Fortsatt håp for kometlanderen Philae
Fortsatt håp for Philae, ett år etter landing på komet 76P
12. november var det ett år siden Rosetta-instrumentseksjonen Philae landet på 67P/Churjumov-Gerasimenko. Rosetta kom frem til kometen 6. august, og frakoblingen skjedde etter en tids rekognosering og utvelgelse av landingsområde.
Den meget vanskelige landingen gikk noenlunde bra, men med innslag av dramatikk fordi systemene som skulle holde Philae til kometoverflaten i det uhyre svake gravitasjonsfeltet – isskruer, harpuner og en kaldgass-dyse – ikke fungerte etter forutsetningene.
Philae kom ned i det utvalgte området Agilkia, men ved kontakt virket ikke de tre isskruene fordi de var konstruert for et bløtere overflatemateriale. I Agilkia var det uventet hardt, og skruene trengte ikke ned i overflaten. Harpunene skulle virke i både bløtt og hardt materiale etter avfyring ved kontakt, mens kaldgassdysen på toppen av Philae skulle motvirke rekylen fra harpunene.
Natten før landingen lyktes det imidlertid ikke å armere harpunsystemet, muligens på grunn av en forsegling som ikke lot seg bryte eller en sensorfeil. Harpunene ble i hvert fall ikke avfyrt, og dermed virket ikke kaldgassdysen heller. Philae hoppet som kjent to ganger før den kom til ro et stykke unna og dessverre inntil en klippe eller isblokk som hindret solcelleladning av batteriene. Det nye landingsområdet fikk navnet Abydos, og her varte primærbatteriet kun 60 timer (til tidlig 15. november). Likevel lyktes det å fullføre 80 prosent av det planlagte vitenskapelige programmet. Manglende solcelleladning var forresten ikke eneste årsak til at noe data uteble: Temperaturmålinger under kometoverflaten skulle utføres med instrumenter i harpunene som ikke lot seg avfyre.
Forskerne håpet at Philae, etter hvert som kometen nærmet seg og rundet Solen (13. august 2015, minste avstand 186 millioner kilometer), kunne samle nok energi til å fortsette det vitenskapelige programmet. Og 13. juni var det faktisk kontakt, etterfulgt av ytterligere syv tilfeller frem til 9. juli. Men alle var kortvarige, og ga liten mulighet for overføring av lagret data.
Forholdsvis nær Solen dukket det opp et problem i form av økt aktivitet med utgassing fra kometen, slik at Rosetta måtte trekke seg flere hundre kilometer unna og utenfor radiorekkevidde av Philae. I løpet av de siste ukene har den imidlertid begynt å nærme seg igjen, og i midten av november var avstanden nede i 200 kilometer. Det ble dessuten foretatt dykk til 170 kilometer, noe som atter kan gjøre radiokontakt mulig. Og hvis det skjer, kan det hende at forskerne, for å skaffe temperaturmålinger under overflaten, vil gjøre et nytt forsøk på å avfyre harpunene.
Neste år kommer den dramatiske avslutningen på det tross alt meget vellykkede prosjektet – Rosetta skal styres til kollisjon med kometen.
Solvinden blåser bort atmosfæren til Mars
Instrumenter på NASAs orbitalsonde MAVEN (Mars Atmosphere and Volatile Evolution) har indikert at solvinden, i fraværet av et globalt magnetfelt på Mars, blåser bort omkring 100 gram av Den røde planetens øvre atmosfære hver dag. Det høres kanskje ikke så meget ut, men over hundrevis av millioner år blir det nok til å forklare overgangen fra et tidlig, varmt og fuktig miljø til det kalde og forholdsvis tørre himmellegemet vi kjenner i dag.
Indikasjonen støttes av den økning i avgitt Mars-atmosfære som ble registrert under de kraftige solstormene som traff planeten i mars 2015. Solvinden er strømmen av partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som kastes ut av Solens atmosfære med en hastighet på ca. 1,6 millioner kilometer i timen. Det magnetiske feltet som strømmen fører med seg forbi Mars, genererer et elektrisk felt som fører ioner, eller elektrisk ladede partikler, ut i rommet fra den øvre del av Mars-atmosfæren.
Lignende observasjoner har vært gjort tidligere, men MAVEN har i tillegg konstatert at tapet skjer i tre ulike områder av planeten – nedover langs ”halen” der solvinden beveger seg, fra Mars´ poler og fra en vidstrakt sky av gass som omgir planeten. Det later til at 75 prosent av tapet kommer fra ”halen”, nesten 25 prosent fra polene og bare en liten del fra den vidstrakte skyen.
De nye forskningsresultatene er publisert i 5. november utgavene av tidsskriftene Science og Geophysical Research Letters.
Video fra NASA med forklaring på hvordan solvinden fjerner de ytre lag av atmosfæren til Mars.
Muligens isvulkaner på Pluto
På en vitenskapelig konferanse i regi av American Astronomical Society´s Division for Planetary Sciences utenfor Washington DC 9. november, da 20 prosent av de data New Horizons hadde samlet under passeringen av Pluto 14. juli var overført, dreide meget av diskusjonen seg om oppdagelsen av to fjell på dvergplaneten.
Det ble nemlig hevdet at fjellene kunne omfatte spor av isvulkanisme.
Astronomi
To nye kjempeteleskop under bygging i Chile
Byggestart for det kjempestore teleskopet GMT (Giant Magellan Telescope) ble markert under en seremoni ved Las Campanas Observatory på Andes-fjellene i Chile 11. november.
Ferdig vil GMT ha syv 8,4 meters primærspeil montert slik at de danner én lyssamlende flate med en utstrekning på 24 meter, dessuten syv mindre sekundærspeil som er justerbare for å motvirke atmosfærisk uklarhet. Det kommer til å få en oppløsning som er omkring ti ganger bedre enn Hubble-romteleskopets, opplyser de som står bak GMT.
Fire av speilene på nesten 20 tonn er alt støpt ved University of Arizona´s Steward Observatory Mirror Lab. Den vanskelige og tidkrevende poleringen vil bli foretatt slik at de fire speilene kan leveres sent 2021 og tas i bruk kort tid etter. Primærspeil nummer fem, seks og syv vil kunne ferdigstilles hvert år etter dette, slik at GMT skal være fullt utbygget omkring 2024. Teleskopet er tenkt brukt til leting etter spor av liv i atmosfæren på eksoplaneter, utforskning av mørk energi/mørk materie pluss en lang rekke andre astronomiske fenomener.
Og GMT blir ikke det eneste store, nye bakketeleskopet – TMT (Thirty Meter Telescope) i Hawaii og E-ELT (European Extremely Large Telescope) i Andesfjellene, med lyssamlende flater på henholdsvis 30 meter og 39 meter, forventes ferdige på omtrent samme tid. Med NASAs James Webb romteleskop, som forhåpentligvis vil bli skutt opp i oktober 2018, er det ikke vanskelig å forestille seg en kommende astronomisk gullalder.
Video fra Giant Magellan Telescope som forklarer presisjonen i speilene og hva som skal observeres.
Uenighet om Arecibo-radioteleskopet
Men ikke alt er like rosenrødt – det velkjente og verdifulle Arecibo-observatoriet med et 305 meters radioteleskop i Puerto Rico – har store økonomiske problemer. Og direktøren har nylig trukket seg etter uenighet med USAs NSF (National Science Foundation), som dekker to tredjedeler av observatoriets årlige bevilgning på ca. 12 millioner dollar.
Ny modell for månens opprinnelse
En ny modell for Månens opprinnelse kan forklare himmellegemets mangel på flyktige grunnstoffer: Etter at et objekt av kanskje Mars-størrelse kolliderte med en tidlig Jord, begynte Månen å oppstå ytterst i skiven av kollisjonsrester rundt Jorden. Men materialet som senere sluttet seg til den tidlige Månen fra indre deler av skiven var for varmt til å omfatte flyktige grunnstoffer, noe som altså kan forklare at de ikke er tilstede i stener på Månens overflate.
Forskere sier at den nye modellen er den beste hittil når det gjelder å forklare hvordan Månen oppsto.
Hittil fjerneste objekt i solsystemet
Subaru-teleskopet på Mauna Kea i Hawaii har oppdaget det fjerneste objektet i solsystemet. Objektet befinner seg 103 ganger lengre fra Solen enn Jorden, det vil si omkring tre ganger avstanden til Pluto. Størrelsen er mellom 50 og 100 kilometer.
Foreløpig betegnelse er V774104.
Phobos går i oppløsning
Rillene som kan ses på overflaten av Mars-månen Fobos er indikasjoner på at himmellegemet er i ferd med å bli trukket fra hverandre av planetens gravitasjonsfelt. Det nærmer seg nemlig Mars, men så langsomt at ødeleggelsen neppe vil finne sted før om 30-50 millioner år, mener flere forskere.
Diverse
Israel med i fredssamarbeid om verdensrommet
En FN-votering 29. oktober gjorde Israel til medlem av Komitéen for fredelig bruk av det ytre rom. Stemmetallet var 117 for, 1 mot, stemmen fra Namibia. Tidligere israelske forsøk på å bli medlem har møtt motstand fra enkelte arabiske land.
Tommel opp for gruvedrift på asteroidene
Senatet i den amerikanske Kongressen har nylig godkjent et lovforslag som åpner for en kommersiell utforskning og utnyttelse av romressurser ”innenfor rammen av internasjonale avtaler og under overoppsyn av den amerikanske stat”.
Det amerikanske selskapet Deep Space Industries er begeistret for godkjennelsen av US Commercial Space Launch Act of 2015, og regner med at lovens Artikkel 4 vil oppmuntre til utvikling av planer og teknologier for utvinning av mineraler fra det store antallet asteroider og andre ressursrike himmellegemer som finnes i solsystemet.
Reklamepreget video fra Deep Space Industries som presenterer idéen om gruvedrift på asteroidene.
Den internasjonale romstasjonen
Kjølevæskerør for solceller skiftet
Arbeidsøkt nummer to utenfor Den internasjonale romstasjonen for Scott Kelly og Kjell Lindgren ble innledet 6. november klokken 12.22 norsk tid og varte i 7 timer og 48 minutter. Viktigste oppgave var å legge om et ammoniakk kjølevæskerør for én av de fire solvinge-installasjonene, men de to astronautene fikk også gjort en del av arbeidet det ikke ble tid til 28. oktober.
Utsettelse av kontrakter for kommersiell romtransport
5. november meldte NASA om nok en utsettelse for tildeling av CRS-2 (Commercial Resupply Services 2) kontrakter – denne gang til 30. januar 2016 fordi romorganisasjonen trenger mer tid til gjennomgang av anbudene mottatt for 11 måneder siden.
Nå gjeldende CRS-1 kontrakter for levering av forsyninger til romstasjonen er gitt til Orbital ATK og SpaceX. Disse to leverte også anbud for CRS-2, sammen med Boeing, Lockheed Martin og Sierra Nevada, men Boeing har fått beskjed om at selskapet er ute av konkurransen.
Romtransport
Romflyet Skylon får økonomisk drahjelp
British Aerospace Systems har meldt at selskapet har til hensikt å skaffe seg en 20 prosents eierandel i Reaction Engines Ltd. til en pris av 206 millioner pund.
Reaction Engines har i omkring 25 år vært beskjeftiget med Sabre-konseptet, en rakettmotor som nede i atmosfæren skal bruke en kombinasjon av et kjølesystem og en kompressor. Kjølesystemet like bak et luftinntak vil ved høye hastigheter senke temperaturen i den varme, innkommende luften, som alt har vært gjennom en trykkøkning. Trykket økes ytterligere i kompressoren, og luften ledes derfra til brennkammeret, der den tilsettes medbragt flytende hydrogen og forbrenner for å skaffe skyvkraft. Ved en hastighet på noe over 5 M og en høyde på 28,5 kilometer stenges luftinntaket, og forbrenning skjer med medbragt flytende oksygen.
Sabre-motoren skal etter planen brukes i det britiske gjenbrukbare, ett-trinn-til-bane romflyet Skylon. Konseptet er vurdert av uavhengige fagmiljøer og funnet interessant, men utviklingen i Reaction Engines har gått langsomt. Nå vil ikke bare British Aerospace Systems´ medvirkning kunne endre bildet – den britiske regjering har planer om å skyte inn hele 60 millioner pund i arbeidet.
Sabre står for Synergistic Air-Breathing Rocket Engine, og mannen bak konseptet er den britiske ingeniøren Alan Bond.
Video fra Reaction Engines med animasjon som viser oppbygningen av den kombinerte jet- og rakettmotoren Sabre.
Orion-kapselen
Europeisk service-seksjon underveis for utprøving
En strukturprøve-versjon av den Orion-serviceseksjonen ESA utvikler for NASA er nylig sendt med fly fra Thales Alenia Space´s fabrikkanlegg i Italia til den amerikanske romorganisasjonens Plum Brook Station i Ohio. Det er der prøvene skal gjennomføres
Konstruksjonsmessig er serviceseksjonen basert på ESAs ubemannede ISS –forsyningsfartøy ATV (Automated Transfer Vehicle).
Serviceseksjonen som vil bli benyttet på Orion´s EM-1 (Exploration Mission 1) skal etter planen leveres tidlig 2017.
Kommunikasjon
Arabisk og indisk kommunikasjonssatellitt opp med Ariane 5
En Arianespace Ariane 5 plasserte to kommunikasjonssatellitter, Arabsat-6B og GSAT-15, i geostasjonære overføringsbaner 10. november.
Arabsat-6B, med en oppskytningsvekt på 5798 kilogram, skal sørge for kringkastings-, bredbånds- og telekommunikasjonstjenester for land i Midt-Østen, Afrika og Sentral-Asia. Satellitten vil skifte navn til BADR-7 når den er på plass i sin geostasjonære posisjon. Thales Alenia Space har stått for byggingen. Operatør er Arabsat, med hovedsete i Saudi Arabia.
Oppskytningsvekten for GSAT-15 var 3160 kilogram. Satellitten ble skutt opp for ISRO (Indian Space Research Organisation), og skal sørge for telekommunikasjonstjenester, spesielle navigasjonsdata og nødhjelptjenester i India.
Video fra Arianespace viser oppskytningen av Arabsat-6B og GSAT-15.
Jordobservasjon
Kinesisk jordobservasjonssatellitt skutt opp
Kina skjøt opp en ny satellitt i Yaogan-serien fra Taiyuan-basen med en Long March 4B 8. november. Ifølge nyhetsbyrået Xinhua skal Yaogan 28 brukes til eksperimenter, arealkartlegging, avlingsanslag og katastrofehjelp, men det er grunn til å minne om at serien trolig også benyttes i militære rekognoseringsoppdrag.