Erik Tandbergs romrapport

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ekspedisjon 39 på den internasjonale romstasjonen. Foran: Steve Swanson (t.v) og Koichi Wakata. Bak, fra venstre: Oleg Artemjev, Alexander Skvortsov, Mikhail Tjurin og Rick Mastracchio. (Foto: NASA)

Vaktskifte på den internasjonale romstasjonen (ISS)

Ekspedisjon 38 medlemmene Oleg Kotov (Roskosmos), Mike Hopkins (NASA) og Sergej Rjazanskij (Roskosmos) landet i god behold 11. mars klokken 06.24 norsk tid i tilbakevendingskapselen fra Sojus TMA-10.

De tre hadde koblet seg fra den russiske Poisk-seksjonen klokken 02.02, og landingen skjedde under vinterlige forhold i det vanlige området sydvest for Dzhezkazgan i Kasakhstan. Kotov var fartøysjef på Sojus TMA-10.

Alle hadde ved denne anledning vært 166 dager i rommet, men mens Hopkins og Rjazanskij ikke hadde vært opp tidligere, var dette ferd nummer tre for Kotov. Som dermed har en samlet romtid på 526 dager.

Tilbake i stasjonen er Koichi Wakata (JAXA), Rick Mastracchio (NASA) og Mikhail Tjurin (Roskosmos). Alle tilhører nå Ekspedisjon 39. Og for første gang er en japaner stasjonssjef. De tre skal ned i midten av mai.

Resten av Ekspedisjon 39 – Steve Swanson (NASA), Alexander Skvortsov (Roskosmos) og Oleg Artemjev (Roskosmos) skal etter planen skytes opp 25. mars i Sojus TMA-12 fra Bajkonur.

Forsøk med eneggede tvillingastronauter

7. mars opplyste NASA at det, i samarbeid med NSBRI (National Space Biomedical Research Institute), skal gjennomføres ti grundige undersøkelser av de eneggede astronaut-tvillingene Scott og Mark Kelly under og etter Scott´s planlagte, ettårige opphold i Den internasjonale romstasjonen fra 2015. Mark skal hele tiden være på bakken.

Forklaringen er selvfølgelig at det hos eneggede tvillinger med samme gener blir enklere å studere de fysiologiske, helsemessige og mikrobiologiske endringene som inntreffer hos Scott både ved tilpasningen til vektløshet og etterpå, ved tilvenningen til 1 g. Mark blir altså et slags referanseobjekt.

De ti undersøkelsene ble valgt ut fra 40 forslag.

SpaceX-leder Elon Musk kritiserer unødvendig høye offentlige romutgifter

Under en høring om forsvarsbevilgninger i Senatet 5. mars la SpaceX-leder (og sjefskonstruktør) Elon Musk frem fem punkter som gjelder pris- og konkurranseforhold i det amerikanske flyvåpenets EELV (Evolved Expendable Launch Vehicle) program.

Om det første punktet sa han blant annet følgende: ”I FY13 (Fiscal Year eller Budsjettår 2013) betalte flyvåpenet gjennomsnittlig i overkant av 380 millioner dollar for hver oppskytning som hadde med nasjonens sikkerhet å gjøre. Samtidig ble ULAs (United Launch Alliance´s) faste kostnader subsidiert med noe over 1 milliard dollar årlig, selv om selskapet ikke skjøt opp en eneste rakett.

SpaceX´s Falcon 9 pris for et EELV-oppdrag ligger godt under 100 millioner dollar, eller minst 280 millioner dollar lavere – som i flere tilfeller kunne dekke både satellitt og oppskytning. Og SpaceX vil ikke subsidieres for drift av virksomheten.

For å sette dette i perspektiv: Hadde SpaceX fått oppdragene ULA ble tildelt uten konkurranse ved gruppebestillingen på 36 oppskytninger, kunne vi ha spart skattebetalerne for 11,6 milliarder dollar. – Det hevdes riktignok at gruppebestillingen hos ULA har gitt en besparelse på 4,4 milliarder dollar. Men hvis det skulle være riktig, blir besparelsen likevel 7,2 milliarder.”

Fortsatt mye data å analysere fra romteleskopet Kepler

6. mars var det fem år siden NASA-planetjegeren Kepler ble skutt opp, og på den tiden har romteleskopet oppdaget i overkant av 3600 eksoplanet-kandidater. 961 av dem er bekreftet, og mange viser seg å være på størrelse med Jorden. Mer enn halvparten av de kjente eksoplanetene er funnet av Kepler, og takket være romteleskopet vet vi nå at de fleste stjernene har planeter.

Romteleskopet Kepler. (Foto: (Bilde: NASA))

Flere av eksoplanetene befinner seg i den beboelige sonen, det vil si i en avstand fra stjernen som gjør det mulig for vann å bestå i flytende form på overflaten. Et eksempel på en eksoplanet i denne sonen er Kepler 22b, som med en størrelse på 2,4 ganger Jorden trolig er for stor til å kunne være en stenplanet. Det kan derimot 62f, som er 40 prosent større enn Jorden.

En Jord-tvilling – med samme størrelse og temperatur som Jorden – er hittil ikke funnet, men analysearbeidet er ennå ikke over. Nok av data gjenstår.

I august 2013 førte en svikt i et reaksjonshjul til at Kepler mistet evnen til nøyaktig innretting. En metode for bruk av teleskopet på en ny måte er utviklet under betegnelsen K2, men NASA har ennå ikke avgjort om den skal benyttes.

Romteleskopet Spitzer oppdaget stråling fra ukjent kilde

Forskere som benytter NASAs Spitzer romteleskop har hatt problemer med å forklare hvorfor stjerner på utviklingsstadiet sender ut mer infrarød stråling enn forventet. Skivene av gass og støv som omgir unge stjerner varmes opp av stjernelys og gløder av infrarød stråling, men Spitzer oppdaget ytterligere stråling fra en ukjent kilde.

Nå antyder en ny teori, med utgangspunkt i tredimensjonale modeller av skivene, en forklaring: Gass og støv som svever over skivene på enormt store løkker tilsvarende dem man ser på Solen, absorberer stjernelys og gløder av infrarød stråling.

”Hvis man fra en av disse skivene kunne se gjennom gass og støv-atmosfæren mot stjernen, ville man oppdage noe som minner om en solnedgang,” sier Neil Turner ved NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Magnetiske sløyfer fører gass og støv over skivene av materiale som fortetter seg til planeter rundt en stjerne. Disse sløyfene avgir varmestråling, som NASAs romteleskop Spitzer oppfanger. Fargene i denne illustrasjonen viser hva en fremmed observatør med øyne i både synlig lys og infrarød varmestråling ville se. (Foto: (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech))

Tanken om magnetiske atmosfærer på planetskiver er ikke ny, men det er første gang den er knyttet til ekstra-avgivelsen av infrarød stråling. Ifølge Turner og kollegene hans minner de magnetiske atmosfærene om det som skjer på Solens overflate når bevegelige magnetiske feltlinjer får solare protuberanser til å danne digre løkker.

Militær romvirksomhet: To nye satellitter

Det var general William Shelton, sjef for US Air Force Space Command, som 21. februar i år avslørte eksistensen av GSSAP (Geosynchronous Space Situational Awareness Program) med to satellitter som skal skytes opp i fjerde kvartal (R 07/14, side 5).

Satellittene skal ”drive” over og under det viktige geo-beltet og bruke elektro-optiske sensorer for å samle informasjon om satellitter og andre objekter. De er opplagt manøvrerbare, har kameraer og vil trolig kunne utrustes for spesielle oppdrag.

Derimot vil de neppe være i stand til å ødelegge andre satellitter, selv om programmet nok reflekterer en stigende bekymring for at viktige amerikanske militære satellittsystemer som SBIRS (Space-Based Infrared Systems) og AEHF (Advanced Extremely High Frequency) kan bli forsøkt satt ut av spill i en større konflikt.

GSSAP satellittene skal betjenes av det amerikanske flyvåpenets Schriever Air Force Base i Colorado.

Meteornedslag på månen

Gjennomsnittlig 33 tonn meteoroider treffer Jorden hver dag, men mesteparten brenner opp i atmosfæren. For månen, som ikke har noen atmosfære, er det ingenting som hindrer meteoroidene i å nå overflaten.

For å finne ut hvor ofte månen treffes, bruker astronomene nettverk av bakketeleskoper, først og fremst USAs ALaMO (Automated Lunar and Meteor Observatory) og MIDAS (Moon Impact Detection and Analysis System).

Det første drives av NASA ved Marshall Space Flight Center i Alabama, det andre med blant annet to teleskoper i den sydlige delen av Spania. Det var de siste teleskopene som 11. september 2013 klokken 20.07 fanget opp et nedslag i Mare Nubium. Et opptak ble presentert 24. februar i år.

Fra video av NASAs teleskop som viser glimtet av en meteor som traff månen 17. mars 2013. (Foto: NASA/Robert Suggs)

Nedslaget skyldtes et 0,6-1,4 meters, 400 kilograms legeme som traff med en fart på ca. 17 km/s. Utløst energi tilsvarte omkring 15 tonn TNT, og krateret har en diameter på ca. 40 m. Lysglimtet varte i hele åtte sekunder, og treffet er det kraftigste registrert på månen til nå.

NASA har til sammen observert i overkant av 300.

Rykter om russisk romkonflikt

Det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti meldte 25. februar at romindustri-veteranen Mikhail Vardanjan var utnevnt til ny sjef for Bajkonur-kosmodromen.

Om den forrige sjefen, Jevgenij Anisimov, ble opplyst at han en uke tidligere hadde trukket seg av personlige årsaker, men det går også rykter om at han, etter å ha blitt kalt til Moskva, ble tvunget til å gå av som følge av uenighet med Roskosmos-ledelsen.

Vardanjan har jobbet 30 år i romindustrien, blant annet som militær ingeniør i Bajkonur.

Som kjent leier Russland Bajkonur-oppskytningsbasen av Kasakhstan for et beløp tilsvarende 115 millioner dollar årlig.

Det nye amerikanske romfartsbudsjettet

Obama-administrasjonens FY15 (Fiscal Year 2015) budsjettforslag ble lagt frem 4. mars, noe senere enn vanlig. For NASAs vedkommende er rammen 17,461 milliarder dollar, litt ned i forhold til de 17,646 milliarder dollar som ble den endelig vedtatte rammen for FY14. USAs budsjettår strekker seg fra 1. oktober til 30. september året etter, og FY15 begynner altså å løpe 1. oktober i år.

I FY15 budsjettforslaget har Vitenskap fått 4,972 milliarder dollar (mot 5,151 endelig vedtatt for inneværende år), Romteknologi 706 millioner (576 millioner), Utforskning 3,976 milliarder (4,113 milliarder), Operasjon 3,905 milliarder (3,778 milliarder) og Drift av hovedkvarter/felt-sentrene 2,779 milliarder (2,793 milliarder).

Innen Vitenskap er fremdeles ganske store beløp, 645 millioner (650 millioner) øremerket James Webb Space Telescope for å sikre en oppskytning i 2018. Av andre igangsatte prosjekter kan nevnes Solar Probe Plus, InSight, et 2020 Mars-kjøretøy, MOMA/ExoMars og OSIRIS-REX (skal skaffe prøver fra en asteroide).

Det er dessuten satt av 15 millioner dollar til planlegging av en sonde som innen 2025 kan sendes til Jupiter-månen Europa, kanskje et av de mest lovende steder i solsystemet for leting etter liv. Men det kan også bli nødvendig å sette NASAs flyvende astronomiske observatorium SOFIA (Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy) på bakken.

Underposten Jord-vitenskap omfatter midler til operasjon av mer enn 21 jordobservasjonssatellitter, Planetvitenskap operasjon av 14 sonder, inklusive New Horizons(Pluto), MAVEN samt Curiosity (Mars) og Cassini (Saturn).

Romteknologi omfatter for eksempel midler til utvikling av nye systemer for solelektrisk fremdrift som kan brukes i asteroideoppfangningsprosjektet, til fremstilling av mer miljøvennlige drivstoffer for kjemiske rakettmotorer og til solseil-fremdrift.

Under Utforskning er satt av midler til videre utvikling av systemer for bemannet romfart, slik som SLS (Space Launch System), Orion og modifisering av bakkeutstyr, dessuten for planleggingen av asteroideoppfangningsprosjektet.

Det er fremdeles meningen å prøve en ubemannet Orion i jordbane 2014 (ved hjelp av en Titan IV bærerakett). Bakkeutstyr som må bygges om omfatter Oppskytningskompleks 39B, Monteringsbygningen og Oppskytnings-kontrollsenteret ved Kennedy Space Center. Under Utforskning finnes også en post på 848 millioner dollar for videre utvikling av kommersielle transportsystemer.

Romkapselen Orion (Foto: NASA)

Operasjon gjelder i særlig grad Den internasjonale romstasjonen, som er ført opp med 3,051 av til sammen 3,905 milliarder dollar. Midlene dekker også leveranse av forsyninger med amerikanske kommersielle systemer. Stasjonen har fått driftstiden forlenget til i hvert fall 2024.

Driften av NASAs hovedkvarter og feltsentre dekker blant annet lønn til omkring 18 000 ansatte.

Siden USAs FY15 forslag til statsbudsjett har en ramme på 3901 milliarder dollar,  eller 3,901 billioner dollar, utgjør den foreslåtte NASA-andelen på 17,461 milliarder 0,45 prosent.

Budsjettforslaget begynner nå på sin lange vandring gjennom Kongressen før det endelige resultatet kan godkjennes og bli til lov med presidentens underskrift.

Døde romfartsveteraner

To romfartveteraner er døde, USAs William Pogue og Sovjetunionen/Russlands Valerij Kubasov.

Pogue tilhørte den siste tremannsbesetningen på NASAs ekperiment-romstasjon Skylab, og tilbrakte 84 dager i rommet fra november 1973 til februar 1974, rekord på den tiden. Oppholdet i stasjonen huskes også fordi det en stund var  en disputt mellom kontrollsenteret og besetningen i rommet. Pogue mente at bakkekontrollen presset alt for mye gjøremål inn i arbeidsplanen.

Pogue var utenfor stasjonen to ganger. Den ene økten, av 7 timer og 3 minutters varighet, var også rekord. Han ble plukket ut for astronaut-tjeneste i 1966 som en av 19 i NASAs femte gruppe, og hevder i en selvbiografi at han var påtenkt som kommandoseksjon-pilot på Apollo 19. Pogue døde 3. mars i en alder av 84 år.

Kubasov, plukket ut som kosmonaut-kandidat i 1966, var i rommet tre ganger – med Sojus 6 i oktober 1869, med Sojus 19, som i juli 1975 koblet seg til en Apollo-kapsel i ASTP (Apollo-Soyuz Test Project) sammenheng, og med Sojus 36, som koblet seg til romstasjonen Saljut 6 for et opphold fra mai til juni 1980.

Kubasov skulle ha fløyet med Sojus 1 (1967) og Sojus 11 (1971) på to ferder som endte i tragedie. Han trakk seg fra kosmonaut-tjeneste i 1993, og ble senere nestleder for Energia-selskapet.  Kubasov døde 19. februar i en alder av 79 år.

Ny versjon av fjernsynsserien Cosmos

Den amerikanske astronomen Carl Sagans utrolig populære fjernsynsserie ”Cosmos: A Personal Voyage” fra 1980 er i ferd med å gjenoppstå  som ”Cosmos: A Spacetime Odyssey”, der Neil deGrasse Tyson, lederen for Hayden-planetariet i New York, spiller hovedrollen. Sagan døde av kreft i 1996.

Trailer for Cosmos: A Spacetime Odyssey.

Det første programmet i den nye serien hadde USA-premiere på Fox fjernsynskanalen 9. mars, og på National Geographic Channel 10. mars.

Anmeldelsene var gode, men forventningene er høye og det er for tidlig å si  om den nye serien blir en like stor suksess. Det skal noe til å fylle Sagans sko, dessuten er meget endret på 34 år.

Powered by Labrador CMS