Romforskning

Landingssted for ExoMars

Oxia Planum er anbefalt som primært landingsområde for ExoMars 2018 ferden, opplyste ESA 21. oktober.

ExoMars 2018, som omfatter et kjøretøy og en stasjonær overflateplattform, er den andre av to deler som utgjør ExoMars-programmet i et samarbeid mellom ESA og Roskosmos. Oppskytning er planlagt i mai 2018, med landing på Mars i januar 2019.

Den første delen, med TGO (Trace Gas Orbiter) og Schiaparelli (som skal prøve nedfart- og landingsteknologi), vil bli skutt opp i mars 2016  slik at de er fremme ved Mars i oktober samme år.  Schiaparelli skal lande i Meridiani Planum. Orbitalsonden vil studere Mars-atmosfæren og virke som kommunikasjonsrelé for del to.

Letingen etter et brukbart landingsområde for del én begynte i desember 2013, da det vitenskapelige miljøet ble anmodet om å foreslå kandidater. I oktober 2014 plukket Landing Site Selection Working Group ut fire alternativer. Disse fire har i et års tid vært gjenstand for en grundigere evaluering på basis av tekniske begrensninger for nedfart- og landingsoperasjonen pluss muligheten for et vitenskapelig utbytte.

Hovedoppgaven for kjøretøyet blir å lete etter spor av Mars-liv, nåværende eller tidligere, i et område som har gamle stener og en gang vært rikt på vann. Et bor skal være i stand til å ta prøver i en dybde på opptil to meter, noe som er viktig fordi liv på overflaten i dag er utenkelig slik den er utsatt for stråling fra Solen og kosmisk stråling fra fjerne kilder i galaksen.

Forskere tror at primitivt liv kan ha oppstått da overflaten var våtere, eller for noe over 3,6 milliarder år siden.

Alle de fire alternativene – Aram Dorsum, Hypenis Vallis, Mawrth Vallis og Oxia Planum – viser tegn til påvirkning av vann i tidlige tider, og er representative for de globale prosesser som preget planetens tidlige historie. De gir muligheter for landing ved et vitenskapelig interessant punkt. Eller forholdsvis enkel adkomst til et slikt punkt innenfor en kjørelengde på 1 km pluss flere slike mål langs en 2 kilometer lang rute planlagt for en operasjonstid på 218 soler (Mars-dager).

New Horizons forbereder møte med lite himmellegeme

NASAs New Horizons Pluto-sonde har gjennomført de to første i en serie på fire innledende manøvrer som skal gi et møte med 2014 MU69. Dette lille Kuiper-belte objektet, som befinner seg omkring 1,6 milliarder kilometer utenfor Pluto, er New Horizons´ neste mål på ferden utover i solsystemet.

Den første manøveren, 22. oktober, foregikk ved bruk av to hydrazin-motorer i 16 minutter slik at hastigheten endre seg ca. 10 meter i sekundet. Manøver nummer to ble gjennomført 25. oktober, og til sammen skal en hastighetsendring på 57 meter i sekundet gi et møte med 2014 MU69 omkring 1. januar 2019. Dette møtet er en del av et forlenget oppdrag for New Horizons, men forlengelsen er ennå ikke godkjent – forslaget skal ikke fremmes offisielt før tidlig 2016.

De to gjenstående, innledende manøvrene vil bli gjennomført 28. oktober og 4. november.

22. oktober befant New Horizons seg ca. 119 millioner kilometer utenfor Pluto og 5,08 milliarder kilometer fra Jorden. Romfartøyet er i god stand, og fortsetter overføringen av data fra Pluto-passeringen 14. juli.

Video fra BBC om valget av 2014 MU69 som neste objekt for stevnemøte med romsonden New Horizons.

Sonde for retur av asteroideprøver bygget

Byggingen av NASAs OSIRIS-REx ved Lockheed Martin Corporation´s produksjonsanlegg nær Denver, Colorado, er fullført, ble det meldt 22. oktober. Romfartøyet skal nå gjennom et fem måneders  krevende miljø-prøveprogram.

OSIRIS-REx (Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security, Regolith Explorer) er konstruert for å hente prøver fra en asteroide. For en syv års ferd til den utvalgte asteroiden Bennu og retur åpner det aktuelle oppskytningsvinduet 3. september 2016.

Bennu er en karbonrik asteroide med diameter 492 meter. Den ble oppdaget 11. september 1999, og kommer i sin solbane nær Jorden med ca. 130 000 års mellomrom.

Plattform for James Webb romteleskopet levert

Selve plattformen for NASAs James Webb romteleskop er nå levert fra Northrop Grumman, som leder industrigruppen for konstruksjon og utvikling av Hubble-etterfølgerens hovedkomponenter.

Plattformen rommer systemer for manøvrering/innretting/stabilisering og kommunikasjon. Stabiliseringen skal være så nøyaktig at den tilsvarer mindre enn et 3,8 centimeters avvik i en laserstråle sendt over strekningen Los Angeles-New York. Plattformen er bygget av en karbonfiber-kompositt.

Romfart generelt

NASA-seminar om landingssteder for bemannede marsferder

NASAs første seminar om mulige landingssteder og utforskningsområder for bemannede ferder til Mars skal avholdes i tidsrommet 27-30 oktober ved Lunar and Planetary Institute i Houston.

Selv de første mannskapene blir trolig ganske mobile, slik at de vil være i stand til å utforske områder et godt stykke fra basen eller habitatet. Disse områdene kalles utforskningssoner, og har, på planleggingsstadiet, en radius på omkring 100 kilometer.

Orbitalsonder som Mars Odyssey og Mars Reconnaissance Orbiter vil bli brukt også i det videre utvelgelsesarbeidet. Bruken prioriteres fordi sondenes levetid er begrenset.

Romtransport

Space Launch System i rute til 2018

CDR (Critical Design Review) er gjennomført for Block 1 varianten av Space Launch System, har NASA meldt nylig. Dermed er startsignal gitt for fullskala-bygging med siktemål en første oppskytning i 2018.

Idédugnad om soldrevet romstein-flytter

NASAs JPL har invitert den amerikanske romindustrien til å komme med idéer om hvordan man best kan bygge det solelektrisk drevne, ubemannede  romfartøyet som, innenfor rammen av ARM (Asteroid Redirect Mission), skal gripe tak i en flere tonns sten fra overflaten av en større asteroide og føre den til en anvist bane rundt Månen.

Mer konkret dreier det seg i første omgang om en solcellepanel-effekt på 50 kilowatt for et motorsystem til et fartøy som kan ta tak i en opptil seks meters sten med en masse på 20 tonn eller mer og transportere den til en astronaut-tilgjengelig bane rundt Månen. Romfartøyet, som går under betegnelsen ARRM (Asteroid Redirect Robotic Mission), skal kunne skytes opp med en SLS eller en kommersiell bærerakett og være klar ved utgangen av 2020.

Ute ved den forholdsvis store asteroiden skal ARRM også demonstrere ”langsom dytt” konseptet i et mulig fremtidig planetforsvar-opplegg. Romfartøyet og stenens gravitasjonskraft vil i et samspill bli brukt for å endre stenens bane. Baneendringen og ”parkeringen” av stenen innen rekkevidde for bemannede eler ubemannede fartøyer vil dessuten kunne vise hvordan man i fremtiden vil kunne kapre en asteroide for å utvinne metaller og andre ressurser.

Ny nyttelast for første Falcon 9 etter ulykken

Når SpaceX skal gjenoppta Falcon 9 oppskytningene i desember, vil nyttelasten være en annen enn opprinnelig bestemt: 11 Orbcomm-satellitter vil erstatte SES-9 fra SES.

Årsaken er at selskapet trengte en oppskytning som krevet gjenoppstarting av bærerakettens øvre trinn. Akkurat det er ikke nødvendig for Orbcomm-satellittene, som skal plasseres i en lav bane.

Ariane 5 skal bli billigere

Det er nå aktivitet i gang for å redusere Ariane 5 kostnadene, opplyste Arianespace-sjef Stephane Israel i Den franske nasjonalforsamlingen 21. oktober. Målet er en 5-6 prosents reduksjon innen 2017 for å stå bedre rustet i konkurranse med blant annet det amerikanske selskapet SpaceX.

Asteroidetrusselen

Pengeproblemer for privat asteroideteleskop

Den amerikanske B612 stiftelsen har økonomiske problemer. Stiftelsen ble opprettet i 2002 for å utvikle et system som kan forsvare Jorden mot treff av asteroider eller andre nær-Jorden objekter, og meldte i 2012 om planene for et første skritt i form av et privatfinansiert romteleskop, kalt Sentinel, som skulle plasseres i en solbane i 2017/2018 for å varsle om innkommende, potensielt farlige objekter.          

En Space Act Agreement inngått med NASA i 2012 ble nå i august sagt opp av romorganisasjonen fordi stiftelsen ikke hadde innfridd milepæl-krav. Svikt i innsamlingen av økonomiske midler er oppgitt som hovedårsak – i 2012 og 2013 var det reist kun 3 millioner dollar av de 450 som ble anslått nødvendig for ti års utvikling, bygging, oppskytning og drift av romteleskopet. NASA hadde dessuten valgt et annet rombasert system til å varsle om en farlig situasjon.

B612 har på sin side bestemt seg for å fortsette arbeidet med planleggingen.

Asteroiden 2015 TB145, med en diameter på ca. 400 meter, vil passere Jorden i en avstand av ca. 480 000 kilometer 31. oktober.

Kommunikasjon

Tyrkisk og kinesisk kommunikasjonssatellitt opp samme dag

En Proton bærerakett plasserte den tyrkiske kommunikasjonssatellitten Turksat 4B i en geostasjonær overføringsbane 16. oktober, samme dag en kinesisk Long March 3B gjorde det samme med med Apstar 9 for Hong Kong operatøren APT Satellite Company.

Turksat 4B skal på plass ved 50 grader øst, Apstar 9 ved 142 grader øst. Deler av den kinesiske rakettens nyttelastdeksel unngikk så vidt å treffe bolighus i en kinesisk landsby, men kappet kraftledninger.

Navigasjon

Ny satellitt i Kinas svar på GPS

Den 20. satellitten i Kinas BeiDou system ble skutt opp 30. september med en Long March 3B fra Xichang-basen i Sichuan-provinsen. Satellitten var for første gang utstyrt med et hydrogen-maser atomur.

Den første BeiDou-satellitten ble skutt opp i 2000, og systemet ble erklært operativt i Kina med oppskytning av satellitt nummer 16 i desember 2011. Global dekning er planlagt i 2020.

Diverse

Intelsat bekymret for nærgående russisk militærsatellitt

En russisk militær satellitt av typen Luch ble skutt opp i september 2014 og syv måneder senere manøvrert til geostasjonær posisjon mellom de to kommunikasjonssatellittene Intelsat 7 og Intelsat 901. De amerikanske satellittene befinner seg omkring en halv grad fra hverandre i den geostasjonære banen, men den russiske satellitten har til tider manøvrert seg til en avstand av omkring 10 kilometer.

I den senere tid har den russiske satellitten forflyttet seg til 24,4 grader vest, som er i nærheten av Intelsat 905.

Manøvreringen har reist spørsmål om hensikten, og Intelsat-ledelsen har gitt uttrykk for bekymring.

På den annen side har analyser vist en sammenheng mellom manøvreringen og den russiske marines bevegelser i Det indiske hav, senere også Middelhavet og Atlanterhavet.

Dessuten har romeksperten Ivan Moisejev  ved Russlands Space Policy Institute i et intervju med RIA Novosti 20. oktober uttalt at det dreier seg om en vanlig Luch kommunikasjonssatellitt og at sjansen for kollisjon eller elektronisk interferens er ”ekstremt liten”.

Overraskende valg i International Astronautical Federation

Under valget av ny president for IAF (International Astronautical Federation) ved avslutning av Kongressen i Jerusalem 16. oktober skjedde noe merkelig. Tidligere ESA-sjef Jean-Jacques Dordain var til å begynne med innstilt av den europeiske romorganisasjonen, men han trakk seg da ESA skiftet mening og i stedet ga sin støtte til Jean-Yves Le Galll, tidligere sjef for Aerospatiale og nå leder for den franske nasjonale romorganisasjonen CNES.

Dermed ble Le Gall valgt.

Asteroide-gruveselskap over halvveis i finansiering

Asteroide-gruveselskapet Planetary Resources, hjemmehørende nær Seattle, har skaffet til veie 12 millioner dollar, altså over halvparten av målsummen på 20 millioner, ble det meldt 21. oktober.

Kapitalen skal hovedsakelig brukes på utviklingen av et romfartøy som vil kunne studere og over tid bidra til teknologien for gruvedrift på asteroider.

Boeing tjener mer, Locheed Martin mindre på romvirksomhet

Boeing kunne 21. oktober legge frem et regnskap på 2,1 milliarder dollar for romvirksomheten i årets tredje kvartal. Inntektsøkningen var 5 prosent, mens fortjenesten steg 30 prosent – hovedsakelig som følge av en høyere omsetning for NASA-relatert, kommersiell virksomhet og en mer gunstig blanding av ulike programmer.

Lockheed Martin rapporterte på sin side 20. oktober en nedgang på 5 prosent i inntekter og 17 prosent i fortjeneste for romvirksomheten i tredje kvartal sammenlignet med tallene for 2014. Selskapet mener at en nedgang i salget for romtransport-systemer og offentlig finansierte satellitter er hovedårsaken.