Den internasjonale romstasjonen

Data, men ingen bilder Europas ATV-5 ble destruert i atmosfæren

Da ATV-5 gjennomførte sin planlagte destruktive tilbakevending over Syd-Stillehavet 15. februar, var det siste av ESAs fem ubemannede forsyningsfartøyer utstyrt med et infrarødt kamera og instrumenter for måling av akselerasjon, rotasjon, temperatur og magnetisme, alt montert innvendig. Bilder og data registrert under tilbakevendingen var planlagt overført til en varmeskjold-beskyttet kule, der et kommunikasjonssystem skulle formidle det hele til bakken via Iridium satellitter.

Data ble mottatt, men dessverre ingen bilder.

Det som kom ned omfattet informasjon om antallet bilder tatt (nesten 6000), akselerometer og magnetiske målinger, detaljer om rotasjon pluss en temperaturmåling. Resten gikk tapt under overføringen.

Video fra ESA, tatt fra romstasjonen 15.2.2015, da ATV-5 ble koblet fra for en kontrollert destruksjon i atmosfæren.

Nye koblingsmekanismer for bemannede kommersielle fartøy

NASA har begynt å forberede romstasjonen på rutinebesøk av de to nye, kommersielle romfartøyene for transport av mannskaper opp og ned – forhåpentligvis før utgangen av 2017. To nye koblingsmekanismer vil bli gjort tilgjengelig for Boeings CST-100 og SpaceX´ Dragon V-2, begge på Harmony-seksjonen lengst fremme i fartsretningen, den ene helt i forkant der romfergene pleide å koble seg til, den andre på senit-siden.

Ankommende romfartøyer vil trenge koblingsmål, kommunikasjonssystemer og annet utstyr som skal installeres på de syv arbeidsøktene utenfor NASA planlegger å gjennomføre i løpet av året.

Orion-kapselen

Gode nyheter fra testflukt

En foreløpig analyse av data fra Orion EFT-1 (Exploration Flight Test 1), den første Orion-flyprøven (5. desember 2014), antyder at tilbakevendingstemperturen fra en bane med apogeum i 5800 kilometer var ca.  277 grader lavere enn forventet. Beregnet maksimaltemperatur lå på 2204 grader C, mens den høyeste målte var 1927 grader C.

Dette er gode nyheter for ingeniørene som skal bearbeide Avcoat-varmeskjoldet for en ubemannet ferd rundt Månen med EM-1 (Exploration Mission 1) høsten 2018. For å spare vekt kan det bli aktuelt å trimme tykkelsen på ablasjons-varmeskjoldet, som i dag har et minstemål på 4 centimeter. Det kan til og med bli mulig å velge en enklere konstruksjonsløsning.

Mer eksakte konklusjoner vil kunne trekkes når primærkontraktør Lockheed Martins 90-dagers rapport kommer i mars.

Video fra United Launch Alliance viser oppskytningen av Orion EFT-1 på en Delta IV-rakett 5.desember 2014. Til slutt også glimt fra landingen.

Romtransport

Virgin Galactic forbereder satellittoppskytninger

Virgin Galactic har leiet en nesten 14 000 kvadratmeters bygning ved Long Beach Airport i California for konstruksjon og bygging av rakett-trinnet for småsatellitt-oppskytningssystemet Launcher One.

Systemets første trinn er bæreflyet WhiteKnightTwo, som istedenfor det bemannede turist-romfartøyet SpaceShipTwo skal frakte raketten med en nyttelast på opptil 225 kilogram. Oppskytningskostnadene forventes å bli lave, og en viktig kunde kan komme til å bli OneWeb (se Kommunikasjon).

Videre planer for Europas ubemannede miniromferge

Etter den første vellykkede, suborbitale prøveferden med IXV (Intermediate eXperimental Vehicle) 11. februar, skal ESA i mars begynne å utrede hva som bør være neste skritt for det lille, ubemannede løftskrogfartøyet.

I en ny prøveferd planlagt gjennomført i 2019 eller 2020 kan det bli aktuelt å lande fartøyet på fast grunn, og i så fall enten bruke landingsstell eller en paraving.

Akkurat nå er IXV under transport til Italia for inspeksjon og analyser i Torino. Sjøtransporten foregår med redningsfartøyet Nos Aries, som skal være fremme i Genoa i slutten av måneden.

Video fra ESA om ISV, med animasjoner av retur i atmosfæren

Kommunikasjon

Flere planer for mikrosatellitter som skal gi globalt internett

Av de to multimilliarder dollars bredbånd-satellittsystemene som nå skal være i startfasen, vil Elon Musks SpaceX benytte seg av 4000 satellitter i 14 000 kilometers baner. OneWeb, støttet av Sir Richard Bransons Virgin Group pluss Qualcomm og ledet av O3b Network grunnleggeren Greg Wyler, planlegger en konstellasjon av 648 mikrosatellitter i ulike baneplan.

Det er SpaceX satellittene på noen hundre kilogram hver som skal bygges ved en ny fabrikk i nærheten av Seattle. Opprettelsen av systemet vil trolig ta 12-15 år og koste 10-15 milliarder dollar. I løpet av en ukes tid etter at planen ble lagt frem skaffet SpaceX seg 1 milliard dollar i støtte fra de nye investorene Google og Fidelity.

OneWeb, tidligere WorldVu Satllites, basert på en av de britiske kanaløyene, vil ifølge enkelte fagfolk trenge 900 satellitter, inklusive reserver, i rommet for å opprettholde konstellasjonen  av 648 operative enheter. Det er tidligere opplyst av Branson at satellittene vil bli skutt opp av Virgin Galactic´s Launcher One.

Romforskning

Romsonden Dawn nærmer seg asteroiden Ceres

Kratre og noen uforklarlige hvite prikker har begynt å dukke opp på bildene NASAs Dawn tar av Ceres i siste fase av ferden til dvergplaneten: Avstanden 12. februar var 83 000 kilometer, og trekkene var da meget godt synlig.

Et svakt gravitasjonsfelt vil trekke Dawn inn i en bane rundt Ceres omkring 6. mars, og forskerne ser med forventning frem til enda bedre bilder og data som kan gi holdepunkter om himmellegemets opprinnelse og sammensetning. Beste oppløsning på bildene tatt 12. februar var 7,8 kilometer per bildeelement.

Dawn utforsket i 14 måneder mellom 2011 og 2012 asteroiden Vesta, som med en diameter på 525 kilometer er en av de største i solsystemet. Forskerne kunne studere krateroverflaten i detalj, og skaffet seg innsikt i himmellegemets geologiske historie. Ved å sammenligne Vesta og Ceres vil de kunne lære mer om solsystemets opprinnelse.

Romsonden New Horizons nærmer seg dvergplaneten Pluto

Temmelig nøyaktig 85 år etter Clyde Tombaugh oppdaget Pluto, har NASAs New Horizons, på sin lange reise mot dvergplaneten, oversendt de første bildene av himmellegemets små måner. Nix og Hydra er synlige på en bildeserie tatt i tidsrommet 27. januar til 8. februar fra avstander på 201 til 186 millioner kilometer, med lange eksponeringstider.

Tombaugh fant Pluto 18. februar 1930 ved bruk av Lowell Observatory i Flagstaff, Arizona.

”Professor Tombaugh´s oppdagelse var langt forut for sin tid. Den varslet funnet av Kuiper-beltet og en ny type planeter,” uttaler Alan Stern, New Horizons sjefsforskeren ved Southwest Research Institute i Boulder, Colorado. ”New Horizons gruppen hyller den historiske bragden.”

Det er kanskje på sin plass å minne om at det var 2006 at Den internasjonale astronomiske union vedtok å nedgradere Pluto fra planet til dvergplanet. Vedtaket kom etter oppdagelsen av noen andre himmellegemer, på størrelse med Pluto, lenger ut i solsystemet.

Alan Stern var ikke enig i vedtaket, og han påpekte at Den internasjonale astronomiske unions definisjon av en planet ikke passet helt for noen store himmellegemer. For eksempel rydder ikke Jorden hele sitt naboskap for restmateriale, som er en del av definisjonen.

Video fra NASA med animasjoner av New Horizons ferd fra jorda mot Pluto

Forstudie om ubåt på Saturns måne Titan

Under et NASA Innovative Advanced Concepts 2015 symposium i Cocoa Beach, Florida, helt i slutten av januar, ble det lagt frem en NASA-finansiert forstudie av en liten undervannsbåt for utforskning av Kraken Mare, den største av metan/etan-innsjøene på Saturn-månen Titan. Kraken Mare er nesten 1000 kilometer i utstrekning og har en dybde på 300 meter.

Undervannsbåten, med en oppskytningsvekt på nesten 1400 kilogram, er tenkt drevet av elektrisiteten fra to Stirling radioisotop-generatorer. Den skal kunne foreta målinger både på og under overflaten – på kan det dreie seg om meteorologiske observasjoner og studier av kystlinjer, under om registrering av kjemisk sammensetning, strømmer, temperaturer og bunnforhold.

Et spesielt ballastsystem skal kunne tillate flere dykk og overflateobservasjoner i løpet av måneders operasjonstid - i løpet av 24 timer vil fartøyet kunne være 8 timer under overflaten og 16 timer på.

Forstudien er gjennomført ved NASAs Glenn Research Center i Cleveland, Ohio, med hjelp fra The Johns Hopkins Applied Physics Laboratory i Laurel, Maryland, og Pennsylvania State University´s Applied Research Laboratory.

Video fra NASA Glenn Research Center med animasjon basert på forstudien

Militær romvirksomhet

SpaceX ikke til sak mot USAF om satellittoppskytninger

SpaceX har antydet at selskapet likevel ikke vil gå til sak mot USAF (det amerikanske flyvåpenet) for ULAs blokk-kjøp av EELV (Expendable Evolved Launch Vehicle) bærerakettene Atlas V og Delta IV til oppskytning av satellitter som har med nasjonal sikkerhet å gjøre.

Forklaringen på at SpaceX´ Falcon 9 ikke var med i konkurransen om den store oppskytningskontrakten var at raketten ikke har vært formelt godkjent (den er i NASA-sammenheng fremdeles kun godkjent til Dragon-oppskytninger).

Årsaken til at SpaceX har forandret mening er spesielt to forhold, det ene at USAF har redusert behovet for EELV bæreraketter, det andre at flyvåpenet har gått med på å fremskynde Falcon 9 sertifiseringsprosessen for nasjonal sikkerhet oppskytninger.

Egentlig var det meningen å gjennomføre prosessen innen 2014. Det skjedde ikke, og målet er nå midten av 2015. Forsinkelsen har ved flere anledninger vært kritisert av SpaceX-sjef Elon Musk.

Diverse

Russisk romfusjon

Fra Russland meldes det at romorganisasjonen Roskosmos skal slås sammen med holdingselskapet United Rocket and Space Corporation for å skape en statseid enhet som omfatter mesteparten av landets romsektor, inklusive Khrunichev State Research and Production Space Center pg RSC Energia.

Visestatsminister Dmitrij Rogozin har i den forbindelse understreket Russlands forpliktelser når det gjelder deltakelse i internasjonale programmer og kommersielle prosjekter.

100 kandidater silt ut til Mars One

16. februar kom Mars One´s liste over de 100 kandidatene som fortsatt er med i konkurransen om plass på de romfartøyene organisasjonen har til hensikt å sende til Mars på enveisbillett fra 2024.

Av 202 568 opprinnelige søkere ble det i andre runde plukket ut 660 kandidater, hvorav det nå altså, i tredje runde, er valgt 100 etter online intervjuer med organisasjonens sjefslege, dr. Norbert Kraft.

Halvparten av de hundre er kvinner. 39 er bosatt i Nord eller Syd-Amerika, 31 i Europa, 16 i Asia, 7 i Afrika og 7 i Oseania (Australia og Stillehav-øyene).

Nordmannen Robin André Ingebretsen (20) fra Stavanger er fremdeles med.

Ingebretsen forteller at de 100 om et par måneder skal begynne fysisk og mental trening i Nederland eller Danmark. Treningen vil foregå i grupper, trolig med kontinuerlig observasjon og bedømmelse for uttak av en kjerne på 24.

Video fra briten Ryan MacDonald, en av kandidatene til Mars One, der han orienterer om utvelgelsen i februar 2015.

Skepsis mot Mars One

For øvrig er det hevdet at Mars One nå bare har noen få måneder på å avgjøre om en ubemannet landingssonde skal sendes til Den røde planeten i 2018.

Det var i 2013 at Mars One annonserte et samarbeid med Lockheed Martin om byggingen av en Phoenix-lignende sonde som kunne undersøke muligheten av å utvinne vann fra isforekomster i overflaten, dessuten prøve egnet solcellepanel-teknologi. Det ble også undertegnet en kontrakt med det britiske selskapet Surrey Satellite Technology om bygging av en kommunikasjonssatellitt for overføring av blant annet videobilder fra overflaten.

Mars One sjef Bas Landsdorp bekrefter at 2018 landingssonden er viktig, men at tiden er knapp. Hvis ikke en positiv beslutning tas før sommeren, kan tidsplanen for en første bemannet landing bli to år forsinket. Og kommunikasjonssatellitten skulle egentlig ha vært skutt opp i 2014.

Det bør vel også tilføyes at den nederlandske fysikkprofessoren (Utrecht-universitet) og Nobelpris-vinneren (delt fysikkpris i 1999) Gerard ´t Hooft, brukt i rollen som Mars One tilhenger og alibi, later til å ha fått betenkeligheter. 23. februar uttalte han i hvert fall at organisasjonens planer om å kolonisere Mars er urealistiske og at han ikke tror at den første kontingenten vil være i stand til å starte i 2024.

”Det vil ta ganske mye lengre tid og bli vesentlig dyrere. Da de først ba meg om å bli involvert, fortalte jeg at ”de måtte ha med en ekstra null overalt,” eller med andre ord at en oppskytning 100 år fra nå med et budsjett på titalls milliarder dollar kunne være et oppnåelig mål. Men,” la ´t Hooft til, ”folk vil ikke ha noe 100 år fra nå.”

Bas Landsdorp ser fremdeles optimistisk på planene, som han håper skal finansieres ved å selge rettigheter til en serie reality-fjernsynsprogrammer laget av Endemol, den nederlandske produsenten av Big Brother. ”Ikke glem at da Kennedy annonserte Månelandingsprogrammet, hadde han enda dårligere tid,” sier Landsdorp.

Men Mars One er ikke NASA.