Mars-helikopter under planlegging

I en tale 19. november sa utgående JPL-sjef Charles Elachi at neste Mars-kjøretøy muligens vil bli utstyrt med et lite helikopter for rekognoseringsoppdrag, eller med andre ord for å skaffe bilder som kan bidra til valg av beste rute for videre kjøring. JPL har arbeidet med helikopter-konseptet en god stund, og det morsomme er at en norsk forsker er sentralt plassert i virksomheten.

En fullskala-modell av helikopteret skal i mars neste år prøves i et kammer med simulert Mars-atmosfære.

Curiosity-kjøretøyet har gjort en ikke planlagt stans på vei opp de lavere delene av Mount Sharp i Gale-krateret på Mars for å se nærmere på en gruppe sanddyner i bevegelse. Bilder fra orbitalsonder antyder at Bagnold-dynene forflytter seg opptil 0,9 meter per år, og omfatter i hvert fall én med høyde som et to etasjes hus og lengde som en fotballbane. Forskerne planlegger å samle prøver for analyse.

Den internasjonale romstasjonen

Spenningsoverslag

Et spenningsoverslag i Den internasjonale romstasjonens strømforsyningssystem vil kunne fremtvinge en reparasjons-arbeidsøkt utenfor tidlig på nyåret. Spenningsoverslaget, som inntraff 13. november i en bryter, førte til tapet av strøm fra én av stasjonens åtte solcelleflater. Mannskapet er ikke i noen som helst fare, men reparasjonen må uansett vente til en ny bryter er fraktet til stasjonen like over nyttår

Minnestund for ofrene i Paris

Også i Den internasjonale romstasjonen og i kontrollsentrene på bakken stoppet alt arbeid i ett minutt 16. november klokken 12.00 norsk tid for å minnes ofrene etter terroranslagene i Paris 13. november.

Bemannede kommersielle ferder

NASA bestilte den første av fire bemannede CCtCap (Commercial Crew Transportation Capability) ferder i mai. Den gang var det Boeing som fikk sin første kontrakt for et bemannet CST-100 Starliner oppdrag til Den internasjonale romstasjonen sent 2017. Bærerakett til å begynne med blir trolig en Atlas V.

20. november fikk SpaceX en lignende kontrakt for sitt Crew Dragon romfartøy, som skal skytes opp med Falcon 9. Det vil på et senere tidspunkt bli bestemt hvilket av de to romfartøyene som skal fly først. Hver kontrakt dekker minimum to og maksimum seks bemannede ferder, men gjennomføringen er helt avhengig av at NASA får det organisasjonen har bedt om av CCtCAP-midler i FY16 budsjettforslaget og senere.

De fire første NASA-astronautene som får anledning til å fly kommersielle romfartøyer i CCtCAP-sammenheng ble plukket ut 9. juli: Robert Behnken, Eric Boe, Douglas Hurley og Sunita Williams.

Orbital ATK romfartøyet som nå klargjøres for oppskytning til romstasjonen 3. desember er første Cygnus av en videreutviklet type med plass til noe i overkant av 3200 kilogram nyttelast.

Det blir også første gang en ULA (United Launch Alliance) Atlas V bærerakett brukes i forbindelse med frakt av forsyninger til stasjonen.

Romtransport

United Launch Alliance har rakettproblemer

ULA-oppskytningen av GPS Block IIF nummer 12, berammet til 3. februar neste år, kan bli den siste av navigasjonssatellitter for Boeing/Lockheed Martin selskapet. I hvert fall for en stund. ULA har nemlig ikke levert inn anbud på oppskytning av GPS Block III satellitter.

Ifølge en melding fra ULA datert 16. november er viktigste årsak mangelen på Atlas V bæreraketter som følge av restriksjonene i 2015 National Defense Authorization Act. Denne loven er én av sanksjonene iverksatt etter Russlands Krim-aksjon, og setter begrensninger på amerikansk bruk av RD-180 motorer. Men også behovet for et nytt regnskapssystem er nevnt.

Her kan for øvrig tilføyes at senator Richard Shelby (R, Alabama) 19. november nevnte han kom til å fremme et tillegg til et FY16 budsjett-lovforslag som vil kunne gi ULA anledning til å kjøpe ytterligere russiske RD-180 motorer for flyvåpen-oppskytninger frem til en amerikansk-utviklet erstatning er tilgjengelig. Senator John McCain (R, Arizona) har erklært seg uenig med Shelby.

Myklanding med gjenbrukbart romfartøy

24. november meldte Jeff Bezos selskapet Blue Origin at det gjenbrukbare romfartøyet New Shepard hadde foretatt en myk landing ved prøvefeltet i West Texas etter en ubemannet, suborbital ferd til en høyde av 100,5 kilometer og en største hastighet på 3,72 M.

Etter at romfartøyet var separert ble tre fallskjermer utløst i en høyde av 6,1 kilometer.

Bæreraketten presisjonslandet vertikalt med regulert bremsing fra en høyde av litt under 1,5 kilometer, og landingshastigheten var 7,1 kilometer i timen. BE-3 motoren går på flytende hydrogen og flytende oksygen.

Ferdig utviklet og prøvet skal New Shepard ha plass til seks, og med full last skal bæreraketten BE-4 benyttes. Drivstoff for BE-4 blir LNG (liquefied natural gas) og flytende oksygen

Første forsøk på å presisjonslande en Blue Origin bærerakett 29. april i år mislyktes på grunn av en hydraulisk svikt.

Jordobservasjon

Skog- og krattbranner skal oppdages fra rommet

NASAs JPL samarbeider med to selskaper i utviklingen av romsensorer som kan bidra til at kratt- og skogbranner oppdages raskere – FireSat-systemet skal bestå av mer enn 200 sensorer fordelt på ulike satellitter slik at branner kan registreres mindre enn 15 minutter etter de har oppstått.

De to selskapene er San Francisco nykommeren Quadra Pi R2E, som skal stå for sensor-utviklingen, og Ecliptic Enterprises, som skal levere dem. Systemet skal være klart til bruk i juni 2018.

Fra kameraer på romstasjonen til egne satellitter for jordobservasjon

Det canadiske jordobservasjonsselskapet UrtheCast, med kameraer på utsiden av Den internasjonale romstasjonen, vurderer å endre fremtidsplanene. Selskapet har kjøpt opp det spanske Deimos Imaging, som driver kommersiell jordobservasjon med to satellitter, og hvis det blir sikret tilstrekkelig forhåndsstøtte vil selskapet satse på opprettelsen av en ny konstellasjon med 16 satellitter.

Av de to kameraene på romstasjonen er det ene, høyoppløsnings-videokameraet Iris, i øyeblikket plaget av et innrettingssystem som ikke virker, dårlig kabling og mangelfull programvare, alt levert av RSC Energia. Det er håp om en utbedring slik at full operasjon kan opprettes i løpet av noen måneder, men istedenfor å satse på en videre utbygging av installasjonen på ISS kan det altså bli aktuelt å opprettet et eget, nytt satellittsystem.

Av de 16 satellittene vil åtte være av den optiske typen og åtte utstyrt med syntetisk aperturradar. Satellittene skal eventuelt bygges av Storbritannias SSTL (Surrey Satellite Technology Ltd.).

Militær romvirksomhet

Russisk satellittstøtte for Syria-aksjoner

Ifølge nyhetsbyrået Tass skal den russiske generalstabssjefen, general Valerij Gerasimov, 17. november ha uttalt at Russland aktivt bruker ti rekognoseringssatellitter av den vanlige typen og den elektroniske typen til støtte for landets militære operasjoner i Syria.

Og kontrollsentrene har i enkelte tilfelle justert satellittbanene for å bedre dekningen, heter det.

Diverse

Private russiske romselskaper

Den russiske nasjonale romorganisasjonen Roskosmos vil tillate private selskaper å tilby romservice-tjenester innen 2020, opplyste visestatsminister Dmitrij Rogozin 27. oktober på en konferanse om teknologisk innovasjon i Moskva.

En vesentlig forsinket russisk romplan forventes ferdig i nær fremtid, har visestatsminister Dmitrij Rogozin uttalt nylig. Planen skulle egentlig ha foreligget i 2014, og ble utsatt som følge av lederskiftet i Roskosmos og økonomiske problemer i kjølvannet av rubelens synkende verdi. Et utkast tidligere i år skal ha antydet en ti prosents reduksjon i pengeforbruket, men hva som vil komme i den endelige utgaven er uvisst.

Planen gjelder russisk romvirksomhet i tidsrommet 2016 til utgangen av 2025.

Første kvinnelige prøveflyver i Virgin Galactic

Kelly Latimer, som er pensjonert oberstløytnant i det amerikanske flyvåpenet og som senere har arbeidet for Boeing og for NASAs Flight Research Center (som nå heter Armstrong Flight Research Center), er nylig ansatt som første kvinnelige prøveflyver i Virgin Galactic.

Hun går dermed inn i gruppen av piloter som skal trenes opp for å betjene selskapets WhiteKnightTwo bærefly og SpaceShipTwo suborbitale romfartøy for romturister.

Galileo-satellitter verifiserer Einstein

De europeiske navigasjonssatellittene Galileo 5 og 6 havnet i for lave, ellipseformede baner i oppskytningen 22. august 2014. Banene var ubrukelige for navigasjonsformål, men ved manøvrer i november 2014 og januar-februar 2015 ble laveste punkt hevet slik at banene ble mer sirkelformet og navigasjonsnyttelastene kunne brukes kontinuerlig. Eieren, EU, forsøker nå sammen med ESA å finne ut hvordan satellittene best vil kunne brukes.

I mellomtiden gjør de nytte for seg som verktøy for verifisering av Albert Einsteins generelle relativitetsteori. Spesielt satellittenes uhyre nøyaktige hydrogen-maser atomur og det at banehøyden varierer ca. 8500 kilometer to ganger daglig er viktig i verifiseringen.

Ungarn med i ESA

Etter at en tilslutningserklæring var undertegnet 24. februar og en ratifikasjonsprosess unnagjort 4. november, ble Ungarn samme dag offisielt tatt opp som ESAs 22. medlemsland.

Ungarn hadde på forhånd hatt et langt samarbeid med romorganisasjonen, landet ble i 1991 det første i Sentral-Europa til å undertegne en samarbeidsavtale.

Amerikansk lov for gruvedrift i rommet

Senat-kammeret i den amerikanske Kongressen godkjente for et par uker siden lovforslaget S.1297 (Senate 1297), også kjent som US Commercial Space Launch Competitive Act of 2015. Og nylig gjorde Representantenes hus det samme med tilsvarende H.R.2262 (House Resolution 2262).

Forslaget går nå til Det hvite hus for at president Obama ved sin underskrift vil gjøre det til en lov som blant annet gjelder utforskning og utnyttelse av romressurser ”innenfor rammen av internasjonale avtaler og under overoppsyn av den amerikanske stat”.

Amerikanere bruker mye mer på tobakk enn på romfart

NASA er over 50 år gammel. Det første året var budsjettet 89 millioner dollar (omkring 732 millioner omregnet til dagens verdi). Samme år brukte amerikanerne ca. 6 milliarder dollar på sigaretter og annen tobakk.

I de fire Apollo-årene fra 1969 til 1972 var NASAs samlede budsjett 14,8 milliarder dollar. Samtidig brukte amerikanerne over dobbelt så meget, 32 milliarder dollar, på røyking.

I 1981, da NASA skjøt opp romfergen Columbia på den første ferden, var rammen på NASA-budsjettet 5,5 milliarder dollar. Samme året brukte amerikanerne omkring 17,4 milliarder dollar på tobakk, tre ganger så meget.

I 1990, året Hubble-romteleskopet ble skutt opp, lå NASA-budsjettet på 12,4 milliarder dollar. Og hva gikk med til nikotin? – 26,5 milliarder.

NASA-budsjettet i 2012, samme året Mars-kjøretøyet Curiosity landet på Den røde planeten, var romorganisasjonens budsjett 16,8 milliarder dollar. Curiosity-prislappen lød på 2,5 milliarder dollar, mens omsetningen i tobakk-industrien var 44 milliarder dollar, tilsvarende 17 Mars-kjøretøyer!

Ny senior-ledergruppe i ESA

Et ekstraordinært ESA-rådsmøte 21. november godkjente generaldirektørens forslag til en ny senior-ledergruppe for romorganisasjonen.

Her er noen av nøkkelposisjonene:

Magali Vaissiere fra Frankrike som leder for Telekommunikasjoner og Integrerte applikasjoner

Paul Verhoef fra Nederland som leder for Galileo-programmet og Navigasjonsrelaterte aktiviteter

Alvaro Giménez Canete fra Spania som leder for Vitenskap

David Baker fra Storbritannia som leder for Bemannet romfart og Robot-utforskning

Franko Ongaro fra Italia som leder for Teknisk styring og Kvalitetssikring

Rolf Densing fra Tyskland som leder for Operasjoner

Jean Max Puech fra Frankrike som leder for Menneskelige ressurser, Fasiliteter, Finans og Informasjon

Eric Morel de Westgaver fra Belgia som leder for Industri-relasjoner, Innkjøp og Juridiske tjenester.