Romforskning

Håpet ute for kometlanderen Philae

12. februar ga ESA opp forsøkene på å gjenopprette kontakten med Philae, Rosetta-instrumentseksjonen som 12. november 2014 kom ned på kometen 67P/Churjumov-Gerasimenko. Etter første myke treff hoppet Philae to ganger før den kom til ro i en vinkel og slik at solcellepanelene ikke kunne lade batteriene. Ca. 80 prosent av ønskede data ble samlet og overført før seksjonen gikk tom for strøm, men det var stadig håp om at situasjonen skulle endre seg på vei innover mot Solen.

Det var da også uregelmessig, kortvarig kontakt i tidsrommet 13. juni til 9. juli 2015, men etter passering av punktet med minste avstand til Solen 12. august 2015 uten at noe hadde skjedd, begynte håpet for alvor å svinne selv hos optimistene.

”Tiden er inne til å ta farvel med Philae,” meldte DLR-kontrollsenteret 12. februar. ”Vi kommer ikke lenger til å sende noen signaler.”

Det er i september at Rosetta vil bli dirigert mot kometen.

Europeisk-russisk marssonde snart opp

Forberedelser er i gang for oppskytningen av den første ESA/russiske ExoMars-sonden 14. mars med en firetrinns Proton M/Breeze M fra Bajkonur: ExoMars 2016 består av orbitalfartøyet TGO (Trace Gas Orbiter), som skal lete etter sporgasser, og en forholdsvis liten landingskapsel, Schiaparelli.

Sammenknytningen av de to med MSA (Main Separation Assembly) begynte 12. februar. Neste dag ble elektriske koblinger gjort og innledende funksjonsprøving startet. Disse prøvene fortsatte til 15. februar. 14. februar festet teknikere de siste flisene i varmeskjoldet på Schiaparelli. Dette arbeidet måtte vente så vidt lenge fordi det bak flisene var monteringsfeste for krokene som gjorde det mulig å flytte kapselen. 17. februar ble benyttet til kommunikasjonsprøver – både TGO og Schiaparelli ”ringte hjem” slik at avsluttende system-verifikasjonsprøver kunne utføres.

TGO og Schiaparelli skal nå være knyttet sammen til 16. oktober. På det tidspunktet er de to i bane rundt Mars, og Schiaparelli skal begynne ferden ned mot Mars-overflaten.

Uviss framtid for amerikansk marssonde

Skjebnen er ennå ikke avgjort for InSight, NASA-sonden som skulle ha vært skutt opp 18. mars fra Vandenberg Air Force Base for å studere Mars´ indre fra planetens overflate med spesielt to instrumenter – SEIS (Seismic Experiment for Interior Structure) og Heat Flow and Physical Properties Package. Sistnevnte skal kunne dunke en temperaturmåler fem meter ned i Mars-overflaten.

For en tid siden viste det seg at kuleskallet som danner et vakuumkammer på utsiden av SEIS ikke var tett på grunn av en liten lekkasje i en sveisesøm. SEIS er levert av den franske nasjonale romorganisasjonen CNES.

Neste oppskytningsmulighet foreligger om 26 måneder, altså i 2018. Problemet er imidlertid at av den økonomiske rammen på 675 millioner dollar for InSight er alt 525 millioner brukt. NASA skal i mars måned beslutte om man bør vente til 2018, legge hele prosjektet på hyllen eller om det finnes en annen løsning.

InSight vil kunne avsløre en god del om Mars´ indre, inklusive størrelsen på planetens kjerne. Denne opplysningen kan bidra til å kaste mer lys over opprinnelsen til og utviklingen av stenplanetene.

Dawn i arbeid rundt Ceres

NASAs Dawn går nå i sin endelige bane rundt dvergplaneten Ceres. Polbanen er lagt slik at sonden går fra nord til syd over den solbelyste siden, og har en omløpstid på litt under 5,5 timer. Banehøyden er en tanke mindre enn Den internasjonale romstasjonens rundt Jorden. Ceres bruker noe over ni timer på én omdreining, og dette er da dagens lengde.

Bildene Dawn tar fra sin endelige bane har sidekanter på 37 kilometer. I en ideell verden ville hele dvergplanetens overflate kunne dekkes med noe over 2000 bilder.

To japanske røntgen- og gammaobservatorier skutt opp

En japansk H-2A rakett skjøt opp Astro H røntgenobservatorier fra Tanegashima-romsenteret 17. februar. Oppskytningen for romorganisasjonen JAXA skulle egentlig ha funnet sted 12. februar, men da var været for dårlig.

Astro H er utstyrt med fire røntgenteleskoper og to gammastråle-detektorer, som blant annet skal brukes for å observere fjerne sorte hull og galakser. To av instrumentene – SDG Soft Gamma Ray Imager og HXI Hard X-ray Imager -  har norske deler (integrerte kretser levert av Nydalen-selskapet Integrated Detector Electronics AS).

Det sylindriske observatoriet er 14 meter langt og hadde en oppskytningsvekt på 2,7 tonn. Bak utviklingen står JAXA og NASA.

Astro H´s endelige banehøyde skal være 580 kilometer. Oppskytningen var den 24. vellykkede på rad for H-2A.

Nytt stort amerikansk infrarødt-romteleskop

Etter flere års forberedende studier er NASA nå i gang med utviklingen av WFIRST (Wide Field Infrared Survey Telescope), et 2,4 meters romteleskop med et 100 ganger større synsfelt enn Hubble-romteleskopet. Det skal observere store deler av himmelen i nær-infrarødt for å skaffe mer informasjon om mørk energi og mørk materie, men vil også studere eksoplaneter fordi det skal utstyres med en koronagraf som blokkerer ut lyset fra stjernene de tilhører. 12 vitenskapelige grupper ble nylig plukket ut av NASA for å bidra til optimaliseringen av det vitenskapelige utbyttet.

Oppskytning planlegges i 2024, og WFIRST skal plasseres i Solen-Jorden systemets L2 Lagrange-punkt, som ligger omkring 1,5 millioner kilometer fra Jorden i retning motsatt Solen. Teleskopet kan bli NASAs neste store rom-observatorium etter James Webb teleskopet i 2018.

India dobler oppskytningstakt

Den indiske romorganisasjonen ISRO har til hensikt å doble gjennomsnittlig oppskytningstakt til 12 per år i løpet av de neste fem årene, ble det opplyst 17. februar. På papiret er også en ny månesonde, Chandrayaan 2, i 2017 eller 2018 med en landingsseksjon og et kjøretøy.

ISRO-budsjettet forventes å øke til omkring 1,1 milliard dollar i år, opp fra 0,9 milliarder i 2015.

Charon utvidet seg

En sprekkdannelse på overflaten av Charon, dvergplaneten Pluto´s størsste måne, er knyttet til en utvidelse av himmellegemet for lenge siden. Ifølge enkelte forskere skyldes utvidelsen at et innvendig hav frøs og utvidet seg.

Den internasjonale romstasjonen

Banehøyde justert før utskiftning av mannskap

17. februar ble Den internasjonale romstasjonens banehøyde justert som forberedelse til Sojus 44 landingen 1. mars: Det er i denne landingen Sergei Volkov og langtidsromfarerne Scott Kelly og Mikhail Kornienko kommer tilbake til Jorden. Banejusteringen foregikk med en 11 minutters bruk av de små motorene på forsyningsfartøyet Progress 61.

Tre nye medlemmer av Ekspedisjon 47 mannskapet skal skytes opp 19. mars i Sojus TMA-20M.

Medisinske eksperimenter

Det ble 17. februar gjennomført eksperimentelt arbeid for å finne ut mer om hvordan astronauter pådrar seg arteriosklerose i rommet og hvordan mikrogravitasjon influerer på en romfarers syn.

Mugg forsinket oppskytning

Muggen som ble funnet i to fraktposer klargjort for forsendelse til romstasjonen i et Cygnus forsyningsfartøy er nå fjernet, og alle poser desinfisert.

Årsaken til muggdannelsen er ikke kjent, men den har trolig ikke noe med Floridas fuktige klima å gjøre. Muggen ble nemlig oppdaget under prøver utført i Houston før posene ble sendt til Florida. Renseprosessen forsinket Cygnus-oppskytningen fra 10. til 22. mars.

Romavling

14. februar høstet langtidsastronauten Scott Kelly avlingen av Zinnia blomsterplanter i Veggie-veksthuset.

Cygnus forsyningskapsel frakoblet

Det ubemannede forsyningsfartøyet Orbital ATK Cygnus ble frakoblet og geleidet bort fra romstasjonen ved hjelp av robotarmen 19. februar, deretter sluppet for en destruktiv tilbakevending over Stillehavet 20. februar.

Romfartøyet, med betegnelsen CRS-4 (Commercial Resupply Services 4) SS Deke Slayton II hadde ankommet stasjonen 9. desember 2015 med omkring 3500 kilogram forsyninger og utstyr, og var lastet med ca. 1360 kilogram avfall ved frakoblingen. CRS-4, det første forsyningsfartøyet skutt opp med en Atlas V, var også det første av et noe større, videreutviklet Cygnus-type.

Romturisme

Nytt SpaceShipTwo vist fram

19. februar kunne Sir Richard Branson og Virgin Galactic vise frem det suborbitale romfartøyet SpaceShipTwo nummer to ved Mojave Air and Space Port i California, der det det ble bygget som erstatning for fartøyet som havarerte under en glideprøve 31. oktober 2014.

Nummer to skal nå gjennom en serie bakkeprøver før flyprøvene gjenopptas.

Det er ikke opplyst når kommersielle, suborbitale flyvninger med opptil seks passasjerer kan forventes.

Jordobservasjon

Sentinel 3A skutt opp

Den tredje Sentinel-satellitten i EUs Copernicus-program ble skutt opp fra Plesetsk-kosmodromen 16. februar med en Rockot bærerakett. Sentinel 3A skulle plasseres i en 817,5 kilometer høy bane, og de første signalene ble tatt i mot av bakkestasjonen i Kiruna etter 92 minutter. Dermed begynte en tre dagers oppstarting, kalibrering og utsjekking.

Satellitten, med en oppskytningsvekt på 1150 kilogram, skal over hav registrere temperatur, farge og overflatehøyde, dessuten istykkelse, målinger som ikke bare er nyttige for klimaforskningen men som også spiller rolle for overvåkning av marin forurensning og biologisk produksjon (for eksempel fiskeoppdrett).

Over land vil Sentinel 3A kunne varsle om skog- og buskbranner, samle data for arealdisponeringskart, overvåke nytteveksters helsetilstand og måle vannhøyden i elver og innsjøer.

Tvillingsatellitten Sentinel 3B skal skytes opp i 2017.

Romtransport

Kontrakt på elektriske rakettmotorer til asteroideferd

Det amerikanske selskapet Aerojet Rocketdyne har fått en NASA-kontrakt på over 2,5 millioner dollar for arbeid med såkalte Hall elektriske motorer i effektområdet 100 kilowatt.

Romorganisasjonen har fokusert på denne typen motorer for fremdrift av ARM (Asteroid Redirect Mission) romfartøyet, som skal frakte en passende asteroide til en gravitasjonsstabil bane over Månens bakside, senere kanskje også mennesker til Mars. Strøm vil komme fra solenergi.

Politisk strid om bemannet bruk av rakettrinn

Det første øvre trinnet på NASAs SLS (Space Launch System) er havnet i en politisk uenighet mellom Obama-administrasjonen og Kongressen. NASA bekreftet 18. februar en tidligere rapport om at arbeidet med å sertifisere ICPS (Interim Cryogenic Propulsion Stage) for bemannet bruk var stanset av Kongressen.

Samtidig hevder NASA at den nå gjeldende bevilgningsprofilen innebærer bruk av ICPS på andre SLS-oppskytning, som skal være bemannet.

Navigasjon

Større GPS-nøyaktighet

Forskere ved University of California at Riverside har utviklet en ny og mer effektiv måte å bearbeide GPS-data på, en metode som samtidig øker posisjonsnøyaktigheten fra meter- til centimeternivå.

Den nye metoden vil bli benyttet i automatisk styrte kjøretøyer, avanserte fly, sjøgående navigasjonssystemer og andre systemer med krav til presisjon. Posisjonsdata på centimeternivået vil bli tilgjengelig gjennom mobiltelefoner og andre bærbare hjelpemidler uten ekstra bearbeidingskapasitet.

Forskningsarbeidet er publisert nylig i IEEE (Institute of Electrical and Electronic Engineers) tidsskriftet Transactions of Control Systems Technology. Den nye bearbeidingsmetoden omfatter omskrivningen av en serie ligninger brukt for å bestemme en GPS-mottakers posisjon.

Diverse

Kinesisk radioteleskop krever flytting av mange mennesker

Det digre kinesiske sfæriske radioteleskopet FAST, som siden 2011 har vært under bygging i den sydvestlige delen av landet, får en diameter på 500 meter, altså vesentlig mer enn Arecibo-teleskopets 305 meter i Puerto Rico.

FAST skal være ferdig i september, men før det kan tas i bruk må omkring 9110 mennesker som bor innenfor en fem kilometers sone flyttes. Det meldte det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua 16. februar. Flyttingen er nødvendig ikke først og fremst fordi menneskene og deres miljø kanskje vil kunne ta skade av strålingen over tid, men fordi de muligens vil påvirke resultatene.

De som må flytte får utbetalt omkring 1838 dollar per hode som kompensasjon.