Romforskning

Kinesisk satellitt skal lete etter mørk materie

En kinesisk 1,9 tonns satellitt, utstyrt for å lete etter spor av mørk materie, ble skutt opp 17. desember med en Long March 2D bærerakett fra Jiuquan-basen. Offisiell betegnelse på satellitten er DAMPE (Dark Matter Particle Explorer), men den har også vært kjent under navnet Wukong (Apekongen) etter en klassisk kinesisk roman. Satellitten er Kinas første innen astronomi/astrofysikk.

Mørk materie er en substans som antas å utgjøre i hvert fall 85 prosent av universets samlede masse, men som hittil har vært observert kun gjennom en gravitasjonseffekt.

Det forskerne håper er at den mørke materien også skal kunne tilkjennegis ved en type stråling som oppstår når eventuelle partikler ved treff utsletter hverandre.

De første data fra DAMPE ble mottatt 20. desember. Satellitten er konstruert for tre års operasjon, men forskerne håper den skal kunne brukes i fem. DAMPE´s planlagte bane er solsynkron i en høyde av ca. 500 kilometer.

Kina oppdager ny bergart på månen

Kinas Yutu månekjøretøy skal ha oppdaget basalt-stener med et annet innhold enn bergartene fraktet til Jorden med amerikanske og russiske romfartøyer.

Yutu landet på Månen 14. desember 2013 og sender fremdeles data, selv om den ikke har kunnet bevege seg etter andre månenatt.

Problemer for marssonden InSight

NASAs InSight (Interior Exploration using Seismic Investigation, Geodesy and Heat Transport), som skulle skytes opp i tidsrommet 4-30 mars med landing på Mars 28. september 2016, har fått problemer, meldte romorganisasjonen 22. desember. Sonden skulle studere planetens indre.

Problemene er knyttet til det kanskje viktigste instrumentet om bord, SEIS (Seismic Experiment for Interior Structure), som er levert av den franske romorganisasjonen CNES. Instrumentet er konstruert for å måle bakkebevegelser av størrelse ned til diameteren av et atom, men krever vakuum rundt de tre hovedsensorene for beskyttelse mot de utfordrende forholdene på Mars.

En lekkasje tidligere i år ble utbedret, men reparasjonen etter en ny lekkasje gikk ikke så bra – en prøve ved minus 45 grader C 21. desember avslørte at det ennå ikke var tett. Reparasjon før oppskytningsvinduet lukkes er umulig, og en utsatt start uunngåelig.

Utsettelsen kan bli minst 26 måneder, det vi si til i hvert fall neste Mars-oppskytningsvindu.

Renner på Mars skyldes kanskje ikke vann likevel

Noen mener fremdeles at enkelte av rennene som kan observeres i skråninger på Mars kan være laget av karbondioksid-is og ikke vann. Denne gang gjelder det en gruppe franske forskere, som i en artikkel hevder at rennene har sammenheng med fordelingen av karbondioksid-is.

Sollys som trenger gjennom isen varmer opp bunnen slik at den sublimerer. Dette kan få isblokker til å sprekke og avbrukne deler til å gli nedover skråninger og lage spor, hevdes det.

Curiosity tar selfie

NASAs Curiosity Mars-kjøretøy markerte julen med å ta sitt første farge-selvportrett med Mastcam 34 millimeters kameraet montert i instrumentmasten. Hittil er selvportrett-bildene i farger tatt med MAHLI (Mars Hand Lens Imager) kameraet ytterst på den ca. to meter lange robotarmen, og sort/hvitt selvportrettene med navigasjonskameraet i masten.

Det nye, flotte bildet ble tatt 19. desember, like etter ankomsten til det interessante Namib Dune sanddyne-feltet. Oppsamlet materiale fra en nylig gjennomført prøveboring er helt ut på bakken for videre analyse ”før vinden blåser det bort.”

25. desember hadde kjøretøyet tilbakelagt en samlet strekning på 11,1 kilometer og tatt i overkant av 291 700 bilder.

Speil til romteleskop halvferdig

Monteringen av speilsegmenter på NASAs James Webb Space Telescope er nå kommet halvveis – med andre ord er 9 av 18 på plass. Monteringen foregår ved Goddard Space Flight Center.

Romtransport

Historisk myklanding av raketttrinn

På ”Retur til flystatus” oppskytningen med en forbedret Falcon 9 bærerakett 22. desember lyktes SpaceX ikke bare med å plassere 11 Orbcomm OG2 kommunikasjonssatellitter i en lav jordbane – bærerakettens nederste trinn ble etter bruk myklandet vertikalt og intakt på et forutbestemt sted, en imponerende prestasjon og en historisk romtransport-hendelse.

Starten fant sted klokken 02.29 norsk tid fra Cape Canaveral Air Force Stations Oppskytningskompleks 40 etter en vellykket statisk motorprøve. Etter ca. tre minutter ble det 47,6 meter lange første trinnet skilt fra øvre trinn med satellittene. Den midterste av de ni Merlin 1D motorene sørget etter omkring ti minutter for en myk, vertikal landing i sentrum av LZ-1 (SpaceX Landing Zone 1) omkring 9,6 kilometer syd for oppskytningskompleks 40.

Styringen nedover skjedde hovedsakelig med fire bevegelige gitterfinner, og landingen foregikk på fire utfellbare føtter.

”Så vidt vi kan se var ferden helt perfekt,” sa SpaceX-sjef Elon Musk like etter landingen. ”Jeg synes dette lover veldig godt for fremtiden.”

Den internasjonale romstasjonen

Robotarm reparert

Det skinnegående monteringsfestet for Den internasjonale romstasjonens robotarm ble sittende fast bare 10 centimeter fra låsepunktet 17. desember, og selv om situasjonen ikke kunne betegnes som kritisk var den uønsket. Ifølge instruksene skal nemlig den bevegelige plattformen være låst før et ubemannet Progress forsyningsfartøy ankommer, og en Progress-oppskytning var planlagt 21. desember.

Det var langtidsastronaut Scott Kelly (NASA) og den nylig ankomne Tim Kopra (NASA) som hadde fått jobben utenfor 21. desember, den tredje for Kelly og nummer to for Kopra. Å få løsnet plattformen i skinnene på det tverrgående rammeverket tok bare 35 minutter, men de to benyttet anledningen utenfor til å utføre noen arbeidsoppgaver egentlig øremerket fremtidige opphold utenfor – blant annet ble en del kabler strukket eller flyttet.

Det hele var over på 3 timer og 16 minutter.

Japan støtter romstasjonen til 2024

Den japanske regjeringen godkjente 22. desember formelt en fortsatt romstasjon-deltakelse ut 2024. Statsminister Shinzo Abe hadde tidligere i desember antydet hvor det bar hen, men det endelige vedtaket kom altså først 22. desember.

JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) drifter laboratorieseksjonen Kibo og leverer forsyninger med engangs-romfartøyet HTV (H-2 Transfer Vehicle). Romorganisasjonen har antydet at den nå kommer til å tilby ”uvanlig bruk” av Kibo.

Oppgradert Progress-kapsel

Den planlagte Progress-oppskytningen gikk etter programmet med en Sojus 2-1A fra Bajkonur 21. desember. Det ubemannede forsyningsfartøyet med betegnelsen Progress 62 (MS 431) var av en oppgradert type med blant annet en ny, utvendig seksjon for små satellitter, forbedret beskyttelse mot mikrometeoroider og små romskrap-partikler pluss mer hensiktsmessige systemer for kommunikasjon og navigasjon. Dessuten et nytt fjernsynskamera som kan gjøre manuell kobling enklere hvis det digitale Kurs NA systemet, også nytt, skulle svikte.

En to dagers og ikke seks timers bane mot romstasjonen ble benyttet denne gang, og et tidligere Progress-fartøy ble frakoblet noen dager tidligere for å skaffe plass ved en koblingsmekanisme på Pirs-seksjonen. Den automatiske Kurs-koblingen gikk helt etter boken.

Progress 62 medførte en nyttelast på ca. 2,5 tonn av blant annet tørrlast, drivstoff, vann og komprimert oksygen.

Blomsterdyrking i rommet

Zinnia-planter har begynt å vokse i romstasjonens Veggie vekstkammer, som sørger for lys og næring. Det er tidligere dyrket salat, som ble spist av mannskapet

Zinnia er en blomsterplante, og erfaring med slike vekster er viktig for dyrking av blant annet tomater i rommet.

Ny avtale om kommersielle bemannede ferder

18. desember undertegnet NASA nok en avtale med Boeing om bruk av et CST-100 Starliner romfartøy for transport av mannskap til romstasjonen. Den første avtalen ble inngått i mai, mens SpaceX fikk en lignende kontrakt for sin Dragon V2 i november

NASA vil senere bestemme hvilket selskap som skal fly et bemannet romfartøy til stasjonen først, tidspunktet er blant annet avhengig av sertifiseringsprosessen. Når sertifiseringen er i orden, vil begge selskaper kunne fly bemannede romfartøyer til romstasjonen to ganger per år, og stasjonens mannskap vil kunne økes til syv. Hver av kontraktene gjelder minst to og maksimalt seks ferder.

Boeings CST-100 Starliner skal kunne frakte opptil fire astronauter og omkring 100 kilogram last under trykk. Romfartøyet kan være tilkoblet stasjonen i opptil 210 dager, og får status som livbåt i denne tiden.

Romturisme

Nytt SpaceShipTwo snart ferdig

22. desember meldte Virgin Galactic at byggingen av det suborbitale romfartøyet SpaceShipTwo nummer to da var kommet så langt at utvendig maling ved The Spaceship Company i Mojave, California, kunne skje i julen.

Dermed er det mulig at romfartøyet kan ferdigstilles i februar.

Navigasjon

Ny Galileo-oppskytning

Oppskytningen av satellitt nummer 11 og 12 i det europeiske Galileo satellittnavigasjon-systemet fant sted fra Kourou i Fransk Guyana 17. desember og var vellykket – Sojus-bærerakettens Fregat øvre trinn plasserte satellittene i en nær 23 500 kilometers bane ca. 3 timer og 48 minutter etter start.

Oppskytningstakten for Galileo-satellittene vil øke etter sommeren 2016, da den første av tre Ariane 5 oppskytninger vil medføre fire og ikke to satellitter hver gang.

Innledende bruk av Galileo skal starte i løpet av 2016.

28. desember 2015 var det ti år siden den første europeiske navigasjonssatellitten ble skutt opp – prøveutgaven GIOVE-A (Galileo In-Orbit Validation Element A) tok av fra Bajkonur i toppen av en Sojus-bærerakett 28. desember 2005.

Diverse

Kinesisk-russisk romsamarbeid

På det 20. regulære russisk/kinesiske statsminister-møtet, da Dmitrij Medvedev på en tre dagers visitt til Beijing møtte Kinas regjeringssjef Li Keqiang, ble det 17. desember blant annet undertegnet en samarbeidsavtale mellom Roskosmos (se nedenfor) og China National Space Administration om navigasjonsteknologi og kinesisk bruk av det russiske Glonass-systemet.

Dessuten mellom det russiske statseide nanoteknologi-selskapet RUSNANO og China Aerospace Science and Industry Corporation.

Nytt Uran 238 for strømforsyning på romsonder

Etter en pause på nesten 30 år har USAs DOE (Department of Energy) gjenopptatt produksjonen av plutonium 238 for bruk i radioisotop-generatorer på romsonder.

Det er fremstilt 50 gram av det radioaktive stoffet – omtrent vekten av en golfball – ved DOEs Oak Ridge National Laboratory i Tennessee, og produksjonen vil fortsette en tid fremover på et antatt nivå av 300-400 gram per år. Når en større grad av automatikk og oppskalering tas i bruk, vil produksjonen kunne økes til gjennomsnittlig 1,5 kilogram per år.

Det skal i USA for tiden finnes 35 kilogram plutonium 238, og omkring halvparten utvikler nok varme til å tilfredsstille strømspesifikasjonene for planlagte romfartøyer. Resten, som er i eldste laget, vil kunne blandes i nyprodusert plutonium for å strekke beholdningen.

Radioisotop-generatoren som nå er aktuell går under betegnelsen MMRTG (Multi-Mission Radioisotope Thermoelectric Generator) og leverer omkring 110 Watt elektrisk strøm til romsonden og dens instrumenter ved ferdens begynnelse. På noen sonder, for eksempel NASAs Mars-kjøretøy Curiosity, kan overskuddsvarme brukes til å holde den innvendige temperaturen oppe i kalde perioder.

Isotop-generatorer har til nå vært benyttet i 27 amerikanske romfartøyer.

Den neste sonden planlagt for MMRTG-bruk er Mars 2020. To MMRTG-enheter uten brensel er under bygging. Den ene er øremerket Mars 2020, den andre er for en annen, fremtidig sonde.

Roskosmos nedlagt

Med et pennestrøk satte Russlands president Vladimir Putin 28. desember i kraft et dekret som innebar et offisielt punktum for den nasjonale romorganisasjonen Roskosmos 31. desember. En ny, statlig organisasjon tok over fra 1. januar 2016

Årsaken til endringen skal blant annet ha vært stigende misnøye med tap av bæreraketter og romfartøyer under oppskytning, dessuten misbruk av tildelte midler i størrelsesorden ca. 92 milliarder rubler (omkring 1,8 milliarder dollar). Det siste på for eksempel korrupsjon og underslag i forbindelse med bygging av den nye, store og vesentlig forsinkede Vostochny-kosmodromen langt øst i landet.

Det er antydet at den nye organisasjonen kan bli bedre tilpasset et kommersielt miljø for romvirksomhet (som Putin skal være tilhenger av) enn den gamle.