Erik Tandbergs romrapport nr. 2, 2015

Bildet: Den italienske astronauten Samatha Cristoforetti entrer Dragon-kapselen som har ankommet den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA TV)

Den internasjonale romstasjonen

Ny Dragon-kapsel skutt opp

Etter tre utsettelser av ulike tekniske årsaker ble SpaceX´s femte Dragon-kapsel med forsyninger til Den internasjonale romstasjonen skutt opp med en Falcon 9 fra Cape Canaveral Air Force Station 10. januar klokken 10.47 norsk tid.

Oppskytningen var vellykket, og Dragon-kapselen var fremme ved romstasjonen 12. januar klokken 11.54, 18 minutter foran skjemaet. Romstasjonens robotarm geleidet kapselen til den jordvendte siden av Harmony-seksjonen for kobling tre timer senere. Vellykket var derimot ikke SpaceX´s forsøk på å lande Falcon 9 bærerakettens brukte første trinn på en ubemannet plattform i Atlanterhavet utenfor kysten av det nordlige Florida (se Romtransport).



NASA-video viser Dagon-kapselen som dokker med den internasjonale romstasjonen.

Variert nyttelast

Dragon-nyttelasten på 2317 kilogram var noe endret som følge av den mislykkede Cygnus Orb 3 oppskytningen 28. oktober 2014, men omfattet, foruten forsinkede julegaver, blant annet det amerikanske CATS (Cloud-Aerosol Transport System) laserinstrumentet som skal måle sammensetning og fordeling av atmosfærisk forurensning – støv, røkpartikler, aerosoler osv. Ved å skaffe mer informasjon om skyer og forskjellige former for forurensning kan forskerne lage bedre modeller for rollen de spiller i klimaendringen. CATS skal monteres på utsiden av JEM, den japanske eksperimentseksjonen.

I en ny biologisk studie i romstasjonen vil flatormer i nyttelasten bli brukt som referanseorganisme for å finne ut mer om hvordan gravitasjon påvirker vev-nydannelse pluss gjenoppbyggingen av ødelagte organer og nerver – flatormer regenererer celler og erstatter dem etter behov når de eldes eller skades. Resultatet av studien vil forhåpentligvis gi innsikt i hvordan sår leges i rommet.

Andre levende organismer i nyttelasten er bananfluer (Drosophila melanogaster), der immunsystemet skal brukes som modell for studier av hvordan romferder kan gjøre menneskelige organer mer utsatt for sykdommer – spesielt fordi enkelte mikroorganismer kan bli mer skadelige i rommet.

Den nye Micro 5 undersøkelsen har som målsetting å øke forståelsen for hvordan infeksjoner oppstår, utvikler seg og smitter på langvarige romferder. Modellorganisme i denne undersøkelsen er rundorm (Caenorhabditis elegans), som skal brukes sammen med mikroben Salmonella typhimuritum, kjent for å gi matforgiftning.

Fra et norsk synspunkt er det viktig å merke seg at NORAIS 2 var med i nyttelasten. Radiomottageren, som er utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Seatex og Forsvarets forskningsinstitutt, skal gi bedre muligheter for AIS-registrering i rommet.

Oppblåsbar seksjon til romstasjonen

2015 er året NASA planlegger oppskytning av en Bigelow Aerospace oppblåsbar seksjon for bruk på Den internasjonale romstasjonen.

Bigelow Aerospace er en pionerbedrift for oppblåsbare seksjoner, og to prøveutgaver i noe forminsket skala, Genesis I og II, ble skutt opp i henholdsvis 2006 0g 2007.



Animasjon fra NASA som viser hvordan Bigelow-modulen skal tilkobles romstasjonen og blåses opp.

Romfart generelt

Bemannet asteroideferd mest for teknologiutvikling

Lindley Johnson, sjef for NASAs Near Earth Object Observations Program, uttalte 7. januar at ARM (Asteroid Redirect Mission), oppfangningen av og besøket ved en forholdsvis liten asteroide etter den er plassert i et Lagrange-punkt over baksiden av Månen, egentlig dreier seg mer om teknologiutvikling enn vitenskapelige målsettinger og forberedelser til en bemannet Mars-ferd.

Romtransport

Nesten suksess for plattformlandingen til Falcon-raketten

SpaceX´s forsøk på å myklande Falcon 9 bærerakettens første trinn på dekket av en ubemannet, sjøgående plattform (Autonomous Spaceport Drone Ship) etter bruk i CRS-5 oppskytningen 10. januar (se ISS) mislyktes.

Det er for tidlig å si noe om hva som skjedde og årsaken, men ifølge meldinger fra Elon Musk skal trinnet ha kommet hardt ned på plattformen:

”Skipet selv er i bra stand, noe av støtteutstyret på dekket må skiftes ut. Fikk ikke god landings-/treffvideo, kullsvart og tåket. Må sette sammen hendelsesforløpet fra telemetri og deler. Nær, men ingen sigarer denne gang! Lover likevel bra for fremtiden.”

Musk har også opplyst at de fire gitterfinnene for styring virket utmerket fra hypersonisk til subsonisk hastighet, men at systemet slapp opp for hydraulikkvæske like før landing. Musk fastslår at det på neste prøve, i februar, vil være 50 prosent mer hydraulikkvæske om bord.



Video fra SpaceX viser deler av returen til Falcon 9, sett fra et fly.

Nytt selskap skal lage Ariane 6

Airbus Defence and Space har, sammen med Safran, opprettet selskapet Aurbus Safran Launchers, som kan få stor betydning for konstruksjon, bygging, operasjon og markedsføring av Ariane 6, Europas nye tungløft-bærerakett.

Raketten skal etter planen være klar til bruk i 2020.

24. desember 2014 var det 35 år siden oppskytningen av den første Ariane-bæreraketten, Ariane L.01.

Sierra Nevada klager over at Dream Chaser ikke får oppdrag til romstasjonen

16. september 2014 annonserte NASA-sjef Bolden at Boeing og SpaceX var tildelt oppgaven å fly astronauter til/fra Den internasjonale romstasjonen på kommersiell basis forhåpentligvis alt fra 2017.

25. september klaget Sierra Nevada Corp., den tredje av de opprinnelige konkurrentene, til GAO (Government Accountability Office) over tildelingen. Selskapet hevdet at dets Dream Chaser tilbud (på 2,55 milliarder dollar) fra flere synsvinkler var vel så bra som Boeings for CST-100 (3,01 milliarder dollar) og SpaceX´s for den bemannede Dragon-varianten (1,75 milliarder dollar).

5. januar meldte GAO at Sierra Nevada´s klage ikke var tatt til følge.

På tross av dette resultatet kommer utvikling og prøving av Dream Chaser til å fortsette, opplyste selskapet 12. januar.

Jordobservasjon

Ny kinesisk værsatellitt

31. desember skjøt Kina opp en ny, geostasjonær meteorologisk satellitt, Fengyun 2G, med en Long March 3A fra Xichang-basen. Satellitten er utstyrt med tre instrumenter pluss et system for innsamling av data fra bakkestasjoner innenfor synsvidde.

Den første vellykkede Fengyun 2 satellitten, Fengyun 2A, ble skutt opp i juni 1997, mens Fengyun 2F var på plass i januar 2012. Serien har hittil omfattet fem operative enheter, og ytterligere én er planlagt skutt opp før den første i den nye Fengyun 4 serien i desember.

Fengyun 2 satellittene har vanligvis vært spinnstabilisert med en oppskytningsvekt på 1369 kilogram. Tørrvekten har ligget på 536 kilogram.



Video fra Kinas fjernsynskanal CCTV med bilder fra oppskytningen av Fengyun 2G.

Romforskning

Kepler finner stadig nye eksoplaneter

NASAs Kepler romteleskop har funnet i overkant av 4000 eksoplanet-kandidater, hvorav nummer 1000 nylig er bekreftet, opplyste romorganisasjonen 6. januar.

Det runde tallet ble nådd med bekreftelsen av åtte kandidater. Samtidig økte kandidatlisten med 554 nye observasjoner, hvorav seks later til å være nær Jorden i størrelse og befinner seg i den beboelige sonen rundt sol-lignende stjerner.

Av de åtte nylig bekreftede kandidatene er tre i stjernenes beboelige soner, og to av dem er trolig stenplaneter. For å avgjøre om en planet består av sten, vann eller gass, må forskerne kjenne størrelse og masse. Når massen ikke kan bestemmes direkte, vil størrelsen kunne gi en pekepinn om hva planeten består av.

To av de nylig bekreftede eksoplanetene, Kepler 438b og Kepler 442b, har en diameter på under 1,5 ganger Jordens. Kepler 438b, 475 lysår borte, er 12 prosent større enn Jorden og bruker 35,2 dager på et omløp rundt stjernen. Kepler 442b befinner seg 1100 lysår unna, er 33 prosent større enn Jorden og har en omløpstid på 112 dager.

Både Kepler 438b og Kepler 442b går i bane rundt stjerner som er mindre og kjøligere enn Solen, noe som betyr at den beboelige sonen – der vann kan være i flytende form på overflaten av en planet – ligger nærmere stjernen.

Chandra ser utbrudd ved det svarte hullet i Melkeveiens sentrum

Saggitarius A, eller Sgr A, er det sorte hullet i sentrum av Melkeveien. Beregnet masse er omkring 4,5 millioner ganger Solens. Sgr A´s omgivelse har en tid vært under observasjon av NASAs Chandra romobservatorium, fordi astronomene var interessert i å finne ut hvordan det sorte hullet reagerte på passeringen av en enorm gassky kjent som G2.

G2 var nærmest Sgr A våren 2014, men frembragte ikke det fyrverkeriet forskerne hadde håpet på. Derimot registrerte Chandra kraftige røntgenstråleutbrudd – 14. september 2013 med en intensitet på 400 ganger normalt nivå og tre ganger sterkere enn den tidligere rekorden, dessuten 20. oktober 2014 med en intensitet på 200 ganger det normale.

Det første utbruddet hadde neppe noe med G2 å gjøre, men kan skyldes en nærgående asteroide som ble revet i stykker før den forsvant inn i det sorte hullet

Observasjonene og ulike tolkninger av dem ble lagt frem på en American Astronomical Society konferanse i Seattle 5. januar.



Video fra produsentene av dokumentarfilmen The Mars Underground som viser animasjon av asteroider rundt det sorte hullet Sagittarius A.

Nytt håp for Opportunity på Mars

NASAs Mars Exploration Rover Opportunity vil 24. januar ha vært 11 år på Den røde planeten, men lider av et tiltagende hukommelsesproblem. Data går tapt, og kjøretøyets datamaskin går til uventede omstarter. Det siste er plagsomt ikke minst fordi datamaskinen ikke vet hva som forårsaker omstarten, og det kan stoppe hele operasjonen av kjøretøyet. Etter jul sluttet det til og med å kommunisere med Jorden. Kjøretøyet reagerte ikke på instrukser, selv om det av og til sendte livstegn til Kontrollsenteret.

Og der tror ingeniørene at de har funnet en mulig løsning. Det er nemlig indikasjoner på at ett av syv hukommelses-kretskort kan være årsaken til problemet, og nå vil man prøve å få Opportunity til å bruke bare de seks som virker – ny programvare skal skrives og sendes opp.

Det er nemlig viktig at Opportunity når frem til et sted forskerne kaller Marathon Valley, der det kan være mulighet for å gjøre interessante oppdagelser. Og ja, når kjøretøyet kommer dit, vil det ha tilbakelagt en samlet strekning på maratondistansen 42,195 kilometer. De siste dagene har det oppholdt seg ved Cape Tribulation, det høyeste punktet på volden rundt Endeavour-krateret. Punktet ligger omkring 135 meter over slettelandet, og tilbakelagt kjørestrekning er 41,6 meter.

Japansk sonde på vei mot bane rundt Venus

Venus-sonden Akatsuki, også kjent som Planet C og Venus Climate Orbiter, ble skutt opp av JAXA (Japanese Aerospace Exploration Agency) 20. mai 2010 for at den, fra en bane rundt planeten, skulle skaffe mer informasjon om atmosfæren og overflateforholdene.

En feil som oppsto i hovedmotoren under oppbremsingen i desember 2010 førte imidlertid til at Akatsuki ikke kom inn i den forutbestemte Venus-banen, og sonden har siden beveget seg i en solbane omkring 134 millioner kilometer fra planeten. Her har den drevet studier av solvinden.

Solbanen har vært justert slik at Akatsuki skulle føres inn i en Venus-bane henimot utgangen av 2016 ved hjelp av sondens 12 små motorer, men nå ser det ut til å kunne skje tidligere i en siste sjanse. Banen forskerne sikter på har en avstand på 300 000 til 400 000 kilometer fra planetens overflate.

Den opprinnelig påtenkte banen var sterkt ellipseformet med en minste avstand på 300 og en største på 80 000 kilometer for studier av både meteorologiske fenomener og overflaten i detalj, pluss observasjon av atmosfærepartikler som unnslipper til rommet.

Likevel mener JAXA at det vil være mulig å nå de fleste vitenskapelige målsettingene. Men først må man altså lykkes i forsøket på å få sonden inn i Venus-banen.

Mulig gjenoppliving av kometlanderen Phileae i mars



Video fra Reuters som viser reaksjonene i kontrollsenteret da Phileae landet, samt animasjoner av landingen

Instrumentseksjonen Philae fra ESAs kometsonde Rosetta landet som kjent på 67P/Churjumov-Gerasimenko 12. november 2014.

Landingen var vellykket, selv om Philae hoppet to ganger på den delvis isbelagte kometoverflaten fordi to harpuner og en nedoverrettet kaldgassdyse ikke virket. Instrumentseksjonen, med en oppskytningsvekt på 100 kilogram, kom til ro med en litt uheldig vinkel i skyggen av en klippe. Den hadde batteristrøm for litt over 60 timers operasjon – på grunn av orienteringen bidro solcellepanelene marginalt med oppladningsstrøm. 15. november gikk Philae i sikringsmodus, og forskerne var svært forsiktige i sine uttalelser om situasjonen ville bedre seg.

Kometen er imidlertid på vei innover mot Solen, og 5. januar meddelte Jean-Yves Le Gall, sjefen for den franske romorganisasjonen CNES, at sollyset fra mars måned vil kunne bli sterkt nok til oppladning av batteriene og gjenoppstarting av i hvert fall noen av de ti instrumentene.

Dette betyr at operasjon vil kunne være mulig når kometen 13. august har en minste avstand til Solen.