Erik Tandbergs romrapport nr. 7 - 2015

Den internasjonale romstasjonen

Russland vil bygge ny romstasjon



Video fra Russia Today om mulig ny russisk romstasjon.

Med utgangspunkt i uttalelser fra høytstående politikere har det i den senere tid kommet indikasjoner på at Russland kan tenke seg å støtte en videre drift av Den internasjonale romstasjonen, men bare til 2024. Og nylig har en av lederne fra planleggingssiden i romorganisasjonen Roskosmos fortalt at Russland i 2024 vil trekke ut tre romstasjon-seksjoner, hvorav to ennå ikke er skutt opp, for å la dem danne kjernen i en ny, russisk romstasjon.

Denne stasjonen vil for eksempel kunne brukes som et springbrett for bemannede ferder til Månen.

Ny vannlekkasje i romdrakt

Da de to NASA-astronautene Wilmore og Virst 25. februar var i luftslusen og i ferd med å avslutte den andre av tre arbeidsøkter utenfor romstasjonen for å strekke strøm- og datakabler til koblingspunktene de kommersielle romfartøyene Boeing CST-100 og SpaceX V-2 skal benytte fra sent 2017, rapporterte Virts om en vannansamling i hjelmen. Ansamlingen, med en utstrekning på ca. 7,5 centimeter, var oppdaget på siden, over øyehøyde. Senere ble det konstatert at også en absorbsjonspute i hjelmens bakkant var fuktig.

Vannet kom ikke fra drikkevannsbeholderen, og smaken kunne tyde på at den hadde noe med draktsystemet å gjøre. Hendelsen var på langt nær så kritisk som den ESA-astronauten Parmitano var utsatt for 16. juli 2013. Han holdt på å drukne, og lekkasjen den gang skyldtes trolig et tett filter.

Den tredje arbeidsøkten utenfor i løpet av åtte dager ble gjennomført 1. mars og varte i seks timer og 41 minutter. Arbeidet med å montere antenner og kommunikasjonsutstyr til koblingspunktene forløp etter planen.



Video fra ubekreftet kilde, men med stillbilder fra NASA-video av spaserturen i rommet der vannlekkasjen oppstod i drakten til Terry Virts.

Romfart generelt

Fare for utsatte bemannede marsferder

Etter en NASA-høring nylig har OIG (Office of Inspector General) uttalt følgende om planene for en bemannet utforskning av Mars: «Hvis ikke NASA begynner et program for utvikling av landingsfartøyer og overflatesystemer, vil astronauter måtte holde seg til baner rundt Mars. Gitt den tiden og de pengene som er nødvendig for utvikling av slike fartøyer/systemer, er det ikke sannsynlig at NASA vil kunne gjennomføre bemannede landingsferder før tidligst i slutten av 2030-årene.»

Romtransport

Ny militær amerikansk bærerakett

Tory Bruno, sjefen for ULA (United Launch Alliance), uttalte i et intervju 2. mars at både Delta IV og Atlas V kommer til å bli erstattet av en ny bærerakett med den foreløpige betegnelsen NGLS (Next Generation Launch System).

Utfasingen av Delta IV kan komme i 2018-2019, mens bruken av Delta IV Heavy trolig vil vare noe lenger, avhengig av det amerikanske flyvåpenets behov. Delta IV er dyrere enn Atlas V, men sistnevnte har et kjernetrinn drevet av en russisk RD-180 motor (med to brennkamre/dyser), som kan bli forbudt fra 2019.

ULA har i øyeblikket to kandidater til motorer i NGLS´ første trinn, BE-4 og AR-1. BE-4 er under utvikling hos Blue Origin i samarbeid med ULA, mens AR-1 er foreslått av Aerojet Rocketdyne. Utviklingen vil kunne koste omkring 1 milliard dollar for hver, og en beslutning om leveranse kan komme i 2016 eller 2017. BE-4 later til å være favoritt blant annet fordi den, om nødvendig , vil kunne erstatte RD-180 på Atlas V.

For andre trinns motor samarbeider ULA med XCOR Aerospace, Aerojet Rocketdyne og andre.

NGLS er primært tiltenkt militær bruk.

Kommunikasjon

Kommunikasjonssatellitter med ionemotorer

En SpaceX Falcon 9 ble benyttet ved oppskytningen av de to helelektriske, geosynkrone kommunikasjonssatellittene ABS 3A og EUTELSAT 115 West B 2. mars norsk tid.

ABS 3A skal plasseres ved 3 grader vest for å betjene Nord og Syd-Amerika, Europa, Afrika og Midt-Østen. Operatør er Asia Broadcasting Satellite. EUTELSAT 115 West B vil få tilhold ved 114,9 grader vest, og skal gi dekning fra Alaska og Canada til Syd-Amerika. Begge satellitter er utstyrt med xenon-ionmotorer.

Forsøk på myklanding av Falcon 9´s første trinn etter bruk lå ikke i flyplanen denne gang.



Video fra SpaceX som viser oppskytningen av Eutelsat-1 med en SpaceX Falcon 9-rakett.

Telenors satellitt trolig opp 15. april fra Kourou

Telenor Satellite Broadcasting har bekreftet at oppskytningen av Thor 7 skal skje 15. april klokken 21.43 norsk tid fra Guiana Space Centre ved Kourou i Fransk Guyana. Oppskytningsvinduet strekker seg til klokken 23.37.

Hvis værforhold eller tekniske problemer skulle gjøre det umulig å skyte 15. april, vil et nytt forsøk kunne gjøres 24 timer senere.

Jordobservasjon

Sentinel 1A observerte jordskjelv i San Fransisco

ESAs Copernicus-satellitt Sentinel 1A viste én av sine sterke sider alt i forbindelse med 6,0 jordskjelvet som rammet San Francisco-området 24. august 2014, bare uker etter at den var på plass i sin forutbestemte operative bane: Satellitten påviste ikke bare deformasjon som var en direkte følge av jordskjelvet, men også den etterfølgende, langsomme bevegelsen langs forkastningen i ukene etter.

Jordskjelvet skjedde hovedsakelig langs en tidligere kartlagt del av West Napa forkastningssonen, et område antatt å omfatte en mindre komponent av den potensielle seismiske energien i denne delen av California. Det første Sentinel 1A interferogrammet viser at den østlige siden av sprekken beveget seg omkring 10 centimeter i sydøstlig retning, noe som stemmer med overflateobservasjoner gjort av forskere ved University of California at Davis og USGS (US Geological Survey).



Video fra ESA viser animasjoner av Sentinel-1A

Satellittbilder med detaljer på 30 centimeter for alle

25. februar annonserte DigitalGlobe full tilgjengelighet av satellittbilder med en oppløsning på 30 centimeter. En slik kvalitet har på det sivile markedet kun vært tilgjengelig fra fly, og da ofte til en langt høyere pris fra et begrenset antall områder.

Romforskning

Norsk romværsrakett fra Andøya

Den norske forskningsraketten ICI-4 ble skutt opp for Universitetet i Oslo fra Andøya Space Centre 19. februar klokken 23.06 for romvær-observasjoner i nordlyssonen. Raketten nådde en høyde av ca. 360 kilometer på sin ti minutter lange suborbitale ferd.

Romsonden Dawn inn i bane rundt asteroiden Ceres

NASAs Dawn ble 6. mars første romsonde i bane rundt en dvergplanet – klokken 13.39 norsk tid ble den fanget opp av Ceres´ gravitasjonsfelt etter en 4,9 milliarder kilometers reise i løpet av nesten syv og et halvt år.

Dawn, bygget av Orbital ATK (sammenslåingen av Orbital Sciences Corp. og  Aerospace/Defense delen av Alliant Techsystems, Inc. var sluttført 9. februar), ble skutt opp i september 2007 av en Delta II. Etter en gravitsjonshjelp-passering av Mars i februar 2009 gikk den i juli 2011 inn i bane rundt asteroiden Vesta, der den oppholdt seg i over et år. Ion-motorer ble benyttet for å forlate asteroiden i september 2012, og det var de samme motorene som bremset sonden for å komme inn i bane rundt Ceres.

Ceres, som ble oppdaget i 1801, er, med en diameter på omkring 950 kilometer, det største objektet i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. I 2006 ble asteroiden, av The International Astronomical Union, forfremmet til dvergplanet.

Den innledende Ceres-banen i en høyde av omkring 61 000 kilometer skal i løpet av de nærmeste ukene senkes til 13 500 kilometer. Her vil de innledende vitenskapelige undersøkelsene bli innledet. Over tid skal imidlertid banehøyden reduseres videre til kanskje 375 kilometer.



Video, bilder og animasjoner av Dawn og Ceres fra NASA JPL.

Spenningsoverslag i marskjøretøyet Curiosity

Et kortvarig spenningsoverslag ble registrert 27. februar på Mars-kjøretøyet Curiosity mens det var i ferd med å overføre prøvemateriale i pulverform fra robotarmen til analyseinstrumentene.

Et spenningsoverslag i ett eller annet system vil vanligvis ha liten innvirkning på operasjonen av kjøretøyet, men NASA valgte likevel å stoppe aktiviteten i et forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd.

Stort hav på Mars for lenge siden

På grunnlag av observasjoner fra bakken har amerikanske forskere kommet til at Mars for lenge siden og på den nordlige halvkulen har hatt et hav med mer vann enn Jordens arktiske havområde.

Observasjonene det er snakk om ble gjort av European Southern Observatory´s Very Large Telescope i Chile og W.M. Keck Observatory pluss NASAs Infrared Telescope Facility i Hawaii. Data fra disse store bakkeinstallasjonene har gjort det mulig å skille mellom to litt ulike former for vann i Mars-atmosfæren – vanlig vann (H2O) og halvtungt vann (HDO der det ene hydrogenatomet er deuterium og det andre vanlig hydrogen). Ved å sammenligne forholdet mellom HDO og H2O i vannet på Mars i dag med forholdet i en 4,5 milliarder år gammel Mars-meteoritt, kan forskerne beregne atmosfæriske endringer og anslå hvor meget vann som har unnsluppet til rommet.

Forskerne har målt H20 og HDO-nivåene flere ganger de siste nesten seks årene (eller tre Mars-årene). Områdene nær planetens nord- og sydpol har vært spesielt interessante, fordi det er i polkalottene man finner de største, kjente vannansamlingene. Fra målinger av atmosfærisk vann nær polene kan forholdene mellom de to vanntypene i polkalottene beregnes, og dermed er det mulig å finne frem til hvor meget vann planeten har avgitt til rommet – et volum 6,5 ganger større enn det som finnes  i polkalottene nå. Dermed må volumet av Mars´ tidligere hav ha vært minst 20 millioner kubikkkilometer!

Ut fra vårt kjennskap til Mars i dag må dette vannet ha samlet seg på planetens nordlige sletteland , som ligger lavt. Et gammelt hav her kan ha dekket 19 prosent av planetens overflate. Til sammenligning kan nevnes at Atlanterhavet dekker 17 prosent av Jordens overflate. Havet på Mars´ nordlige halvkule kan i enkelte områder hatt en dybde på opptil 1,6 kilometer. Hvis vannet hadde dekket hele overflaten, ville gjennomsnittlig vanndybde ha vært omkring 137 meter. For kanskje noe slikt som 4,3 milliarder år siden. Den våte perioden i Mars-historien var over for ca. 3,7 milliarder år siden.

De nye teoriene om vannet på Mars er publisert i 5. mars utgaven av Science.



Video fra observatoriet ESO som viser hvordan Mars kan ha sett ut den gangen det hadde et stort hav ved den nordlige polen.

Militær romvirksomhet

Militær satellitt eksploderte

Den 20 år gamle amerikanske militære, meteorologiske satellitten DMSP (Defense Meteorological Satellite Program) 5D-2 F13 eksploderte i en solsynkron, ca. 800 kilometers baner 3. februar etter en plutselig temperaturøkning. Eksplosjonen, som resulterte i bortimot 50 romskrap-objekter, skyldtes muligens batterigasser.

Hendelsen ble rapportert 27. februar.

Diverse

Nye turister til romstasjonen

Også den japanske entrepenøren Satoshi Takamatsu har begynt treningen for et ”Spaceflight Participant” opphold i Den internasjonale romstasjonen. Den britiske sangerinnen og filmskuespillerinnen Sarah Brightman´s ferd til romstasjonen er lagt til oktober, og Takamatsu skal kunne steppe inn hvis hennes trening av en eller annen grunn må avbrytes.

”Spaceflight Participant” opplegget gjennomføres i et samarbeid mellom det amerikanskregistrerte selskapet Space Adventures og den russiske romorganisasjonen Roskosmos. Ingen kommersielle besøk til romstasjonen har vært foretatt siden oktober 2009.

Kritikk fra MIT mot Mars One

En gruppe forskere og ingeniører ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) mener å ha avdekket kritiske mangler ved Mars One planene. Én av manglene gjelder styring av gassbalansen i oppholdsseksjonen på Mars. MIT-analysen anslår at en flate på omkring 200 kvadratmeter er nødvendig for å produsere mat til fire mennesker, sammenlignet med de 50 kvadratmeterne Mars One legger til grunn for å holde liv i 12 astronauter.

MIT mener at mengden karbondioksid avgitt av Mars One astronautene ikke vil være tilstrekkelig til å holde liv i planteveksten, og hvis man pumper inn nok karbondioksid vil produksjonen av oksygen kunne bli for stor. Uten et system som til enhver tid effektivt fjerner overskuddsoksygen, vil beboerne kunne omkomme i løpet av 68 dager, heter det.

MIT-analysen påpeker også at verken et rom-habitat eller en Mars-lander er under utvikling.

Mars One sjef Bas Lansdorp har tatt kraftig til motmæle mot MIT-analysen, og påpeker at en ny studie av Paragon Space Corporation for Mars One vil vise at MIT-analysen ender opp i gale konklusjoner.

Paragon-studien skal foreligge i nær fremtid.

Leonard Nimoy fra Star Trek er død

Den amerikanske skuespilleren Leonard Nimoy, kjent av en hel generasjon som Mr. Spock i science fiction TV-serien Star Trek, døde 27. februar i en alder av 83 år.

Nimoy har tydeligvis vært en inspirasjonskilde for mange, og høstet minneord fra blant annet USAs president, NASA-sjefen og astronauter i Den internasjonale romstasjonen.



Video fra NASA med minneord for Nimoy fra astronautene Luca Parmitano og Mike Fincke.

Jubileum for NASAs forgjenger

3. mars var det 100 år siden NASAs forgjenger, NACA (National Advisory Committe for Aeronautics) ble opprettet ved et vedtak i Kongressen. NACAs overgang til NASA skjedde 1. oktober 1958.