

NASAs neste Mars-landingssonde, InSight (Interior Exploration Using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) skal etter planen skytes opp i mars 2016 for å undersøke planetens indre.

Den stasjonære sonden vil være utstyrt med en robotarm som kan plassere to hovedinstrumenter på overflaten, begge utviklet i et internasjonalt samarbeid der de nasjonale romorganisasjonene CNES (Centre National d´Etudes Spatiales) i Frankrike og DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) i Tyskland spiller fremtredende roller.

Animasjon av InSight på overflaten til Mars, fra nettstedet Space.com.

SEIS (Seismic Experiment for Interior Studies) bygges av CNES i samarbeid med DLR og romorganisasjonene i Sveits og Storbritannia. Dette instrumentet skal måle bølger i bevegelse seg gjennom Mars´ indre som en følge av Mars-skjelv og nedslag av meteoroider. Heat Flow and Physical Properties Package fra DLR skal måle varmen som kommer mot overflaten fra planetens indre.

”Mars byr på fordeler over Jorden når det gjelder forståelsen av hvordan beboelige planetoverflater kan dannes,” forklarer Bruce Banerdt, InSight sjefsforsker fra JPL. ”Begge planeter gjennomgikk de samme tidlige prosessene. Men Mars, som er mindre, kjølnet hurtigere og ble ikke så aktiv som Jorden. Derfor opprettholdt den bedre tidlige trekk i en stenplanets utvikling.”

Den treleggede landingssonden skal ned i et område nær Mars´ ekvator og være virksom i 720 dager, omkring to år. Trekk ved konstruksjonen minner om NASAs vellykkede Phoenix Mars Lander, som undersøkte is og jordsmonn langt mot nord på Mars i 2008.

Ved hjelp av overførte bilder vil forskerne bestemme det best egnede stedet for robotarmens plassering av seismometeret på overflaten. Deretter blir et beskyttelsesdeksel satt over instrumentet for å redusere virkningen av vind og temperatur. Robotarmen skal også plassere varmestrøm-måleren slik at den kan bankes 2,7-4,5 m ned i overflaten.

For et eksperiment uten spesielt utstyr vil radioforbindelsen mellom InSight og NASAs Deep Space Network antenner på bakken bli benyttet for nøyaktige målinger av Mars´ slingring rundt rotasjonsaksen, noe som kan avsløre om planeten har en flytende kjerne eller ikke. Derimot vil vind-, temperatur- og trykkmålere overvåke været på landingsstedet, mens et magnetometer skal observere magnetiske forstyrrelser forårsaket av planetens ionosfære.

InSight´s internasjonale vitenskapelige gruppe har medlemmer fra Belgia, Canada, Frankrike, Japan, Polen, Spania, Sveits, Storbritannia, Tyskland, USA og Østerrike.

Sonden hadde 16. mai en vellykket Mission Critical Design Review, og er dermed i byggefasen.

Døde rompionerer

Den tidligere ESA-astronauten Wubbo Ockels døde 18. mai i en alder av 68 år. Ockels regnes som den europeiske romorganisasjonens andre og Nederlands første romfarer – 30. oktober 1985 ble ha skutt opp i romfergen Challenger for å arbeide i laboratorieseksjonen Spacelab D1. Tid i rommet var 168 timer.

Ockels hadde studert fysikk og matematikk ved Groeningen-universitetet, der han også tok doktorgraden i kjernefysikk 1978. Samme år ble han plukket ut av ESA for Spacelab-trening sammen med Ulf Merbold og Claude Nicollier. Fra 1986 hadde han forskjellige oppgaver ved ESTEC (ESAs teknologisenter) i Noordwijk, og var dessuten deltids-professor ved Delft-universitetet.

Bill H. Dana, NASA forskningspilot kjent blant annet for 16 flyvninger med den rakettdrevne X-15 i tidsrommet 1965-1968, døde 6. mai i en alder av 83 år.

Dana hadde til sammen over 8000 flytimer i mer enn 60 flytyper.