Boeings bemannede romkapsel vist fram

9. juni kunne Boeing vise frem en ny modell av det kommersielle romfartøyet CST-100 i full målestokk, gjennomskåret og med en del av interiøret på plass.

Fremvisningen foregikk i Kennedy Space Center´s OPF-3 (Orbiter Processing Facility 3), en av de tre bygningene NASA benyttet til klargjøring av romfergene og stedet der Boeing kommer til å bygge det nye, bemannede romfartøyet.

Til å lede seremonien hadde selskapet fått hjelp av senator Bill Nelson (D, Florida), som i januar 1986 fløy med romfergen Columbia, og tidligere NASA-astronaut Chris Ferguson, som var fartøysjef på den siste romfergeferden i juli 2011. Ferguson er i dag er sjef for Boeing´s Crew and Mission Operations.

Video fra NASA fra fremvisningen av CST-100.

CST-100 har utvendige likhetstrekk med Lockheed Martins Orion, og med en nedre diameter på 4,6 m er kapselen noe større enn Apollos kommandoseksjon men mindre enn Orion.

Kapselen skal kunne medføre opptil syv, noe som bekreftes ved inskripsjonen ”7 persons max capacity”  over den firkantede inn- og utstigningsluken på modellen fremvist 9. juni.

Denne modellen var imidlertid utstyrt med kun fem seter, noe som er litt merkelig fordi kapselen har vært antydet som mulig transport og redningsfartøy for Den internasjonale romstasjonen. Som redningsfartøy må det i hvert fall kunne ta seks.

Da CST-100 ble annonsert i 2010, var det i et samarbeid mellom Boeing og Bigelow Aerospace for bruk til transport av mannskaper mellom bakken og ISS pluss Bigelow´s foreslåtte oppblåsbare romstasjon.

Men romfartøyet  er fra første stund konstruert også for frakt av forsyninger, og uten mannskap vil det kunne medføre i overkant av 1100 kg til Den internasjonale romstasjonen.

Som SpaceX´s Dragon vil det dessuten kunne ta med eksperiment-prøver og ukurant utstyr ned, for romfartøyet er gjenbrukbart. Det vil trolig bli en konkurrent til Dragon og Cygnus for CRS 2 (Commercial Resupply Services 2) oppdrag.

Romfartøyet skal kunne operere på egen hånd i 60 timer, eller, koblet til en romstasjon, i 210 dager.

Mulige bæreraketter er Atlas V, Delta IV eller Falcon 9, men til å begynne med skal Atlas V benyttes. Første ubemannede prøveferd planlegges utført tidlig 2017.

Ikke utadvendte på lange romferder

Utadvendte bør ikke benyttes i mannskapet på lengre ferder i rommet, som for eksempel en reise til Mars, hevdes det i rapporten fra en NASA-finansiert studie. En artikkel om forskningsresultatene er nylig publisert i tidsskriftet Scientific American.

Det hevdes at utadvendte personer for eksempel har en tendens til å være snakkesalige, og deres sosiale adferd vil kunne virke pågående og krevende i et lukket og isolert miljø over tid.

Airbus planlegger rakettfly for romturisme

Det var i 2007 at den daværende europeiske industrigiganten EADS (European Aeronautic Defence and Space Company), nå Airbus Group, begynte å snakke offentlig om et jetfly som ved hjelp av en rakettmotor skal være i stand til å frakte fire passasjerer til en høyde av 100 km i en suborbital bane.

Romflyet vil starte og lande som et fly og koste ca. 1,35 millioner euro (omkring 11 millioner kroner), men Airbus skal ikke være operatør – planen er å selge det til for eksempel selskaper i turistnæringen. Seteprisen kan komme til å ligge på minst 1,2 millioner kroner.

I begynnelsen av mai ble en modell i kvart målestokk sluppet fra et helikopter for den første glideprøven, opplyste Airbus Group 4. juni.

Modellen, som er 4,6 m lang, ble løftet fra en båt utenfor kysten av Singapore, og slipphøyden var 3000 m. Etter landing i sjøen ble modellen plukket opp, og nå planlegges slipp i en høyde av 30 000 m fra ballong i 2015.

Animasjon som viser en ferd med romflyet. Video av utprøvingen med modellversjonen kan sees her.

Skal kartlegge karbondioksid fra rommet

NASA er i gang med klargjøring av OCO 2 (Orbiting Carbon Observatory 2) for oppskytning 1. juli fra Vandenberg Air Force Base i California. Bærerakett er en ULA (United Launch Alliance) Delta II, etter at oppskytningen av OCO 1 med en Taurus rakett 24. februar 2009 mislyktes fordi nesedekselet ikke skilte lag med nyttelasten.

Den nesten identiske OCO 2 skal skaffe et mer komplett, globalt bilde ikke bare av menneskeskapte og naturlige kilder for karbondioksid, men også de stedene som tar opp fra atmosfæren og lagrer gassen, det vil si hav og vegetasjon.

NASA beskriver karbondioksid som en kritisk bestanddel av Jordens karbonsyklus, og den fremste menneskeskapte drivhusgassen.

I mengder på omkring 400 ppm (parts per million) er karbondioksid nå på sitt høyeste nivå i atmosfæren de siste 800 000 år, mener NASA, og antyder at fossile brensler og annen menneskelig aktivitet tilfører atmosfæren bortimot 40 milliarder tonn karbondioksid hvert år.

Drivhusgassene fører til at solvarme bygges opp i jordatmosfæren. Dette gir som resultat at jordoverflaten varmes opp, og forskere hevder at økte mengder karbondioksid fra menneskelige aktiviteter – særlig bruken av fossiler og avskoging – har skap ubalanse i karbonsyklusen.

For tiden vil mindre enn halvparten av karbondioksiden tilført atmosfæren gjennom menneskelig aktivitet forbli der, ifølge NASA. Noe av det andre absorberes altså av Jordens hav, men hvor og hvordan landjorden tar opp resten er ikke godt nok forstått.

OCO 2 målingene vil bli benyttet sammen med data fra bakkestasjoner, fly og andre satellitter.

Det nye observatoriets vitenskapelige nyttelast består av tre høyoppløsnings-spektrometre som spre reflektert sollys i komponentfarger, for så å måle intensiteten i hver farge.

Jo mindre karbondioksid det er i atmosfæren, jo mer lys vil spektrometrene registrere. Og registreringen skjer altså på Jordens dagside.

Den planlagte satellittbanen vil være nær polar i en høyde av 705 km. OCO 2 skal bli ledende element i en konstellasjon med fem andre, internasjonale satellitter.

Alle vil ha en omløpstid på 99 minutter, og skal krysse ekvator daglig omkring klokken 13.36 lokal tid. Dermed vil antallet karbodioksid-observasjoner øke kolossalt.

OCO 2 er bygget av Orbital Sciences Corporation, og skal opereres av JPL. Planlagt operasjonstid er minst to år.

NASA-video om OCO 2.

Stadig skarpere sivile bilder fra rommet

Kommersielle jordobservasjonssatellitt-operatører i USA har ikke kunnet selge bilder med synlige detaljer mindre enn 50 cm.

Denne oppløsningen er tilstrekkelig til å skjelne et motorkjøretøy eller en mindre båt, men ikke på langt nær stor nok til å identifisere et ansikt.

13. juni meldte imidlertid det amerikanske handelsdepartementet at satellittoperatøren DigitalGlobe hadde fått tillatelse til å selge bilder med en oppløsning på 40 cm.

Og neste år vil tallet bli redusert ytterligere til 25 cm. Dette er nok til å skjelne en vanlig, liten bil fra en SUV, men ikke tilstrekkelig til å identifisere merket.

Video fra DigitalGlobe.

DigitalGlobe har i øyeblikket to operative satellitter som på kort varsel kan levere 40 centimeters bilder. En satellitt som skal skytes opp i august vil kunne levere 31 centimeters bilder.

9. juni slo NOAA (USAs National Oceanic and Atmosphere Administration) av den meteorologiske satellitten NOAA-16 – etter mer enn 13 års bruk.

Satellitten hadde på sine 70 655 operative omløp i en polar bane overført store mengder bilder samt verdifulle temperatur- og fuktighetsdata, men var også en del av det internasjonale SARSAT (Search and Rescue Satellite-Aided Tracking) nettverket.

SARSAT ble opprettet i 1982, og hevder å ha reddet i overkant av 37 000 menneskeliv over hele kloden, inklusive mer enn 7300 i USA og omkringliggende farvann, ved å videreformidle signaler fra nødpeilesendere.

NOAA-16 stansen etterlater ikke noe data-tomrom. Satellitten hadde for det første en reservestatus på slutten, for det andre er NOAA-15, -18 og -19 fortsatt i bruk – sammen med Suomi NPP (National Polar-orbiting Partnership), som er NOAAs primære operative polbane-satellitt.

Ny Glonass-oppskytning

En Glonass M navigasjonssatellitt ble skutt opp fra Plesetsk-kosmodromen med en Sojus 2-1b bærerakett 14. juni klokken 19.16 norsk tid.

Satellitten, med en oppskytningsvekt på 1415 kg og en beregnet levetid på syv år, er levert av ISS Reshetnev. Den har fått nummerbetegnelsen 55 og skal inn i tredje baneplans posisjon 21. GLONASS-systemet er som kjent bygget opp med tre baneplan, hvert med åtte operative satellitter.

14. juni var 29 satellitter i rommet, hvorav 24 operative, to reserve, to som er under oppgradering og én som gjennomgår prøver.

Russisk amatørvideo fra oppskytningen.

Satellitt nummer 55 forventes tatt i bruk i løpet av noen få uker. I tillegg til standard L1 og L2 signaler sender den, i eksperimentøyemed, et navigasjonssignal i L3 frekvensbåndet.

Oppskytningen 14. juni var nummer to for GLONASS-systemet i 2014. Ytterligere tre skal være planlagt innen utgangen av året.

New Horizons får Hubble-hjelp for reiseplanleggingen

Komitéen som vurderer bruken av Hubble-romteleskopet har anbefalt at det skal begynne letingen etter et objekt som New Horizons romfartøyet kan besøke etter passeringen av dvergplaneten Pluto i juli 2015.

Letingen skal skje i et lite og spesielt utvalgt område av Kuiper-beltet, den store ansamlingen av frosne legemer som var til overs da solsystemet ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Og som strekker seg ut til en avstand av omkring 8 milliarder kilometer fra Solen.

Leteområdet for Hubble-romteleskopet ligger i retning av stjernebildet Sagittarius. For å skjelne mellom et Kuiper-belte objekt i forgrunnen og Sagittarius-stjerner i bakgrunnen vil romteleskopet bli dreiet i en forutbestemt hastighet. Dermed opptrer stjerner som streker på bildene, mens Kuiper-belte objekter vil være punkter.

Instrumentprøver for James Webb-teleskopet

ISIM (Integrated Science Instrument Module), også kalt James Webb romteleskopets hjerte, blir nå klargjort for prøving i et digert termisk vakuumkammer ved NASAs Goddard Space Flight Center i Greenbelt, Maryland.

I kammeret kan man oppnå temperaturer ned til minus 253,15 grader C, eller 20 grader K. For prøvene skal ISIM utstyres med over 1000 temperaturmålere og nesten 200 elektriske kretser for varmeelementer.

Undervannsbåt på Titan blant avanserte konsepter

NASA har plukket ut 12 forslag for nærmere studier i Fase 1 delen av NIAC (NASA Innovative Advanced Concepts) programmet, som tar for seg idéer for mulig fremtidig bruk. Det meldte romorganisasjonen 5. juni.

Blant de 12 forslagene finnes utkast til en undervannsbåt som skal kunne utforske én av metansjøene på Saturn-månen Titan, en idé om bruk av nøytrinoer for målinger på ismåner rundt de ytre planetene i solsystemet og et konsept for trygg oppfangning av romskrap eller en roterende asteroide.

Hvert av forslagene får omkring 100 000 dollar for gjennomføring av ni måneders innledende studier og analyser. De som på en vellykket måte slipper gjennom dette nåløyet, kan søke om støtte i størrelsesorden 500 000 dollar for Fase 2 og to års ytterligere konseptutvikling.

NIAC er en del av NASAs Space Technology Mission Directorate.

NASA-video om NIAC, som viser et prosjekt der roboter bygger strukturer på månen og Mars.

Ny klimasjef i NASA

NASA har utnevnt Gavin A. Schmidt som ny sjef for GISS (Goddard Institute for Space Studies) i New York, meldte romorganisasjonen 9. juni. Schmidt er i dag nestleder for instituttet. Han overtar som dets tredje leder etter den kontroversielle James E. Hansen, sjef i tidsrommet 1981-2013.

GISS ble opprettet i 1961 som NASAs sentrum for teoretiske studier av planetatmosfærer, og er i dag et ledende klima-forskningslaboratorium.

Viktige aktivitetsområder er målinger, fjernmåling og simulering knyttet til Jordens klima, kreftene som driver klimaendringer og deres innflytelse på samfunnet, dessuten fortsatt arbeid på planetatmosfærer i solsystemet og utenfor.

Goddard Institute for Space Studies må ikke forveksles med Goddard Space Flight Center i Maryland.

Flere utsettelser for NASAs «flygende tallerken»

Det systemet NASA har under utvikling for landing av tyngre nyttelaster på Mars, LDSD (Low-Density Supersonic Deceleration, se Romrapport 18/14), skulle egentlig ha vært prøvet i uke 23 og/eller 24 over den amerikanske marines Pacific Missile Range ved Kauai, Hawaii, men til sammen seks muligheter ble ødelagt av ugunstige vindforhold.

Forhåpentligvis vil en ny mulighet foreligge i slutten av måneden eller begynnelsen av juli.

Prøven vil foregå ved at varmeskjold, den oppblåsbare kragen, en rakettmotor og fallskjermsystemet løftes til en høyde av 36 600 m av en diger værballong. Etter slipp vil rakettmotoren øke høyden til omkring 54 900 m og ikke minst hastigheten før kragen rundt periferien av varmeskjoldet blåses opp. Fallskjermen, som blir satt ut i overlydsfart, vil dempe landingen i havet.