Romtransport

Det ble full klaff for SpaceX-oppskytningen av en Falcon 9 bærerakett med ti Iridium satellitter fra Vandenberg Air Force Base i California 14. januar klokken 18.54 norsk tid. Ikke bare ble satellittene plassert i sine baner i tidsrommet 59 minutter til 1 time og 15 minutter etter start, etter omkring ni minutter lyktes det å myklande vertikalt bærerakettens første trinn etter bruk.

Ved denne syvende vellykkede myklandingen var det den sjøgående, ubemannede plattformen  ”Just read the instructions” som ble benyttet. Plattformen befant seg utenfor California-kysten, og rakett-trinnet kom ned bare én meter fra målmerket.

Flere landingsfasiliteter ved Cape Canaveral Air Force Station?

SpaceX studerer muligheten av å bygge ytterligere to landingsfasiliteter ved Cape Canaveral Air Force Station´s Oppskytningskompleks 13, i et områdde selskapet omtaler som Landingssone 1.

To nye landingsfasiliteter vil muliggjøre en samtidig nedtagning av alle tre Falcon 9 første trinnene fra en Falcon Heavy.

Planene omfatter også en midlertidig bygning for montering av Dragon-romfartøyer.

Mislykket SS-520-oppskytning

Japans SS-520 er egentlig en totrinns forskningsrakett med faststoffmotorer konstruert for suborbitale oppdrag til en høyde av 800-1000 kilometer. Første oppskytning fant sted i februar 1998 fra Uchinora, oppskytning nummer to fra Svalbard i desember 2000.

For tredje oppskytning var raketten utstyrt med et lite tredje trinn for å plassere en japansk CubeSat med betegnelsen TRICOM-1 i en lav jordbane. Montert i TRICOM-1 var et kommunikasjonseksperiment og jordobservasjonskameraer. Samlet vekt var omkring tre kilogram.

Rakettens betegnelse var SS-520-4, og den kunne ha blitt den minste og trolig rimeligste hittil for plassering av en nyttelast i lav jordbane, men oppskytningen, gjennomført av JAXA fra Uchinora, var mislykket. Årsaken oppgis å være en telemetri-svikt som hindret tenning av annet trinn. Rakett og nyttelast falt i havet.

Små danske satellitter på kinesisk rakett

Det danske selskapet GomSpace (CubeSats og nanoteknologi) har inngått kontrakt med Kinas Landspace om oppskytning av et knippe små satellitter med en Landspace 1 rakett i 2018.

Det er ventet at den privat-utviklede bæreraketten vil bli prøvet i en første oppskytning senere i år eller tidlig 2018.

Astronomi

Ny teori for Månens opprinnelse

En gruppe israelske forskere har lansert en teori om at Månen ikke er Jordens første, men faktisk den siste i en serie himmellegemer. Forskerne er tilknyttet Technicom-Israel Institute of Technology og Weizmann Institute of Science, og teorien ble 8. januar publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.

De israelske forskernes oppfatning går mot den vanlig aksepterte teorien om at Månen er et resultat av en gigant-kollisjon mellom en liten, Mars-lignende planet og en tidlig jord. ”Vår modell antyder at Jorden en gang hadde en serie måner, hver dannet i kollisjon med den tidlige Jorden,” forklarer én av forskerne. ”Det er sannsynlig at disse små månene enten forsvant utover fra sine baner, kolliderte med Jorden eller kolliderte med hverandre slik at det over tid oppsto større objekter”.

For å prøve betingelsene de små månene oppsto under, gjennomførte forskerne omkring 800 simuleringer av kollisjoner med Jorden.

Månen – eldre enn antatt?

En gruppe forskere fra UCLA (University of California at Los Angeles) har funnet ut at Månen er minst 4,51 milliarder år gammel, altså 40 millioner til 140 millioner år eldre enn det som tidligere har vært en vanlig oppfatning. Og det betyr at Månen ble dannet  ”bare” omkring 60 millioner år etter Solsystemet oppsto.

Den nye aldersdateringen er basert på analyser av stener med mineralet zirkon fraktet til Jorden på Apollo 14 ferden i 1971, og ble publisert i 11. januar utgaven av tidsskriftet Science Advances.

Teorien har for øvrig som utgangspunkt at Månen oppsto som følge av en kraftig kollisjon mellom en tidlig jord og den nyoppståtte planeten Theia, kanskje på størrelse med Mars. Kollisjonen skapte en måne som til å begynne med var i delvis smeltet tilstand, men som etter hvert størknet. Mesteparten av den tidlige overflaten var dekket av magma (smeltet sten som vanligvis befinner seg under overflaten).

Andre studier har gitt en Måne-alder basert på stener preget av en rekke kollisjoner, påpeker UCLA-gruppen. Men analyser av stener fra disse hendelsene gir en alder som ikke nødvendigvis er Månens, hevder den.

25 år siden funnet av første eksoplanet

9. januar 1992 publiserte astronomene Alexander Wolszczan og Dale Frail i tidsskriftet Nature en artikkel om to planeter i bane rundt en pulsar, et hurtig roterende legeme med kolossal tetthet.

Pulsaren, med betegnelsen PSR B1257+12, befinner seg omkring 2300 lysår fra Jorden i stjernebildet Virgo (Jomfruen), og det historiske funnet ble gjort med Arecibo-observatoriet i Puerto Rico. Begge har omtrent fire ganger Jordens masse. Og mens den ene bruker 66 dager på et omløp rundt pulsaren, er omløpstiden for den andre 98 dager.

En annen milepæl i eksoplanet-forskningen ble tilbakelagt i oktober 1995 med oppdagelsen Genève-universitetets Michel Mayor og Didier Queloz gjorde av  ”den varme Jupiteren” 51 Pegasi b, første eksoplanet registrert i bane rundt en sol-lignende stjerne. 

Siden har det gått slag i slag.

Per 13. januar var NASAs tall for bekreftede funn 3440, hvorav Kepler-romteleskopet står for 2330. Omkring to tredjedeler av NASAs tall for bekreftede og samtlige av Kepler´s er gjort med transitt-metoden, det vil si en registrering av reduksjonen i lysstyrken som inntreffer når en eksoplanet passerer foran stjerne.

Bekreftelsen skjer vanligvis med optiske teleskoper på bakken.

Leting etter planeter i Alpha Centauri-systemet

European Southern Observatory har inngått en avtale med Breakthrough Initiative om leting etter planeter i Alpha Centauri systemet, det stellare systemet som ligger nærmest Jorden.

Avtalen omfatter midler for bruk av VISIR (VLT Imager and Spectrometer for mid-infrared) instrumentet, som er montert på ESOs Very Large Telescope og som må modifiseres for å øke evnen til leting etter potensielt beboelige planeter i bane rundt Alpha Centauri.

Oppdagelsen av en eksoplanet, Proxima b, i bane rundt Proxima Centauri, den tredje og svakest lysende stjernen i Alpha Centauri systemet, viser hvor viktig letingen er. Én utfordring er knyttet til vertstjernes lysstyrke i forhold til planetens. En måte å møte denne utfordringen på er å observere i det midlere infrarøde bølgelengdeområdet, der den termiske gløden fra en planet reduserer meget av lysstyrke-forskjellen. Men selv i midlere infrarødt vil stjernen kunne skinne med millioner av ganger kraftigere lys enn planeten.

Det er i avtalen satt av teleskop-tid i 2019 for letingen.

Den internasjonale romstasjonen

Siste nytt om den mislykkede Progress MS-04-oppskytningen

Granskningen etter den mislykkede oppskytningen av det ubemannede russiske forsyningsfartøyet Progress MS-04 (Progress 65) 1. desember peker i retning av fremmedlegemer i motorsystemet på Sojus U bærerakettens øverste trinn, ble det meldt 11. januar. Fremmedlegemene forårsaket en brann og eksplosjon som rev i stykker tanken for flytende oksygen.

Det blir antydet at ”dårlig håndverk” kan ha spilt en rolle. Uansett er Roskosmos nå i gang med høyprioriterte tiltak for å hindre en gjentakelse.

Datoen for oppskytning av MS-05 er forskjøvet til 21. februar.

Kimbrough og Pesquet fullfører batteri-utskiftningen

NASA Ekspedisjon 50 stasjonssjefen Shane Kimbrough og ESAs Thomas Pesquet fullførte 13. januar batteri-utskiftningen på det tverrgående rammeverket påbegynt av Kimbrough og Whitson 6. januar. 

Romfart generelt

Forsinkelse for ARM

Usikkerhet knyttet til NASA-budsjettet er angitt som viktigste årsak til at NASA-kontrakten for ARM (Asteroid Redirect Mission) plattformen, utvelgelsen av nyttelast og sammensetningen av forskergruppen bak, blir utsatt fra mars og april til mai og juni.

Budsjett-usikkerheten har sammenheng med at romorganisasjonen ikke har noe godkjent FY17 budsjett og således må operere på FY16 nivå etter Continuing Resolution reglene.

Helseproblemer på lengre ferder

Én av oppgavene til US National Academies of Sciences, Engineering and Medicine er å følge med i NASAs forskning på hvordan det å være i rommet påvirker helsetilstanden til romfarerne. Den siste rapporten tar for seg åtte studier av faremomentene ved lange ferder, slik som en tur til Mars.

”To av de mest kritiske områdene er resultatet av stråling i høye jordbaner og den psykososiale virkningen av innestengningen og isolasjonen,” uttaler University of Iowa´s Carol Scott-Conner, som har ledet komitéen bak rapporten. Hun omtaler de to områdene som kritiske nok til å plassere en ferd i kategorien mislykket.

Årsaken er at astronautene vil ha til disposisjon kun et lite volum som må deles med andre og at de må være lenge borte fra familie og venner. Det vil dessuten kunne bli snakk om hardt arbeid med forstyrrede søvnrytmer og mangel på sanntids-kommunikasjon med Jorden.

Rapporten peker på hvor vanskelig det er å forutse og studere hvordan de ulike faktorene kommer til å påvirke et mannskap plukket ut for et konkret oppdrag.

Romforskning

Observasjonsforslag for Webb-romteleskopet

Samtidig med at NASA forbereder gjenopptakelse av vibrasjonsprøvene etter utstyrsfeilen i begynnelsen av desember, har romorganisasjonen invitert astronomer til å begynne formuleringen av observasjonsforslag som kan gjennomføres fra april 2019. Altså omkring seks måneder etter den planlagte oppskytningen med en Ariane 5 bærerakett.

Lockheed Martin skal bygge Lucy

5. januar meldte NASA om valget av to Discovery-sonder, Lucy og Psyche, for utforskning av det tidlige Solsystemet.

Lucy skal fokusere på seks Trojan-asteroider som går i bane rundt Solen sammen med Jupiter, tre foran og tre bak kjempeplaneten. Sonden vil bli skutt opp i 2021.

Alt 9. januar besluttet NASA at Lockheed Martin skal konstruere, bygge og operere Lucy. Ansvarlig senter er Goddard Space Flight Center, og prosjektets sjefsforsker er dr. Harold Levison ved Southern Research Institute.

Diverse

Eugene Cernan død 

Tidligere NASA-astronaut Eugene A. Cernan, fartøysjef på Apollo 17 og det siste menneske som har satt fotavtrykk på Månen, døde 16. januar i en alder av 82 år.

Cernan ble astronaut  i 1963, gjennomførte sin første romferd i 1966 sammen med Thomas Stafford (Gemini 9), sin andre i 1969 sammen med Stafford og Young (Apollo 10, generalprøve for den første landingsferden til Månen) og sin tredje i desember 1972 sammen med Harrison H. Schmitt og Ronald E. Evans (Apollo 17).

På denne siste Apollo-måneferden, som gikk til nærheten av Taurus-fjellene og Littrow-krateret, var Cernan og geologen Harrison Schmitt ute på overflaten i til sammen 22 timer, og det ble samlet 114 kilogram prøvemateriale.

Med Cernans bortgang er det bare fem tilbake av de 12 som etterlot fotavtrykk på Månen.

Lightfoot midlertidig NASA-sjef fra 20. januar

NASAs Associate Administrator Robert Lightfoot vil ta over som midlertidig sjef for organisasjonen 20. januar. Det er dessuten opplyst at den politisk utnevnte økonomisjefen David Radzanowski vil fortsette i jobben inntil videre.

Overgangsgruppen under ledelse av Chris Shank vil rykke inn 20. januar.