Kina vil kjøre på Mars i 2020

Romforskning

Ye Peijian er sjef for det kinesiske måneutforskningsprogrammet, dessuten professor ved Beijing-universitetet for flyteknikk og astronautikk samt Harbin teknologiske institutt. 4. mars uttalte han at Kina planlegger å sende et kjøretøy til Mars i 2020- vinduet. ”Vi klarer ikke 2018, men skal prøve 2020-vinduet,” sa han.

Det er tidligere opplyst at Kina har til hensikt å foreta over 20 oppskytninger i år. Én av dem gjelder den betjente laboratorieseksjonen Tiangong 2.

Metan-is i stor høyde på Pluto

Et velkjent trekk på Pluto, den 3000 kilometer lange og 750 kilometer brede fjellkjeden Cthulhu, strekker seg nesten halvveis rundt planetens ekvator fra vestsiden av den store nitrogen-issletten som har fått navnet Sputnik Planum.

Cthulhu har en mørk overflate som forskerne mener skyldes et dekke av kompliserte molekyler som dannes når metan utsettes for sollys. Metanen kan ha vært kondensert ut som is fra Plutos atmosfære. ”At dette stoffet bare dekker toppene antyder at metan-is opptrer som vann i Jordens atmosfære – det kondenseres ut som frost i store høyder,” forklarer John Stansberry, New Horizons forsker fra Space Telescope Science Institute i Baltimore.


Video fra NASA med de beste bildene av Plutos kratre, fjell og issletter, publisert 4. desember 2015.

Rekordfjern galakse sett med romteleskopet Hubble

Ved hjelp av Hubble-romteleskopet har en internasjonal gruppe forskere observert en galakse som viser seg å ligge 13,4 milliarder lysår borte. Dette er nesten 200 millioner lysår lengre ut enn den tidligere rekorden – lyset som ble observert forlot altså kilden bare 400 millioner år etter Big Bang.

Galaksen har betegnelsen GN-z11 og befinner seg i retning av stjernebildet Store Bjørn.

Én av forskerne, Pascal Oesch ved Yale University, uttrykker oppdagelsen slik: ”Vi har tatt et stort skritt tilbake i tid og utover hva vi forventet å gjøre med Hubble. Vi observerer GN-z11 på en tid da universets alder bare var tre prosent av dagens.”


Video fra NASA med animasjon som viser plasseringen av GN-z11 og bildet av den.

ExoMars opp 14. mars

ExoMars ble skutt opp etter planen 14. mars klokken 10.31 norsk tid med en Proton Breeze M fra Bajkonur.

Mer om dette europeisk/russiske prosjektet i neste utgave av rapporten.


Video fra ESA viser oppskytningen av ExoMars med en Proton-M-rakett fra den russiske rakettbasen Baikonur, 14. mars.

Marslandingssonde opp 5. mai 2018

NASA har gitt Mars-landingssonden InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) en ny oppskytningsdato: 5. mai 2018.

Oppskytningen skulle egentlig ha funnet sted i desember 2015, men forberedelsene måtte stoppes på grunn av en vakuumlekkasje i det franskbygde primærbygde instrumentet om bord. En stund ble det vurdert å kansellere hele prosjektet, men i forhandlinger mellom NASAs JPL og den franske romorganisasjonen CNES ble det besluttet at JPL skal omkonstruere og bygge en ny vakuumkappe, mens CNES skal utføre integrering og testing.

Instrumentet vil bli brukt til studier av Mars´ indre i et forsøk på å forstå hvordan stenplaneter som Jorden oppsto og utviklet seg, Seismometerets hovedsensorer trenger et vakuum for å oppnå den følsomhet som skal gjøre det mulig å måle bakkebevegelser i størrelsesorden halvparten av radien til et hydrogenatom.

5. mai 2018 er ved åpningen av neste oppskytningsvindu for Mars-oppdrag.


Video fra NASA, publisert i 2012, om romsonden InSight.

Runde år for to romsonder

NASAs Mars Reconnaissance Orbiter hadde 10. mars vært ti år i bane rundt Den røde planeten.

Orbitalsonden er kjent ikke bare for sine høyoppløsningsbilder av planeten, den brukes også som kommunikasjonsrelé for kjøretøyer på overflaten.

Mars Reconnaissance Orbiter er i god stand, og forskerne håper på fortsatt bruk i mange år.

14. mars var det 30 år siden ESA-kometsonden Giotto passerte Halley´s komet i en avstand av 596 kilometer.

Den internasjonale romstasjonen

Nytt mannskap presentert

Halvparten av Ekspedisjon 48 mannskapet – Kate Rubins (NASA), Anatolij Ivanishin (Roskosmos) og Takuya Onishi (JAXA) – ble presentert for mediene på en pressekonferanse ved NASAs Johnson Space Center 9. mars.

Trioen skal skytes opp fra Bajkonur i juni og vil, under et fire måneders opphold i romstasjonen, delta i omkring 250 vitenskapelige undersøkelser og teknologidemonstrasjoner.


Opptak av pressekonferansen der deler av mannskapet på ekspedisjon 48 ble presentert.

Romfart generelt

Utsettelser for amerikansk asteroide- og måneferd

NASA har utsatt oppskytningstidspunktet for ARM (Asteroid Redirect Mission) hente- og transportfartøyet omkring et år, altså til slutten av 2021. Dermed forsinkes også den bemannede besøksferden med et et Orion romfartøy til asteroiden i en gravitasjonsstabil bane på baksiden av Månen til 2026, blir det opplyst.

Utsettelsen vil gi NASA mer tid til å gjennomføre studier av det ubemannede oppdragets innledende faser, men skal ikke ha nevneverdig betydning for programmets kostnadsramme.

Romturisme

Russiske suborbitale turistferder

Det privateide russiske selskapet CosmosCourse planlegger å starte suborbitale turistferder til rommet innen utgangen av 2020, ble det opplyst 8. mars. Oppskytningene skal foregå fra det gamle prøvefeltet Kapustin Jar sydvest i Russland, muligens også fra Bajkonur.

Prosjektets tekniske grunnlag er godkjent av Roskosmos. Utviklingskostnadene er anslått til ca. 150 millioner dollar.

Romtransport

Vellykket oppskytning, mislykket plattformlanding for Falcon 9

Etter tre utsettelser – 24., 25. og 28. februar amerikansk tid, hovedsakelig som følge av temperatur-/tetthetsrelaterte problemer med det flytende oksygenet i drivstoffet – lyktes det endelig for SpaceX å få skutt opp den geostasjonære kommunikasjonssatellitten SES-9 med en Falcon 9 fra Cape Canaveral Air Force Station 4. mars (5. mars klokken 00.35 norsk tid).

Selve oppskytningen var vellykket, men forsøket på å myklande rakettens første trinn vertikalt på den flytende plattformen mer enn 600 kilometer ute i Atlanterhavet etter bruk mislyktes på grunn av høy hastighet.


Opptak fra direkteoverføringen til SpaceX 4. mars. Den viser oppskytningen av SES-9. Ved 19:24 sees glimt av landingen på plattformen, men fjernsynsoverføringen brytes.

Ikke alle er enig med SpaceX-eier Elon Musks oppfatning om at gjenbrukbare transportsystemer er nøkkelen til et redusert kostnadsnivå for operasjon av flere typer romsystemer. For eksempel mener Orbital ATK sjefen David W. Thompson at det er mer å hente gjennom satellitt-service.

Orbital ATK planlegger en ny bærerakett, men den skal ikke være gjenbrukbar. Derimot forberedes satellitt-service initiativer som skal legges frem senere i år. Initiativene utarbeides med privat og ikke offentlig kapital.

I et foredrag på Satellite 2016 konferansen nylig, opplyste SpaceX-sjef Gwynne Shotwell at selskapet nå fokuserer på å øke oppskytningstakten for Falcon 9 bæreraketter. Det er planlagt 18 totalt i 2016, og bare to er gjennomført til nå. Falcon 9 fokuseringen har imidlertid ført til at Falcon Heavy debuten er utsatt til november, noe som bekymrer satellittoperatørene.

En annen interessant opplysning er at det, avhengig av videre forsøk på å myklande Falcon 9´s første trinn etter bruk, kan bli aktuelt å benytte et slikt trinn på nytt i en kommersiell oppskytning i år. I så fall vil oppskytningsprisen muligens komme til å ligge 30 prosent lavere enn vanlig.

Romfergemotorer prøvekjørt for Space Launch System

Den nye, store NASA-bæreraketten SLS (Space Launch System) skal som kjent i kjernetrinnet bruke fire RS-25 motorer fra romfergeepoken.

10. mars ble det for første gang statisk prøvekjørt en slik motor, tidligere benyttet på en romferge og nå øremerket for bruk på en SLS-rakett.

Kvalifiseringsprøven fant sted ved NASAs Stennis Space Center i Mississippi og varte i 500 sekunder.

Kommunikasjon

Oppskytning av enslig Eutelsat

En Ariane 5 tok av fra Kourou i Fransk Guyana 9. mars for å plassere kommunikasjonssatellitten Eutelsat 65 West A i en geostasjonær overføringsbane. Kommunikasjonssatellitten, med en oppskytningsvekt på 6707 kilogram, var eneste nyttelast, i motsetning til Arianespace´s vanlige praksis med oppskytning av to satellitter samtidig.

Det var andre gang på rad noe slikt skjedde, og årsaken er at Eutelsat, i likhet med den foregående operatøren, Intelsat, har vært villig til å betale mer for å fremskynde oppskytningen.

Eutelsat 65 West A skal i posisjon ved 65 grader vest dekke Syd-Amerika og spesielt Brasil med direkte kringkastning av videoprogrammer og høyhastighets bredbånd-tjenester. Beregnet operasjonstid er 15 år.


Video fra Arianespace viser oppskytningen av Eutelsat 65 West A 9. mars 2016.

Helelektrisk satellitt

ESAs samarbeid med satellittoperatøren SES (Société Eurpéenne des Satellites i Betzdorf, Luxembourg, opprettet i 1985) vil utvikle en ny generasjon av små, europeiske, helelektriske kommunikasjonssatellitter, ble det meldt 11. mars. Den første satellitten forventes skutt opp henimot slutten av 2021.

Electra-prosjektet har nådd en milepæl i utviklingen av en helelektrisk plattform for baneheving og posisjonsstyring som kan redusere drivstofforbruket, og dermed oppskytningsvekten, 40 prosent. Dette åpner for større kommunikasjonsnyttelast eller bruk av mindre bæreraketter, som begge deler er økonomisk fordelaktig.

Kontraktinngåelsen i Luxembourg ble markert 11. mars.

Militær romvirksomhet

Mer penger til militær romvirksomhet enn til NASA

Den amerikanske forsvarsministeren Ash Carter antydet nylig i et foredrag at USA kan komme til å bruke 22 milliarder dollar på militær romvirksomhet i 2017. Tallet er høyere enn NASA-andelen av Obama-administrasjonens forslag til FY17 statsbudsjett (19 milliarder dollar) og mer enn det dobbelte av hva det amerikanske flyvåpenet i februar mente ville bli brukt på åpne romprogrammer.

”Forsvarsdepartementet må forberede seg på og søke å avverge muligheten for en konflikt som sprer seg til rommet,” forklarte Carter.

Amerikansk militær støtte til romflyet Skylon

USAs AFRL (Air Force Research Laboratory) skal være i gang med forstudien til en to-trinn-til-bane variant av det britiske Reaction Engines Ltd. selskapets Skylon romfly. Skylon er egentlig et ett-trinn-til-bane konsept basert på Alan Bond´s SABRE (Synergistic Air Breathing Rocket Engine) motor, som gjør bruk av atmosfærisk oksygen ved å omdanne det til en væske på brøkdelen av et sekund.

Selv om det ser ut til at Reaction Engines nå vil få mer økonomisk støtte til utvikling og prøving av av SABRE i hjemlandet, er fremtiden for konseptet fremdeles usikker. Det er heller ikke kjent om AFRL har midler for utvikling av et SABRE-drevet romfly i USA, men en avklaring er ventet senere i år eller tidlig neste år.

Diverse

Buzz Aldrin ønsker mennesker til Mars

Apollo 11 månelander-piloten Buzz Aldrin holdt 3. mars et ti minutters innlegg på en konservativ politisk konferanse der han tok til orde for at USA burde demonstrere sine spesielle ferdigheter ved å sende mennesker til Mars.

Aldrin poengterte at han snakket verken som republikaner eller demokrat, og gikk imot nylige påstander om at han var rom-rådgiver for den republikanske presidentkandidaten Donald Trump.


Video fra ukjent utgiver med opptak av Buzz Aldrins tale. (Videoen kan inneholder reklame)

Fortsatt medisinsk forskning på tvillingastronautene Scott og Mark Kelly

11. mars ble det kjent at astronaut Scott Kelly, som 2. mars norsk tid, sammen med den russiske kosmonauten Mikhail Kornienko, avsluttet et 340 dagers opphold i Den internasjonale romstasjonen, kommer til å slutte i NASA 1. april. Han skal imidlertid fortsatt delta i forskningsarbeidet knyttet til det lange oppholdet, på samme måte som tvillingbroren og tidligere astronaut Mark Kelly.

Scott Kelly sluttet seg til NASAs astronautgruppe i 1996, og har vært i rommet fire ganger. Første gang som medlem av romfergen Discovery´s mannskap på STS-103 serviceferden til Hubble-romteleskopet i 1999. På andre tur, STS-118, var han Endeavour-fartøysjef og besøkte Den internasjonale romstasjonen for første gang. Kelly returnerte til stasjonen for et seks måneders opphold i 2010, og var da sjef for Ekspedisjon 26 mannskapet.