Romforskning

Mineralårer på Mars

Bilder fra NASAs Mars-kjøretøy Curiosity viser tydelige mineralårer i et område kalt Garden City i den nederste delen av Mount Sharp på Den røde planeten, opplyste romorganisasjonen 3. april. Årene er klart synlige med sine lyse og mørke fargetoner, dessuten ved at de rager opptil 6 centimeter over den omkringliggende stenflaten.

Her nede oppstår mineralårer når væsker strømmer gjennom stensprekker og avsetter mineraler som påvirker stenens kjemi. I dette tilfellet har årene vært mer motstandsdyktige overfor erosjon enn stenen.

Bildene ble tatt 28. mars med høyre Mastcam (Mast Camera), som har en telelinse med 100 millimeters brennvidde.

Kometstøv forstyrret Rosettas navigering

ESAs Rosetta gikk mot slutten av mars i kortvarig sikringsmodus fordi stjernesøkeren hadde problemer med å finne de korrekte stjernene. Dette skyldtes igjen kometstøv avgitt under sondens 16 kilometers  passering av  kjernen til 67P/Churjumov-Gerasimenko 28. mars.

Stjernesøker-forvirring av denne typen kan bli vanlig når kometen nærmer seg Solen og avgir mer støv, opplyser ESA.

På tross av problemet klarte Rosetta å overføre utmerkede bilder av kometen i løpet av passeringen. På et bilde tatt i en avstand av 19,9 kilometer var oppløsningen 1,7 meter per bildeelement.

Kina vil returnere måneprøver i 2018

Her er nye opplysninger om det kinesiske måneprogrammet: Chang´e 5 skal skytes opp i 2018 med oppdrag å frakte 200 gram månemateriale til Jorden.

Chang´e 4, opprinnelig reserve for Chang´e 3 (som i 2013 myklandet en stasjonær seksjon og kjøretøyet Yutu i Regnhavet på Månen), skal opp etter Chang´e 5 men altså før 2020. Chang´e 4 vil bruke en større bærerakett i stand til å medføre mer nyttelast.

Opplysningene stammer fra Wu Ji, øverste leder for Kinas National Space Science Center.

USA vil returnere asteroideprøver i 2023

Fasen for montering og prøving av NASAs OSIRIS-Rex kan innledes, opplyste romorganisasjonen etter et møte i hovedkvarteret 30. mars. Betegnelsen OSIRIS-Rex er en forkortelse for Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security, Regolith Explorer, som på et vis beskriver noen av ferdighetene til den første amerikanske sonden for oppsamling og transport av asteroideprøver til Jorden.

Oppskytning med en Atlas V er planlagt i september 2016 fra Cape Canaveral Air Force Station, og mål-asteroiden er den karbonrike Bennu med en utstrekning på 492 meter. Sonden skal utstyres med fem instrumenter, og meningen er å samle minst 60 gram småsten og jordsmonn etter fremkomsten i 2018.

Retur til Jorden skal skje i 2023, når en kapsel blir frakoblet for å lande på Utah´s Test and Training Range, samme sted prøveretur-kapselen fra den amerikanske kometsonden Stardust kom ned 15. januar 2006.

OSIRIS-Rex er en del av NASAs Asteroid Initiative, som også omfatter ARM (Asteroid Redirect Mission).

Asteroide-forsvar

Europa og USA sikter mot dobbelt-asteroide

Tidlig i april meldte ESA at innledende konstruksjonsarbeid var satt i gang for AIM, Asteroid Impact Mission, et prosjekt som både skal demonstrere teknologi for fremtidige sonder og være romorganisasjonens første virkelige skritt i utviklingen av et asteroide-forsvar.

AIM planlegges skutt opp i oktober 2020, og målet er et binærsystem av asteroiden Didymos (diameter 800 meter) og månen ”Didymoon” (utstrekning 170 m). Binærsystemet vil passere Jorden i en avstand av omkring 11 millioner kilometer i 2022.

Spesielt ”Didymoon” er av interesse – AIM skal kartlegge overflaten visuelt og termisk, dessuten innhente opplysninger om den indre strukturen ved hjelp av radar. En liten instrumentseksjon skal lande, og i hvert fall to cubesats dirigeres til nærheten for å samle annen informasjon. Alle data skal overføres til ESA Optical Ground Station på Tenerife med et høykapasitet-lasersystem.

Vil endre banen til den minste asteroiden i paret

AIM er dessuten Europas bidrag til AIDA, Asteroid Impact and Deflection Assessment prosjektet, der den NASA-ledede delen vil ankomme binærsystemet sent 2022 og DART, Double Asteroid Redirection Test, skal styres til direkte treff av ”Didymoon”, Treffhastigheten vil være ca. 6 kilometer i sekundet.

”AIM kommer til å observere når DART treffer månen,” forklarer Ian Carnelli, ESAs prosjektleder. ”Vi kommer til å gjennomføre detaljerte før og etter sammenligninger av himmellegemet og dets bane for å finne virkningen av treffet. Resultatet vil gjøre det mulig å lage laboratoriemodeller som kan simulere kollisjoner i større skala, eller med andre ord gi oss mer informasjon om hvordan en asteroide reagerer på bevegelsesenergi.

I tillegg vil DART´s endring av ”Didymoons” bane være første gang mennesker har endret dynamikken i solsystemet på en målbar måte. Prosjektet vil gi oss kunnskaper for planlegging av fremtidige strategier for et asteroide-forsvar – vi får innsikt i hva slags krefter som er nødvendig for å endre banen til en innkommende asteroide og forstå hvordan teknikken vil kunne benyttes  dersom en virkelig trussel skulle oppstå.”

En lignende kollisjon fant sted i 2005, da et innslagslegeme av kobber fra NASA-sonden Deep Impact ble styrt mot asteroiden Tempel 1. Men Didymos-månen er vesentlig mindre enn Tempel 1. Dette betyr at kravet til presisjon for å oppnå treff er langt større, samtidig som muligheten for å endre banen øker tilsvarende.

”Didymoon” er nesten tre ganger større enn objektet som forårsaket Tunguska-katastrofen i Sibir 1905. Et treff av et ”Didymoon”-legeme vil lage et krater med en diameter på minst 2,5 kilometer, utslette en by og gi alvorlige klimatiske skadevirkninger.

Den internasjonale romstasjonen

SpaceX forsøker ny myklanding av bærerakett

Forberedelser er i gang for oppskytningen 13. april av SpaceX´s CRS-6 (Commercial Resupply Services 6), selskapets sjette forsyningsferd til Den internasjonale romstasjonen på 1,6 milliarder dollars kontrakten med NASA.

Denne gang skal det gjøres et nytt forsøk på å myklande Falcon 9 bærerakettens første trinn på 92x52 meters dekket til den sjøgående, ubemannede plattformen i posisjon ca. 320 kilometer utenfor nordøstkysten av Florida.

Ved CRS-5 forsøket 10. januar treffer trinnet dekket, men i en 45 graders vinkel og med for høy hastighet slik at landingsleggene, motorseksjonen og utstyr på plattformet ble ødelagt. Årsaken var at styringssystemet for de fire utfellbare gitterfinnene på trinnet gikk tomt for hydraulisk olje og ble stående i gal posisjon.

Starten skal etter planen skje fra Oppskytningskompleks 40 ved Cape Canaveral Air Force Station klokken 22.33 norsk tid. Dragon-romfartøyet er lastet med noe i overkant av 1915 kilogram forsyninger, utstyr og reservedeler.

Romfart generelt

Uklart rundt russisk-kinesisk romsamarbeid

En litt uklar uttalelse fra Igor Komarov, den nye sjefen for Roskosmos, kan tolkes dithen at Russland har til hensikt å samarbeide tettere med Kina om bemannet romfart etter avtalen om Den internasjonale romstasjonen utløper i 2024.

NASA-sjef Charles Bolden mener derimot at uttalelsen gjelder et generelt fremtidig samarbeid om bemannet romfart med Kina og andre ikke-tradisjonelle partnere.

Igor Komarov ble i oktober 2013 utnevnt til Roskosmos-nestleder under Oleg N. Ostapenko. Han var tidligere toppsjef i Russlands største bilfabrikk, AvtoVAZ.

Romtransport

De forente arabiske emirater kjøper Sea Launch, vil til Mars

De forente arabiske emirater skal være interessert i å kjøpe Sea Launch utstyret, ble det meldt i slutten av mars.

Det opprinnelige internasjonale Sea Launch konsortiet ble etablert i 1995 med norsk deltakelse, og var basert på oppskytning av kommersielle, geostasjonære satellitter med Zenit 3SL bæreraketter fra den halvt nedsenkbare plattformen Odyssey fra ekvator i Stillehavet. Hjelpefartøyet Sea Launch Commander fraktet raketten med nyttelast og sørget for klargjøring og kontrollsenter-funksjoner. Mislykkede oppskytninger og det at både Odyssey og Commander måtte tilbake til hjemmebasen i Long Beach, California, etter hvert oppdrag, bidro til at virksomheten ikke bar seg økonomisk. 95 prosent av aksjene eies i dag av det russiske RKKK Energia´s datterselskap Energia Overseas Ltd.

De forente arabiske emirater opprettet sin egen romorganisasjon for to år siden, og har faktisk planer om å sende en sonde til Mars i 2021. Det skal ha vært flere møter mellom Emiratene og Russland om overtagelse av Sea Launch, men i den senere tid har det vært stillstand – sannsynligvis på grunn av fallet i oljeprisene på det internasjonale markedet.

NASA støtter ny type rakettmotor

Det har lenge vært stille rundt det amerikanske selskapet Ad Astra, som i en årrekke har strevet med utviklingen av en elektromagnetisk rakettmotor. Nå  har NASA, med en kontrakt på 10 millioner dollar, bidratt til byggingen av en prototyp.

Motoren går under navnet VASIMR, av Variable Specific Impulse Magnetoplasma Rocket. Den bruker radiobølger for å varme opp/ionisere et drivmedium, deretter magnetiske felt for å pulsakselerere plasmaet. VASIMR fyller gapet mellom motorer med høy skyvkraft/lav spesifikk impuls (som kjennetegner kjemiske fremdriftssystemer) og motorer med lav skyvkraft/høy spesifikk impuls (elektriske fremdriftssystemer). Bak konseptet står den amerikanske forskeren og tidligere astronauten Franklin Chang Diaz, som er født i Costa Rica.

Fremdriftssystemet vil teoretisk kunne brukes til å heve Den internasjonale romstasjonens banehøyde, til å endre en asteroides bane ved fare for kollisjon med Jorden, til å fjerne større romskrapobjekter fra trafikkerte jordbaner eller korte ned på reisetiden for fartøyer som skal til Mars. Utviklingen begynte faktisk alt i 1977, men operasjonstiden i prøver har ikke oversteget et minutt. NASA-kontrakten og teknisk bistand skal hjelpe selskapet med å oppnå kontinuerlige driftsperioder på opptil 100 timer.

Noe av arbeidet skal utføres i Costa Rica.

Samarbeid om Ariane 6

ESA og Ariane 6 hovedkontraktøren Airbus Safran Launchers er samstemte om at utviklingskostnadene for den nye bæreraketten vil komme til å bli omkring 3,2 milliarder euro, men har ulike syn på hvem som skal betale opptil 600 millioner dollar av denne summen.

ESA og Airbus Safran har undertegnet en rammeavtale om kostnadene, men mange underliggende spørsmål er fremdeles ubesvart.

Navigasjon

Indisk satellittnavigasjon under oppbygging

India brukte en PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle) for oppskytning av navigasjonssatellitten IRNSS-1D (Indian Regional Navigation Satellite System 1D) fra Satish Dhawan romsenteret i Sriharikota 28. mars om aftenen, lokal tid.

Satellitten er den fjerde i Indias regionale navigasjonssatellitt-system, som skal betjene fastlandet og havområdet rundt ut til en avstand av ca. 1500 kilometer. To typer tjenester tilbys – SPS (Standard Positioning Services) til alle, og RS (Restricted Services) til spesielt godkjente brukere.

IRNSS-konstellasjonen skal være ferdig utbygget med syv satellitter innen 2016.

Oppskytningen 28. mars var forresten den 28. vellykkede på rad for PSLV.

Kinesisk satellittnavigasjon

Kina skjøt opp sin navigasjonssatellitt nummer 17 i BeiDou-systemet 2. april fra Xichang. Satellitten er den første av en ny generasjon med en annerledes type signaler, satellitt-til-satellitt kommunikasjon og etter hvert global dekning. Bæreraketten, en Long March 3C, skal ha benyttet et nyutviklet trinn som kan plassere én eller flere satellitter i spesielle, middels til høye baner.

Den første BeiDou-satellitten ble skutt opp i 2000, og systemet kunne fra desember 2012 gi brukere i Asia-Sillehavsområdet posisjons- og navigasjonsdata pluss mulighet for overføring av korte meldinger.

Jordobservasjon

Vellykket europeisk miljøsatellitt

3. april kunne det første nye medlem av Copernicus-familien, radarsatellitten Sentinel-1A, feire ett vellykket år i bane.

Bare noen få uker etter oppskytningen var bilder til hjelp i nødsituasjoner – noen av de første ble brukt av myndighetene i Namibia og Balkan for å avgjøre hvordan man skulle motvirke flomkatastrofer, og det var mens satellitten ennå befant seg i innkjøringsfasen.

Operative data begynte å komme i oktober 2014, og ble omgående benyttet for å overvåke det maritime miljøet. Det ble for eksempel utarbeidet iskart og en varslingstjeneste for isfjell i skipsleder.

Sentinel-1A har dessuten observert istap fra breer, blant annet Austfonna på Svalbard. Den første totaloversikten over Grønlandsisen ble fullført i mars. Interessant er også kartleggingen av bakkens bevegelser i forbindelse med jordskjelv i Napa Valley, California.

Til nå er over 6000 brukere registrert for tilgang til 83 000 online dataprodukter. Mer enn en halv million nedlastninger er gjort.

Sentinel-2A skal skytes opp i juni.

Etter at Storbritannia signerte 18. mars, har nå syv land sluttet seg til avtalen som gir tilgang til data fra Sentinel-satellittene: Finland, Frankrike, Grekenland, Italia, Norge, Storbritannia og Tyskland.

Diverse

Krisetiltak for forsinket russisk romhavn

Ifølge Moscow Times fra 1. april vurderer russiske myndigheter å be nyutdannede studenter fra bygningslinjen på ulike universiteter å hjelpe til med ferdigstillelsen av Vostochny-kosmodromen langt øst i landet. Ferdigstillelsen ligger langt etter planen, for basen har tilgang til mindre enn en tredjedel av arbeidsstokken som skal til for å fullføre prosjektet innen utgangen av året.

26 arbeidere gikk nylig til sultestreik i protest mot manglende utbetaling av lønn, og visestatsminister Dmitrij Rogozin måtte inn i bildet med forsikringer. Dermed ble streiken kortvarig. Det er foretatt arrestasjon av en person i ledelsen av et firma knyttet til anleggsarbeidet.