Første nyttelast til romstasjonen med Cygnus-kapselen

Orb-2 (Antares/Cygnus Orbital 2), Orbital Sciences´ andre av åtte kontraktfestede forsyningsferder til Den internasjonale romstasjonen, ble innledet med oppskytning fra NASAs Wallops Flight Facility i Virginia 13. juli klokken 18.52 norsk tid.Oppskytningen var utsatt fra 9. juni på grunn av behovet for inspeksjon av de to Aerojet AJ26 motorene i første trinn etter feil i en annen motor av samme type under en prøve 22. mai. Cygnus-romfartøyet medførte 1657 kg last, hvorav mer enn 300 kg vitenskapelige instrumenter, student-eksperimenter reservedeler og verktøy.

Forsyningsfartøyet var fremme ved romstasjonen 16. juli og ble, i en avstand av 10 m, fanget opp med robotarmen klokken 12.36. Omkring to timer senere var det koblet til den nedovervendte luken på Harmony-seksjonen.Cygnus-romfartøyet hadde fått navnet SS Janice Voss, etter den kvinnelige NASA-astronauten Janice Voss, som fløy fem ganger med romfergen, som også hadde jobbet for Orbital Sciences Corp. og som døde i februar 2012.

Romfartøyet skal være tilkoblet stasjonen frem til 15. august.Russiske lastefartøy til og fra romstasjonen

Det russiske ubemannede forsyningsfartøyet Progress 55 ble frakoblet romstasjonen 21. juli. Lastet med avfall og ukurant utstyr ble det manøvrert til en trygg avstand for ti dagers tekniske prøver. Deretter skal det bremses opp for en destruktiv tilbakevending over Stillehavet.

Et nytt forsyningsfartøy, Progress 56, ankom 24. juli og ble koblet til stasjonen klokken 05.31 norsk tid.Nye eksperimenter på romstasjonen

Tre instrumenterte, frittflyvende kuler på størrelse med bowling-baller har fra tid til annen vært prøvet i romstasjonen siden 2006. Kulene har betegnelsen SPHERES (Synchronized Position Hold, Engage, Reorient, Experimental Satellites) og brukes blant annet i utviklingen av systemer som kan utføre enkle arbeidsoppgaver om bord – for eksempel videoopptak i sikkerhetssammenheng, støymålinger og luftkvalitet-undersøkelser.

Cygnus-romfartøyet Orb-2, som ble tilkoblet romstasjonen 16. juli (se ovenfor), medførte som nyttelast to Google Project Tango smartphone-prototyper. Astronautene i stasjonen skal feste prototypene til SPHERES-kulene for å gjøre dem til ”Smart SPHERES” i utviklingsarbeidet.

Ny NASA-rapport om bemannede romferder

”Pathways to Exploration – Rationales and Approaches for a US Program of Human Space Exploration” er tittelen på en rapport som ble lagt frem av NRC (National Research Council) 4. juni i år.

Rapporten på 285 sider er resultatet av et pålegg fra Kongressen, gjennom NASA, for å tydeliggjøre motivene bak et fortsatt menneskelig nærvær i rommet. Den ble utarbeidet i løpet av litt over 18 måneder under ledelse av Jonathan Lumine (romforsker ved Cornell University) og Mitch Daniels (president for Purdue University og tidligere Indiana-guvernør).

I rapportens hovedkonklusjon slås fast at en bemannet ferd til Mars er ”horisontmålet” ikke bare for USA men også dets sannsynlige internasjonale partnere. Det vil imidlertid ta tiår og koste hundrevis av milliarder dollar å komme dit. Hvis man ikke innser dette, bør ikke en gang forberedelser startes opp.

Av anbefalinger kan nevnes:

En retur til Månens overflate bør være del av ethvert program for å sende mennesker til Mars, blant annet fordi den bidrar til å bringe USAs nærtidsmål på linje med det som er målsettingen for potensielle internasjonale og kommersielle partnere.

Kina bør innlemmes i USAs ”internasjonale partnerskapssfære”, og NASAs budsjett for bemannet romfart bør gjennom mange år økes mer enn inflasjonstakten for å muliggjøre en bemannet ferd til Mars.

Rapporten konkretiserer ikke kostnadene for en Mars-ferd, men indikerer et område på 300-600 milliarder dollar i løpet av flere tiår. Den antyder dessuten at et program med en økonomisk ramme på 400 milliarder dollar vil kunne gi en bemannet landing i 2060. En ”business as usual” innstilling vil ikke gi en bemannet Mars-landing, heter det.

Den internasjonale romstasjonen omtales som et problem. Stasjonen er nødvendig for forskning på effekten lange ferder har på menneskekroppen, men de høye operasjonskostnadene reduseres bevilgningene til slike ferder.

Rapporten presiserer at investering i ny teknologi må begynne raskt, og av de meste kritiske områdene nevnes Mars-nedfarten og landingen, nye fremdriftssystemer samt beskyttelse mot stråling.

Den er ikke særlig positivt innstilt til igangværende NASA-programmer som SLS (Space Launch System), Orion og ARM (Asteroid Redirect Mission) med et flatt budsjett: Programmene gir ikke hyppige nok ferder til å opprettholde kompetanse/sikkerhet, og gjør det ikke mulig for vanlige mennesker å se sammenhengen mellom ”horisontmålet” og det som skjer i et kortere tidsperspektiv. Dermed vil de muligens heller ikke tiltrekke seg internasjonale partnere.

Synet på ARM er spesielt avmålt: Programmet har ikke klart å skape entusiasme verken i Kongressen eller vitenskapelige kretser.Russere til månen

Russland planlegger en bemannet ferd til Månen i tidsrommet 2030-2031, skal Roskosmos-nestsjefen Alexander Ivanov ha uttalt 14. juli, ifølge nyhetsbyrået TASS. Ivanov hadde imidlertid ikke noe klart svar på et spørsmål om når den første basen på Månen kan bli bygget.

Alexander Daniljuk, nestsjef i Central Research Institute of Machine Building, mener at en bemannet ferd til Mars vil kunne gjennomføres i løpet av 20-25 år – som et internasjonale program. Det hevder RIA Novosti.

Vellykket russisk prøveoppskytning av Angara-rakett

Etter automatisk avbrudd bare sekunder før start 27. juni (R 22/14, side 1), ble Angara 1.2ML, det lette medlemmet av den russiske Angara-familien, skutt opp for første gang 9. juli klokken 14.00 norsk tid. Oppskytningen fant sted fra Forsvarsdepartementets Plesetsk-kosmodrom.

Bærerakettens to trinn med motorer som går på flytende oksygen/kerosen plasserte en simulert nyttelast på 1,43 tonn i en suborbital bane. Nyttelasten kom ned i det planlagte området ved Kura-prøvefeltet på østsiden av Kamchatka-halvøya, ca. 5700 km borte, etter en ferd på 21 minutter og 28 sekunder. Prøven ble betegnet som vellykket.  Rakettens startvekt var 171 tonn.

Viktige kunder for Angara er Forsvarsdepartementet og Roskosmos, mens ILS (International Launch Services) har sikret seg retten til kommersiell bruk. Angara-rakettens er konstruert og blir bygget av Khrunichev-romsenteret.Delvis vellykket myklanding av Dragon-raketten til SpaceX

Falcon 9 v1.1 raketten som ble benyttet ved oppskytningen av seks Orbcomm OG2 satellitter 14. juli (se Kommunikasjon) spilte også en rolle i SpaceX´s utvikling av et gjenbrukbart første trinn for bæreraketten. Det første trinnet vendte etter bruk tilbake i atmosfæren med hypersonisk hastighet, gjenoppstartet hovedmotorene, satte ut landingslegger og kom ned i Atlanterhavet med nær null vertikalhastighet.

Etter landing tippet det over på siden, som planlagt, men møtet med sjøen sideveis skadet trinnet så meget at det sank.

Bredbånd fra satellitt til U-land

Ytterligere fire O3b (Other 3 billion) kommunikasjonssatellitter ble skutt opp med en Arianespace Sojus ST-B bærerakett fra Kourou i Fransk Guiana 10. juli klokken 20.56 norsk tid.Satellittene ble plassert i sirkelformede, 8062 km høye baner der de, sammen med fire andre, skutt opp i 2013, og ulike fiberoptiske løsninger, skal bidra til å gi den underutviklede del av verden bredbåndstjenester.

O3b Networks ble opprettet i 2007, og investorer omfatter SES, Google. Liberty Global, HSBC Principal Investments, Northbridge Venture Partners, Allen & Company, Development Bank of Southern Africa, Sofina, Satya Capital og Luxempart. Selskapets hovedkontor ligger på St. Helier, Jersey, én av Kanaløyene.Satellitter for datakommunikasjon skutt opp

Etter en rekke utsettelser ble seks Orbcomm OG2 kommunikasjonssatellitter endelig skutt opp med en SpaceX Falcon 9 v1.1 fra Cape Canaveral Air Force Station 14. Juli klokken17.15 norsk tid.

OrbcommOG2 systemet skal fullt utbygget bestå av 17 satellitter for M2M (”machine-to-machine”) toveis punkt-til-punkt datakommunikasjon over hele kloden. Til å begynne med vil de supplere, men senere altså erstatte, den bestående OG1 konstellasjonen. Prisen på OG2 systemet er anslått til 230 millioner dollar.

Satellittene bygges av en industrigruppe med Sierra Nevada Corporation i Nevada som hovedkontraktør. Selskapet vant kontrakten for 18 satellitter i 2008. Hver av dem har en vekt på 172 kg, en planlagt brukstid på fem år og utvikler en effekt på opptil 400 W. Et Boeing-datterselskap sørger for at systemets kapasitet er opptil ti ganger større enn OG1´s.

Ny norsk satellitt for skipsregistrering

Den norske skipsregistreringssatellitten AISSat 2 ble skutt opp sent 8. juli fra Bajkonur med en Sojus Fregat M. Satellitten er av samme type som AISSat 1, skutt opp 12. juli 2010, og gir kontinuitet i arbeidet med overvåkning og sikkerhet for skipstrafikken i norske farvann.

AISSat 1 og 2 er utviklet i et samarbeid mellom FFI, Kystverket, Kongsberg Seatex og Norsk Romsenter. AISSat 3 planlegges skutt opp i midten av 2015.

Prisen på AISSat 2 er ca. 12 millioner kroner.

Rosetta tar bilder av kometen

Et bilde ESA-sonden Rosetta tok av 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko i en avstand av 12 000 km 14. juli viser at kometkjernen har en overraskende form – den ser ut til å bestå av to mindre legemer med ulik størrelse trolig knyttet sammen etter sammenstøt i en relativ hastighet på omkring 3 m/s. Hele dobbelt-kometkjernen måler ca. 4x3,5 km, altså i overensstemmelse med estimatene fra Hubble og Spitzer romteleskopene.

Det er antydet at formen kan bety en ekstra utfordring for dem som skal lande Philae på kjernen.

Tidspunktet for landingen er forresten tentativt fastlagt til 11. november. Sonden skal være fremme ved kometen 6. august.Raviner på Mars skyldes troligst karbondioksid, ikke vann

Nye studier av høyoppløsningsbilder fra NASAs MRO (Mars Reconnaissance Orbiter) later til å støtte teorien om at ravinene eller rennene på Mars først og fremst er dannet av årstidsbetinget, frosset karbondioksid, ikke rennende vann.

De første rapporter om rennene i skråninger på planeten i 2000 skapte oppmerksomhet og overskrifter fordi de antydet flytende vann og en erosjonsprosess som skaper tilsvarende trekk her på Jorden. Mars har vanndamp og større mengder is, men flytende vann, en nødvendighet for alle kjente livsformer, er ikke bekreftet.

”Så sent som for fem år siden trodde jeg at rennene på Mars var en indikasjon på flytende vann,” forklarer Colin Dundas ved US Geological Survey´s Astrogeology Science Center ved Flagstaff, Arizona. ”Vi skaffet mange flere observasjoner, og etter hvert som vi fikk fastslått tidspunktet for aktiviteten og endringene, så vi at de inntraff om vinteren.”

Dundas og kollegene hans brukte bilder fra HiRISE (High Resolution Imaging Science Experiment) kameraet på MRO til undersøkelsen av 356 renner fra 2006. 38 av dem viste aktivitet i form av nydannelser eller utvidet oppsamling av masse nederst i rennene. Aktiviteten falt sammen med årstidtilknyttet karbondioksid-isdannelse som ikke ville ha tillatt vann i flytende form.

Frosset karbondioksid, også kalt tørris, finnes ikke i naturlig tilstand på Jorden. Det gjør den derimot på Mars, knyttet til prosesser som karbondioksid gassgeysire og linjer i sanddyner forårsaket av isblokker i bevegelse. Noe som kan gi en slik bevegelse er en smøremiddel-effekt gjennom sublimering eller jordras som følge av en årstids-isoppbygging i bratte skråninger. Prosessene kan altså skyldes aktiviteter i gang nå.

De nye forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Icarus.Pluto-sonde gjør banejustering

14. juli gjennomførte NASAs New Horizons en kortvarig banejustering for å endre litt på fremkomsttiden ved dvergplaneten Pluto om et års tid: Hastighetsøkningen på 3,9 km/t fremskynder tiden 36 minutter.

Drivstoff spares ved å gjøre justeringen nå.

Nytt håp for romtelesopet SpitzerNASAs Spitzer romteleskop ser likevel ut til å ha fått fornyet tillit – 22. juli kom antydninger om at operasjonstiden var forlenget med ytterligere to år.

Bruken av romteleskopet ble satt tilbake da det slapp opp for kjølevæske i 2009. Operasjonen har vært kostbar, og i mai i år ble det fremmet forslag om stopp.Jubileum for Chandra røntgenobservatoriet

23. juli var det 15 år siden NASAs Chandra røntgenobservatorium ble skutt opp med romfergen Columbia.

Sammen med Hubble og Spitzer romteleskopene hører Chandra med til romorganisasjonens eksklusive gruppe av ”Great Observatories”, og røntgenteleskopet om bord har bidratt vesentlig til ny viten om supernovaer og området rundt det sorte hullet ved sentrum av Melkeveien, har oppdaget sorte hull andre steder i universet, skaffet informasjon om mørk materie ved å observere kollisjoner mellom galaksegrupper og økt våre kunnskaper om mørk energi.

Jubileum for månelandingen

20. juli var det 45 år siden månelanderen Eagle fra Apollo 11 landet i Stillhetens hav på Månen.

For å markere jubileet, ble den renoverte Operations and Checkout bygningen ved Kennedy Space Center 21. juli oppkalt etter fartøysjef Neil Armstrong. Den opprinnelige bygningen ble tatt i bruk i 1964.

Bygningens høyeste del brukes nå til klargjøring av det første Orion-romfartøyet, som nylig ble plassert på toppen av sin serviceseksjon.Russisk forskningssatellitt med små dyr og biologiske eksperimenter

Russlands fjerde Foton M forskningssatellitt ble skutt opp med en Sojus 2-1a bærerakett fra Bajkonur 18. juli klokken 22.50 norsk tid for å begynne en 60 dagers ferd i jordbane med en last av små dyr og biologiske eksperimenter.

Foton M er én av mange Vostok-varianter, og nyttelasten kan landes ved ferdens avslutning. Romfartøyets oppskytningsvekt var 6840 kg.

Oppskytningen var Russlands 19. i år.