Laser mot romsøppel?

Datagrafikk fra NASA viser fordeling av romsøppel i bane rundt Jorda. Hver hvite prikk representerer ett objekt som spores av NASA. Grafikken er fra 2005.
Datagrafikk fra NASA viser fordeling av romsøppel i bane rundt Jorda. Hver hvite prikk representerer ett objekt som spores av NASA. Grafikken er fra 2005.

Det er lenge siden lasere ble foreslått som hjelpemiddel i kampen mot romsøppel-objekter i lave jordbaner, og nå har en gruppe kinesiske forskere gjenopptatt tanken ved å foreslå bruken av en kraftig laser i en satellitt for å dele større objekter opp i mindre og ikke så skadelige deler. Gruppen tilhører det kinesiske flyvåpenets tekniske universitet, og det har vært utført simuleringer. Arbeidet og resultatene er beskrevet i tidsskriftet Optik.

Av andre aktuelle planer kan nevnes NASAs, som går ut på å bruke gass-stråler for å bremse opp romsøppel-objektene slik at de møter tettere deler av atmosfæren og brenner opp. Europas ESA har vært inne på tanken å benytte en satellitt utstyrt med et stort nett for å fange opp romsøppel-objekter og bringe dem ned til overflaten, mens Japans JAXA ser på muligheten av å bruke en elektrisk ledende tilknytning som med bevegelse gjennom Jordens magnetfelt vil kunne utvikle en bremsekraft. 

Et japansk eksperiment på forsommeren 2017 mislyktes fordi en ca. 700 meter lang elektrisk ledende kabel ikke lot seg rulle ut fra satellitten Kounotori 6.

Det er i øyeblikket anslagsvis mer enn 170 millioner romskrap-partikler med en utstrekning mindre enn 1 centimeter,  omkring 670 000 i størrelsesområdet 1-10 centimeter og rundt 30 000 større pobjekter i bane rundt Jorden. Banen er kjent for bortimot 18 000, inklusive omkring 1400 operative satellitter.

De fleste romskrap-partiklene befinner seg i lave eller geostasjonære baner.

Romfergen Endeavour hadde et stort treff av romsøppel i 2007. Inngangshullet er litt over en halv centimeter i diameter og utgangshullet dobbelt så stort. (Foto: NASA)
Romfergen Endeavour hadde et stort treff av romsøppel i 2007. Inngangshullet er litt over en halv centimeter i diameter og utgangshullet dobbelt så stort. (Foto: NASA)

Finsk romvirksomhet

11. januar ble Finlands første kommersielle SAR (syntetisk apertur-radar) mikrosatellitt skutt opp med en indisk PSLV C40 (Polar Satellite Launch Vehicle C40) fra Satish Dhawan romsenteret i India. Satellitten, med betegnelsen Iceye X1, er utviklet av et Helsinki-selskap som den første av tre for demonstrasjonsformål planlagt skutt opp i år.

12. januar undertegnet den finske presidenten Sauli Niinistö landets første rom-lov. Loven definerer Finlands romstrategi for tidsrommet 2013-2020, og regulerer:

  1. Utviklingen av «rombaserte anvendelsesområder for å tilfredsstille den økte etterspørselen i Arktis.»
  2. Fremmer «tjenester basert på åpne data som kan brukes nasjonalt eller i eksport» og
  3. Hever «nivået og samfunnsnytten av forskning basert i stor grad på ESAs og EUs programmer.


Video fra ICEYE viser animasjon av Iceye-X1.

Høyere kroppstemperatur bekymrer

Astronauter får en vedvarende kroppstemperatur på opptil 40 grader C når de trener i rommet, viser en ny amerikansk studie. Oppdagelsen gir grunn til bekymring for helsetilstanden på lange romferder for eksempel til Mars, fordi en kronisk febertilstand kan resultere i en rekke helseproblemer og redusert mental ytelse.

Studien ble gjennomført på Den internasjonale romstasjonen ved tre måneders målinger med termometre festet til astronautenes panne.

Registrerte data viste at kroppstemperaturen i løpet av de første to og en halv månedene i rommet steg gradvis til omring 38 grader C, 1 grad C over det normale for et friskt menneske her nede på Jorden.

Størst bekymring skapte målinger av temperaturer på 40 grader C mens astronautene trente. «Dette er potensielt farlig», uttaler Oliver Opatz, forsker ved Center for Space Medicine Berlin ved Chanté Medical University Berlin og medforfatter av en artikkel om studiearbeidet. «Forskjellige systemer i kroppen – blod, enzymer og sendemekanismer – virker ikke som når temperaturen er normal. Når man har feber føler man seg ikke bra, og hjernen virker ikke helt som den skal. Dessuten øker risikoen for sirkulasjonsproblemer, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt.

Forskerne er ikke sikre på hvorfor temperaturen stiger i vektløshet, men det er flere muligheter, uttaler Opatz. For de første blir astronautenes døgnrytme forstyrret – dag og natt endrer seg ikke som her på jordoverflaten. For det andre vil vektløsheten virke inn på fordelingen av blod. Mer blod strømmer til hodet, også noe som kan påvirke kroppstemperaturen. Dessuten avgir ikke kroppen i vektløshet ikke varme på samme måte som under normale forhold.. Årsaken er en mindre luftsirkulasjon enn i romstasjonen. I tillegg kan en immunforsvar-faktor spille inn.

Lederen for et britisk flymedisinsk senter minner om at varmekonveksjonen i rommet er mindre og at svette fordamper langsommere enn på jordoverflaten. Hun mener derfor at det vil kunne være mulig å utvikle mottiltak. Men dette kan komme til å kreve ytterligere forskning.

Astronaut Chris Hadfield med temperaturmåler i pannen under et eksperiment med døgnrytmer i rommet. (Foto: NASA)
Astronaut Chris Hadfield med temperaturmåler i pannen under et eksperiment med døgnrytmer i rommet. (Foto: NASA)

Fornyet amerikansk interesse for nukleær kraftforsyning?

18. januar la amerikanske forskere fra NASA og DOE (Department of Energy) på et møte i Las Vegas frem planer for Kilopower-prosjektet, en ny generasjon strømforsyningskilde for bruk i rommet.

RTG´er (Radioisotope Thermoelectric Generators) ble benyttet for å levere strøm til for eksempel Voyager 1 og 2, Apollo Surface Experiment Pckages og Curiosity-roveren. Her ble varmen fra plutonium under nedbrytning direkte omdannet til elektrisitet ved hjelp av termoelementer, men prosessen er ikke særlig effektiv. Nukleære reaktorer basert på spalting av atomkjerner egner seg bedre som varmekilde, og NASA har i flere tiår arbeidet med utvikling og tilpasset teknologi.

Sovjetunionen har hatt suksess med sine Topaz nukleære reaktorer, og USA skjøt opp sin første rom-reaktor, SNAP 10A, i 1965. Videre utvikling gikk imidlertid tregt fra slutten av 1970-årene til tidlig på 2000-tallet, av forskjellige årsaker.

Nå har interessen for nukleære systemer begynt å ta seg opp igjen, blant annet fordi bemannede ferder til Mars er kommet i søkelyset. Men fordi behovet for sonder som Spirit/Opportunity, Phoenix og Curiosity´s var under 200 watt og en ferd med mennesker vil kreve 40-50 kilowatt, må en god del utviklings- og prøvearbeid utføres. Og her er det Kilopower-prosjektet kommer inn.

Slik det ser ut nå skal full-effekt prøving av en Kilopower-reaktor på bakken begynne i midten av mars.

NASA ser i første omgang for seg bruken av Kilopower-systemet i baner rundt Månen og på Månens overflate.


Video fra NASA presenterer Kilopower-rekatoren og viser historisk klipp fra eksperimenter med kjernekraft i rommet.

Nyttig skipsidentifikasjon

Som kjent er større fraktefartøyer og passasjerskip pålagt å medføre AIS (Automatic Identification System) utstyr som, via satellitter, kan sende informasjon om kurs, fart, identifikasjon og posisjon til andre fartøyer og til landstasjoner. Hensikten var opprinnelig å hindre kollisjoner, men tjenesten ble etter hvert utvidet til å omfatte registrering av for eksempel forurensning, ulovlig fiske, forflytning av farlig gods og til å skaffe oversiktsdata om trafikksituasjonen.

En ESA-melding datert 18. januar forteller at det nå, takket være AIS-satellittene, er mulig å følge 70 prosent flere skip og registrere nesten tre ganger flere skipsposisjoner enn tidligere. Og Norge trekkes frem som et godt eksempel på nytteverdien av AIS-satellittene.

Kystverket bruker relevant informasjon til å styre skipstrafikken i norske farvann ut fra ønsket om størst mulig sikkerhet, effektive redningstiltak og god transport-planlegging. ESA-meldingen trekker også frem det avanserte utstyret som, levert av Kongsberg Seatex, er plassert i de norske mikrosatellittene NorSat 1 og 2. Satellittene ble skutt opp i 2017.

NorSat 1 og 2 eies av Norsk Romsenter og opereres av Statsat. Ifølge Statsat-sjef Ivar Spydevold sender de vanligvis 2,5 millioner meldinger per dag, mot ca. 900 000 per dag for AISSat 1 og 2. 


Video fra Norsk Romsenter om Norsat 1 og 2.

Forsøk på å fremskynde godkjennelsen av Bridenstine og Myers

Det amerikanske senatets Commerce Committee stemte 18, januar med 14 mot 13 stemmer for å fremskynde godkjennelsesprosessen for de nominerte Jim Bridenstine (R, Oklahoma) som ny sjef for NASA og Barry Myers som ny sjef for NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) i et fullt Senat.

I begge tilfelle stemte komitéens republikanere for de nominerte og demokratene mot. Om Bridenstine fremholdt demokratene fremdeles at han «mangler erfaring i styringen av store organisasjoner og programmer, ikke besitter vitenskapelig eller teknisk kompetanse og ikke har demonstrert politisk samlende lederskap». Det NASA trenger, heter det, er «en kvalifisert person med profesjonell rom-innsikt».

GOMspace inngår oppskytningskontrakt med Virgin Orbit

16. januar undertegnet den danske cubesat-leverandøren GOMspace en kontrakt med Virgin Orbit for oppskytning av åtte nanosatellitter med det flybårne Launcher-One systemet tidlig 2019.

LauncherOne skal prøves for første gang i sommer.

GOMspace undertegnet kontrakten på vegne av A&M (Aerial & Maritime Ltd.), et nystartet Mauritius-basert selskap den danske virksomheten opprettet for å drifte en konstellasjon av 80 satellitter for følging av skip og fly. Konstellasjonen skal være på plass i 2021. Banene får en inklinasjon på 37 grader, hvilket vil si at satellittene vil følge fly og sjøgående trafikk så langt nord som Middelhavet eller Seoul i Syd-Korea, eller så langt syd som mesteparten av Syd-Amerika eller Auckland, New Zealand.

Satellittene er konstruert for bruk av ADS B (Automatic Dependent Surveillance-Broadcast B) instrumenter for følging av fly, og AIS (Automatic Identification System) for å følge skip.


Video fra Vækstfonden om det danske firmaet GOMsat.

Britisk selskap tilbyr satellittservice

Det britiske selskapet Effective Space, med røtter i Israel, har inngått kontrakt om å utføre service på to geostasjonære kommunikasjonssatellitter som er i ferd med å slippe opp for drivstoff.

Service-satellittene omtales som «rom-droner». De skal koble seg til kommunikasjonssatellittene,  og med egne motorsystemer overta posisjonering og antenneinnretting.

Hver av de to «rom-dronene» vil veie i underkant av 400 kilogram og er på størrelse av en vaskemaskin. De skal skytes opp med samme bærerakett i 2020, men det er i øyeblikket ikke kjent hvilke satellitter de skal yte service på.

Kontrakten skal ha en verdi på over 100 millioner dollar.

Foreløpig slutt på Government Shutdown i USA

Etter tre dager med government shutdown, vedtok Kongressen en CR (Continuing Resolution) som muliggjør gjenopptakelse av normal virksomhet for statsapparatet, i hvert fall ut 8. februar. Med president Trump´s signatur sent mandag ble vedtaket lov, og det er håp t de to politiske partiene nå vil komme til enighet om det kanskje største problemet – skjebnen til de mange yngre emigrantene som oppholder seg ulovlig i USA.