Kommunikasjon

Mye raskere overføring av satellittdata

Den første rombaserte laserterminalen i EDRS (European Data Relay System) sammenheng, EDRS-A, ble skutt opp med en ILS (International Launch Services) Proton fra Bajkonur sent på kvelden norsk tid 29. januar. Terminalen er en del av den geostasjonære kommunikasjonssatellitten Eutelsat 9B, som skal plasseres over ekvator ved ni grader øst.

Dataoverføringssystemet er ESAs mest avanserte kommunikasjonssatellitt-prosjekt til nå. Det gjennomføres i et offentlig/privat samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen og Airbus Defence and Space. Airbus har et overordnet ansvar for driften av EDRS, mens den tyske romorganisasjonen DLR har finansiert laserterminalen og driver den fra sitt kontrollsenter i Oberphaffenhofen, ca. 20 kilometer fra München i Bayern. En offentlig instans for vitenskap og teknologi i Bayern har forresten bidratt med 7,5 millioner euro til prosjektet.

For satellitter i lave baner er det vanligvis nødvendig å komme innenfor synsvidde av en bakkestasjon for å overføre data til en bruker. Med en geostasjonær reléstasjon og laserformidling vil EDRS åpne for en langt mer effektiv forbindelse: Europas første optiske kommunikasjonsnettverk vil være i stand til å overføre hele 1,8 gigabits per sekund i nær sann tid.

Prøveoverføring til brukere av Sentinel 1 og 2 i EUs Copernicus-program vil bli gjennomført i løpet av noen uker, slik at en rutine-dataoverføring kan komme i gang til sommeren. Dataoverføring for Den internasjonale romstasjonens vedkommende skal starte i 2018.

Rombasert dataterminal nummer to, EDRS-C, skal skytes opp neste år for å slutte seg til systemet over Europa. En tredje satellitt over Asia/Stillehavs-området i 2020 vil doble systemets dekning.

Om vertsatellitten Eutelsat 9B kan nevnes at den er utstyrt for Ku-bånd bruk og betjening av Tyskland, Grekenland, de nordiske landene pluss Baltikum og Ukraina. Satellitten skal erstatte Eutelsat 9A, som kommer til å fortsette en full kommersiell operasjon i en annen posisjon.

Bredbånds-satellitt for Amerika og Europa

Intelsat 29e, første satellitt i operatørens Epic-serie, ble skutt opp tidlig 28. januar norsk tid med en Ariane 5 ECA fra Kourou i Fransk Guyana. Epic-satellittene kjennetegnes ved sin høye kapasitet i C og Ku-båndene. På plass i geostasjonær bane ved 310 grader øst skal Intelsat 29e, ved å erstatte Intelsat 1R og Intelsat 805, sørge for bredbånds-kommunikasjonstjenester i Nord/Syd-Amerika og Europa.

Oppskytningen var den første av syv eller åtte for Ariane 5 i 2016, og den 70. vellykkede på rad.

Romforskning

Forsøkssatellitt forbereder for leting etter gravitasjonsbølger

ESAs Lisa Pathfinder, som ble skutt opp 3. desember 2015, kom 25. januar frem til bestemmelsesstedet, Lagrange-punkt L1 i Solen-Jorden systemet ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden. Her skal sonden prøve teknologi planlagt brukt i et fremtidig romobservatorium for registrering av gravitasjonsbølger.

20. januar ble sondens små motorer benyttet i en 64 sekunders periode for å oppnå en bane med avstand 500 000-800 000 kilometer fra det imaginære L1 punktet.

Etter at en oppskytningslås ble åpnet 3. februar, vil to små terninger frigjøres 40 centimeter fra hverandre inni et kammer i sonden 15. og 16. februar. Under nær perfekte gravitasjonsforhold skal terningenes relative posisjon kunne måles med en nøyaktighet på 1 milliarddels millimeter ved hjelp av laser-interferometri fra 1. mars.

Mer vannis på Pluto enn tidligere antatt

Nye Pluto-kart, laget på grunnlag av mer bearbeidede infrarøde observasjoner gjort under NASA-sonden New Horizons´ passering av dvergplaneten 14. juli 2015, viser større mengder vannis i overflaten enn antatt til å begynne med.

”Men på tross av mer følsomhet i observasjonene viser de nye kartene lite eller ikke noe vannis på slike steder med uformelle navn som Sputnik Planum (den vestlige del av Plutos ”hjerte”) og Lowell Regio (langt mot nord),” uttalte NASA 28. januar. ”Dette indikerer at Plutos grunnfjell av is i hvert fall i disse områdene er godt gjemt under et tykt dekke av for eksempel metanis, nitrogenis og karbon monoksid is.”

Romtransport

Myklandet samme rakett for annen gang

Det amerikanske selskapet Blue Origin, opprettet av amazon.com stifteren Jeff Bezos, sendte 22. januar raketten New Shepard og en ubemannet romkapsel med samme navn til en høyde av 101,7 kilometer fra oppskytningsfasilitetene i den vestlige delen av Texas. Deretter myklandet raketten vertikalt med motorkraft, mens kapselen kom ned uskadd med et fallskjermsystem. Bezos hevdet at det var første gang en bærerakett var skutt opp i rommet og tatt ned for andre gang: New Shepard komponentene var nemlig de samme som ble sendt til en høyde av 100,5 kilometer 23. november i fjor.

Bezos har rett, men det er nødvendig å påpeke at det i nedtagningssammenheng er forskjell på en forholdsvis liten, suborbital rakett og et stort første trinn fra en SpaceX 9 som har plassert en betydelig nyttelast i jordbane.

Russiske måneforsinkelser påvirker planer for bærerakett

Utsettelsen fra 2030 til 2035 av Russlands planer om å sende mennesker til Månen (Romrapport 03/16) har gitt en forsinkelse også i utviklingen av en kraftigere Angara 5 bærerakett.

Angara A5B skal benytte et øvre trinn for flytende hydrogen/flytende oksygen. Dette øker nyttelastkapasiteten til lav jordbane med noe slikt som ti tonn, men første prøveoppskytning kommer nå ikke før 2025.

Dream Chaser kanskje opp med Ariane 5

NASAs beslutning 14. januar om å gi en CRS-2 (Commercial Resupply Services 2) kontrakt til Sierra Nevada Corporation (R 03/16) kan ha sammenheng med en ESA-plan om å delta i utviklingen av romflyet Dream Chaser med noe slikt som 36 millioner dollar.

Den europeiske romorganisasjonen skal fullføre konstruksjonen av en internasjonal koblingsmekanisme og bidra til byggingen av den første flydyktige utgaven for Sierra Nevada Corporation. Det kan dessuten bli aktuelt å se videre på muligheten av å benytte Ariane 5 i oppskytningen av Dream Chaser.

Romteleskopet James Webb opp med Ariane 5

Det har ligget i kortene lenge, og så sent som 2. februar ble det bekreftet at oppskytningen av NASAs James Webb romteleskop i oktober 2018 skal foregå med en Ariane 5 bærerakett.

Oppgaven blir vanskelig, ikke minst på grunn av teleskopets størrelse. Vekten på 6,5 tonn er ikke så langt innenfor rakettens yteevne ved frakt til Lagrange-punkt L2 i Solen-Jorden systemet. Dimensjonene på grunn av speilet med 18 segmenter og et utfoldet tverrmål på 6,5 meter pluss en lagdelt solskygge på tørrelse med en tennisbane er en annen utfordring.

Kontrakter for asteroideinnfanging

NASAs JPL har valgt fire selskaper for ARM (Asteroid Redirect Mission) studiekontrakter, ble det meldt 27. januar. Studiene gjelder konstruksjon av det solelektrisk drevne, ubemannede fartøyet som skal plukke en passende sten fra overflaten av en utvalgt asteroide og frakte den til en gravitasjonsstabil posisjon over Månens bakside.

De fire selskapene er Lockheed Martin Space Systems, Boeing Phantom Works, Orbital ATK og Space Systems/Loral, men kontraktenes størrelse er foreløpig ikke kjent.

Selskapene skal senere konkurrere om en kontrakt for bygging av romfartøyet.

Den internasjonale romstasjonen

ESA tar over som hovedkontraktør

Det later til at ESA, av økonomiske grunner, har tatt over Airbus Defence and Space´s rolle som hovedkontraktør for Den internasjonale romstasjonens europeiske segment.

Jobben er nå delt på tre underkontrakter med Airbus, Altec og DLR (den tyske romorganisasjonen).

Ny luftsluse for utslipp av nanosatellitter

NanoRacks er et amerikansk selskap som, delvis sammen med andre, legger forholdene til rette for gjennomføringen av små, praktisk vinklede romprosjekter – spesielt i Den internasjonale romstasjonen. Selskapet planlegger nå utvikling av en egen luftsluse for utplassering av små satellitter fra stasjonen.

Slike satellitter, for eksempel cubesats, utplasseres i dag gjennom en luftsluse på den japanske Kibo-seksjonen, men tilgjengeligheten av luftslusen der er begrenset. Dette har skaffet problemer for kundene.

En ny luftsluse vil kunne festes til Node eller Knutepunktseksjon 3, og er kostnadsberegnet til 12-15 millioner dollar. Hvis eierne gir tillatelse og finansieringen lar seg ordne, vil installasjonen kunne foregå i 2018.

Jordobservasjon

Kontrakt til Airbus for jordressurs-satellitter

Airbus Defence and Space har fått en 285 millioner euros kontrakt av ESA for levering av to nye Sentinel 2 optisk satellitter for Copernicus-programmet.

Sentinel 2C og 2D, som skal observere miljøet og landjorden, vil dra full nytte av EDRS (European Data Relay System, se Kommunikasjon) for rask og effektiv overføring av data.

Navigasjon

Kinesisk navigasjonssatellitt skutt opp

Kina skjøt opp en navigasjonssatellitt med en Long March 3C 1. februar – Beidou 21 skal være den siste i eksperimentøyemed for systemets Fase 3, som gjelder overgang fra regional til global dekning.

Militær romvirksomhet

Sivile værdata til militær bruk

Det amerikanske flyvåpenet har gått ut med en forespørsel om kommersielle operatører av værsatellitter kan være interessert i å levere, på rutinebasis, data til forsvaret.

En ny undersøkelse konkluderer med at Forsvarsdepartementet vil kunne skaffe 80 prosent av de værdata det er behov for fra kommersielle satellittoperatører.

Diverse

Mer penger til ESA

ESAs 2016 budsjett har fått en økning på 18,4 prosent i forhold til 2015 budsjettet. Årsaken er høyere bidrag fra enkelte medlemsland, spesielt Italia, og større tilskudd fra EU.

Økningen kommer særlig bærerakett-utviklingen til gode, men jordobservasjon er fremdeles området som bruker mest penger.

Russland har mest romskrap, på tredjeplass i antall satellitter

Ifølge nyhetsbyrået TASS skal en Roskosmos-studie utført nylig av Det sentrale forskningsinstituttet for maskinkonstruksjoner plassere Russland på tredje plass når det gjelder satellitter i operasjon. Antallet er 139, mot Kinas 163 og USAs 542.

Av det samlede antall romskrapobjekter under observasjon er 6169 russiske, 4878 amerikanske og 3645 kinesiske.

Russland satser på roboter

Russland har satt av betydelige midler i inneværende år til utvikling av robotsystemer for bruk i rommet.

Tre av systemene skal konstrueres for langvarig bruk i et krevende miljø utenfor Den internasjonale romstasjonen.

Fjernsynsprogram om Kelly og Kornienko på romstasjonen

Det amerikanske kringkastningsselskapet PBS (Public Broadcasting Service) skal, i et samarbeid med Time Magazine, lage et fjernsynsprogram i to deler om Scott Kelly og Mikhail Kornienko´s ett års opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Den første delen av ”A Year in Space” skal sendes i USA 2. mars, omtrent på den tiden de to romfarerne avslutter oppdraget. Del to kommer først i 2017, for den skal dekke Kelly´s tilpasning til dagliglivet på Jorden.

Jordiske mikroorganismer kan overleve på Mars

Noen hardføre mikroorganismer fra Jorden ser ut til å kunne overleve på Mars, indikerer en studie nylig beskrevet i tidsskriftet Astrobiology. To sopptyper fra McMurdo Dry Valley i Antarktis, der miljøet på i hvert fall enkelte områder kan minne om Mars, har overlevet 18 måneder i delvis Mars-simulerte forhold på Den internasjonale romstasjonen. Sopptypene, de mikroskopiske Cryomyces antarcticus og C. Minteri, lever i stensprekker.

På romstasjonen var de plassert i Expose-E, en ESA-eksperimentplattform som mannskapet hadde montert på utsiden. Den ene halvparten oppholdt seg i en atmosfære bestående av 95 prosent karbondioksid og omkring en hundredel av trykket på jordoverflaten, dessuten høye nivåer av ultrafiolett stråling. Altså temmelig likt forholdene på Mars. Den andre halvparten var en referansekoloni.

”En viktig konklusjon synes å være at over 60 prosent av cellene i prøvekolonien var intakt,” uttaler Rosa de la Torre ved Spanias Nasjonalinstitutt for fly/tom-teknologi og medforfatter av artikkelen.

Antarktis-studie gir pessimisme for liv på Mars

I en annen studie antyder forskere at mangelen på liv i Antarktis må tolkes negativt når det gjelder muligheten for liv på Den røde planeten. Undersøkelsen av et tørt dalføre avslørte bare noen få mikroorganismer i Antarktis´ permafrost, og forholdene på Mars betraktes som enda mindre gjestmilde.

Forskere ved Australian National University har antydet en spesiell årsak til at vi ikke oppnår kontakt med utenomjordisk intelligens: Klimaendringer har tatt livet av den.

Livet i sin tidligste fase er uhyre skjørt, og må utvikle seg hurtig for å kunne stå imot klimaendringer. Det skjedde på Jorden, men kan ha vært vanskelig andre steder.