Arbeidsøkt utenfor romstasjonen

NASA-animasjon som viser hvordan arbeidsøkten var planlagt.

Aleksander Skvortsov og Oleg Artemjev, to av de tre kosmonautene i Den internasjonale romstasjonens Ekspedisjon 40 mannskap, gjennomførte 19. juni en 6,5 timers arbeidsøkt ute i rommet.

Hensikten var å installere nytt kommunikasjonsutstyr, flytte på et instrument for plasmamålinger, inspisere koblingslåser og ta prøver av et belegg på vinduene i den russiske serviceseksjonen Zvezda.

Arbeidsøkten utenfor var nummer 180 for montering og vedlikehold av romstasjonen. Neste EVA (extravehicular activity) for de russiske kosmonautene er planlagt i oktober.

Søvnforskning og flammestudier

I Blue Dot-oppdraget på romstasjonen har den tyske ESA-astronauten Alexander Gerst brukt tid på flammestudier, registrering av egen søvnrytme, dessuten syns- og hodepineundersøkelser.

I søvnrytmeregistreringen inngår observasjon av kroppstemperatur og hormonnivå i løpet av en avgrenset periode. I romstasjonen opplever mannskapet 16 soloppganger på 24 timer. Her nede på jordoverflaten er kroppen vår avhengig av sollys for start av den hormonproduksjonen som gjør oss søvnige eller vekker oss opp, og forskerne er interessert i hvordan 90 minutters ”dager” virker inn på søvnen.

Flammestudiene skjer ved bruk av lukkede glasskasser med hansketilgang, og har til hensikt å forbedre datamaskinmodeller for brannvarslere samt slukningsutstyr både i rommet og her nede.

Video fra ESA der Alexander Gerst forteller om treningen før Blue Dot-oppdraget.

Asteroidefangst i 2019

NASA har som kjent til hensikt å fange opp en asteroide med et ubemannet romfartøy, føre den til en stabil bane på baksiden av månen og la astronauter besøke den i 2020-årene - alt av vitenskapelige årsaker og som ledd i arbeidet med å sende mennesker til Mars.

ARM (Asteroid Redirect Mission) er navnet på prosjektet, og 19. juni orienterte romorganisasjonen om en del av virksomheten fremover.

Det ubemannede oppfangningsfartøyet skal skytes opp i 2019, og valget av asteroidemål vil bli gjort omtrent et år i forveien.

Men først må NASA avgjøre om man skal fange opp en liten asteroide i åpent rom, eller få tak i en mindre del av et langt større legeme.

I begge tilfelle er det snakk om en utstrekning på under ti meter. Valget mellom de to alternativene skal tas innen utgangen av inneværende år.

NASA-animasjon om Asteroid Redirect Mission (ARM)

God asteroide-kandidat

NASAs Spitzer-romteleskop har nylig gjort observasjoner av en asteroide som har betegnelsen 2011 MD, og som kan være en god kandidat for et lite, selvstendig legeme.

Infrarøde data antyder en størrelse på ca. seks meter og en ganske lav tetthet, omtrent den samme som for vann.

Hadde den bestått av en bergart tvers gjennom, ville tettheten ha vært omkring tre ganger større, og nå lurer forskerne på om den kan være en samling av mindre stener løst sammenknyttet av gravitasjon eller ha en fast kjerne omgitt av mindre objekter.

Spitzer-observasjonene er publisert i 19. juni utgaven av Astrophysical Journal Letters.

Flere asteroidekandidater

Til nå har ni asteroider vært utpekt som potensielle kandidater ut fra bane- og størrelseskriterier. Med Spitzer-observasjonene av 2011 MD er størrelsen bestemt for tre av dem.

Én av de andre, 2008 HU4, vil i 2016 passere nær nok Jorden til at egnet radar kan avdekke trekk som størrelse, form og rotasjon.

De øvrige fem kommer ikke nær nok for ny observasjon før målvalget må gjøres, men NASAs NEO (Near-Earth Objects) program finner flere potensielle asteroide-kandidater hvert år.

Én eller to av dem kommer årlig nær nok Jorden til at beskrivende data kan skaffes.

Bilder av alle større asteroider til nå har vist stener på overflaten, og slike stener er interessante kandidater.

Bennu er et eksempel, og denne asteroiden skal NASAs OSIRIS-REx (Origins-Spectral Interpretation-Resource Identification-Security-Regolith Explorer) sonden skaffe informasjon om i 2018 - blant annet gjennom retur av prøver.

NASAs leting etter kandidater faller i stor grad sammen med innsatsen for å identifisere alle nær-Jorden objekter som kan utgjøre en trussel for oss.

Noen av nær Jorden objektene kan imidlertid bli ARM-målkandidater, fordi de går i baner som ligner Jordens. Omkring 11 140 nær-Jorden objekter var registrert 9. juni, og 1483 av dem er klassifisert som potensielt farlige.

Russisk satellittrekord

En russisk Dnepr-rakett skutt opp 19. juni norsk tid medførte hele 37 forholdsvis små satellitter, som er rekord. Den forrige rekorden på 34 ble satt i januar med en Orbital Sciences Antares bærerakett og det første kommersielle Cygnus forsyningsoppdraget til Den internasjonale romstasjonen.

Fire av de viktigste satellittene denne gang var den spanske jordobservasjonssatellitten Deimos 2 (bygget i Syd-Korea), den kasakhstanske jordobservasjonssatellitten KazEOSat 2 (bygget i Storbritannia) og de japanske jordobservasjonssatellittene Hodoyoshi 3 samt 4.

Denne 20. Dnepr-oppskytningen skjedde fra det russiske flyvåpenets Dombarovskij-base, der det, for missilbruk av Dnepr, finnes siloer. Basen, som ligger i det sydlige Russland, er også kjent under navnet Jasnij.

Video fra Dauria Aerospace av Dnepr-oppskytningen 19. juni.

Avlyst turistreise til månen

Det USA-baserte romturisme-selskapet Space Adventures er særlig kjent for salg av besøksferder til Den internasjonale romstasjonen – første ”romstasjon-turist” var den amerikanske milliardæren Dennis A. Tito, som etter oppskytning 28. april 2001 i Sojus TM-32 tilbragte omkring fem dager i stasjonen. Prisen for det hele, inklusive trening, var 20 millioner dollar.

Selskapet har imidlertid også markedsført en tur rundt Månen i en Sojus utstyrt med en ekstra oppholdsseksjon og et fremdriftstrinn. På denne ferden skulle det være tre personer, én profesjonell kosmonaut og to betalende passasjerer.

Den var ment å vare i 17 dager, inklusive et møte med kobling til ekstrautstyret i jordbane og et besøk uten kobling til romstasjonen.  Deretter skulle kurs settes mot Månen i en fri-retur bane rundt og en minste avstand på omkring 100 km.

Ferden var tenkt gjennomført i 2017/2018. Billettprisen var 150 millioner dollar, og det har i flere år vært hevdet at den canadisk/amerikanske filmskaperen James Cameron hadde meldt seg på.

I midten av juni ble det hevdet at også en betalende passasjer nummer to hadde kjøpt billett, uten at noe navn var gitt.

Det ble ny oppmerksomhet rundt saken, men 23. juni meldte Russlands mektige, nasjonale romorganisasjon, Roskosmos, at den ikke var informert eller konsultert, og derfor stilte seg negativt til prosjektet.

To år gammel promoteringsvideo for turistreisen til månen, fra Space Adventures.

Proto-kjempestjerner i data fra Herschel

Under observasjon av en enorm ansamling av gass og støv med betegnelsen NGC 7538 har Herschel-romobservatoriet oppdaget en merkelig ring og tallrike fortetninger der i hvert fall 13 vil kunne utvikle seg til kjempestjerner med en masse på mer enn 40 ganger Solens. Det meldte ESA 14. juni.

Herschel var ved oppskytningen i mai 2009 det største infrarøde romteleskopet til da – speilet hadde en diameter på hele 3,5 m. Observatoriet var i virksomhet til april 2013, da forrådet av kjølevæske var oppbrukt. De nye opplysningene er altså et resultat av senere dataanalyser.

Ansamlingen av gass og støv har en antatt masse i størrelsesområdet 400 000 ganger Solens og ligger 8800 lysår borte i stjernebildet Cepheus. Ringen, som ingen foreløpig kjenner opprinnelsen til, er ellipseformet med en lengde på omkring 35 lysår. Den har en masse på 500 ganger Solens.

Rosetta nærmer seg målet

ESA-kometsonden Rosetta gjennomførte 18. juni den siste av tre større hastighetsreduksjoner for møtet i august med 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko. Reduksjonen var på 89 m/s, og nå er den relative hastigheten nede i bare litt over 100 m/s.

Videre hastighetsreduksjoner skal utføres ukentlig i tidsrommet 2. juli til 6. august.

For øvrig meldes at den tiltagende kometaktiviteten som ble registrert i april og mai ser ut ti å ha stoppet, selv om himmellegemet fortsatt nærmer seg Solen.

23. juni meldte ESA at Rosetta hadde registrert vann på kometen. Ikke akkurat overraskende, men likevel greit å få bekreftet. Registreringen ble gjort over en avstand av ca. 360 000 km.

Status etter Curiositys første Mars-år

Videointervu med ledende NASA-forsker i forbindelse med Curiositys første Mars-år. Fra Los Angeles Times.

24. juni hadde NASAs Curiosity vært ett Mars-år (687 jorddager) på Den røde planeten, noe som gir anledning til å summere opp enkelte foreløpige resultater:

Data fra kjøretøyet bekrefter at forholdene på Mars en gang har vært gunstige for mikrobiologisk liv. Dette var en hovedmålsetting for hele prosjektet.

Det første viktige funnet etter landingen i Gale-krateret 6. august 2012 var et uttørret elveleie, og det var i nærheten av landingsstedet – i et område kalt Yellowknife Bay – at Curiosity skaffet bekreftelsen.

Det skjedde ved boring i to stener og analyser som viste at kraterbunnen hadde vært bunnen av en innsjø med nøytralt vann, en viktig ingrediens for liv slik vi kjenner det.

Dessuten ble det påvist en form for kjemisk energi som brukes av enkelte mikroorganismer på Jorden.

Strålingsnivåer målt på vei til Mars og på planetoverflaten gjør det mulig å utvikle den beskyttelse som må til i romfartøyet for en bemannet ferd til Mars.

Målinger av tunge og lette varianter av grunnstoffer i Mars-atmosfæren indikerer at meget forsvant tidlig ved prosesser som favoriserte lettere atomer fra de øverste lagene.

Andre målinger viser at atmosfæren inneholder lite, hvis i det hele tatt noe metan, som kan ha en biologisk opprinnelse.

De første anslag av alderen på Mars-stener og hvor lenge de har vært utsatt for skadelig stråling, gir holdepunkter for når vann strømmet og antydninger om nedbrytningen av organiske stoffer i bergarter og jordsmonn.

På vårparten i år stoppet Curiosity i et sandsten-område kalt Windjana for å bore og samle prøvemateriale, og dette området viser seg å ha mer magnetitt enn påvist andre steder.

Stenen boringen ble foretatt i har en rikere sammensatt blanding av leiremineraler, og Windjana er fremdeles innenfor området der forskerne tror det har strømmet en elv: De ser en komplisert historie av vekselvirkningen mellom vann og bergarter.

Veien videre for Curiosity

Curiosity forlot Windjana i midten av mai, og beveger seg nå vestover. Samlet kjørelengde er 7,9 km. Etter at hjulskader ble påvist sent 2013, er veivalg og kjøreteknikk noe endret.

Målet er fremdeles foten av Mount Sharp, men siden Curiosity alt har vist at forholdene på Mars en gang har vært gunstige for mikrobiologisk liv, er oppgavene på planeten noe utvidet.

Veivalget videre planlegges ved hjelp av bilder fra NASA-orbitalsonden Mars Reconnaissance Orbiter, og kjøretøyet kommer sannsynligvis til å bevege seg gjennom en åpning mellom sanddyner.

Foten av Mount Sharp ligger etter denne ruten omkring 3,9 km unna.

Kjemi i protoskyen viktig for liv

Planeter oppstår i en skive av gasser, støv og små partikler som klumper seg sammen og vokser som følge av gravitasjon og tilfeldige kollisjoner.

Gassmolekylene som befinner seg i den protoplanetariske skyen vil etter lang tid kunne bli en del av planetenes atmosfære. Hvis molekylene inneholder oksygen eller nitrogen, stiger sjansen for at liv vil kunne oppstå. Kjemien i skiven er altså viktig.

Det mener en gruppe forskere som, under ledelse av Catherine Walsh, astronom ved Leiden-universitetet i Nederland, har utført en studie med tittelen ”Komplekse organiske molekyler i protoplanetariske skiver”. Studien er publisert i februar-utgaven av tidsskriftet Astronomy and Astrophysics.

Private russiske satellitter

Dauria Aerospace er navnet på et russisk selskap som ble opprettet i 2011 og som er i ferd med å skaffe Russland landets første private satellittkonstellasjon.

To satellitter kalt Perseus M ble skutt opp 19. juni, og en tredje kommer i juli. Satellittene skal, i samarbeid med det russiske transportdepartementet, gi navigasjonshjelp for skip og elvefartøyer på den nordlige halvkule.

Det norske selskapet Sensonor AS har levert sensorer til satellittene.

Cuba i rommet, og russisk romsjef død

Russland vurderer å inngå en avtale om rom-samarbeid med Cuba, ble det meldt 23. juni. Avtalen skal visstnok omfatte installasjon av en GLONASS-bakkestasjon

Tidligere Roskosmos-sjef Vladimir A. Popovkin døde 18. juni i en alder av 57 år.

Popovkin gjorde en imponerende karriere i det russiske militære rom-hierarkiet. Han ble stabssjef  i Romstyrkene ved opprettelsen i 2001, øverstkommanderende i 2004.

I 2011 ble Popovkin utpekt som ny sjef for Roskosmos, men ble avløst av Oleg Ostapenko i oktober 2013.