Romfart generelt

Det hersker fremdeles tvil om sikkerheten er god nok for mannskapene på de kommende kommersielle romfartøyene til Boeing og SpaceX. NASAs krav om ikke mer enn én dødsulykke på 270 oppskytninger er strengere enn for romfergen, og har vært en utfordring for selskapene. Spesielt i forbindelse med vurdering av sjansene for treff av mikrometeoroider og romskrap mens romfartøyene i månedsvis er tilkoblet Den internasjonale romstasjonen.

Representanter for selskapene er imidlertid sikre på at de vil bli i stand til å imøtekomme NASAs krav, inklusive det om inspeksjon i bane for å sikre at ingen skader har oppstått.

Japansk interesse for bemannet måneferd

Den japanske regjering har vist interesse for mennesker på Månens overflate. Et konsept som blir diskutert vil støtte opp under NASAs Deep Space Gateway, en romstasjon som i bane rundt Månen vil egne seg for internasjonalt samarbeid.

Hvor meget Japan kunne tenke seg å bruke på et Deep Space Gateway samarbeid, er imidlertid ikke kjent.

Romforskning

Lineære trekk på Mars likevel ikke forårsaket av rennende vann?

Det var i 2015 at observasjoner fra NASAs MRO (Mars Reconnaissance Orbiter) avslørte små mengder vann) blandet med perklorater) på overflaten av Den røde planeten. De vannholdige saltene korresponderte med de mørke strekene som på Mars-fjellsider hadde fått betegnelsen RSL (Recurring Slope Linea) og som forskere tidligere hadde knyttet til vannforekomster på overflaten.

Studier av RSL og ikke minst observasjoner gjort av MRO la grunnlaget for spennende tanker om mikrobiologisk liv.

Men nå har en ny studie ifølge NASA og med større sikkerhet enn tidligere slått fast at de mørke RSL-trekkene simpelthen er streker av sand eller kometmateriale i partikkelform. Tusenvis av skråninger er undersøkt nærmere i omkring 50 fjellområder ved midlere breddegrader. Strekene opptrer i varme årstider og avtar eller forsvinner om vinteren. Lignende trekk opptrer på Jorden, men er kun forårsaket av vann som siver ut fra grunnen. Hvordan det oppstår i det tørre miljøet på Mars er foreløpig uklart, men RSL-studiene har gitt flere idéer: Sand eller komet-materiale i partikkelform klumper seg sammen i hauger. Når disse haugene kommer opp i en viss høyde begynner enkelte av partiklene å gli, og danner små ”elver” med en dypere fargetone enn materialet rundt.

En annen god indikasjon er at et hvilket som helst kometmateriale har sin egen vinkel der avrenningen begynner. Og studier har vist at avrenningsvinkelen er lik den for sanddyner.

Studien referert til er utført av forskere under ledelse av Colin Dundas ved US Geological Survey´s Astrogeology Science Center, og er publisert i 20. november utgaven av tidsskriftet Nature Geoscience.

NASA-instrument til Mars-måner

NASA er i gang med utviklingen av et instrument for utforskningen av Mars´ to måner sammen med Japan, meldte romorganisasjonen 16. november. Instrumentet, en avansert nøytron- og gammastråle-spektrograf, vil hjelpe forskerne med å finne svaret på et interessant spørsmål, nemlig når og hvordan de to små månene oppsto.

MXX (Mars Moons eXploration) prosjektet er på utviklingsstadiet hos JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency). Sonden skal besøke de to Mars-månene Fobos og Deimos. Oppskytning er planlagt i 2024, , og sonden skal lande på overflaten av Fobos. Der skal det samles overflateprøver for retur til Jorden i 2029.

NASA-instrumentet er ett av syv som skal være med på turen. Det har fått navnet MEGANE (”briller” på japansk), og utviklingsarbeidet pågår i en forskergruppe ledet av David Lawrence ved Johns Hopkins University´s  Applied Physics Laboratory i Maryland.

Rapport om mulig kostnadsreduksjon for neste, store astronomiprosjekt

En uavhengig komité har nylig utarbeidet en rapport om hvordan NASA kan redusere kostnadene for neste, store astronomiprosjekt etter James Webb Space Telescope. Rapporten gjelder altså WFIRST (Wide Field Infrared Survey Telescope), og største kostnadsreduksjon ser ut til å kunne oppnås ved å eliminere en koronagraf til en verdi av 400 millioner dollar.

Rapporten antyder at de beregnede WFIRST totalkostnadene har vokst til over 3,9 milliarder dollar, høyere enn de 3,6 milliarder dollar NASA tidligere antydet som tak.

Dette tallet, 3,2 milliarder dollar, er i rapporten omtalt som ”ikke realistisk”.

Astronomi

Asteroide fra annet solsystem

Da forskere ved bruk av Pan-STARRS 1 teleskopet på Hawaii 19. oktober oppdaget et merkelig objekt, visste de umiddelbart at det dreide seg om noe høyst uvanlig. Observatorier fra ESOs (European Southern Observatory) Very Large Telescope i Chile og andre observatorier rundt på kloden viste nemlig at legemet var sigarformet med en lenge på omkring 400 meter, metallisk eller stenaktig og mørkrødt i fargen, altså helt ulikt noe man hadde observert tidligere.

Det kom tydeligvis langt utenfra, rundet Solen og forsvant utover igjen med en fart på 93 600 kilometer i timen, eller 26 kilometer i sekundet. Objektet ble gitt navnet Oumuamua (hawaiisk for  ”en budbringer langt utenfra på første besøk”).

En studie publisert 20. november i tidsskriftet Nature antyder at legemets lysstyrke varierer en faktor på omkring ti når legemet roterer rundt sin akse på 7,3 timer. Overflaten avga ikke støv da det nærmet seg Solen.

Det ser altså ut som vi har hatt besøk av en asteroide fra et annet solsystem.

Et apropos: Hvis man skulle følge etter legemet utover for å studere det nærmere med instrumenter, måtte man ha en bærerakett på størrelse med Elon Musk´s BFR (Big Falcon Rocket).

Fortsatt bruk av Arecibo-observatoriet

15. november undertegnet USAs National Scince Foundation en avtale som sikrer reparasjon og fortsatt drift av Arecibo-observatoriet i Puerto Rico.

Det kjente radioastronomi-teleskopet fikk forholdsvis store skader under den tropiske stormen Maria´s herjinger i september.

Militær romvirksomhet

Romflyet XS-1 med viktige militære oppdrag?

Mens NASA jobber med en ny generasjon bæreraketter og romfartøyer som vil kunne hjelpe til med transport av mennesker til Månen og Mars, er en annen del av romvirksomheten i USA engasjert i planleggingen av militær anvendelse nærmere Jorden.

Det gjelder for eksempel behovet for å få satellitter plassert i rommet raskt og rimelig, altså utstyr for oppskytning av militære kommunikasjonssatellitter eller satellitter for navigasjon eller for registrering/varsling av innkommende ballistiske missiler. Her vil det ubemannede, gjenbrukbare romflyet XS-1 kunne komme til nytte, og i mai besluttet DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) at Boeing skal bygge første utgave av den såkalte Phantom Express. Romflyet vilkunne brukes opptil ti ganger i løpet av ti dager, og prisen forventes redusert til mindre enn 5 millioner dollar per oppskytning.

En demonstrasjonsutgave av Phantom Express skal kunne fly så tidig som i 2019, mens prøveflyvningene vil kunne komme i gang i 2020.

Boeing X-37B programmet har utvilsomt bidratt vesentlig til XS-1 planleggingen.

Diverse

Seminar om måne-utpost

I slutten av november ble det i Strasbourg, Frankrike, arrangert et seminar – det første – om et fremtidig samfunn på Månen. Deltakerne var i overkant av 150 ingeniører, arkitekter, fremtidsforskere, pedagoger og studenter fra store deler av kloden. Arrangører var det nylig opprettede MVA (Moon Village Association) sammen med ISU (International Space University), og det var på sistnevntes område todagers-seminaret ble arrangert.

Programmet omfattet blant annet i overkant av 20 måne-fokuserte foredrag, dessuten rapporter fra 18 arbeidsgrupper.

MVA har omkring 100 medlemmer fra en rekke ideelle organisasjoner. Organisasjonene dekker tekniske, vitenskapelige, kulturelle og sammensatte områder. Den holder til i Wien, Østerrike.

Bridenstine med moderat klimasyn?

Antonio Busalacchi, forskeren som i 2016 ble utnevnt til ny sjef for UCAR (University  Corporation for Atmospheric Research), har to ganger  siden Bridenstine-nominasjonen til ny NASA-sjef ble kjent 1. september hatt to telefonsamtaler med kandidaten. I disse samtalene skal Bridenstine ha beklaget sine tidligere uttalelser i Representantenes Hus om at CO2 var en drivhusgass som bidro til klimaendringene. Disse uttalelsene kom på bakgrunn av hva hans velgere i Oklahoma mente om saken.

Busalacchi sier at Bridenstine´s syn er pragmatisk og ideologisk. Eller, med andre ord: Som kongress-politiker er det én ting å tale Oklahoma–innbyggernes sak, noe annet å uttale seg på vegne av NASA.

Første SpaceX-oppskytning fra Texas sent 2018?

Tross forsinkelser er det håp om at SpaceX vil kunne gjennomføre den første oppskytningen fra Brownsville nær Mexico-kysten i Texas innen utgangen av 2018. Grunnstensnedleggelsen for anleggene der foregikk for over tre år siden, og én av vanskelighetene har vært å finne kvalifisert arbeidskraft for å tilfredsstille kravene i delstatens tilskuddsordninger.

SpaceX har hittil brukt 14 millioner dollar på prosjektet, og hevder at arbeidet skal akselereres neste år.

Jeff Bezos stadig rikere

Etter en gunstig utviklingsperiode på børsen steg verdien av Jeff Bezos´ Amazon.com aksjer 24. november for første gang over 100 milliarder dollar, sies det.

Bezos uttalte tidligere i år at han ønsker å selge aksjer til en verdi av 1 milliard dollar hvert år for å finansiere utviklingen av den suborbitale, gjenbrukbare New Shepard og den orbitale, gjenbrukbare New Glenn raketten.

Mangemilliardæren har solgt aksjer ved to anledninger, men noen av midlene kan også ha vært brukt på mor-selskapet Blue Origin.

Mislykket oppskytning av norsk satellitt

Den norske skipsregistreringssatellitten AISSat-3 var én av 18 små satellitter skutt opp med en Sojus 2.1b fra Vostocnhnij-kosmodromen langt øst i Russland 28. november klokken 06.41 norsk tid. Den største satellitten om bord, en russisk Meteor M 2-1, var også med, med det ble ikke oppnådd kontakt med noen av dem. Ifølge romorganisasjonen Roskosmos er årsaken at satellittene befinner seg i feil baner. Før ytterligere opplysninger foreligger er det lett å tenke seg at feilen ligger i bærerakettens øverste trinn av typen Fregat, som det har vært problemer med tidligere, men også menneskelig svikt antydes.

Norge skjøt opp sin første AIS-skipsregistreringssatellitt i 2010, og dette skulle bli femte satellitt av denne type i bane rundt Jorden.  Kystverket hadde investert ca. 20 millioner kroner i selve satellitten. I tillegg kom utgifter i forbindelse med oppfølging.

Ellers er det interessant å merke seg at russiske myndigheter før oppskytningen understreket betydningen av Vostochnij-kosmodromen. Visestatsminister Dmitrij Rogozin gratulerte tilsatte ved kosmodromen mens oppskytningen ennå syntes å gå bra, og sa at arbeidet på en oppskytningsplattform for Angara 5 forventes startet opp om ikke lenge.