Siste europeiske forsyningskapsel til romstasjonen

Det femte og siste av ESAs ATV (Automated Transfer Vehicle) forsyningsfartøyer ble, etter oppskytning 30. juli (R 24/14, side 1), tilkoblet Den internasjonale romstasjonens Zvezda-seksjon 12. august.

ATV-5, eller George Lemaître som den er kalt, medførte til sammen 6555 kg nyttelast, hvorav 855 kg vann, 100 kg oksygen og 2978 kg drivstoff.

Destruktiv tilbakevending skal finne sted 22. februar 2015 over Stillehavet, etter frakobling 20. februar. Ødeleggelsen vil bli registrert med et infrarødt kamera om bord.

Video fra ESA viser ATV Georges Lemaître som dokker med romstasjonen.

Romsamarbeid Russland-USA tross politiske problemer

Til tross for nye amerikanske sanksjoner mot Russland som følge av situasjonen i Ukraina, har amerikanske og russiske eksperter nylig, i Moskva, undertegnet en protokoll som gjelder strålingssikkerhet på bemannede ferder til Månen og Mars. Avtalen skal blant annet omfatte utveksling av informasjon om strålingsnivåer og beskyttelsesmetoder.

I Russland spiller trolig Moskva Statsuniversitets Institutt for Nukleær Fysikk en viktig rolle i arbeidet. I USA skal NSBRI (National Space Biomedical Research Institute) opprette, finansiere og drive CSRR (Center for Space Radiation Research) under ledelse av Marjan Boerma, professor i farmasi ved University of Arkansas.

Kritikk av NASAs asteroideferd

På et tre dagers møte i SBAG (Small Bodies Assessment Group, et NASA rådgivende forum) i Washington DC helt mot slutten av juli, fikk ARM (Asteroid Redirect Mission) atskillig oppmerksomhet.

Mange av deltakerne var kritiske, og det ble hevdet at prosjektet dreier seg om en engangs foreteelse som kunne ødelegge for andre prosjekter, som ikke ga NASA en stor nok utfordring og som kunne risikere å bli kansellert av en ny administrasjon etter presidentvalget i 2016.

NASA vurderer fremdeles to alternativer – det ene for kapring av en frittflyvende asteroide med en diameter mindre enn ti meter, det andre for å plukke opp en mindre sten fra overflaten av en større asteroide. Fangsten skal uansett føres til et gravitasjons-likevektsområde over Månens bakside.

Her vil den kunne besøkes av et bemannet Orion-romfartøy. Tidspunktet vil blant annet være avhengig av hva slags type og hvilken asteroide som blir valgt, dessuten byggingen/utviklingen av Orion romfartøyer og SLS bæreraketter. 2021 er trolig for tidlig, 2025 er muligens mer realistisk.

Asteroiden vil befinne seg inni en slags pose, opprinnelig sylinderformet, på det solelektrisk drevne oppsamlings- og transportfartøyet.

De to astronautene i Orion skal, etter kobling til oppsamlings- og transportfartøyet, gjennomføre to firetimers arbeidsøkter utenfor. Noe i overkant av en time på hver økt vil bli brukt på vitenskapelige gjøremål, det vil si oppsamling av noen titalls kilogram asteroideprøver for frakt til Jorden. Prøvematerialet skal samles gjennom åpninger i posen med verktøy/operasjoner utviklet blant annet i den store vanntanken ved Johnson Space Center.

ARM er foreløpig kostnadsberegnet til 1,25 milliarder dollar, men dette tallet dekker ikke oppskytning og operasjon.

NASA-video med animasjon av Asteroid Redirect Mission

NASA har tro på marsplanene til SpaceX

SpaceX-sjef Elon Musk har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han planlegger å sende et bemannet romfartøy på en landingsferd til Mars i løpet av noe over ti år fra nå. Romfartøyet blir trolig Red Dragon, en spesiell variant av det forsyningsfartøyet som nå brukes i romstasjon-sammenheng.

Nå viser det seg at SpaceX i omkring tre år har samarbeidet med en gruppe ingeniører og forskere ved NASAs Ames Research Center om planene, og at denne gruppen etter hvert fikk et positivt syn på mulighetene. Én av gruppens medlemmer skal til og med ha uttalt at Red Dragon er en mer effektiv og rimeligere måte å transportere tunge nyttelaster til Mars på enn den som nå er i arbeid andre steder i NASA.

Viktig milepæl for USAs nye store bærerakett SLS

CDR (Critical Design Review, gjennomgang/godkjennelse av konstruksjonen) for faststoffmotorene på SLS ble unnagjort 6. august  ved Marshall Space Flight Center i Huntsville, Alabama.

I overkant av 330 eksperter fra forskjellige NASA-sentre og hovedkontraktøren ATK i Brigham City, Utah, behandlet omkring 1200 dokumenter, og godkjennelsen betyr at femsegments-motorene kan starte prøveprogrammet.

Faststoffmotorene vil stå for mesteparten av startskyvkraften for SLS-rakettene.

NASA-animasjon viser oppskytning av SLS

Google vil smarbeide med Virgin Galactic om bredbåndssatellitter

Google skal være i samtaler med Virgin Galactic om overtagelse av LauncherOne prosjektet for utvikling av et rimelig, flybåret bærerakett-system for oppskytning av små satellitter. Systemet skal benytte bæreflyet WhiteKnightTwo sammen med Newton-raketter for å betjene nyttelaster på opptil 227 kg, og Richard Branson har sagt at den første betalte oppskytningen etter planen skal gjennomføres i 2016.

Google har antydet bruken av opptil tre milliarder dollar på oppskytningen av 360 satellitter med en vekt på 113 kg hver ved til sammen 180 flybårne bæreraketter. Satellittene skal på en rask måte skaffe bredbåndstjenester til områder med dårlig dekning.

Sea Launch i opplag

22. august meldte Sea Launch at selskapet, på grunn av manglende ordretilgang, må ta kontrollsenter-fartøyet Sea Launch Commander og oppskytningsplattformen Odyssey ut av tjeneste for å spare penger. Det har vært gjort også tidligere, uten skadevirkninger.

Ved hovedkvarteret i Nyon, Sveits, og den operative basen i Long Beach, California, vil det bli iverksatt en nedbemanning.

Sea Launch håper at oppskytningsvirksomheten vil kunne gjenopptas i 2015 eller 2016.

Mislykket rakettprøve

SpaceX melder om en mislykket prøve med en tremotors Falcon F9R (Reusable) ved McGregor i Texas 22. august. En feil oppsto og ble registrert, men raketten eksploderte.

Ingen kom til skade.

Press mot Virgin Galactic fra arabisk investor

Det hevdes at Virgin Galactics Richard Branson har fått beskjed om å gjennomføre den første kommersielle ferden med sine to barn i SpaceShipTwo innen utgangen av året, hvis selskapet skal regne med fortsatte økonomiske bidrag fra Aabar Investments.

Dette selskapet, som eies av regjeringen i Abu Dhabi, har til nå støttet Virgin Galactic med 390 millioner dollar.

Usikkerhet rundt Galileo-satellitter i feil bane

Oppskytningen av Galileo-satellitt nummer 5 og 6 fra Europas Guiana-romsenter med en Sojus Fregat bærerakett 22. august så ut til å ha gått bra, men så viste det seg at nyttelasten var havnet i en for lav bane. Påtenkt var en sirkelbane i en høyde av 23 222 km og med en inklinasjon på 55 grader, mens den virkelige banen ifølge enkelte kilder har et høyeste punkt i 25 922 km, et laveste i 13 700 km og en inklinasjon på 49,8 grader.

Starten 22. august skjedde nøyaktig eter planen klokken 14.27 norsk tid, og det var først et døgn senere Arianespace og ESA i en melding opplyste at de undersøkte et injeksjonsavvik. Det var ikke kjent om og i tilfelle hvilke følger situasjonen ville ha på de to satellittenes funksjonsdyktighet.

Sent på ettermiddagen 23. august meldte Arianespace at satellittene av en ukjent årsak var plassert i gal bane av bærerakettens Fregat-trinn: ”Det var først en viss tid etter separasjonen at en analyse av telemetri-data fra ESA og CNES bakkestasjoner ga indikasjoner på en feil bane.”

Det er også hevdet at de første banedata som antydet problemet ble publisert av det amerikanske forsvarsdepartementets Space Surveillance Network.

Uansett er spørsmålet om satellittene kan være av nytte der de er, eller om de har drivstoff nok til å korrigere banen og samtidig være operasjonsdyktige over tid. Særlig baneplansendringer er energikrevende.

Det opplyses at satellittenes tekniske tilstand er bra, og at solcellepanelene for den første ble foldet ut 25. august om aftenen.

Video fra Space.com viser oppskytningen av Galileo-satellittene 5 og 6

Curiosity avlyste steinboring og kjører videre mot Sharp-fjellet

NASAs Mars-kjøretøy Curiosity skulle egentlig, i Bonanza King grunnfjellutløperen, ha boret prøvesamlingshull nummer fire. En evaluering av borestedet 20. august avslørte imidlertid et løst og ustabilt stenunderlag for kjøretøyet, og boring ble vurdert å være for risikabelt.

Curiosity har derfor fortsatt kjøringen mot Sharp-fjellet. Det har en ca. tre kilometer lang kjørestrekning å tilbakelegge frem til en farbar åpning i sanddynene ved foten av fjellet. Samlet kjørelengde til 22. august var omkring ni kilometer, og det var tatt i overkant av 179 000 bilder.

New Horizons krysset banen til Neptun

25. august krysset NASAs New Horizons Neptuns bane på vei mot dvergplaneten Pluto. Fremkomsten blir i januar 2015.

En ren tilfeldighet førte til at krysningen av Neptun-banen skjedde på 25-års dagen for Voyager 2´s møte med Neptun i 1989.

New Horizons er første romfartøy til Pluto og Kuiper-beltet. Sjefsforsker Alan Stern leder en prosjektgruppe med deltakelse fra Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory, Southwest Research Institute, Ball Aerospace Corporation, The Boeing Company, NASAs Goddard Space Flight Center, NASAs Jet Propulsion Laboratory, Stanford University, KinetX, Inc., Lockheed Martrin Corporation, University of Colorado og US Department of Energy.

NASA-nyhetskonferanse I forbindelse med at New Horizons passerte banen til Neptun 25. august 2014.

Fem landingssteder for Rosetta

ESA har plukket ut fem landingssted-kandidater på kometen 67P/Tsurjumov-Gerasimenko for Rosetta-seksjonen Philae 11. november, ble det meldt 26. august.

Av utvelgelseskriteriene kan nevnes flatt terreng og minst seks timer sollys per kometrotasjon.

Nytt amerikansk militært romfly

Northrop Grumman er ett av de tre selskapene DARPA (Defense Advanced Research Agency) har plukket ut for Fase 1 innledende konstruksjon av det nye, ubemannede eksperiment-romflyet XS-1. De to andre selskapene er The Boeing Company og Masten Space Systems. Den ettårige Northrop Grumman kontrakten er på 3,9 millioner dollar, og selskapet skal samarbeidet med Scaled Composites og Virgin Galactic. Boeing´s samarbeidspartnere blir Jeff Bezos selskapet Blue Origin, Masten´s XCOR Aerospace.

XS-1 er et forsøk på å gjøre oppskytninger rimeligere og mer rutinepregede for mindre nyttelaster – det gjenbrukbare romflyet skal kunne brukes ti ganger i løpet av ti dager og løfte nyttelaster på 1,4-2,3 tonn til en lav jordbane for under fem millioner dollar.

Det kan bli snakk om et gjenbrukbart første trinn og ett eller flere øvre trinn for engangsbruk.

DARPA planlegger en Fase 2 konkurranse neste år for å avgjøre hvilket av selskapene som skal videreføre utviklingen til flyprøving. Første fullskalaprøve forventes i 2018.

Algefunn på utsiden av romstasjonen

Russiske forskere hevder at det er funnet spor av alger og andre mikroorganismer på utsiden av Den internasjonale romstasjonen.

Ekspedisjon 40 kosmonautene Alexander Skvortsov og Oleg Artemjev skulle under en arbeidsøkt utenfor 18. august blant annet tørke av vinduer på det russiske segmentet, og det var ved senere undersøkelser med mikroskop om bord at spor av mikroorganismer ble oppdaget. Forskerne mener at organismene neppe kan ha fulgt med fra bakken, men at de muligens har kommet seg opp til stasjonen fra den øvre del av atmosfæren.

Det synes nesten utrolig at de har overlevet ekstreme temperaturer, stråling og mangel på oksygen (selv om eksperimenter med mikroorganismer eksponert i beholdere på utsiden har vist at de tåler begrensede perioder). En forklaring som går på forurensning fra klutene, eventuelle rengjøringsmidler eller fra andre kilder om bord ville ha vært mer forståelig, og det er håp om at nærmere undersøkelser vil gi svaret.

Lengre opphold i rommet kan svekke immunforsvaret

Sykdommer som forkjølelser og influensa bryter ut som følge av forandringer i immunforsvaret, heter det. Forskerne mener at slike forandringer kan skyldes for eksempel mentalt stress, utilstrekkelig søvn og usunn mat, men nå antyder NASA-studier at lengre opphold i rommet – slik som i Den internasjonale romstasjonen – kan gi midlertidige endringer. Og det bekymrer med tanke på fremtidige ferder til fjerne mål.

Påvirkningsfaktorene i rommet omfatter stråling, mikroorganismer, stress, mikrogravitasjon, endrede søvnmønstre og isolasjon.

”Det er ikke tegn til stabilisering av immunforsvaret i rommet,” forklarer Mark Shelhamer, sjefsforsker i NASAs Human Research Program. ”Derfor er fortsatte studier viktig under det kommende ettårsoppholdet i Den internasjonale romstasjonen.”