ExoMars underveis

Romforskning

En russisk Proton M/Breeze M lettet fra Bajkonur nøyaktig etter planen 14. mars klokken 10.31 norsk tid. Om bord var de to europeiske ExoMars-nyttelastene TGO (Trace Gas Orbiter) og Schiaparelli. Proton M/Breeze M er Russlands bidrag til et europeisk/russisk samarbeid etablert etter at USA i februar trakk seg av økonomiske årsaker (NASA trengte midler for å dekke store overskridelser i James Webb Space Telescope prosjektet).

ExoMars-nyttelasten på 4332 kilogram vil bruke syv måneder og tilbakelegge en strekning på omkring 500 millioner kilometer for å komme frem til Mars. TGO og landingskapselen Schiaparelli vil skille lag 16. oktober. Schiaparelli har kun batterier som stømkilde, og vil straks etter bli hensatt til en slags dvaletilstand.

Hensikten med kapselen er å demonstrere landingsteknologi, og 19. oktober, seks timer før møtet med Mars-atmosfæren, vekkes den av dvalen. Kommunikasjonsavstanden til Jorden er 9 minutter og 46 sekunder, slik at alle landingsoperasjoner må være forhåndsprogrammert.

Atmosfæremøtet skjer i en høyde av 122,5 kilometer og med en hastighet på 5,8 kilometer i sekundet. Kapselen er utstyrt med et butt varme-/bremseskjold, en 12 meters fallskjerm, bremsemotorer og i siste omgang en støtabsorberende innretning for å dempe treffet med overflaten. Oppsamlede landingsdata vil bli sendt til Jorden etter omkring en time.

Schiaparelli medfører også en liten meteorologisk stasjon, et kamera og en laser-reflektor (for nøyaktig posisjonsbestemmelse), men på grunn av strømkildens begrensninger blir operasjonstiden på Mars-overflaten trolig kortvarig.


Animasjonsfilm fra ESA viser ExoMars-ferden som nettopp har startet.

TGO kan komme til å bruke bortimot et år på å manøvrere seg inn i den ønskede banen rundt Mars, og det betyr at registrering av hvilke gasser som finnes i små mengder rundt Mars kanskje ikke starter før henimot slutten av 2017. Av størst interesse er letingen etter metan, som trolig finnes på et nivå 1 000 ganger lavere enn i jordtmosfæren.

I det barske miljøet rundt Mars vil metan forholdsvis hurtig – i løpet av noen få hundre år – bli brutt ned av sollyset. Hvis TGO finner metan, betyr det altså at det enkle hydrokarbonet stadig produseres. Og da blir spørsmålet om det er av geologisk eller biologisk opprinnelse.

Vi vet at metan kan produseres i vulkanske prosesser, men vi kjenner også til at det kan oppstå når store mengder mikroorganismer går i forråtnelse – den viktigste kilden til metan i Jordens atmosfære er encellede organismer. TGO er utstyrt med fire instrumenter, og målingene imøteses med stor interesse av astrobiologene.

ExoMars-ferd nummer to, med et kjøretøy, skal etter planen skytes opp i 2018 vinduet. En stram tidsplan og behovet for tilleggsbevilgninger kan imidlertid gi utsettelse til 2020.

Japansk Venus-sonde snart i arbeid

Akatsuki, den japanske sonden som skulle ha vært plassert i en bane rundt Venus i 2010, men som, på grunn av et motorproblem ikke klarte det før sent 2015, kommer til å innlede det vitenskapelige arbeidet i april.

Banen er mer ellipseformet enn opprinnelig planlagt, noe som vil redusere muligheten for å observere enkelte Venus-fenomener. Men at sonden i det hele tatt kan brukes, må betegnes som en seier.


Eldre video fra det japanske romfartsbyrået JAXA forklarer Akatsuki-ferden og beskriver planeten Venus.

Den internasjonale romstasjonen

Nytt mannskap på plass

Alexej Ovchinin (Roskosmos), Oleg Skripochka (Roskosmos) og Jeff Williams (NASA) ble skutt opp i Sojus TMA-20M fra Bajkonur 18. mars klokken 23.26 norsk tid. Etter fire omløp koblet de seg til Den internasjonale romstasjonen, slik at lukene kunne åpnes 19. mars klokken 06.55.

Tim Kopra (NASA), Tim Peake (ESA) og Juri Malenchenko (Roskosmos) var om bord fra før, og Ekspedisjon 47 er nå fulltallig med Tim Kopra som stasjonssjef. Jeff Williams blir første amerikaner som skal gjennomføre tre langtidsopphold.


Video fra uavhengig utgiver med NASA-opptak fra dokkingoperasjonen med Sojus TMA-20M

250 forskjellige oppdag

På Ekspedisjon 47s arbeidsprogram står det over 250 oppdrag. Som en del av nyttelasten om bord i Orbital ATK´s femte kommersielle Cygnus forsyningsromfartøy, planlagt skutt opp med en Atlas 5 i slutten av mars, vil det ankomme utstyr for realistiske studier av branntilløp i et romfartøy og av meteoroider i møte med jordatmosfæren.

Brannforsøket vil skje i en beholder om bord på Cygnus-kapselen etter at den er koblet fra romstasjonen. Da er kapselen fylt med søppel, og skal uansett brenne opp i atmosfæren ved retur til jorda.

Andre undersøkelser kan gjelde hvordan ulike materialtyper oppfører seg i mikrogravitasjon og hvilke klebrige gripeanordninger som egner seg for bruk i rommet. Med denne forsyningsferden ankommer for øvrig en ny 3D printer.

Oppblåsbar seksjon skal prøves ut

SpaceX´s åttende kommersielle Dragon forsyningsromfartøy, planlagt skutt opp 8. april, vil blant annet medføre BEAM (Bigelow Expandable Activity Module), en sammenfoldet, oppblåsbar seksjon som skal festes til romstasjonen, blåses opp og prøves i minimum to år.

Mannskapet vil ikke bo i den oppblåste seksjonen, men gjennom hyppige besøk bedømme hvordan den vil kunne egne seg til bruk på fremtidige bemannede ferder til en asteroide eller Mars.


Reklamevideo fra Bigelow Aerospace presenterer blant annet oppblåsbare rommoduler

Ny oppholdsrekord planlagt

I løpet av sitt seks måneders opphold vil Jeff Williams overta rekorden for amerikansk sammenlagt opphold i rommet – 534 dager. Den nå gjeldende rekorden tilhører Scott Kelly, som kom tilbake 2. mars etter et 340 dagers sammenhengende opphold. Williams vil for øvrig ta over som stasjonssjef 4. juni. Han, Ovchinin og Skripochka skal være i rommet til tidlig september, mens Kopra, Peake og Malenchenko skal ned 5. juni.

I løpet av de vel 15 årene Den internasjonale romstasjonen har vært bemannet, er den besøkt av over 200 mennesker fra 15 land. De besøkende har utført mer enn 1700 eksperimenter eller undersøkelser fra 83 land.

Romfart generelt

Stort romteleskop nær Kinas romstasjon

Kinas planlegging for en større romstasjon går sin gang, noe som betyr at monteringen i bane av tre seksjoner kan komme til å begynne i 2018. Det vil si etter kanskje en serie bemannede ferder til den betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2, som forventes skutt opp i tredje kvartal 2016.

Fullt utbygget vil den kinesiske stasjonen trolig bestå av tre ca. 20 tonns seksjoner og to robotarmer, slik at samlet masse kan bli noe i overkant av 60 tonn ved ferdigstillelse i 2020.

Noe nytt er meldingen om utvikling av et romteleskop for bruk i en bane nær stasjonen. Med en primærspeil-diameter på ca. 2,0 meter blir teleskopet av bortimot Hubble-klassen, og nærheten til stasjonen vil kunne bety forholdsvis ukomplisert service og vedlikehold.

Romtransport

Virgin Galactic skal bruke Boeing 747 for satellittoppskytninger

Virgin Galactic er som kjent i gang med utviklingen av det flybårne bærerakettsystemet LauncherOne. Systemet skal være i stand til å plassere en nyttelast på 200 kilogram i en solsynkron bane for 10 millioner dollar, men mens det til å begynne med var meningen å frakte totrinns-bæreraketten til slipphøyde med Virgin Galactic´s firemotors WhiteKnightTwo, ble det i desember 2015 besluttet å bruke en Boeing 747-400 i stedet.

Jumbojet-maskinen, tidligere fløyet av Virgin Atlantic, ble kjøpt fra Boeing og gitt navnet Cosmic Girl. Den er nylig ankommet Waco, Texas, der tilpasning skal foretas av selskapet L-3 Systems. Tilpasningen dreier seg særlig om en styrking av venstre ving, for raketten skal bæres mellom skroget og indre motor på venstre side. Slipp vil skje i en høyde av ca. 10,6 kilometer.

Arbeidet skal være ferdig i 2016, slik at prøving av systemet kan foregå i 2017. Virgin Galactic har alt fått bestillinger, blant annet av OneWeb Ltd. for 39 satellittoppskytninger – med opsjon på ytterligere 100.


Video fra Virgin Galactic med presentasjon av B-747 Cosmic Girl

Generasjonsskifte for japanske bæreraketter

For Japans H-2A bærerakett ble oppskytning nummer 30 gjennomført i februar, og en pensjonering ligger i kortene når etterfølgeren H-3 blir operativ i 2020. Det vil si etter noen slikt som 19 ytterligere oppskytninger.

H-2B, en versjon utviklet og brukt for oppskytning av HTV (H-2 Transfer Vehicle/Kounotori), skal pensjoneres i 2019.

Orbital bestiller flere russiske rakettmotorer

Orbital ATK har bestilt ytterligere åtte RD-181 motorer fra NPO Energomash, opplyste det russiske selskapet 9. mars. Motoren skalk brukes på Antares bæreraketter, som med RD-181 skal skytes opp for første gang senere i år.

NPO Energomash leverte fire RD-181 motorer i fjor, og skal levere ytterligere fire i løpet av 2016.

Ny kommersiell kinesisk rakett

Det kinesiske selskapet China Sanjiang Space Group Company planlegger å markedsføre den nye, lille bæreraketten Kuaizhou 11. Raketten er nå under utvikling ved Fourth Academy of China Aerospace Science and Industry Corp.

Kuaizhou 11 skal kunne plassere en nyttelast på 1 tonn i en solsynkron bane, og beregnes skutt opp for første gang sent i år eller tidlig neste år.

Jordobservasjon

Ny russisk satellitt for jordobservasjon

En Sojus 2.1b skjøt opp den russiske jordobservasjonssatellitten Resurs P3 fra Bajkonur 13. mars. Satellitten, med en oppskytningsvekt på 5700 kilogram, skal skaffe multispektrale data, inklusive bilder med en oppløsning på 1 meter.

14. mars opplyste Roskosmos at ett av satellittens solcellepaneler hadde foldet seg ut bare delvis, men at det likevel vil bli produsert nok strøm for normal operasjon.

Navigasjon

Ny oppskytning i Indias svar på GPS

En PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle) bærerakett fra Satish Dhawan romsenteret sørget 10. mars for oppskytning av IRNSS-1F, den sjette satellitten i Indias regionale navigasjonssatellitt-system. Dette systemet dekker India og omkringliggende områder.

Den syvende og siste satellitten planlegges skutt opp i april.


Video fra uavhengig leverandør med opptak av oppskytningen av IRNSS-1F.

Diverse

Russisk-amerikansk astronautvennskap

NASAs Scott Kelly skal altså gi seg som astronaut 1. april, men vil, sammen med tvillingbroren og referanseobjektet Mark Kelly fortsette de vitenskapelige undersøkelsene av endringer i kroppen etter Scott´s nylig avsluttede, 340 dagers opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Den russiske kosmonauten Mikhail Kornienko, Kelly´s partner under langtidsoppholdet, har ingen planer om å slutte. Tvert imot – han håper å komme seg raskt slik at ha får seg et nytt, langt oppdrag. Det fortelles at de to arbeidet godt sammen på stasjonen og har vært i jevnlig kontakt etter retur til Jorden.

Russiske nedskjæringer

17. mars er datoen statsminister Dmitrij Medvedev skal ha gått med på en 30 prosents nedskjæring av Russlands rombudsjett for tiårsperioden 2016-2025 – fra 2 billioner rubler (29,24 milliarder dollar) til 1,4 billioner rubler (20,47 milliarder dollar).

Nedskjæringen, som i hovedsak skyldes oljeprisfallets innvirkning på verdensøkonomien, økte kostnader for fotball-VM i 2018 og internasjonale politiske sanksjoner, har ikke bare ført til en utsettelse av en russisk bemannet landing på Månen fra 2030 til 2035. Den har også forsinket planene for utvikling av en gjenbrukbar bærerakett.

Kina trenger egne satellitter

Kina blir mer og mer avhengig av egne satellitter for viktige rom-data, uttalte ledelsen i Statsadministrasjonen for vitenskap, teknologi og industri tilknyttet nasjonens forsvar 10. mars: Mer enn 80 prosent av de satellittdata som brukes i Kina kommer fra landets egne satellitter.

Suksess for russisk romutstilling i London

Den russiske romutstillingen ved Science Museum i London har vært den mest vellykkede separatutstilling i museets 159-årige historie – da dørene stengte 13. mars hadde i overkant av 140 000 vært innom for å se satellittene, sondene og romfartøyene (blant annet en modell av den påtenkte sovjetiske månelanderen).

Flere av de besøkende hadde til og med reist fra Russland for å se samlingen.


Trailer for utstillingen Cosmonauts fra Science Museum

Jubileum for første rakett med flytende drivstoff

16. mars var det 90 år siden den amerikanske fysikkprofessoren Robert H. Goddard foretok den første dokumenterte oppskytning av en rakett drevet av en motor for flytende drivstoff (bensin og flytende oksygen). Raketten nådde en høyde av 12,5 meter og tilbakela en strekning på 56 meter i løpet av 2,5 sekunder.

Den historiske hendelsen fant sted i Auburn, Massachusetts.

I løpet av sin levetid tok Goddard ut 214 patenter, hvorav to regnes som særlig viktige bidrag til rom-teknologien. 1919-artikkelen ”A Method of Reaching Extreme Altitudes” var også grunnleggende.


Video fra Smithsonian National Air and Space Museum med filmopptak av rakettforsøkene til Robert Goddard.

Luftfartsorganisasjon forbereder retningslinjer for romfart

Luftfartsorganisasjonen ICAO (International Civil Aviation Organization) ga 15. mars uttrykk for at den, innen 2019, skal ha utarbeidet forslag til retningslinjer for suborbital og orbital bemannet romfart.