Romforskning

New Horizons bildene av Pluto NASA kunne vise frem 29. april har for første gang bedre oppløsning enn bilder fra Hubble-romteleskopet, og avslørte at dvergplaneten har en polkalott av is. Men det er ennå for tidlig å avgjøre om de lyse og mørke trekkene på bildene antyder ulikheter i overflatens sammensetning eller topografi.

Forskere har lenge søkt en forklaring på hvorfor Solens korona er så varm. Nå antyder data fra et spektrometer på en forskningsrakett og fra NASAs NuSTAR (Nuclear Spectroscopic Telescope Array) rombaserte røntgenteleskop at årsaken kan være millioner av solar varm plasma utbrudd.

Utbruddene går under betegnelsen ”nanoflares” fordi de inneholder kun en milliarddel av energien i en typisk solar flare, men det er altså antallet som skal gi den høye korona-temperaturen.

Landingsseksjonen med navnet Mascot er utviklet og bygget av den tyske luft- og romorganisasjonen DLR i samarbeid med Frankrikes romorganisasjon CNES, og skal utstyres med en mekanisk innretning som vil gjøre den i stand til å ”hoppe” fra sted til sted.

Hayabusa 2 skal dessuten benytte eksplosiver for å skyte et innslagslegeme av kobber mot asteroiden, for så å fange opp utkastet materiale i en krevende manøver. Det oppfangede materialet skal fraktes til Jorden i 2020.

En nyhet er at ESA skal bistå i kommunikasjonen med Hayabusa 2 ved 35 meters antennen i nærheten av Malargüe, Argentina.

Etter at alt drivstoffet var brukt opp 24. april, krasjet NASAs Merkur-orbitalsonde MESSENGER (Mercury Surface, Space Environment. GEochemistry and Ranging) i solsystemets innerste planet 30. april klokken 21.26 norsk tid. En treffhastighet på 14 080 kilometer i timen og en masse på 513 kilogram kan ha gitt et 15 meters krater nær nordpolen på den siden av planeten som vender bort fra Jorden.

m 2011, som første sonde, inn i kretsløp rundt Merkur. Ved hjelp av syv instrumenter, hovedsakelig kameraer, spektrometre, et magnetometer og en laser-høydemåler, er det avdekket en rekke spesielle trekk som det, på grunn av nærheten til Solen, ville ha vært vanskelig å oppdage med bakkeinstrumenter fra Jorden.

Mest oppsiktsvekkende er sannsynligvis bekreftelsen på at det finnes is under overflaten i bunnen av kratre ved planetens poler. Det er flere tiår siden forskere foreslo at is kunne finnes her, for vinkelen på Merkurs rotasjonsakse er mindre enn en grad fra vertikalt på ekliptikkens plan, og dermed må det ved polene finnes kratre der bunnen aldri ser sollys. Forslaget fikk støtte i 1991 da Arecibo-radioteleskopet i Puerto Rico og Goldstone-antennen i California registrerte radarrefleksjoner som fra is ved polene. Fra sin bane var MESSENGER i stand til å observere polene fra gunstige vinkler, og registrerte is i kraterbunn-temperaturer faktisk lavere enn 173 grader C. Noe av isen var til og med dekket av et merkelig, mørkt materiale som forskerne fremdeles ikke vet hva er. Dagtemperaturen på Merkur kan på enkelte steder ved ekvator komme opp i 427 grader C (bly smelter ved 328 grader C).

En annen observasjon gjelder globale ”rynker” – planeten synes å å skrumpe inn. Årsaken kan være at kjernen, med 60 til 70 prosent av massen, er i ferd med å bli kaldere, og den medfølgende sammentrekningen kan være to til syv ganger større enn det forskerne hadde regnet med.

Et tredje funn gjelder Merkurs magnetisme, som ble oppdaget av NASAs Mariner 10 i 1970-årene. Før denne oppdagelsen var Jorden den eneste kjente planeten med et globalt magnetfelt – jordmagnetismen oppstår gjennom en dynamoeffekt i klodens kjerne av flytende jern. Forskerne var overrasket over oppdagelsen av magnetismen på Merkur fordi kjernens avkjøling og produksjon av magnetisme stoppet for lenge siden, men MESSENGER-data viser noe annet. Merkurs magnetiske felt synes fortsatt å stamme fra en dynamoeffekt i kjernen.

En fjerde oppdagelse er planetens hale. En uhyre tynn atmosfære oppstår tydeligvis når atomer og molekyler kastes ut fra overflaten av solare partikler, solar vind og meteoroid-treff. MESSENGER var i stand til å bestemme sammensetningen av denne tynne atmosfæren (hydrogen, helium, natrium, kalium og kalsium), og kunne følge stoffene  der de ble presset ut i en opptil to millioner kilometer lang hale av den solare vinden.

MESSENGER har, i tillegg til 10 terabytes vitenskapelige data, overført noe over 270 000 bilder.

ISS

Det russiske forsyningsfartøyet Progress 59, som ikke fikk koblet seg til Den internasjonale romstasjonen, møtte atmosfæren 8. mai klokken 04.04 norsk tid i en destruktiv tilbakevending. Restene falt ned i sentrale deler av Stillehavet.

Det er antydet at romfartøyet fikk et spinn kort tid etter start, muligens på grunn av en feil i bærerakettens øverste trinn. Sojus har fått flyforbud, og Roskosmos har opplyst at en rapport om undersøkelsene skal foreligge 13. mai.

Romfart generelt

Tysklands Johann-Dietrich Wörner, som 1. juli blir ny generaldirektør for ESA etter Jean-Jacques Dordain, er ikke et ubeskrevet blad i rom-sammenheng – han har for eksempel vært styreleder i luft- og romorganisasjonen DLR (Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) siden 2007, var rektor ved Universitetet i Darmstadt fra 1995 og er æresdoktor ved flere utenlandske universiteter.

Det vakte derfor en viss oppmerksomhet da han for ikke lenge siden, ved det årlige National Space Symposium i USA, foreslo en bemannet base på baksiden av Månen som et internasjonalt samarbeidsprosjekt etter Den internasjonale romstasjonen.
Mars er et bra mål, sa Wörner, men poengterte at en utpost på Månens bakside også byr på interessante trekk, for eksempel for kosmologisk forskning.

6. mai, en dag senere enn opprinnelig annonsert, gjennomførte SpaceX en vellykket prøve av avbruddssystemet for en Crew Dragon, den bemannede utgaven av Dragon, som fra 2017, på kommersiell basis, skal frakte astronauter opp til og ned fra Den internasjonale romstasjonen.

Prøven startet på Oppskytningskompleks 40 ved Cape Canaveral Air Force Station med avfyring av åtte SuperDraco motorer. Disse motorene er montert nede på siden av romfartøyet, yter en skyvkraft på omkring 67 kN hver og brant i ca. seks sekunder slik at det ble skjøvet opp (altså ikke trukket som ved bruk av redningstårn) og utover Atlanterhavet. Her ble en simulert sylindrisk lastseksjon separert før utløsningen av stabilisering- og hovedskjermene. Prøven varte omkring to minutter fra start til landing, og data ble underveis samlet med 270 sensorer eller instrumenter.

De åtte SuperDraco motorene brant et hypergolisk drivstoff  av monometylhydrazin og nitrogen tetroksid.

Mediene har nylig slått opp en melding om fare for hjerneskade og demenslignende tilstander hos mennesker på en Mars-ferd, det vil si utsatt for kosmisk stråling over lang tid.

Utgangspunktet skal ha vært en studie der forskere ved University of California at Irvine lot mus motta stråling tilsvarende en tre års reise til Mars.

Kritiske røster påpeker at tre års stråling i studien ble simulert ved én dose, mens menneskekroppen, ved de lave strålingsnivåene Mars-mannskapene i virkeligheten vil bli utsatt for, faktisk vil være i stand til å motvirke den skadelige effekten.

Romtransport

Roskosmos planlegger å starte utviklingen av en ny, middels stor bærerakett i 2018 – i den siste ti års planen for romvirksomhet er et beløp tilsvarende 600 millioner dollar øremerket formålet. Raketten, som heter Fenix, skal erstatte Sojus-familien.

USA-selskapet Blue Origin gjennomførte en delvis vellykket første prøve av det suborbitale romfartøyet New Shepard 29. april ved prøvefeltet i den vestlige delen av Texas. Romfartøyet nådde en høyde av 93,5 kilometer og en hastighet på 3 M.

Mannskapsseksjonen ble frakoblet og landet som forutsatt, mens motorseksjonen krasjet på grunn av et problemet i det hydrauliske systemet.

Blue Origin er opprettet og eies av Amazon-grunnleggeren Jeff Bezoz.

28. april gjennomførte den indiske romorganisasjonen ISRO (Indian Space Research Organisation) en 645 sekunders vellykket statisk prøve av CE-20, en nasjonalt utviklet rakettmotor som går på flytende hydrogen og flytende oksygen.

Motoren skal benyttes i øvre trinn på Mark 3 varianten av bæreraketten GSLV (Geosynchronous Satellite Launch Vehicle), som etter planene skal tas i bruk sent 2016. GSLV Mark 3 vil kunne plassere en nyttelast på 4 tonn i geostasjonær bane.

Romturisme

Virgin Galactic valgte i fjor et plastbasert alternativ som brensel i SpaceShipTwo´s hybride rakettmotor. Nå vurderer imidlertid selskapet å gå tilbake til det gummibaserte alternativet – dersom det gir en bedre ytelse.

Plastvarianten fløy bare én gang, nemlig på ulykkesromfartøyet i oktober i fjor. Motoren hadde intet med havariet å gjøre.

Kommunikasjon

Intelsat kunne nylig rapportere at inntekter og fortjenester i årets første kvartal var lavere enn forventet. Selskapet håper nå at den nye generasjonen av Epic høykapasitet-satellitter vil bedre situasjonen ved å tilby kundene mer båndbredde til lavere priser.

Satellittene skal kunne skytes opp fra tidlig 2016.

Navigasjon

Nicaragua har gitt Russland  tillatelse til å plassere bakkestasjoner for satellittnavigasjon-systemet GLONASS i landet, ble det meldt 30. april.

USAs GAO (Government Accountability Office), en slags riksrevisjon, har i en nylig offentliggjort rapport opplyst at de samlede kostnadene for satellittnavigasjon-systemet GPS 3´s rom- og bakkesegment har økt med 1,1 milliarder dollar til 9 milliarder dollar i løpet av det siste året.

Oppskytningen av den første GPS 3 satellitten er dessuten forsinket mer enn to år på grunn av problemer med navigasjons-nyttelasten. Satellitten er ferdig integrert, og skal nå gjennomgå et omfattende prøveprogram på bakken. En oppskytning vil kunne skje i 2017.

Ifølge Lockheed Martin skal GPS 3 gi en tre ganger bedre nøyaktighet og en opptil åtte ganger bedre sikkerhet mot ytre påvirkning (”jamming”) enn nå brukte GPS satellitter, og levetiden er 15 år, 25 prosent bedre. Sendereffekten er  500 ganger større, og det sivile L 1C signalet er interoperativt med andre, internasjonale systemer.

Selskapet har kontrakt for levering av åtte GPS 3 satellitter – flyvåpen-kontrakten på 1,4 milliarder dollar ble inngått i mai 2008.

Diverse

Montreal-selskapet NorStar har begynt utviklingen av et system som skal bestå av 40 satellitter i baner som minner om Iridium-konstellasjonens, men ligger høyere. Satellittene skal utstyres med sensorer som enten ser nedover mot Jorden eller utover i rommet

Kina bruker 3-D printing-teknologi i utviklingen av nye romdrakter, melder nyhetsbyrået Xinhua. Det blir også bygget en 3-D printer for bruk i rommet, tilsvarende printeren som nylig ble demonstrert i Den internasjonale romstasjonen.

4. mai annonserte NASA-sjef Bolden at dr. Eugene L. Tu var utnevnt til ny sjef for Ames Research Center i California med øyeblikkelig virkning. Han overtar etter Pete Worden, som gikk av med pensjon i slutten av mars.

Dr. Tu har siden 2005 vært sjef for Utforsknings-teknologi ved senteret. Han har en mastergrad og en doktorgrad i flyteknikk og astronautikk ved Stanford University.