Romforskning

Den kinesiske månesonden Chang´e 5 klargjøres for oppskytning i slutten av november med en Long March 5 tungløfter fra Wenchang-basen, har kinesiske myndigheter meldt nylig.

Sonden skal returnere med månemateriale, og noe slikt har ikke skjedd siden 1976, da en del av Sovjetunionens Luna 24 leverte 170 gram boret materiale til Jorden. Men mens Luna 24 fløy direkte tilbake, vil Kina sannsynligvis prøve en metode med trekk benyttet i Apollo-programmet. Den 8,2 tonn tunge Chang´e vil for eksempel bestå av en serviceseksjon, en lander, en startseksjon og et returfatøy.

Etter at prøvematerialet er samlet ned til en dybde av to meter på Månen, vil startseksjonen ta av og koble seg automatisk til serviceseksjonen i månebane. Prøvene overføres til returfartøyets landingsseksjon, som skiller lag med serviceseksjonen noen få tusen kilometer fra Jorden.

Bruk av denne metoden gir ikke bare mulighet for retur av mer månemateriale enn med Luna-teknologien. Den gir også kineserne innsikt i hovedtrekkene av en velprøvet metode for en bemannet ekspedisjon med landing på Månen.

Flere landingsområder for Chang´e 5 er i fokus, med noen i den nordre del av Stormenes hav som de mest aktuelle i øyeblikket Her indikerer nemlig spektralanalyser fra orbitalsonder at overflatematerialet kanskje ikke er mer enn 1,33 milliarder år gammelt. Dette er vesentlig yngre enn Apollo-programmets 3-4 milliarder år gamle oppsamlede basalt-prøver.

Russland kritisk til Exomars?

Ifølge Roberto Battiston, sjefen for ASI (den italienske nasjonale romorganisasjonen), stiller Roskosmos seg kritisk til enkelte sider av ExoMars-samarbeidsprosjektet med ESA.

I ExoMars 2016 ble landingskapselen Schiaparelli 14. mars i fjor skutt opp sammen med orbitalsonden TGO (Trace Gas Orbiter). Sistnevnte skal blant annet registrere metan og andre sporgasser i Mars-atmosfæren, og har begynt målingene. Schiaparelli skulle fremfor alt demonstrere landingsteknologi, men mislyktes under landingsforsøket 19. oktober 2016.

I ExoMars 2020 skal en Mars-rover skytes opp. ASI er en viktig bidragsyter i dette prosjekter, og får på sin side trenet italienske astronauter i Russland.

Ny viten om fjerne vann-verdener

Opplysninger om Saturns lille måne Enceladus fra den legendariske NASA-sonden Cassini og det minst like kjente Hubble-romteleskopet, dessuten om den store Jupiter-månen Europa fra Hubble-romteleskopet, har bidratt til ny viten om og interesse for vann-verdenene i og utenfor Solsystemet.

Sentralt i denne interessen står muligheten for liv.

I korthet dreier det seg om at Cassini-forskerne later til å ha funnet, på Enceladus, en form for kjemisk energi som liv kan gjøre bruk av. Og på Europa har Hubble-forskere rapportert om ytterligere utstrømninger av gasser gjennom sprekker i isoverflaten.

”Dette er det nærmeste vi har kommet til nå når det gjelder å finne frem til steder med noen av ingrediensene nødvendig for beboelige miljøer, ” sier Thomas Zurbuchen, Associate Administrator for NASAs Science Mission Directorate ved organisasjonens hovedkvarter i Washington DC. ”Resultatene viser hvordan en koordinert NASA-forskning har ført oss nærmere svaret på spørsmålet om vi virkelig er alene eller ikke.”

Enceladus-konklusjonene, publisert nylig i tidsskriftet Science, antyder at hydrogen-gass, som potensielt kunne være en kjemisk energikilde for liv, strømmer ut i havet under isen fra hydrotermisk aktivitet på havbunnen.

Tilstedeværelsen av hydrogen i tilstrekkelige mengder betyr at eventuelle mikroorganismer kunne bruke gassen til å skape energi ved kombinasjon med karbondioksid oppløst i vannet. Denne reaksjonen, med metan som biprodukt, er roten til treet med liv på Jorden.

Liv slik vi kjenner det krever tre primære ingredienser: Flytende vann, en energikilde for metabolisme og de rette kjemiske ingrediensene – først og fremst karbon, hydrogen, nitrogen, oksygen, fosfor og svovel.

Med de nye forskningsresultatene har Cassini vist at Enceladus, et lite, isdekket legeme milliarder av kilometer lenger fra Solen enn Jorden, har nesten alle disse ingrediensene. Fosfor og Svovel er ennå ikke registrert i havet under isen, men forskerne regner med at de er der siden bergartene i kjernen av Enceladus kjemisk sett har likhetstrekk med meteoritter som inneholder de to grunnstoffene.

Månen kan ha hatt magnetfelt

Ny forskning antyder at krystalliseringsvarme fra Månens kjerne førte til at det ble   dannet et magnetfelt på himmellegemet for omkring tre milliarder år siden.

Magnetiske måneprøver transportert til Jorden i Apollo-programmet har slått fast at  himmellegemet en gang hadde et magnetfelt. Trolig varte det i mer enn en milliard år, og var i en tidsepoke like kraftig som Jordens magnetfelt er i våre dager. Forskere har trodd at en dynamoeffekt fra en flytende kjerne var utgangspunktet, men ikke før nå har de vært noenlunde sikre. I en artikkel i tidsskriftet Earth and Planetary Science Letters nylig, argumenterer forskere tilknyttet ARES (Astromaterials Research and Exploration Science Division) ved NASAs Johnson Space Center for at dynamoeffekten skyldtes krystallisering av Månens kjerne.

Månen hadde trolig en jern/nikkel kjerne med en liten mengde svovel og karbon. Dermed ble smeltepunktet liggende høyt, og som resultat begynte trolig krystalliseringen tidlig i Månens historie. Og dermed kan varme frigjort i krystalliseringen ha gitt et tidlig magnetfelt.

Astrofysikk

Bilde av mørk materie i forbindelser mellom galakser?

Forskere ved University of Waterloo i Canada mener å ha laget det første bildet av mørk materie i form av en slags bro som knytter sammen galakser.

Bildet er sammensatt av enkeltbilder og bekrefter bestående teorier om at galakser i Universet på én eller annen måte er knyttet sammen. Men hvordan har det til nå ikke vært mulig å observere.

Mørk materie er en mystisk substans som utgjør omkring 25 prosent av Universets samlede masse. Den verken avgir, absorberer eller reflekterer lys. Det er bare gjennom gravitasjon man har kunnet observere den.

Forskerne ved University of Waterloo brukte en teknikk kalt weak gravitational lensing. Mer eksakt ble i overkant av 23 000 bilder av galaksepar 4,5 milliarder lysår borte brukt for å lage et komposittbilde av mørk materie mellom de to galaksene.

Én av konklusjonene var at forbindelsen, eller filamentet, er sterkest mellom systemer som ligger mindre enn 40 millioner lysår fra hverandre.

Romtransport

Blue Origin ønsker samarbeid med NASA om "Blue Moon"

Selskapet hevder at transportsystemet ”Blue Moon” vil egne seg utmerket for transport av opptil 4500 kilogram utstyr og forsyninger til en bemannet utpost på Månens overflate, og ønsker seg et samarbeid med NASA.

Selskapet har selv i øyeblikket ingen planer om bemannede ferder til Månen, men vil kunne støtte andre nasjoner hvis NASA ikke er interessert.

45 om året fra Kennedy-romsenteret?

Ombyggingen av Oppskytningskompleks 39A bør være ferdig i august, opplyste Robert Cabana, sjefen for NASAs Kennedy–romsenter under rom-symposiet i Colorado Springs nylig. Dermed bør senteret kunne komme opp i bortimot 45 oppskytninger i året.

Tilbud på Atlas 5-oppskytninger

ULA (United Launch Alliance) har gradvis redusert prisen for en Atlas 5 oppskytning med en tredjedel, opplyste selskapets sjef 4. april på rom-symposiet i Colorado Springs. Årsaken er konkurransen fra rivaler som SpaceX.

I desember 2016 var grunnprisen for en Atlas 5 oppskytning 109 millioner dollar, selv om kunder nok kunne oppnå en prisreduksjon på minst halvparten med gunstige forsikringsavtaler og levering av nyttelaster til avtalt tid.

Grunnprisen for en SpaceX Falcon 9 er antatt å være omkring 62 millioner dollar.

ULAs prisreduksjon har vært mulig fordi selskapet er i ferd med å si opp ansatte. I fjor ble det antydet at opptil 875, eller omkring en fjerdedel av arbeidsstyrken, må gå innen utgangen av 2017.

Den internasjonale romstasjonen

Ekspedisjon 50 ned, ekspedisjon 51 opp

Ekspedisjon 50 stasjonssjefen Shane Kimbrough (NASA) var tilbake i Houston bare 24 timer etter han landet i Dzhezgazgan, Kasakhstan, 11. april, sammen med Sergej Ryzhikov (Roskosmos) og Andrej Borisenko (Roskosmos). De to siste ble fløyet til Moskva. Alle hadde vært 173 dager i rommet.

Tilbake i stasjonen var den innledende delen av Ekspedisjon 51 under ledelse av NASAs Peggy Whitson (som nylig fikk sin oppholdstid forlenget med tre måneder), Oleg Novitskij (Roskosmos) og Thomas Pesquet (ESA), og de får selskap 21. april av Fjodor Jurchikin (Roskosmos) og Jack Fisher (NASA).

Fortsette samarbeidet?

Under et stort, internasjonale rom-symposium i Colorado Springs nylig kom det frem mange interessante opplysninger. Når det gjelder den internasjonale romstasjonen nevnte for eksempel Roskosmos-sjef Igor Komarov at Russland vurderer operasjon av stasjonen i ytterligere fire år utover 2027. På tross av det påståtte politiske lavmålet i forholdet mellom de to supermaktene i øyeblikket.

USA verken kan eller vil gi et slikt signal. Tvert imot – en rådgivende komité er inne på tanken å stoppe det amerikanske bidraget på tre-fire milliarder dollar årlig til stasjonen for å skaffe penger til virksomhet utenfor lav jordbane. En beslutning vil neppe bli tatt før alternative planer foreligger og før den nye NASA-sjefen er på plass. Dessuten er USA bundet til en partner-avtale som gjelder bruk ut 2024.

Romskrap

Skal "feie" i rommet

Det amerikanske selskapet Launchspace Technologies Corp. i Bethesda, Maryland, har foreslått å plassere flater på størrelse med fotballbaner i lave jordbaner for å ”feie” opp romskrap. Plattformene skal også utstyres med sensorer som kan bidra til at satellitter følges og romskrap kartlegges.

Metoden, som er patentert, går ut på å plassere plattformene i ekvatorbaner for å samle opp romskrappartikler i størrelsesområdet 1 millimeter til 5 centimeter. Slike partikler utgjør et stort problem for offentlige og private satellittoperatører fordi de i hovedsak ikke registreres og er uunngåelige.

Diverse

Jeff Bezos bygger opp Blue Origin

Under et foredrag ved romsymposiet I Colorado Springs nylig opplyste den amerikanske mangemilliardæren Jeff Bezos (grunnleggeren av Amazon.com) at han kommer til å selge aksjer til en verdi av 1 milliard dollar hvert år en tid fremover for å finansiere driften av selskapet Blue Origin.

Jeff Bezos har vært rom-entusiast så å si hele sitt liv, og grunnla New Origin i 2000, altså to år før Elon  Musk startet SpaceX. Et nært forestående prosjekt er suborbitale turistferder til litt over 100 kilometers høyde i bæreraketten og romfartøyet New Shepard. Ferdene skal kunne starte i 2018, men Bezos røpet ikke noe om billettprisen. Derimot hadde han følgende å si om forretningsidéen: ”Det er uhyre viktig at Blue Origin klarer å stå på egne ben og blir et lønnsomt, levedyktig foretagende. Slik skaper man virkelige fremskritt.”

Når det gjelder den kraftige, neste generasjons bæreraketten New Glenn, regner Bezos med at den vil kunne tas i bruk i 2020. Utviklingskostnadene er anslått til 2,5 milliarder dollar.

Formuen hans skal være i størrelsesområdet 75 milliarder dollar.

Økende datamengde

Under Colorado Springs romsymposiet nylig antydet et panel av industriledere at markedet for informasjon som kan fremskaffes ved fysiske observasjoner vil øke i verdi til minst ni billioner dollar og at romdata vil stå for en økende andel.

Da er det kanskje ikke så rart at panelet påpekte faren for å bli ”druknet” av data og således behovet for å utvikle systemer som kan analysere datamengden og trekke ut informasjoner det virkelig er behov for.