Militær romvirksomhet

I en tale til militære tilhørere ved Marine Corps Air Station Miramar ved San Diego i California 13. mars uttalte president Bush blant annet at «Vi har The Air Force. Vi kommer til å få The Space Force».

Uttalelsen kom noe overraskende, for presidenten var imot idéen til å begynne med. Tanken har vært drøftet i en underkomité av House Armed Services Committee i Kongressen, og det ble fremmet et lovforslag om å skille ut en del av The Air Force. Lovforslaget ble vedtatt av Representantenes Hus, men fikk ikke nok stemmer i Senatet. Flyvåpenet og Forsvarsdepartementet var sterkt imot.

Russlands Romstyrker ble i sin nåværende form opprettet som en konsekvens av sammenslåingen 1. august 2015 mellom Det russiske flyvåpenet og De russiske fly/rom forsvarsstyrkene, men har røtter helt tilbake til august 1992.

Romforskning

Blir dette de første nye amerikanske måneprosjektene?

11. desember undertegnet president Donald Trump et direktiv som vil sende NASA-astronauter tilbake til Månen, og 12. februar la Trump-administrasjonen frem et FY19 NASA-budsjettforslag som gjør det mulig å starte planleggingen av et 200 millioner dollars utforskningsprogram.

I den innledende planleggingsvirksomheten kan man skimte både ubemannede og bemannede prosjekter. Eksempler omfatter:

MX-1, landingssonde bygget av Moon Express i Florida. Skal kunne medføre små nyttelaster plukket ut av NASA. Oppskytning kanskje alt i 2019.

Peregrine Lander, landingssonde utviklet og bygget av Astrobotic i Pennsylvania, høyde 1,5 meter, bredde 2,5 meter. Små nyttelaster plukket ut av NASA. Oppskytning muligens i 2019.

Lunar Rover, Måne-kjøretøy bygget av NASA for innsamling og studier av ulike geologiske formasjoner på Månen. Oppskytning tidlig på 2020-tallet.

Lunar Orbital Platform Gateway, utvikles i et internasjonalt samarbeid for å bli plassert i en bane rundt Månen. Bruk vil kunne omfatte laboratoriearbeid på og lagring av prøver.

Juno-resultater

NASAs Jupiter-sonde Juno ble skutt opp 5. august 2011, og gikk inn i bane rundt kjempeplaneten 4. juli 2016. Banens laveste punkt ligger så vidt nær toppen av skydekket som 3500 kilometer, og etter ti omløp med vitenskapelige målinger kunne forskerne legge frem betydelige mengder ny informasjon om Jupiter-atmosfærens soner og belter pluss forholdet til himmellegemets gravitasjonsfelt.

«Junos´s målinger av gravitasjonsfeltet indikerer en nord-syd asymmetri som minner om asymmetrien observert i sonene og beltene,» uttaler en forsker ved Sapienza-universitetet i Roma.

På en gassplanet kan asymmetrien bare komme fra strømmer dypt inne i atmosfæren, og for Jupiter er de synlige østlige og vestlige jetstrømmene også asymmetriske nord og syd. Jo dypere jetstrømmene er, jo mer masse omfatter de og jo sterkere signaler kommer til uttrykk i gravitasjonsfeltet.

De fargerike beltene på Jupiter strekker seg mer enn 1600 kilometer innover i atmosfæren. Dette er langt dypere enn forventet.

Om planetens Store røde flekk har forskere funnet ut at den har avtatt i størrelse de siste ett og et halvt hundre år, og i de senere år har fargen blitt mer dypere oransje.  «Flekken» er antatt å ha vært så stor at den kunne romme tre jordkloder hva breddemålet angår. 3. april 2017 hadde orkanen en utstrekning på 16 350 kilometer, bare litt større enn Jordens diameter, ifølge NASA.

Ublanse i NASAs FY19-budsjettforslag?

Medlemmer av rom-underkomiitéen i Representantenes Hus (USA) reiste 7. mars spørsmål om bemannet utforskning på den ene siden og vitenskap/teknologi på den andre i forslaget til NASA-budsjett for FY19.

Med utgangspunkt i kanselleringen av WFIRST (Wide Field Infrared Survey Telescope) mente Ami Bera (D, California) at tyngdepunktet nå var flyttet for meget i retning av bemannet utforskning. Andre var enige, og pekte dessuten på de manglende NASA-planene for overgangsbruk av Den internasjonale romstasjonen og på kommersiell romvirksomhet.

Fungerende NASA-sjef Robert Lightfoot mente at prosjekter som TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) vil kunne overta i hvert fall en del av rollen til WFIRST.

Ultima Thule

Kuiper-belte objektet som NASA-sonden New Horizons vil fly forbi ved slutten av året har fått det uoffisielle navnet Ultima Thule, meldte romorganisasjonen nylig. Ultima Thule ble brukt i middelalderen om moe som ligger «bortenfor den kjente verden». Offisiell betegnelse på objektet er 2014 MU69.

Nærmeste passering vil skje omkring Nyttår.

Romfart generelt

Mindre russisk interesse for samarbeid med Vesten?

En avtale om samarbeid innenfor seks rom-relaterte områder i perioden 2018-2022 ble undertegnet i Beijing 1. november 2017.

De seks områdene omfatter utforskning av Månen og fjernere mål, utviklingen av nye romfartøyer, rom-elektronikk, jordobservasjon og romskrap-overvåkning.

Mange mener nå at Russland, som følge av avtalen, kan komme til å interessere seg mindre for et rom-samarbeid med Vesten.

Romtransport

Nye bestillinger for Proton Medium

ILS (Intertational Launch Services) har fått flere nye bestillinger som gjelder Proton Medium oppskytninger med 4,35 og 5,2 meters nyttelastdeksler.

Proton Medium er en to-trinns utgave av Proton M for geostasjonære ssatellitter med vekt i området 3,5-6.9 tonn.

Jordobservasjon

GOES-satellittene varsler også om nødsituasjoner

I forbindelse med oppskytningen av GOES S (Geostationary Operational Environmental Satellite S) nylig, understreker NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) at satellittserien ikke bare hjelper meteorologene med å forutsi og observere været. Den bidrar også med varsling av kraftig tordenvær, stormer og plutselige flommer. Satellittene har til og med kommet til nytte ved overvåkning av støvstormer, skogbranner og vulkansk aktivitet.

Disse ekstratjenestene er muliggjort ved SAR (search and rescue) transpondere montert i satellittene. Transponderne vil imidlertid bare registrere signalene, ikke bestemme hvor de kommer fra. SAR-nettverket med Cospas-Sarsat satellitter blir dermed varslet, og hvis GPS-teknologi er involvert, vil posisjonsdata sendes gjennom GOES til SAR-nettverket.

GOES S ble skutt opp 1. mars med en Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station.

Diverse

Stephen Hawking er død

Den brilliante, verdenkjente britiske fysikeren Stephen Hawking døde 14. mars i Cambridge, 76 år gammel. Dødsårsaken var ALS (amyotrofisk lateral sklerose), en nervelidelse også kjent som Lou Gehrigs sykdom. Hawking fikk diagnosen som 21-åring, og det er uhyre sjelden at personer med denne lidelsen lever så lenge.

Fysikeren oppnådde kanskje størst anerkjennelse for sine utredninger om sorte hull, men talte i sine senere år varmt for opprettelsen av koloner på andre kloder for at artene her på Jorden skal kunne overleve.

Han har vært kortvarig vektløs i en parabelflyvning med et null-g treningsfly, og hadde taket ja til en suborbital ferd i Virgin Galactic´s SpaceShipTwo romfartøy.

Satellitt-service

13. mars viste Orbital ATK frem en ny variant av selskapets system for satellitt-levetidsforlengelse. Den nye varianten omfatter en Mission Robotic Vehicle, som skal gjennomføre et møte med en kundesatellitt og bruke en robotarm for å feste en Mission Extension Pod til satellitten. Mission Extension Pod vil så ta over geostasjonær-posisjoneringen i et tidsrom på opptil fem år.

Konseptet vil trolig bli et rimeligere og mer effektivt alternativ til Orbital´s Mission Extension Vehicle, som er større og har utstyr for stillingskontroll og manøvrering.

Orbital ATK vurderer også muligheten av å bruke teknologien i et system for satellitt-reparasjon og annen service.

Samtidig blir det opplyst at et konkurrerende selskap, Effective Space, vil bruke en ILS Proton Breeze M bærerakett til oppskytning av to Space Drone service-satellitter i 2020. Med dimensjoner på 1x1x1,25 meter og en vekt på ca. 400 kilogram er satellittene forholdsvis små. De skal kobles til en kundes satellitt og bruke elektriske motorer for å utføre tjenester som posisjonering, flytting, banejusteringer, inklinasjon-korreksjoner og nedtaking. 

Selv om bare to satellitter skal opp i første omgang, har Effective Space planer om å skyte opp opptil seks per år. Under venting på oppdrag vil satellittene kunne brukes til for eksempel romskrap-fjerning i lavere baner.

Sea Launch-sjef planlegger å slutte

Sergej Gugkaev, sjef for Lea Launch siden 2012, planlegger å forlate selskapet så snart salget til den russiske R7 gruppen er sluttført. Selger er RSC Energia, og transaksjonen ble annonsert for nesten 18 måneder siden.

Den forventes avsluttet i løpet av 1-2 måneder, når en rekke sertifiseringsprøver er godkjent.

Planetary Resources endrer planene

Det amerikanske selskapet Planetary Resources skjøt 12. januar opp cubesat-satelitten Arkyd 6 som én av 30 sekundære nyttelaster på en indisk PSLV (Polar Satellite Launch Vehicle). En enhet på seks satellitter var tenkt å demonstrere teknologien selskapet ser for seg benyttet på fremtidige sonder som skal lete etter og drive kommersiell utvinning av for eksempel metaller på asteroider.

Demonstrasjonen var for så vidt vellykket, men fordi en finansieringskilde trakk seg har selskapet vært nødt til å legge om planene og si opp ansatte.

Fremdeles uklarhet om NASA-toppledelsen

Det er fremdeles lite nytt om Senatets godkjennelse av Jim Bridenstine som ny toppleder, og midt oppe i det hele ble det 12. mars meldt at fungerende toppleder, Robert Lightfoot, vil gå av 30. april etter nesten 30 år i NASA. Hvis ikke Bridenstine er godkjent innen 30. april, vil Det hvite hus trolig peke ut en ny, midlertidig toppleder.

Steve Jurczyk er utnevnt som organisasjonens fungerende nestleder (Acting Associate Administrator). Det var stillingen Lightfoot hadde før han ble fungerende toppleder. Og Jeff DeWit ble 14. mars godkjent av Senatet som økonomisjef (Chief Financial Officer).

NASA-støtte til små bedrifter

128 forslag fra små amerikanske bedrifter er plukket ut til å motta totalt 96 millioner dollar til teknologisk forskning og utvikling.

Kommunikasjon

Fire nye O3b-satellitter skutt opp

En Arianespace Sojus skjøt opp ytterligere fire O3b Ka-bånd kommunikasjonssatellitter fra Kourou i Fransk Guyana 9. mars. Satellittene ble plassert i ca. 8000 kilometer høye baner, der antallet av denne typen nå er oppe i 16.

Arianespace planlegger oppskytning av de neste fire O3b satellittene i 2019.