Erik Tandbergs romrapport nr. 24, 2014

Romstasjonen truffet av romsøppel

Romskraptreff har skadet en kjølesystem-varmeveksler på Den internasjonale romstasjonen, ble det meldt 8. juli.Skaden er observert med utvendige kameraer, men det er ikke kommet rapporter om lekkasje.

Europeisk lastefartøy til romstasjonen

Det femte og siste av ESAs ubemannede forsyningsfartøyer i ATV (Automated Transfer Vehicle) serien ble skutt opp fra det europeiske romsenteret ved Kourou i Fransk Guiana 30. juli klokken 01.47 norsk tid med en Ariane 5 ES.

Forsyningsfartøyet, gitt navnet Georges Lemaître etter den belgiske forskeren som formulerte Big Bang teorien, medførte 6602 kg forsyninger og utstyr, hvorav 2681 kg tørrlast og 3921 kg vann, flytende drivstoff samt gasser.

Kobling til Den internasjonale romstasjonen skal etter planen skje 12. august. Før denne datoen skal det blant annet gjennomføres prøver med LIRIS (Laser InfraRed Imaging Sensors), som kan bli et viktig element i fremtidige systemer for møte og kobling der målet ikke har vanlig utstyr.

ATV Georges Lemaître vil forbli koblet til stasjonen i opptil seks måneder.

Nye forsøk med gjenbrukbar rakett fra SpaceX

Selv om det første trinnet fra en Falcon 9 v1.1 bærerakett gikk tapt fordi det tippet over på siden etter en myk landing i Atlanterhavet 14. juli (R 23/14, side 3), har SpaceX stor tro på at selskapet skal klare å utvikle et trinn som kan gjøres gjenbrukbart ved landing på en flytende plattform eller ved å vende tilbake til oppskytningsstedet.

Nå er det slik at de neste oppskytningene gjelder geostasjonære satellitter, som ikke gir nok restdrivstoff til oppbremsede landinger.

Et stykke frem i tid vil oppskytning av geostasjonære nyttelaster ofte skje med Falcon Heavy, men frem til da vil Falcon 9 måtte fly uten mulighet for gjenbruk.

Neste vannlanding skal prøves på Falcon 9 nummer 13, med lav sannsynlighet for suksess. Landing på fast overflate vil bli forsøkt på oppskytning 14 og 15, med større sjanser for å lykkes.

Russisk tungvekter forberedes

Forberedelsene er i gang for første prøveoppskytning av Angara 5, tungløftmedlemmet av den nye russiske bærerakettfamilien. Grunntrinnet, øvre trinn, simulert nyttelast og nyttelastdeksel er i hvert fall sendt fra Khrunichev-romsenteret i Moskva-området til Plesetsk-kosmodromen på to tog.

Private kommunikasjonssatellitter rundt Mars

NASA har begynt å se på muligheten av å bruke et kommersielt system i kommunikasjonen med kommende sonder i kretsløp rundt eller på overflaten av Mars – 23. juli meldte romorganisasjonen om en RFI (Request for Information, Anmodning om informasjon) som utgangspunkt for utviklingen av et slikt system.

”Vi vil gjerne at en bredere deltakelse i utforskningen av Mars skal omfatte modeller for offentlig og privat samarbeid,” uttalte John Grunsfeld, sjef for NASAs Vitenskapsdirektorat ved hovedkvarteret i Washington DC. Avhengig av resultatet vil en ny modell kunne bli en viktig komponent i den fremtidige ubemannede og bemannede utforskningen av Mars.”

Det kan altså dreie seg om et kommersielt system av én eller to satellitter i bane rundt Mars, og det åpnes for laser eller optisk kommunikasjon. Laser-kommunikasjon ble demonstrert av NASA med månesonden LADEE (Lunar Atmosphere and Dust Environment Explorer) i oktober 2013, da en pulsert laserstråle overførte data over en avstand på ca. 385 000 km med en hastighet av 622 Mbps (megabits per sekund).

I dag skjer dataoverføringen fra Mars enten direkte eller via orbitalsonder. Av den siste typen finnes to – Odyssey (skutt opp i 2001) og MRO (Mars Reconnaissance Orbiter, skutt opp i 2005).

Solutbrudd sannsynliggjør at Voyager 1 har forlatt solsystemet

I mars 2012 ble det registrert heftig solaktivitet i form av et koronamasseutbrudd, CME (coronal mass ejection). Sjokkbølgen fra utbruddet nådde NASAs langveisfarende Voyager 1 i april 2013, og fikk partiklene rundt romsonden til å vibrere. Dermed klarte forskerne å beregne omgivelsens tetthet.

Tettheten var betraktelig større enn observert i ytre deler av heliosfæren, den enorme boblen av ladede partikler og magnetfelter som omgir Solen. Forskerne konkluderte med at Voyager 1 hadde kommet inn i et nytt område. Og ved sammenligning med data fra en annen, mindre CME-sjokkhendelse fra sent 2012, dessuten kjennskap til Voyager 1´s hastighet, lot det seg gjøre å beregne at sonden hadde forlatt heliosfæren og entret interstellart rom i august 2012.

Beregningen ble til og med bekreftet ved data fra en tredje CME-sjokkbølge, registrert av Voyager 1 i mars 2014. Det meldte NASA 7. juli.

Men det finnes fremdeles forskere som tviler på at Voyager 1 har forlatt heliosfæren.

To av dem har til og med utarbeidet grunnlaget for en prøve som vil kunne avgjøre spørsmålet én gang for alle. Prøven er beskrevet i en artikkel godkjent for publisering i Geophysical Research Letters, et tidsskrift utgitt av American Geophysical Union.

Den er basert på det skiftet i polaritet for Solens magnetfelt man venter vil inntreffe ganske snart.

Hvis Voyager 1 registrerer en reversering, betyr det at sonden fremdeles befinner seg i heliosfæren. Dersom en polaritet-reversering ikke rapporteres i løpet av et år eller to, som forventet, betyr det at Voyager 1 befinner seg i interstellart rom.

Merkursonde styres ned i lavere bane

NASA er i ferd med å senke det laveste punktet i banen rundt Merkur for MESSENGER (MErcury Surface, Space Environment, GEochemistry, and Ranging). Hensikten er å skaffe mer informasjon om isen i polområdene, gravitasjonen og de magnetiske feltene.

Minste avstand var 100 km 25. juli, men tallet skal senkes ytterligere til 50 km innen 19. august og nå 25 km 12. september. Dette blir laveste høyde før avstanden midlertidig økes og orbitalsonden styres mot kollisjon i mars 2015.

MESSENGER ble i mars 2011 første sonde i bane rundt den innerste planeten i solsystemet, og har siden gjort en rekke oppdagelser – fra isforekomster til solstyrte endringer i den uhyre tynne atmosfæren.

Geysirer på Saturn-måne trolig fra vann under isen

Ved studier av Enceladus-bilder tatt fra NASAs Cassini har forskere påvist 101 utløp for små ispartikler, vanndamp og spor av organiske molekyler på den lille, isbelagte Saturn-månen, og bekrefter at vannet trolig kommer fra et hav under islaget.

Utstrømningene, eller geysirene, ble først registrert på Cassini-bilder i 2005, og ga ganske raskt Enceladus oppmerksomhet som et himmellegeme med mulighet for utenomjordisk liv. Her fantes nemlig flytende vann, organiske molekyler og en energikilde, som er nødvendige ingredienser for liv slik vi kjenner det.

Geysirene ligger i et nettverk av fire fremtredende ”tigerstripe”-sprekkdannelser nær månens sydpol, trekk som nylig har fått navnene Damascus, Baghdad, Cairo og Alexandria.

Til å begynne med trodde forskerne at utstrømningen skyldtes friksjonsvarme fra gnissing av veggene i ”tigerstripene”. Det ble også antydet at en åpning og lukking av sprekkene kunne ”pumpe” gassene og partiklene nedenfra. Nå viser det seg at geysirene ligger i små, varme områder av ”tigerstripene”. Disse varme områdene har en utstrekning på bare noen titalls meter. Men det er ikke varmen som gir utstrømningen, snarere tvert imot. Geysirene er ikke et nær overflaten fenomen – de har røtter dypere ned, tror forskerne.

Venus Express overlevde dypdykk i atmosfæren

ESAs orbitalsonde Venus Express har overlevet en periode med manøvrering av banens laveste punkt ned til en høyde av 81 km. I den tette Venus-atmosfæren har belastningen hver gang vart i bare noen få minutter, men temperaturen i sonden har likevel steget over 100 grader C.

Hensikten med ”dykkene” har vært å skaffe mer informasjon ikke bare om selve atmosfæren, men også om hvordan den kan brukes for å bremse opp romfartøyer som skal inn i bane rundt eller lande på himmellegemer med en atmosfære.

Nå er laveste punkt for Venus Express hevet til 460 km, men fordi sonden har vært i bane rundt planeten siden 2006, er det snart slutt på drivstoffet om bord. Når den av seg selv atter møter de tettere lagene av Venus-atmosfæren (trolig omkring desember), betyr det derfor definitivt slutten.

Vellykket utprøving av solskjermen på James Webb romteleskopet

En første prøveutfolding av solskjermen på NASAs James Webb romteleskop er nylig foretatt med godt resultat i et rent rom ved Northrop Grumman i Redondo Beach, California. Solskjermen, med en lengde som en tennisbane, har form som en slags drage og består av fem tynne, atskilte membraner.

Skjermen skal sørge for å redusere temperaturen på den solbelyste siden fra ca. 85 grader C til omkring minus 233 grader C på skyggesiden for å beskytte romteleskopets følsomme instrumenter. I disse solvarme tider kan nevnes at reduksjonen tilsvarer bruk av en solfaktor på 1 million.

På Webb-teleskopet skal skjermen foldes ut like etter det er kommet opp i bane. Oppskytning planlegges i oktober 2018.

Opportunity satte distanserekord for kjøretøy på annet himmellegeme

Med en kjørestrekning på 48 m 27. juli hadde NASAs Mars Exploration Rover Opportunity tilbakelagt til sammen 40,25 km siden den ankom Mars tidlig 2004, noe som er rekord for kjøring på et annet himmellegeme. Den gamle rekorden tilhørte Sovjetunionens Lunokhod 2, som etter landing på Månen i januar 1973 tilbakela omkring 39 km på mindre enn fem måneder. Sporene kan måles på bilder fra NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter.

Opportunity beveger seg fortsatt sydover langs den vestlige kanten av Endeavour-krateret. Den nye rekorden er imponerende, fordi kjøretøyet hadde som målsetting å tilbakelegge omkring én kilometer. På den andre siden er det oppdagelsene underveis som er viktig, ikke kjørelengden.

Amerikanerne bevilger penger til erstatning for russisk rakettmotor

Det å erstatte den russiske RD-180 motoren vil ta minimum åtte år og koste den amerikanske stat omkring to milliarder dollar, ble det opplyst under en Kongress-høring nylig.

RD-180 motoren brukes som kjent i ULA (United Launch Alliance) Atlas V bæreraketten, som sørger for omkring to tredjedeler av det amerikanske flyvåpenets oppskytninger. Oppskytningsselskapet har 15 RD-180 motorer på lager, noe som normalt skulle holde til to års bruk av Atlas V.

Representantenes hus har anmodet om 220 millioner dollar i ekstra bevilgninger for å starte erstatningsprosessen, og Senatets Armed Services Committee har godkjent en lov som omfatter 125 millioner dollar for innledningen av en slik prosess.

Forsøk på megling i tvist mellom SpaceX og det amerikanske flyvåpenet

Den amerikanske føderale dommeren Susan Braden anmodet 24. juli det amerikanske flyvåpenet og SpaceX om å prøve forhandlinger for å løse tvisten om flyvåpenets 11 milliarder dollars bestilling av 36 bæreraketter fra SpaceX-rivalen ULA .

SpaceX gikk 28. april til US Court of Federal Claims for å få mesteparten av bestillingen kjent ugyldig fordi den var gjort uten konkurrerende anbud, og som del av prosessen har dommer Braden bedt flyvåpenet om å informere SpaceX, innen 18. august, om hva de bestilte oppskytningene gjaldt, slik at selskapet vil være i stand til å avgjøre hvilke det kunne besørge.Dommeren har også anmodet flyvåpenet om å forklarte hvordan blokk-bestillingen skal håndteres det første halvåret.

Braden har i tillegg bedt SpaceX om å skaffe, innen 10. september, en liste over forhandlingstemaer, mulige skjønnspersoner og en tidsplan. Flyvåpenet har da til 14. oktober å beslutte om SpaceX´s foreslåtte forhandlingstemaer er akseptable. Her bør tilføyes at det amerikanske justisdepartementet, som representeres flyvåpenet, har anmodet retten om å avvise saken.

Også ULA har foreslått for retten at saken avvises, men dette er avslått.

Nye militære amerikanske oppskytninger

En Delta IV Medium (kjernetrinn pluss to påspente faststoffmotorer) ble benyttet ved oppskytningen av tre satellitter for det amerikanske flyvåpenet fra Cape Canaveral Air Force Station 29. juli klokken 01.28 norsk tid.

To av satellittene var av typen GSSAP (Geosynchronous Space Situational Awareness Program) for registrering, følging og identifikasjon av menneskeskapte objekter i rommet. Den tredje, en mikrosatellitt med betegnelsen ANGELS (Automated Navigation and Guidance Experiment for Local Space) er ledd i utviklingen av systemer for automatisk manøvrering i nærheten av andre satellitter.

Problemer med russisk forskningssatellitt er løst

Den russiske Foton M4 forskningssatellitten, som ble skutt opp fra Bajkonur 18. juli (R 23/14, side 6), reagerer ikke på signaler fra bakken, meldte Roskosmos 24. juli. 26. juli skal imidlertid problemet være løst.

Foton M4 medfører 22 russiske og tyske eksperimenter som dreier seg om hvordan blant annet gekko-krypdyr, silkeorm-egg, tørkede frø, mikroorganismer og nye materialer reagerer på forholdene i rommet.

Etter planen skal tilbakevendingsseksjonen ned på Vostok-maner i midten av september.