Flekker på Ceres, vulkaner på Venus

Romforskning

Rosetta og Philae følger kometen mot solen

ESA-instrumentseksjonen Philae på kometen 67P/Churjumov-Gerasimenko kontaktet Jorden på nytt 19. juni, og en begrenset mengde data ble overført. Instrumentseksjonen er fremdeles i god form, og Kontrollsenteret arbeider med å optimalisere Rosettas posisjon for kommunikasjonsrelé-formål.

23. juni forlenget ESA operasjonstiden for Rosetta ni måneder, altså til slutten av september 2016, og bekreftet at sonden trolig vil bli landet på kometkjernen.

Forlengelsen er gode nyheter for forskerne, ikke minst på grunn av den nyopprettede, om enn sporadiske, kontakten med Jorden.

Kometen passerer perihelium 13. august i en avstand av 186 millioner kilometer, og frem mot dette tidspunktet vil utgassingen øke. Rosetta har i ti måneder oppholdt seg i nærheten av kjernen, men utgassingen har gjort det nødvendig med en viss avstand. Bare i ett tilfelle har avstanden vært så liten som 8 kilometer.

Med forlengelsen vil det også bli mulig å studere hvordan utgassingen avtar når kometen fjerner seg fra Solen.

Når Rosetta til syvende og sist skal ned, vil det skje i en spiralbane over omkring tre måneder.



Video fra ESA om Rosetta, med beskrivelse av banen og bilder av kometen. Videoen ble publisert 26. mai 2015, og inneholder ikke siste nytt om Philae.

Fargebilder av Pluto

19. juni la NASA ut de første fargebildene New Horizons har tatt av Pluto og den største månen, Charon. Himmellegemene kommer frem bare som flekker, men med distinkte farger og former

Lyse flekker og fjelltopp på asteroiden Ceres

Jo nærmere NASAs Dawn kommer Ceres, jo mer interessant blir dvergplaneten. Nye bilder av et krater med diameter ca. 90 kilometer viser enda flere lyse flekker enn man visste om tidligere, og den største har en utstrekning på omkring 9 kilometer. Sannsynligvis er en stor refleksjonsevne årsak til flekkene, og is eller salt kan være mulige materialer. Men forskerne ser også på andre alternativer.

Det er dessuten oppdaget en pyramideformet fjelltopp, ca. fem kilometer høy, i et ellers lite bemerkelsesverdig landskap, og sentraltopper i store kratre er ganske vanlig. Det er tydelige indikasjoner på tidlig overflateaktivitet, for eksempel materiale som har strømmet, på skred og på sammenraste former.




Video fra SciNews med bilder av de lyse flekkene på Ceres, fotografert fra romsonden Dawn.

Muligens aktive vulkaner på Venus

Oppdagelsen av spesielt varme områder på Venus-overflaten i infrarøde data fra ESA-sonden Venus Express har fått forskere til å mene at planeten fremdeles har aktive vulkaner, og at nettopp dette får overflaten til å se forholdsvis ung ut.

Det er en generell oppfatning av en voldsom vulkansk hendelse som formet Venus-overflaten for omkring 600 millioner år siden, men delte meninger om planeten fremdeles er aktiv.

Den internasjonale romstasjonen

SpaceX-havariet

Oppskytningen av et SpaceX Dragon forsyningsfartøy med en Falcon 9 på CRS-7 (Commercial Resupply Services 7) 28. juni klokken 16.21 norsk tid gikk dårlig – bæreraketten eksploderte etter 139 sekunder, eller like før brennslutt for første trinn.

I en tidlig kommentar er SpaceX-sjef Elon Musk inne på registreringen like før av en overtrykk-situasjon i øvre trinns tank for flytende oksygen, men om det hadde noe med årsaken å gjøre er ennå uklart.

Nyttelasten som gikk tapt omfatter noe over 1800 kilogram forsyninger og utstyr til bruk av Ekspedisjon 44 og 45 mannskapene på stasjonen, for eksempel utstyr til bruk i observasjon av meteoroiders møte med jordatmosfæren og eksperimenter som dreier seg om forbrenningsprosesser og plantevekst i mikrogravitasjon.

Borte ble også utstyr til mer enn 30 studentprosjekter og den første av to IDA (International Docking Adapters) koblingsmekanismer for bruk av kommersielle, bemannede romfartøyer som Boeing´d CST-100 og SpaceX´ Crew Dragon.

Mannskapet om bord i romstasjonen er ikke i fare – nye forsyninger kommer med en Progress 3. juli og med en japansk HTV i august.

På grunn av eksplosjonen var det naturligvis ikke mulig å gjennomføre noe nytt forsøk på myklanding av bærerakettens første trinn.




Video fra SciNews som viser havariet av CRS-7 28. juni 2015.

Kosmonaut tar plassen til romturist

22. juni opplyste Roskosmos at Aidyn Aimbetov, en kosmonaut fra Kasakhstan, vil overta setet til Sarah Brightman i Sojus-romfartøyet som skal til romstasjonen i september.

Space Adventures, det amerikanskregistrerte selskapet som formidlet Brightman´s bestilling, melder at den japanske forretningsmannen (reklame) Satoshi Takamatsu, som har vært hennes reserve, muligens vil fly om to til fire år.

Romfart generelt

NASA planlegger et seminar ved Lunar and Planetary Institute i Houston 27-30 oktober for å diskutere mulige landingsområder for en bemannet Mars-ekspedisjon. En slik ekspedisjon ligger langt frem i tid, men flere mener det er riktig å kaste frem idéer alt nå.

Romtransport

Kommunikasjonssatellitter skal opp med Falcon-9

Den store kommunikasjonssatellitt-operatøren SES, med hovedsete i Luxembourg, opplyste 17. juni at den ønsker å bruke om igjen første trinn av SpaceX  Falcon 9 bæreraketten som i september skal skyte opp SES-9 satellitten – hvis myklandingsoperasjonen på plattformen i Atlanterhavet går helt etter planen og prisen er lav nok. – Og hvis eksplosjonen 28. juni ikke fremtvinger endringer

SES har lenge vært en SpaceX støttespiller, og var for eksempel den første operatøren som brukte en Falcon 9 bærerakett for å plassere en kommersiell satellitt i en geostasjonær overføringsbane. Av de syv satellittene SES nå har under bygging, skal fem opp med SpaceX bæreraketter, og SES-9 kan bli den første med et gjenbrukbart nedre trinn. Dette trinnet blir også det første med en oppgradert Merlin 1D sentermotor.

SES-9 er en geostasjonær satellitt som skal plasseres ved 108,2 grader øst.

Kommunikasjon

Thor 7 klar til bruk

22. juni meldte Telenor Satellite Broadcasting at Thor 7, som ble skutt opp 26. april, hadde vært gjennom prøveprogrammet og var klar til bruk i den endelige posisjonen ved 1 grad vest. Formell overtagelse fant sted 16. juni.

Allsidig støtte til OneWebs bredbåndssatellitter

På en pressekonferanse i London 25. juni orienterte OneWeb-sjef Greg Wyler om finansiering av og oppskytningskontrakter for selskapets planlagte bredbånd-satellittkonstellasjon.

Det skal foreligge tilsagn om 500 millioner dollar i støtte fra en sammensatt gruppe som blant annet omfatter Airbus, Hughes Network Systems, Intelsat, Qualcomm, Virgin Group – og Coca Cola.

Sistnevnte partner er interessant angivelig fordi den har et program for kvinners sysselsetting i deler av verden der behovet for bredbånd er stort og fordi OneWeb tenker seg å installere terminaler på toppen av Coca Cola utsalgssteder.

Ellers er det et interessant trekk at OneWeb har sagt seg villig til å redusere sendereffekten for de 648 mikrosatellittene under passeringen av ekvator – for å unngå interferens-konflikter med operatører av geostasjonære satellitter.




Grunnlegger og leder av OneWeb forklarer hensikten med satellittprogrammet. Video fra Airbus Defence and Space.

Rekordstore oppskytningskontrakter

Oppskytningskontrakter – de største hittil for kommersiell romvirksomhet – er i ferd med å bli inngått med Arianespace (opptil 29 for Sojus og Ariane 6) pluss Virgin Galactic (39 med LauncherOne). Virgin Galactic kontrakten inkluderer dessuten opsjoner for ytterligere 100 oppskytninger.

Jordobservasjon

Sentinel-2A skutt opp

ESAs Sentinel-2A, Copernicus-satellitt nummer to, ble skutt opp med en Vega-bærerakett fra Kourou i Fransk Guyana 23. juni klokken 03.52 norsk tid. Etter to ekstra brennperioder og nesten 55 minutter ble satellitten skilt fra bærerakettens tredje trinn i den planlagte, solsynkrone banen. Satellitten hadde en oppskytningsvekt på 1,1 tonn.      

”Sentinel-2A, med et optisk kamera, vil komplementere radarbildene fra Sentinel-1A,” uttalte Volker Liebig, sjef for jordobservasjonsprogrammene  i ESA. ”Den vil bidra i viktige samfunnsoppgaver som matsikkerhet og skogovervåkning. Kombinasjonen av stor skårbredde og kort gjenvisitt-tid kan gjøre oss i stand til å følge med i arealbruk-endringer og plantevekst med en hittil uoppnåelig nøyaktighet.”

Data vil være fritt tilgjengelig.

Den første Copernicus-satellitten, Sentinel-1A, ble skutt opp 3. april 2014. Nummer tre, Sentinel-2B, kommer i midten av 2016. I øyeblikket er det planlagt 14 Sentinel-satellitter i seks grupper.




Video fra ESA viser oppskytningen av Sentinel-2A 22. juni 2015.

Ny kinesisk jordobservasjonssatellitt

Kina skjøt opp en jordobservasjonssatellitt med betegnelsen Gaofen 8 fra Taiyuan-basen 26. juni. Bærerakett var en Long March 4B.

Ifølge statlige kilder er satellitten del av et sivilt system for å skaffe høyoppløsningsbilder av jordoverflaten.

Russisk satsing på jordobservasjon

Roskosmos planlegger å samle all jordobservasjonsaktivitet i ett senter, kunne avisen Izvestia fortelle 18. juni. Senteret skal opprettes med utgangspunkt i Research Center for Earth Monitoring, som er en del av Russian Space Systems Company.

Akkurat nå har Russland syv jordobservasjonssatellitter i operasjon – to av typen Resurs P, som tar bilder med en oppløsning på opptil 1 meter, én av typen Resurs DK1 med tilsvarende ytelse, én Kanopus B med en oppløsning på 2 meter, dessuten tre værsatellitter. Ytterligere én Resurs P skal opp i år.

Inneværende tiårsplan, som utløper i 2015, omfattet finansiering av Obzor O systemet med fire satellitter. Den første skulle skytes opp i år, men leverandøren, Khrunichev, har lagt prosjektet på hyllen. Det skal visstnok overlates til et annet selskap for gjennomføring i tidsrommet 2020-2022.

Canadiske planer for jordobservasjon

UrtheCast, det canadiske selskapet som opererer offentlig tilgjengelige kameraer på Den internasjonale romstasjonen, opplyste 19. juni om planer for opprettelsen av et system med minst 16 jordobservasjonssatellitter innen 2020. Åtte av satellittene skal utstyres med optiske høyoppløsningskameraer, åtte med syntetisk apertur-radar.

Satellittene skal bygges av britiske Surrey Satellite Technology Ltd., som også vil levere kameraene og radarsystemene.

De første UrtheCast kameraene ble levert il romstasjonen med et Progress forsyningsfartøy i november 2013.

Av en annen melding fremgår at UrtheCast er i ferd med å overta det spanske jordobservasjonsselskapet Deimos Imaging fra dets morselskap Elecnor. Overtagelsesprisen skal være 74,2 millioner euro, og transaksjonen forventes gjennomført i løpet av et par måneder.

Deimos opererer jordobservasjonssatellitten Deimos 1, som skaffer bilder med en oppløsning på 22 meter, og skal snart overta Deimos 2, der bildene har en oppløsning på 0,75 meter.

Navigasjon

GPS lønnsomt for amerikansk økonomi

En studie utført for USAs National Space-Based Positioning, Navigation and Timing´s Råd, antyder at GPS bidro med mer enn 68 milliarder dollar (37,1-74,5 milliarder) til amerikansk økonomi i 2013. Av gjennomsnittsverdien skal 26 milliarder dollar være relatert til lokaliseringstjenester for kjøretøyer, 13,7 milliarder til presisjonsstyring av landbruksmaskiner, 11,9 milliarder til intelligent styring av integrerte transportsystemer, 11,6 milliarder til oppmåling og 5 milliarder dollar til GPS-styring av anleggsmaskiner

Diverse

Airbus kjøper seg opp i Arianespace

Airbus Safran Launchers, som skal utvikle/bygge Ariane 6, ønsker å kjøpe de Arianespace-aksjene som nå eies av den franske romorganisasjonen CNES, og vil dermed kunne skaffe seg en 74 prosents eierandel. Dette vil trolig føre til at satellittleverandører kommer til å kreve antitrust-tiltak for å hindre at Arianespace gir fordeler ved behandling for satellitter bygget av Airbus.

Airbus-ledelsen sier selskapet ikke vil motsette seg slike tiltak.

Trange kår for romteleskop til planetforsvar

B612 Foundation, den amerikanske planetforsvar-stiftelsen, sliter med å samle inn penger til Sentinel, et romteleskop som skal lete etter nær-Jorden objekter. Planene ble annonsert i 2012, men det året lyktes det å få inn kun 1,2 millioner dollar. Tallet for 2013 var fremdeles lavt, 1,6 millioner dollar. Antatt kostnad er 450 millioner dollar.

Prosjektet har ikke nådd en eneste utviklings-milepæl i 2012 Space Act avtalen med NASA, som nå akter å se nærmere på aktiviteten.

B612 mener at Sentinel fremdeles vil kunne skytes opp så tidlig som 2019, hvis tilstrekkelige midler kommer inn.




Video fra California Academy of Sciences om B612-prosjektet.

Små forsinkelser for kommersielle bemannede ferder

Debatten i Senatets Appropriations Committee 12. juni om nedskjæringer på nesten 350 millioner dollar i Commercial Crew posten for NASAs FY16 budsjettforslag dreide seg hovedsakelig om hvorvidt programmene holdt tidsplanen eller ikke.

Både Boeing og SpaceX har flyttet på milepæl-datoer, i enkelte tilfeller flere måneder, men både NASA og selskapene hevder at endringene ikke er å oppfatte som forsinkelser. Begge selskapene står fortsatt på at CST-100 og Crew Dragon skal være godkjent for frakt av NASA-astronauter innen utgangen av FY17 (30. september 2017).