Erik Tandbergs romrapport nr. 22, 2014

Pinlig russisk rakettepisode

Første prøveoppskytning av kjernetrinnet i den nye russiske bæreraketten Angara fra Plesetsk-kosmodromen 27. juni ble automatisk avbrutt bare sekunder før start.

Raketten har vært under utvikling i bortimot 20 år, og avbruddet ble betegnet som pinlig fordi president Vladimir Putin og andre politiske ledere var samlet i et Kreml-konferanserom for å se den direkte fjernsynsdekningen. Ifølge en melding i Moscow Times skal Putin ha gitt forsvarsminister Sergei Sjojgu én time til å finne feilen og rapportere tilbake.

Angara skal kunne skytes opp fra Plesetsk og Vostochny, men altså ikke Bajkonur i Kasakhstan.

Russisk animasjon viser hvordan rakettoppskytningen av Angara vil skje.

Boeing får månekontrakt

The Boeing Company ble 30. juni tildelt en 2,8 milliarder dollars NASA-kontrakt for utvikling og bygging av to kjernetrinn for den nye tungløft-bæreraketten SLS (Space Launch System).

De to trinnene skal brukes på Orion-ferder til månen i 2018 og 2021. I tillegg skal Boeing starte studier av et nytt øvre trinn for SLS.

Arbeidet skal utføres ved Boeing Space Exploration i Houston.

Oppkjøp av romturistselskap

30. juni meldte XCOR Aerospace om overtagelse av Space Expedition Corporation, et nederlandsk selskap, også kjent under navnet SXC, som blant annet har solgt seteplass i det kommersielle, suborbitale rakettflyet Lynx.

Fransk satellitt opp fra India

Video fra oppskytningen av PSLV med satellitten Spot-7.

Den franske kommersielle jordobservasjonssatellitten Spot 7 ble skutt opp 30. juni med en indisk PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle) fra Satish  Dhawan romsenteret på Indias østkyst. Oppskytningen ble utsatt i tre minutter for å unngå kollisjon med romskrap.

Spot 7, med en vekt på 715 kg, skal brukes sammen med den identiske Spot 6, skutt opp 9. september 2012. Begge går i solsynkrone ca. 700 km høye polare baner 180 grader fra hverandre for daglig dekning av et hvilket som helst punkt på jordoverflaten. Kameraet på Spot 7 gir en oppløsning på 1,5 m, sporbredden er 60 km. Satellitten har en forventet levetid på minst ti år. Den er levert av Airbus Defence and Space.

Spot 6 og 7 utfyller det franske Pleiades jordobservasjonssystemet, som har høyere oppløsning men ikke samme dekningsgrad.

Oppskytningen var nummer 27 for PSLV siden 1993 og den 23. vellykkede på rad. I tillegg til Spot 7 medførte raketten skutt opp 30. juni fire forholdvis små satellitter.

CO2-satellitt i bane

Oppskytningen av NASAs OCO 2 (Orbiting Carbon Observatory 2) foregikk fra Vandenberg Air Force Base i California 2. juli klokken 11.56 norsk tid med en ULA Delta II bærerakett. Et oppskytningsforsøk dagen før måtte utsettes på grunn av feil i en ventil tilhørende systemet som pøser vann på plattformen for kjøling og demping av støy.

Satellitten er plassert i en innledende, 690 km høy polar bane, og telemetri bekrefter at tilstanden er utmerket. Dermed vil den om ikke lenge kunne begynne et minimum to års viktig oppdrag for å kartlegge – med stor nøyaktighet – Jordens kilder og lagringssteder for atmosfærisk karbondioksid.

Video fra NASA JPL om OCO-2.

Tysk satellitt skal registrere skip

Én av de fire små satellittene skutt opp sammen med den franske jordobservasjonssatellitten Spot 7 fra Satish Dhawan i India 30. juni (se Jordobservasjon) var en tysk AISSat skipsregistreringssatellitt med en fire meters utfellbar antenne.

Satellitten, som hadde en oppskytningsvekt på 14 kg, er bygget av DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt), som fremhever at antennen, ved å rette den mot Jorden, vil gi bedre mottaksforhold i et mindre område.

Rosetta-sonden finner vanntap fra komet

Kometsonden Rosetta har konstatert at 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko avgir vann i en mengde tilsvarende to små glass per sekund – selv i en avstand av 583 millioner kilometer fra Solen. Det meldte ESA 30. juni.

Registreringen ble gjort med MIRO (Microwave Instrument for Rosetta Orbiter) 6. juni i en avstand av 350 000 km fra kometen, og har siden vært bekreftet hver gang instrumentet ble rettet mot kometen.

Den oppgitte vannmengden forventes å øke betydelig etter hvert som kometen nærmer seg Solen.

Video fra ESA som viser hvordan Rosetta vil gå inn i bane rundt komet Churymov-Gerasimenko.

Saltvann på Titan

Cassini-data gir sikre holdepunkter for at det finnes et hav av vann kanskje like salt som i Dødehavet inni den store Saturn-månen Titan.

En artikkel om temaet er publisert i siste utgave av tidsskriftet Icarus.

Gammel sonde vekket fra dvale

I en nylig gjenopprettet kontakt med NASA-romsonden ISEE-3 (International Sun-Earth Explorer 3) (Se romrapport 19/2014) har forskere mottatt magnetometerdata, ble det meldt 1. juli. De oversendte målingene reflekterer til og med et nylig utbrudd på Solen. Det har også lykkes å starte opp sondens små motorer for å justere stabiliseringsspinnet.

ISEE-3  ble skutt opp i 1978 for å studere Jordens magnetosfære, deretter to kometer. Sonden er nå på vei tilbake til Jorden etter en 36 års reise på ca. 25 milliarder kilometer. Den hadde vært i dvale siden 1997, og kontakten ble gjenopprettet på et privat initiativ.

Simulert månebase i Kina

Tre frivillige kinesere, to kvinner og én mann, gjennomførte i tidsrommet 3. februar til 20. mai et 105 dagers isolert opphold i ”Lunar Palace 1”, en simulert månebase som består av en vekstavdeling på 58 kvadratmeter, en oppholdsavdeling med tre soverom, et spiserom og et bad på til sammen 42 kvadratmeter og et avfallsrom.

De tre forsøkspersonene drakk resirkulert, renset vann, spiste mark og annen egenprodusert mat, utførte eksperimenter og hadde Internet-kontakt med familien. 55 prosent av maten de spiste var dyrket i vekstavdelingen, mens resten, hovedsakelig kjøtt, kom utenfra. Markene, viktigste proteinkilde, var produsert i vekstavdelingen.

Isolasjonsprosjektet skal være det første av sitt slag i Kina. Den simulerte månebasen er utviklet ved Beihang-universitetet i Beijing.

Video som viser Lunar Palace-1.

Diagnose med bloddråpe prøves ut på romstasjonen

ESA har satt i gang byggingen av prototypen til et portabelt instrument som, med utgangspunkt i en ørliten dråpe blod, skal kunne gi en helsesjekk eller stille en diagnose i løpet av noen få minutter, meldte den europeiske romorganisasjonen 1. juli.

Den lille dråpen plasseres på en skive i noe som kan minne om en mini DVD-spiller. Skiven settes deretter i rotasjon for å skille blodet i plasma og serum for en serie av samtidige undersøkelser som kan avsløre for eksempel hjertefeil, prostatakreft, diabetes og leversykdommer.

Prototypen skal prøves på Den internasjonale romstasjonen, men har naturligvis et åpenbart brukspotensiale også på bakken. Romstasjon-prototypen er utviklet av det irske selskapet Radisens Diagnostics, Inc., som har arbeidet for ESA siden 2011.

Vellykket test av varmeskjold

Video fra NASA JPL viser varmeskjoldet etter returen.

Etter til sammen seks utsettelser på grunn av ugunstige vindforhold (R 20/14, side 5) ble LDSD (Low-Density Supersonic Deceleration), systemet NASA har under utvikling for landing av tyngre nyttelaster på Mars, endelig prøvet i atmosfæren over den amerikanske marines Pacific Missile Range ved Kauai, Hawaii, 28. juni.

Prøven er erklært vellykket, selv om den store fallskjermen, konstruert for overlydsbruk, ikke foldet seg helt ut.

Den neste prøven i en serie på tre er planlagt gjennomført tidlig 2015.

Kontrakt om gruvedrift på asteroider

NASA annonserte nylig tildelingen av to kontrakter til Deep Space Industries, Inc. som ledd i romorganisasjonens planer for et samarbeid med industrien i utnyttelsen av asteroider.

Det ene oppdraget går ut på å vurdere en kommersiell gjennomføring av NASAs asteroidemål og hvordan et industriledet asteroideprosjekt kan bidra til at en bemannet Mars-ferd kan gjennomføres tryggere, raskere og rimeligere. Det andre gjelder en gjennomgang og vurdering av små nyttelaster som skal brukes til asteroide-prospektering og som kan være gratispassasjerer ved oppskytning av NASA-romfartøyer.

Deep Space vil i oppdragene samarbeide med Near Earth LLC, som er spesialister på finansiering og strategisk planlegging.