Erik Tandbergs romrapport nr. 5, 2015

Den internasjonale romstasjonen

NASA kjøper plass på Sojus – for sikkerhets skyld

6. februar meldte NASA om et påtenkt kjøp av seks tur/retur-seter på Sojus i 2018/2019. Hensikten er å sikre transport av astronauter til/fra romstasjonen i tilfelle Boeing CST-100 og SpaceX Dragon V-2 skulle bli forsinket. Planen er at de nye amerikanske kommersielle, bemannede romfartøyene skal kunne tas i bruk fra sent 2017.

Prisen på et tur/retur-sete i en Sojus er for tiden ca. 76 millioner dollar.



Oppskytning av Sojus-kapsel med mannskap til romstasjonen, 23. november 2014.

Dragon-kapselen returnerer med nyttelast

Dragon-kapselen fra SpaceX´ femte kommersielle forsyningsferd til Den internasjonale romstasjonen fallskjermlandet i Stillehavet 417 kilometer sydvest for Long Beach i California 11. februar klokken 01.44 norsk tid. Det ubemannede romfartøyet hadde forlatt romstasjonen fem og en halv time tidligere.

Om bord var 1680 kilogram returlast som omfattet prøver, utstyr og data fra flere biologiske og bioteknologiske eksperimenter, for eksempel høykvalitet proteinkrystaller og planter fra vekststudier av røtter og celler i mikrogravitasjon. Dessuten ferdige deler og utstyr fra den første demonstrasjon av 3-D printing i rommet.

Kapselen ble fraktet med skip til Long Beach for uttak av noe NASA-last. Deretter gikk turen til SpaceX´ prøvefasiliteter i McGregor, Texas.

Europeisk forsyningskapsel brant opp under retur, som planlagt

ATV-5, Georges Lemaître, den siste av ESAs fem ubemannede forsyningsfartøyer, desintegrerte og brant opp etter planen over den sydlige delen av Stillehavet 15. februar klokken 19.04 norsk tid. Romfartøyet medførte interne videokameraer for å registrere hvordan ødeleggelsen skjedde.

Siden debuten i 2008 har ATV forsyningsfartøyene levert totalt noe i overkant av 31 500 kilogram forsyninger og utstyr til romstasjonen. 



Video fra ESA som viser ATV-5 mens den fjerner seg fra romstasjonen.

Romtransport

Ny stor kinesisk bærerakett snart klar

9. februar opplyste Kinas SASTIND (State Administration of Science, Technology and Industry for National Defense) at en serie statiske prøver av motorene på Long March 5´s nederste trinn var gjennomført med godt resultat. Dette betyr at den nye tungløft-bæreraketten vil kunne skytes opp for første gang alt neste år.

Raketten skal kunne plassere en nyttelast på 25 tonn i en lav jordbane, eller 14 tonn i en geostasjonær overføringsbane. Den skal være planlagt brukt til oppskytning av en månesonde for transport av prøvemateriale til Jorden og til frakt av de store seksjonene i Kinas kommende romstasjon.

SASTIND understreker at motorene bruker et ikke giftig og ikke forurensende flytende drivstoff.



Prøve av rakettmotor til Long March 5-raketten, ukjent kilde.

Mer pålitelige kinesiske oppskytninger

En annen melding som gjelder kinesiske bæreraketter belyser økningen i pålitelighet som har funnet sted: For 200 oppskytninger gjennomført til utgangen av desember 2014 var påliteligheten for de første 100 (tidsrommet 1970-2007) 93 prosent, et tall som skal ha økt til 98 prosent for de neste 100.

For brukere, operatører og forsikringsselskaper er 95 prosent hevdet å være et internasjonale akseptabelt nivå.

Europeisk gjenbrukbart raketttrinn

Den franske romorganisasjonen CNES har inngått et samarbeid med tyske selskaper om utvikling av et gjenbrukbart rakett-trinn som går på flytende oksygen og metan.

Vellykket retur av ubemannet europeisk miniromferge

ESAs lille, ubemannede IXV (Intermediate eXperimental Vehicle) gjennomførte 11. februar en vellykket suborbital prøveferd. Med  løftskrog-form, det vi si flat underside og buet overside, har fartøyet ikke vinger; styring og stabilisering oppnås med små rakettmotorer i rommet og to skrogflaps-flater på undersiden bak i atmosfæren. Lengden er 5,0 meter, bredden 2,2 meter og oppskytningsvekten 1900 kilogram.

Prøveferden 11. februar gjaldt først og fremst tilbakevendingsegenskapene. Overflatetemperaturer på opptil 1700 grader C var forventet, og ble målt på over 300 punkter.

Oppskytningen skjedde fra Kourou med en Vega bærerakett. Separasjon foregikk i en høyde av 340 kilometer, og IXV fortsatte til 412 kilometer før fartøyet på veien ned møtte atmosfæren i ca. 120 kilometer med en hastighet på 7,5 kilometer i sekundet, omtrent den samme som ved tilbakevending fra lav jordbane.

I siste omgang ble et fallskjermsystem benyttet for å redusere hastigheten, og landing fant sted i Stillehavet like vest for Galapagos-øyene. Oppblåste ballonger sørget for at IXV holdt seg flytende til det kunne heises om bord i et redningsfartøy.

Innsamlede data skal i første omgang tilføres ESAs PRIDE (Programme for Reusable In-Orbit Demonstrator for Europe).

Enda en nesten-myklanding for Falcon 9

Også ved oppskytningen av romobservatoriet DSCOVR med en Falcon 9 fra Cape Canaveral Air Force Station 12. februar (se Romforskning) var hensikten å prøve en myklanding av bærerakettens første trinn på en ubemannet, selvdrevet plattform i Atlanterhavet utenfor Florida-kysten etter bruk, men også denne gang mislyktes SpaceX. Det vil si, forsøket ble egentlig avblåst på grunn av kraftig vind med høy sjø og bølger som slo over plattformen.

Men Elon Musk la som forrige gang an en optimistisk tone da han i etterkant summerte opp hva som hadde skjedd: ”Raketten landet mykt i havet, punktlig vertikalt. Stor sannsynlighet for landing på plattformen i rolig vær.”

Kommunikasjon

Ny Telenor-satellitt snart opp fra Kourou

12. februar meldte SSL (Space Systems Loral) at Telenor Satellite Broadcastings Thor 7 var ferdig bygget slik at den i nær fremtid kan fraktes til Kourou for oppskytning med en Ariane 5.

Thor 7 er en flerbrukssatellitt utstyrt med Telenors første Ka-bånd nyttelast konstruert for det maritime markedet og VSAT-terminaler. Høyeffekt-dekningen omfatter Nordsjøen, Norskehavet, Rødehavet, Østersjøen og Middelhavet.

Men satellitten har også en Ku-bånd nyttelast for kringkastings- og fjernsynstjenester i Sentral og Øst-Europa, og den vil kunne bruke opptil 25 aktive Ka-bånd punktantenner pluss en styrbar antenne samtidig. Ka-bånd nyttelasten omfatter 11 transpondere. Satellitten er basert på SSL 1300 plattformen, og er konstruert for en levetid på 15 år.

Etter oppskytning (30. mars er antydet) skal den plasseres i geostasjonær posisjon ved 1 grad vest.



Video fra Telenor viser byggingen av Thor 7.

Jordobservasjon

Kostbare og forsinkede met-satellitter

12. februar holdt underkomitéer for Oversight og Environment i den amerikanske Kongressen høringer for å finne forklaringen på hvorfor landets neste generasjon meteorologiske satellitter har blitt forsinket og er preget av kostnadsoverskridelser. Også følgen av forsinkelsene ble belyst.

Navigasjon

Russisk-kinesisk romsamarbeid

I oktober 2014 ble det på høyt politisk nivå besluttet å opprette en interstatlig komité for russisk og kinesisk satellittnavigasjon.

Første møte i komtéen, avholdt i Beijing 10. februar, tok opp formelle sider og muligheten for samarbeid også innen andre rom-sektorer, for eksempel produksjon av rakettmotorer. Russland var på møtet representert ved Roskosmos-sjef Igor Komarov, Kina ved lederen av landets nasjonale romorganisasjon.

Romforskning

Amerikansk romværsatellitt til L1

Det amerikanske romobservatoriet DSCOVR (Deep Space Climate Observatory) ble skutt opp tre minutter over midnatt norsk tid 12. februar med en Falcon 9 bærerakett fra Cape Canaveral Air Force Station. Observatoriet skal plasseres i L1 Lagrange-posisjonen på linjen mellom sentrum av Solen og Jorden, ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden, for å holde øye med solvindaktiviteten, det vil si måle solvind-partiklenes hastighet og retningen på magnetfeltet de trekker med seg fra Solen. Dette er viktig informasjon for romvær-meldingstjenesten.

DSCOVR skal i tillegg ta bilder av den solbelyste Jorden.

Romobservatoriet ble opprinnelig foreslått i 1998 av USAs visepresident Al Gore, men den gang som en lavkost satellitt ved navn Triana eller Goresat. Hensikten skulle være å ta fortløpende bilder av jordkloden. Observatoriet er utstyrt med fire instrumenter, og hadde en oppskytningsvekt på 570 kilogram.

Kostnadene for prosjektet er anslått til 340 millioner dollar. Bak står NOAA, NASA og det amerikanske flyvåpenet.



Video fra SpaceX om DSCVR-satellitten, med opptak av oppskytningen.

Mange resultater fra Mars Reconnaissance Orbiter

7. februar hadde NASAs Mars Reconnaissance Orbiter tilbakelagt 40 000 omløp rundt Den røde planeten. Fra en ca. 300 kilometer høy polbane er det i løpet av ni år oversendt 247 terabits data, inklusive bilder, som bygger opp om inntrykket av et mangeartet, dynamisk himmellegeme.

Observasjoner av kraterpregede områder, de eldste på planeten, viser at ulike typer vannmiljøer har dannet mineraler. Noen av disse miljøene har vært gunstigere for liv enn andre.

I senere tidsepoker synes det som om vann i gassform har beveget seg syklisk mellom polare isdeponier og lavereliggende forekomster av is og sne. Utstrakt lagdannelse i is og bergarter ble til gjennom hundretusener og kanskje millioner av år. Akkurat som for isalder-perioder på Jorden er lagdannelsene knyttet til sykliske endringer i vinkelen på planetens rotasjonsakse og sollysintensiteten ved polene.

Vår tids Mars-klima er også dynamisk, med flyktig karbondioksid og muligens flytende sommervann som lager nye eller endrer bestående renner.

Nye observasjoner fra NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter kan tyde på at det er flere hydrogen-deponier i kraterskråninger som vender mot Månens sydpol enn mot ekvator.



3D-animasjon med flytur over Mawrth-dalen på Mars, basert på data fra Mars Reconnaissance Orbiter.

Militær romvirksomhet

Amerikansk kommunikasjonssatellitt for mobile terminaler

Den tredje satellitten i MUOS (Mobile and User Objective System) serien  kommunikasjonssatellitter for det amerikanske forsvaret ble skutt opp med en Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station 21. januar. Oppskytningen av den første satellitten i serien foregikk i 2012, den andre i 2013. Nummer tre skal opp til sommeren.

MUOS er et UHF-system som blant annet skal gi større kommunikasjonsmuligheter for nyere og mindre bakketerminaler. Det vurderes om også internasjonale partnere skal kunne bruke systemet.

Japansk rekognoseringssatellitt

Japan benyttet en H-2A bærerakett for å skyte opp en radar-rekognoseringssatellitt fra Tanegashima-basen 1. februar.

Satellitten er den femte i en serie, der det av fire tidligere er to optiske og to med radar. En ny satellitt, planlagt skutt opp i mars, blir trolig av den optiske typen.

Rimelige, flybårne satellitter

ALASA (Airborne Launch Assist Space Access) er navnet på et program i regi av USAs DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) med formål å skyte opp små, flybårne satellitter rimeligere og raskere enn før. Eller, mer konkret, plassere 45 kilograms satellitter i lave jordbaner på 24 timers varsel til en pris av under 1 million dollar for hver.

I et foredrag nylig fortalte Bradford Tousley fra DARPA-ledelsen om fremskritt til nå, blant annet en vellykket Fase 1 for konstruksjon, dessuten valget av Boeing som primærkontraktør for Fase 2. Denne fasen omfatter 12 prøver med et integrert  prototyp-system. Fase 2 kontrakten med Boeing ble undertegnet i mars 2014.

Reduksjon av oppskytningskostnaden til 1 million dollar var en betydelig utfordring DARPA tok på flere områder, og Fase 2 konstruksjonen gjør bruk av både kommersielt tilgjengelig avionikk og avanserte komposittmaterialer. Det kanskje mest radikale er forsøket på å bruke et nytt, høyenergi-monopropellant drivstoff, der altså brenselet og oksidasjonsmiddelet er produsert i én væske. Den flybårne løsningen er naturligvis også en kostnadsreduserende forenkling.

Hvis utprøvingen av det nye drivstoffet går etter planen, er meningen å gjennomføre den første flyprøven sent i år, og det første forsøket på å plassere en satellitt i bane i første halvdel av 2016. Avhengig av resultatene, kan opptil 11 ytterligere oppskytninger bli foretatt gjennom sommeren 2016.

Det er ikke sagt noe om flyet som skal frakte raketten og satellitten på den første etappen, men en DARPA-illustrasjon viser raketten montert til undersiden av et høyverdig kampfly som kan minne om en Lockheed Martin F-22 Raptor.



Animasjonsvideo fra DARPA viser ALSA-konseptet.

Diverse

Ny iransk observasjonssatellitt

Iran skjøt opp sin fjerde observasjonssatellitt 2. februar. Fajr (Soloppgang) var den første siden 2012 - de tre foregående ble skutt opp mellom 2009 og 2012. Så vel satellitten med en vekt på 52 kilogram som bæreraketten av typen Safir 1B er konstruert og bygget i Iran. Fajr ble plassert i en 231/477 kilometers bane med inklinasjon 55 grader.

I februar 2010 skjøt Iran opp en satellitt som medførte en rotte, små skilpadder og insekter. I januar 2013 ble en ape bragt ned i live.