Falcon Heavy øker troen på kjemperaketten BFR

Den vellykkede oppskytningen av Falcon Heavy 6. februar har, ifølge Elon Musk, økt troen på SpaceXs planer om den virkelig store BFR, her illustrert på Månens overflate. (Illustrasjon: SpaceX, fra video av presentasjon på den internasjonale romkongressen i Australia i 2017.)
Den vellykkede oppskytningen av Falcon Heavy 6. februar har, ifølge Elon Musk, økt troen på SpaceXs planer om den virkelig store BFR, her illustrert på Månens overflate. (Illustrasjon: SpaceX, fra video av presentasjon på den internasjonale romkongressen i Australia i 2017.)

Romtransport

Etter oppskytningen sendte president Donald Trump følgende Twitter-meldig:    «Gratulasjoner til Elon Musk og SpaceX  for den vellykkede Falcon Heavy oppskytningen. Prestasjonen og et samarbeid med NASAs kommersielle og internasjonale partnere fortsetter å vise amerikansk kompetanse på ditt beste».

Gratulasjoner kom også fra visepresident Mike Pence som leder for USAs National Space Council, dessuten fra industriorganisasjoner og -bedrifter innen romsektoren.

I overkant av 100 000 mennesker hadde strømmet til Kennedy Space Center området i Florida for å overvære oppskytningen. Ansamlingen var den største siden avslutningen på romfergeprogrammet i 2011.

At den midtre av de tre Falcon 9 første-trinnene fra Falcon Heavy ikke klarte å lande på den sjøgående, ubemannede plattformen «Of Course I Still Love You» i Atlanterhavet etter bruk, skyldtes at to av de tre motorene for bremsejobben ikke startet på nytt.

Før 6. februar hadde SpaceX gjennomført 21 myke landinger på land eller på en sjøgående plattform. Seks av trinnene har vært benyttet om igjen, men SpaceX tilbyr ikke lenger noen rabatt for andre gangs bruk av raketter. På en konferanse 6. februar opplyste i hvert fall Hans Koeningsmann, en SpaceX nestleder, at selv om målet på sikt for selskapet er å tilby lavere oppskytningspriser gjelder det nå å hente inn kostnadene for utvikling av gjenbrukskonseptet.

Den vellykkede Falcon Heavy oppskytningen 6. februar har, ifølge Elon Musk, økt troen på SpaceX´s planer om den virkelig store BFR (Big Falcon Rocket). Fremskritt gjort på dette prosjektet har fått SpaceX til å se bort fra planene om å skyte opp en Crew Dragon på en ferd rundt Månen. Men Elon Musk har også uttalt at selskapet vil kunne ta opp igjen arbeidet med bemannede Falcon Heavy oppskytninger dersom forsinkelser skulle oppstå i BFR-utviklingen. Det var for mindre enn et år siden at SpaceX annonserte planer om å fly et Crew Dragon romfartøy med to mennesker om bord i en «fri retur» bane rundt Månen kanskje alt sent 2018. Ferden skulle vare en uke. Annonseringen kom etter at NASA meldte om studier av en bemannet første Space Launch System ferd, den gang berammet til sent 2018. Romorganisasjonen bestemte seg senere for holde ferden ubemannet, og har utsatt den til slutten av 2019.


Animasjon fra SpaceX, publisert i 2016, viser BFR, den gangen kalt Interplanetary Transport System.

Markedet for Falcon Heavy er i øyeblikket usikkert. Etterspørselen etter store, kommersielle bæreraketter har falt i de senere år, og spesielt tydelig har nedgangen vært for geostasjonære kommunikasjonssatellitter. Dessuten har Falcon 9 forbedringer gjort det mulig å skyte opp tyngre satellitter enn opprinnelig påtenkt, ikke minst ved engangsbruk, og mangelen på et kryogenisk øvre trinn med høy ytelse begrenser bruken utover jordbane-oppdrag.

Derfor kan det å skaffe en godkjennelse for oppskytning av militære satellitter få høy prioritet. En slik godkjennelse eller sertifisering kan komme til å kreve fra to til fire vellykkede oppskytninger, avhengig av en plan satt opp i et samarbeid mellom det amerikanske flyvåpenets Space and Missile Systems Command. I en slik avtale vil færre oppskytninger kunne erstattes av en grundigere teknisk evaluering.

En talsmann for Roskosmos avfeier Falcon Heavy´s plassering av en Tesla Roadster som et PR-innslag, mens andre russere kritiserer Roskosmos for å tape terreng i forhold til SpaceX når det gjelder bærerakett-teknologi.

Dream Chaser til romstasjonen sent 2020?

NASA har gitt Sierra Nevada Corporation grønt lys for fortsatt arbeid med forberedelsene til en første oppskytning sent 2020. Det lille romflyet skal ubemannet levere forsyninger til Den internasjonale romstasjonen som del av CRS2 (Commercial Resupply Services Contract 2) programmet.

Dream Chaser skal kunne levere 5500 kilogram trykksatt og ikke trykksatt nyttelast til romstasjonen. Romflyet vil være tilkoblet så lenge at mannskaper kan overføre nyttelast og utføre eventuelle eksperimenter i den trykksatte delen. Den hybride rakettmotoren vil kunne stoppes og startes flere ganger.

Romflyet skal lande horisontalt med opptil 2000 kilogram last ved Kennedy-romsenteret, der bygninger og utstyr fra romfergetiden vil bidra ved klargjøring og en rask overføring av returlast og eksperimentdata til kunder.


Video fra Sierra Nevada Corporation viser Dream Chaser som lander ubemannet på Edward´s Air Force Base 11. november 2017.

Naviasjon

DSAC – navigasjon med atomklokker for interplanetariske romfartøy

Langt ute i rommet er navigering avhengig av en nøyaktig tidsangivelse, men mange romsonder eller romfartøyer er ikke utstyrt med presise nok urverk. I 20 år har NASAs Jet Propulsion Laboratory vært engasjert i utviklingen av DSAC (Deep Space Atomic Clock), som vil egne seg utmerket til bruk i rommet.

I dag foregår navigeringen ofte i et samarbeid mellom bakkebaserte antenner og atomur. Bakkeantennene sender smale, fokuserte signaler til romfartøyet, som så rreturnerer dem slik at NASA kan bruke tiden mellom utsendt og mottatt signal tl å beregne posisjon, hastighet og bane.

Metoden er pålitelig, men kan gjøres mer effektiv. Det er nemlig slik at en bakkestasjon må vente på at romfartøyet returnerer signalet, og dermed kan bare ett romfartøy følges av gangen. En bearbeiding av data om bord vil gå hurtigere.

En annen ting er kunnskapen om hvordan radiosignaler beveger seg i rommet. Navigasjon krever ofte avstandsmålinger med en nøyaktighet på en meter eller bedre. Siden radiosignaler beveger seg med lysets hastighet, må målinger av tid foregå med en nøyaktighet på noen få nanosekunder.

Atomur har på bakken levert et slik nøyaktighet i flere tiår. Det å oppnå noe tilsvarende i rommet er hva DSAC dreier seg om.

Et DSAC-romfartøy skal kunne bruke et signal fra Jorden til å beregne posisjonen uten å returnere det til Jorden og vente på styreinstrukser, en prosess som kan ta timer.

Forandringen kan altså gjøre romfartøyet i stand til å fokusere mer på egentlige målsettinger istedenfor å justere posisjonen slik at kommunikasjonsantennene er rettet mot Jorden. I tillegg vil den tillate bakkestasjonene å kommunisere med flere romfartøyer samtidig, for eksempel i trafikkerte områder ved Mars.

DSAC eksisterer nå i form av en avansert prototyp med et lite atomur som har lav masse og er basert på kvikksølv/ion-teknologi. Atomurene i NASAs Deep Space Network er på størrelse med små kjøleskap. DSAC har et volum som en brødrister, og forventes miniatyrisert ytterligere i tiden som kommer.

I en planlagt DSAC-prøve vil navigasjonssignaler fra det amerikanske GPS-systemet pluss nøyaktig informasjon om navigasjonssatellittenes baner og urverk bli benyttet for å bekrefte DSAC-forhåpningene om å opprettholde en tidsnøyaktighet bedre enn 2 nanosekunder i løpet av en dag.

Målet er å komme ned på en nøyaktighet av 0,3 nanosekunder.


Video fra NASA´s Marshall Space Flight Center presenterer navigasjonssystemet DSAC.

Romforskning

James Webb Space Telescope – oppdatering

Etter termiske vakuumprøver ved Johnson Space Center i Houston  er teleskopdelen av NASAs James Webb Space Telescope ankommet Northrop Grumman´s fabrikkanlegg i Syd-California. Her skal den senere i år knyttes til blant annet delen med solskjermer, bygget og prøvet av Northrop Grumman.

Oppskytning med en Ariane 5 er planlagt i tidsrommet mars-juni 2019.


Video fra James Webb Space Telescope viser ankomsten til Grumman Aerospace Systems i California.

Planeter oppdaget i en annen galakse?

Astronomer ved University of Oklahoma hevder at de, ved bruk av NASAs Chandra røntgenstråle-observatorium og mikrolinse-teorien, for første gang har oppdaget det de hevder er planeter i en annen galakse.

Det kan dreie seg om et større antall planeter, og oppdagelsen er beskrevet i et vitenskapelig tidsskrift. Andre forskere har imidlertid gittuttrykk for skepsis, fordi de mener at fremlagte data kan tolkes på andre måter.

Astrobiologi

Bebelige planter rundt Trappist-1?

Studier har antydet at flere av planetene i bane rundt stjernen TRAPPIST-1, ca. 39,46 lysår borte i konstellasjonen Vannmannen, kan være beboelig.

I én av studiene brukte forskerne Hubble-romteleskopet for å registrere hydrogen i atmosfæren rundt flere stenplaneter. Letingen var negativ for tre planeter, uviss for en fjerde. Dermed kunne muligheten for at atmosfærene var for varme utelukkes. En annen studie fant frem til planetenes masse og tetthet, med resultat at særlig én virket lovende for vann i flytende form.


Video fra NASA Goddard om observasjonene av Trappist-1 med Hubble romteleskopet.

Den internasjonale romstasjonen

Jordforskningsinstrumenter

NASA meldte 5. februar om utvelgelsen av to jordforskningsinstrumenter for bruk i cubesats som skal til Den internasjonale romstasjonen.

PREFIRE (Polar Radiant Energy in the Far Infrared Experiment) skal benytte instrumenter i to cubesats for å studere arktisk oppvarming, havis-reduksjon og issmelting, mens EMIT (Earth Surface Mineral Dust Source Investigation) instrumentet skal monteres på romstasjonen for måling av mineral-sammensetningen i naturlige forekomster av støv-aerosoler i atmosfæren.

NASA valgte ut instrumentene fra 14 innkomne forslag.

Sojus-nedtelling stoppet

Nedtellingen for oppskytning av en Sojus 2.1a med det ubemannede forsyningsfartøyet Progress MS-08 fra Bajkonur-kosmodromen 11. februar ble stoppet under ett minutt før start.

Om bord i romfartøyet finnes ca. 1390 kilogram tørrlast, 890 kilogram drivstoff, 420 kilogram vann for stasjonens Rodnik vannforsyningssystem og 46 kilogram komprimert luft/oksygen.

Meningen var at romfartøyet skulle være fremme ved Den internasjonale romstasjonen etter bare 3 timer og 27 minutter.

Redaksjonelt

NASAs FY19 budsjettforslag

Særlig på grunn av reisevirksomhet må en presentasjon av forslaget til NASAs FY19 budsjett utstå til neste Romrapport.