Kinas Chang`e 4 skal lande på Månens bakside

Chang'e 3, Kinas første månelandingsfartøy, fotografert fra månebilen Yutu i 2013. Chang'e 4 ble bygget som en reserve til Chang'e 3, og er derfor lik denne. (Foto: China National Space Administration)

Romforskning

Chang`e 4 landingsseksjonen var til å begynne med en slags reserve for Chang`e 3. Nå klargjøres den for oppskytning i første halvår av 2018 med en nyttelast som ikke bare består av instrumenter for geologiske undersøkelser av det planlagte landingsområdet på Månens bakside – en aluminiumskapsel vil inneholde poteter, Arabidosis-frø og silkeorm-egg for studier av hvordan ulike former for liv kan eksistere i de uvante forholdene på himmellegemet. Mens eggene blir til silkeormer som produserer karbondioksid vil potetene og Arabidopsis-frøene avgi oksygen i en fotosyntese-prosess.

”Sett under ett kan de etablere et enkelt økosystem på Månen,”  sier Zhang Yuanxun, som har hovedansvaret for kapselen med innhold. Forskerne er for eksempel interessert i påvirkningen av en gravitasjonskraft på bare 16 prosent av Jordens.


Video fra CCTV, publisert i 2015, viser animasjoner av Chang`e 4. Noe informasjon i videoen kan være utdatert.

Brune dverger skal studeres med Webb-romteleskopet

Brune dverger utgjør en uklar skillelinje mellom stjerner og planeter. Uklarheten har reist spørsmål for eksempel om hvordan stjerner og planeter oppstår. Dermed er det vel naturlig at Webb-romteleskopets bruk på brune dverger har høy prioritet.

Tidligere undersøkelser med Hubble og Spitzer rom-observatoriene pluss ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) bakketeleskopene har vist at brune dverger kan ha opptil 70 ganger mer masse enn gass-giganter som Jupiter. Likevel har ikke massen vært stor nok til å starte en termonukleær fusjonsprosess i kjernen, slik som i Solen og andre stjerner.

Selv om teorier om brune dverger dukket opp i 1960-årene  og de ble bekreftet i 1995, finnes ingen akseptert oppfatning om hvordan de oppstår – som en stjerne ved sammentrekning av gass, eller som en planet ved at materiale i en protoplanet-skive klumper seg sammen.  Noen har en slags tilknytning til en stjerne, mens andre  svever alene i rommet.

Ved Universitetet i Montreal  leder Étienne Artigau en gruppe som skal bruke Webb-romteleskopet for å studere en spesiell brun dverg med betegnelsen SIMPo136. Himmellegemet har liten masse, lav alder og er isolert. Det er ett av de nærmeste til Solen, og alt i alt et fascinerende objekt med mange trekk av en planet uten å være preget av det blendende lyset fra en stjerne. Ved tidligere undersøkelser av SIMPo136 fant Artigau og hans gruppe indikasjoner på en atmosfære med skyer. Nå skal forskergruppen benytte Webb´s spektroskoper for å finne ut mer om kjemiske grunnstoffer og andre komponenter i disse skyene.


Video fra James Webb Space Telescope med fakta om teleskopet. Videoen ble publisert i november 2016.

Flere Webb-prøver

En annen melding, datert 10. januar, går ut på at selve Webb-teleskopet har fullført termiske vakuum-prøver i den digre Chamber A installasjonen ved Johnson Space Center i Houston. Én av prøvene foregikk ved 20 grader K (minus 253 grader C) og varte i en måned, etterfulgt av en måneds forsiktig retur til vanlig romtemperatur.

I slutten av januar eller begynnelsen av februar skal teleskopet transporteres til Northrop Grumman´s Aerospace Systems i California for å bli knyttet til den digre solskjermen og resten av teleskopet for ytterligere prøver.

Astronomi

Støpingen av segmentene i ELTs primærspeil er i gang

ELT (Extremely Large Telescope) får en primærspeil-diameter på 39 meter, og vil bestå av 798 sekskantede, glass-keramiske segmenter. Støpningen av de første segmentene har nå begynt ved Scott-selskapet i Mainz, Tyskland.

Prosessen innledes ved at smeltet glass, varmet opp til mer enn 1400 grader, helles direkte i former, som deretter blir overført til en kjøleovn og en keramisk behandling av flere ukers varighet. Resultatet blir et glass-keramisk materiale med bortimot null termisk ekspansjon, noe som gjør det spesielt egnet for bruk til astronomiske formål.

Segmentene, med reserver, skal være levert innen utgangen av 2024. 


Video fra ELT viser støpingen av de første speilelementene til Extremely Large Telescope.

Romtransport

Første Falcon Heavy opp i slutten av januar?

En statisk prøve av de til sammen 27 Merlin-motorene i den første Falcon Heavy tungløfterens tre nederste Falcon 9 trinn på Kennedy-romsenterets Plattform 39A har vært utsatt flere ganger, men hvis den gjennomføres rimelig raskt og forløper tilfredsstillende, åpner den for muligheten av en første oppskytning henimot slutten av måneden.

Som nyttelast har Elon Musk valgt en knallrød Tesla Roadster (!), men han fortsetter å tone ned  forventningene til demonstrasjonsferden: ”Spenning på oppskytningsdagen er garantert på den ene eller andre måten,” har han uttalt.


Video fra SpaceX med animasjoner av Falcon Heavy.

Feil koordinater bak mislykket russisk oppskytning?

Årsaken til at oppskytningen av en Sojus 2.1b bærerakett med en russisk Meteor M 2-1 værsatellitt pluss 18 sekundære nyttelaster (deriblant Norges AISSat-3) fra Vostochny-kosmodromen 28. november 2017 ble erklært mislykket, var tidlig omtalt som menneskelig svikt.

Senere ble antydet at det dreiet seg om feil programmering av andre brennperiode for Fregat-trinnet. Koordinatene for Bajkonur-kosmodromen skal ha vært lagt inn istedenfor Vostochny´s – det var på et tidlig tidspunkt at oppskytningen skulle skje fra Bajkonur.

Voksende oppskytningsmarked

En amerikansk rapport antyder at den globale omsetninger for oppskytningstjenester vil ligge på ca. 8,88 milliarder dollar i 2017, et tall som forventes å stige til 27,18 milliarder i 2025.

Det er et økende behov for oppskytning av små satellitter.

Stor Arianespace-aktivitet

Arianespace planlegger 14 oppskytninger i 2018, altså et rekordstort antall. Av de 14 vil syv skje med Ariane 5, fire med Sojus og tre med Vega.

Selskapet har bestilt en siste pakke på ti Ariane 5 raketter, som vil se bruk til begynnelsen av 2020-årene og den nye Ariane 6 overtar.

Militær romvirksomhet

Mislykket Zuma-oppskytning

Oppskytningen av den strengt hemmelige amerikanske National Security satellitten Zuma med en Falcon 9 skulle egentlig ha skjedd i midten av november, men har vært utsatt flere ganger blant annet fordi SpaceX ingeniørene gjerne ville studere data fra en nyttelastdeksel-prøve for en annen kunde.

9. januar klokken 02.00 norsk tid skulle imidlertid alt være klart, og starten fra Cape Canaveral Air Force Station lot til å være vellykket. Første trinn ble i hvert fall frakoblet etter bruk ved 2 minutter og 19 sekunder, slik at en myk landing av trinnet kunne gjennomføres i Landingssone 1.

Det ble imidlertid ikke bekreftet at satellitten var kommet inn i den planlagte, lave jordbanen. Den ble rett og slett ikke funnet, og anses som tapt. Av mulige årsaker blir særlig to diskutert - enten har ytelsen til Falcon 9 raketten som et hele vært mindre enn forventet (noe SpaceX motsetter seg på det mest bestemte), eller så ble satellitten ikke skilt fra rakettens andre trinn (noe Northrop Grumman benekter eller ikke vil kommentere av hemmelighets-årsaker).

Satellitten, til en verdi av flere milliarder dollar, er levert av Northrop Grumman. Politikere i Kongressen er orientert.

National Security satellitter kan dekke områder som for eksempel rekognosering, varsling, inspeksjon, destruksjon og service.


Video fra SpaceX viser oppskytningen av Zuma-satellitten 9.januar 2018.

Ønsker bedre romværvarsling

Det amerikanske flyvåpenet ønsker seg et bedre samarbeid med private selskaper og internasjonale partnere for å oppnå en bedre forståelse av romvær som påvirker militære satellitter, ble det opplyst 9. januar på et American Meteorological Society møte i Austin, Texas.

Tidligere NASA-sjef ny statssekretær i det amerikanske forsvarsdepartementet?

27. oktober meldte president Trump at han ønsket å nominere Mike Griffin som  statssekretær for anskaffelser, teknologi og logistikk i Det amerikanske forsvarsdepartementet.

Griffin var sjef for NASA i tidsrommet 2005-2009.

Navigasjon

Raskere og bedre posisjonsdata

En standard mottaker, slik som den med en brikke i en smart-telefon, er vanligvis i stand til å gi en posisjonsnøyaktighet på noen få meter. Mottakeren plukker opp satnav-signaler fra et minimum av fire satellitter for å beregne lengde-, breddegrad og høyde, dessuten synkronisere den interne kokken med de meget nøyaktige atom-urverkene i andre navigasjonssatellitter og i bakkesegmentet.

Den totale posisjons-nøyaktigheten er begrenset av feil eller usikkerhet i systemet.

En bedre multifrekvens-mottaker vil bedre ytelsen, men samlet posisjonsnøyaktighet er fremdeles påvirket av slike faktorer som feil ved atom-urverkene i rommet, små variasjoner i satellittbanene og – i særlig grad – signalforsinkelser som følge av påvirkning fra ionosfæren, den elektrisk aktive, ytre delen av jordatmosfæren.

”Bedre ytelse er mulig, men vil ta tid,” mener Adrià Rovira Garcia ved Catalonia´s Tekniske Universitet. Garcia er for tiden knyttet til ESAs Navigasjons-laboratorium i Nederland.

”En teknikk kalt PPP (Precise Point Positioning) vil kunne redusere posisjonsfeil ved å benytte bedre urverk og banedata. Dermed vil nøyaktigheten kunne komme opp på 10 centimeter-nivået. Et problem er at ”konvergeringsprosessen” vil ta tid. I øyeblikket snakker vi om en time, men vi arbeider med en metode for å kunne gjennomføre den raskere.”


Video fra ESA, publisert desember 2017, med oppdatering om det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Diverse

John Young død

NASA-prøveflyveren og astronauten John Young (født 24. september 1930) døde 5. januar i Houston som følge av komplikasjoner etter en lungebetennelse.

Med seks romferder i fartøyer som Gemini (Gemini 3, Gemini 10), Apollo (Apollo 10, Apollo 16 (niende menneske på måneoverflaten)) og romfergen (STS-1 og STS-9) hadde han uovertruffet erfaring og nærmest en legende-status i USAs romfartshistorie.


Minnevideo om John Young fra NASA.

FY 2018-budsjettet

Regjeringen og industrien i USA venter fremdeles på Kongressens sluttbehandling av  Fiscal Year 2018 budsjettet.

Bridenstine renominert

Det hvite hus har som forventet renominert politikeren James Bridenstine (R, Oklahoma) til stillingen som ny sjef for NASA. Renominasjonen er ren rutine for kandidater som ikke, av ulike grunner, ble godkjent av Senatet innen den vedtatte tidsrammen på 300 dager.

Situasjonen i desember var den at Senatet ville ha godkjent Bridenstine med stemmetallet 51/49 hvis senatorene McCain og Cochran hadde vært friske nok til å møte. Nå har senator Jones (D, Alabama) tatt sete, noe som kan gi et 50/50 stemmetall med visepresident Pence´s dobbeltstemme som utslagsgivende.

I mellomtiden fortsetter Robert Lightfoot som midlertidig NASA-leder.

Powered by Labrador CMS