Storfyrstedømmet Luxembourg har tatt mål av seg til å bli ledende nasjon innenfor industri i rommet. På en pressekonferanse 3. juni ble det i hvert fall informert om en lånekapital på 200 millioner euro til bruk av de selskaper for industriell virksomhet i rommet som etablerer et europeisk hovedkontor i landet.

”Vi har som målsetting å bli et europeisk sentrum for asteroide-grubedrift,” sa Etienne Schneider, visestatsminister og finansminister, på pressekonferansen. Luxembourg har alt avtaler med de to amerikanske selskapene Planetary Resources og Deep Space Industries om å etablere kontorer i landet for forskning og utvikling.

Grubedrift i rommet ligger imidlertid et godt stykke inn i fremtiden. Selv om kapitalsterke selskaper som Google har støttet Planetary Resources og gründere som Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos har antydet at en god del fabrikasjon og ressurs-utvinning i løpet av noen tiår vil bli flyttet ut i rommet, er det liten aktivitet i dag (se for øvrig Jordobservasjon).

På den andre siden tror mange at metaller vi kommer til å trenge i fremtiden finnes i spesielle typer asteroider.  Tilgjengelig solenergi og funn av vann på Månen, Mars og asteroider er også positive faktorer i et totalbilde.

En annen ting Luxembourg skal ta fatt i er den juridiske siden av begrepet industri i rommet. I likhet med hva USA gjennomførte med sin Space Launch Competitiveness Act i fjor høst skal landet skrive om sine lover slik at private selskaper vil få eiendomsretten til ressursene som utvinnes fra for eksempel asteroider, men ikke eiendomsretten til selve asteroidene.

”Vi vil bli første europeiske land som lager egne lover om dette,” sa Schneider 3. juni.

Mange tror at det ene eller begge amerikanske selskaper i løpet av en tre års tid vil begynne å vurdere potensielle asteroider med tanke på å utpeke konkrete mål.

Romforskning

Månen fikk trolig vann fra asteorider

I Apollo-perioden var det vanlig å beskrive Månen som et himmellegeme blottet for vann. Etter hvert som analyseverktøyet ble bedre, ble imidlertid forskerne klar over at vannet nok var der, men i så små mengder at det var umulig å oppdage i måneprøvene som astronautene hadde med seg til Jorden. Når vann nå er konstatert, kan det være naturlig å spørre hvor det kom fra.

Ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Communications ble det levert av asteroider – ikke kometer – tidlig i Månens utviklingshistorie, eller for omkring 4,5-4,3 milliarder år siden.

Studien beskriver hvordan en internasjonal forskergruppe sammenlignet kjemisk og isotop-sammensetning av flyktige stoffer (inklusive vann) med tilsvarende stoffer i kometer og meteoritter.

Deretter beregnet de andelen av vann som kunne ha vært levert av de to kildene. Resultatet viser at mesteparten, det vil si over 80 prosent, av vannet i Månens indre kom fra asteroider som minner om carbonaceous chondritic meteoritter.

Vannet ankom på et tidspunkt da Månen fremdeles var omgitt av et magma-hav og før et tett skall (nå synlig som Månens lyse høylandsområder) hindret objekter som traff i å levere større mengder materiale til himmellegemets indre.

Instrumenter montert på James Webb romteleskopet

James Webb romteleskopet har nå fått innmontert instrumentpakken ISIM (Integrated Science Instrument Module) – 24 ingeniører og teknikere har ved NASAs Goddard Space Flight Center i Greenbelt, Maryland, jobbet i verdens største rene rom med uhyre strenge krav til presisjon for å få pakken på plass like bak teleskopets primærspeil, som har 18 speilsegmenter og en diameter på 6,5 meter.

For anledningen var det innført støybegrensninger under arbeidet – alle måtte kunne høre alt som ble sagt og fange opp alle lyder som kunne indikere at noe var galt.

ISIM består av kameraer og spektrometre finansiert og bygget av USA, Canada og Europa.

James Webb romteleskopet skal som kjent skytes opp med en Ariane 5 fra Guyana-romsenteret ved ved Kourou, Fransk Guyana, i 2018.

Kometsonden Rosetta på lufta igjen

ESA-kontakten med Rosetta er gjenopprettet etter et neste 24 timers avbrudd, meldte romorganisasjonen 2. juni.

Kontrollsenteret mener at årsaken til avbruddet kan ha vært at sondens styringssystem tok en nærliggende støvpartikkel for å være et fjerntliggende himmellegeme mens avstanden til 67P/Churjumov-Gerasimenko var nede i 5 kilometer.

I sin bane rundt kometen er Rosetta nå ca. 428 millioner kilometer fra Jorden og 468 millioner kilometer fra Solen, et sted mellom banene til Mars og Jupiter. Sonden beveger seg med en hastighet på 17,65 kilometer i sekundet.

Astrobiologi

Byggesteiner for liv funnet av Rosetta

Ingredienser som regnes viktige for opprinnelsen til liv her på Jorden er påvist av Rosetta på kometen 67P/Churjumov-Gerasimenko, meldte ESA 27. mai. Funnet omfatter aminoedikksyren glysin, som vanligvis er å finne i proteiner, og fosfor, en nøkkelkomponent i DNA og cellemembran.

Forskere har lenge diskutert muligheten av at vann og organiske molekyler har kommet med asteroider og kometer til en ny Jord og dermed skaffet byggeblokker til livets opprinnelse.

Det er i enkelte asteroider og kometer påvist vann av samme sammensetning som det Jordens har. Derimot er forskjellen stor mellom 67P´s vann og Jordens.

De nye Rosetta-resultatene viser at kometen likevel vil kunne levere ingredienser for opprinnelsen til liv slik vi kjenner det. Aminosyrer er biologisk viktige organiske sammensetninger som inneholder karbon, oksygen, hydrogen samt nitrogen og som danner grunnlaget for proteiner.

Antydninger om den enkleste aminosyren, glysin, ble funnet i prøver fra kometen Wild 2, fraktet til Jorden med NASAs Stardust-kapsel i 2006. En mulig jordisk forurensning av støvprøvene gjorde imidlertid analysen meget vanskelig.

Nå har Rosetta, direkte og flere ganger, påvist glysin i komaen, eller atmosfæren, til 67P.

Planet i stjernebildet Lyren kan være beboelig

Den fjerne eksoplaneten Kepler 62f kan være beboelig, melder en gruppe astronomer. Planeten, omkring 1200 lysår borte i retning stjernebildet Lyra (Lyren), er ca. 40 prosent større enn Jorden. Det er sannsynligvis snakk om en stenplanet, muligens med hav, mener Aornawa Shields, gruppens leder. Shields er astronom ved UCLA (University of California, Los Angeles).

Det var NASAs Kepler-romteleskop som i 2013 oppdaget planetsystemet med Kepler 62f ytterst av fem i baner rundt en stjerne mindre og kjøligere enn Solen. Datamaskin-simuleringer viste at en tett atmosfære med høyt innhold av karbondioksid vil kunne holde vann i flytende form hele året – en tetthet på tre til fem ganger Jordens må for eksempel bestå helt og holdent av karbondioksid.

Ifølge en NASA-oversikt var 3268 eksoplaneter bekreftet per 19. mai 2016.

Jordobservasjon

Utvikler satellitter for mineralleting på asteroider

Det amerikanske selskapet Planetary Resources, opprettet for utvinning av asteroide-ressurser, annonserte 29. mai planer om å utvikle et jordobservasjon-satellittsystem til dette formålet. Satellittsystemet bærer navnet Ceres, og omfatter ti små satellitter for infrarøde og hyperspektrale observasjoner på ukebasis for å skaffe et erfaringsgrunnlag.

Innsamlede data er ikke lett tilgjengelig på andre måter, og selskapet tror at Ceres vil bli til stor hjelp i utviklingen av den teknologien som er nødvending for letingen etter og utvinning av ressurser på asteroider i fremtiden.

Kinesisk oppskytning med to jordobservasjonssatellitter

Den kinesiske jordobservasjonssatellitten Ziyuan 3-02 ble 30. mai plassert i en solsynkron bane av en Long March 4B skutt opp fra Taiyuan. Satellitten skal ta høyoppløselige og multispektrale bilder for sivile formål.

Med samme bærerakett fulgte to små satellitter utviklet av Satellogic, et argentinsk selskap som planlegger et jordobservasjonssystem med 25 satellitter.

Romfart generelt

Mennesker til Mars i 2025

Under Code-konferansen i Ranchos Palos Verde, California, 2. juni, gjentok Elon Musk intensjonen om å sende mennesker til Mars i 2024, med landing i 2025.

Planene blir lagt frem på IAF-kongressen i slutten av september.

Romtransport

Nye russiske motorer til Antares-raketten

Sent 31. mai gjennomførte Orbital ATK en vellykket statisk prøve av et Antares første trinn med nye russiske RD-181 motorer. Prøveavfyringen, ved selskapets Mid-Atlantic Regional Spaceport på området til NASAs Wallops Flight Facility i Virginia, varte i 30 sekunder.          

De nye motorene yter 13 prosent mer enn de gamle av typen AJ26. Det var en slik motor som sviktet i en dramatisk, kommersiell Cygnus-oppskytning 28. oktober 2014. Nå åpner den vellykkede prøven for gjenopptagelse av kommersielle Cygnus-oppskytninger kanskje alt i juli.

Bærerakettene med de nye motorene får forresten betegnelsen Antares 230.

Kommunikasjon

Luxembourg-operatør tar over O3b Networks

Den store Luxembourg-operatøren SES (Société Européenne des Satellites) har klart å skaffe de ca. 1,01 milliarder dollar som er nødvendig for å kjøpe resterende aksjer i O3b Networks. Etter å ha satses 20 millioner dollar 29. april for å heve eierandelen fra 49,1 til 50,5 prosent, skal selskapet nå bruke 730 millioner dollar på å øke O3b eierandelen til 100 prosent. Transaksjonen er avhengig av godkjennelse.

SES planlegger dessuten å betale omkring 300 millioner dollar for å dekke O3b´s dyreste gjeldsposter og dermed holde finanskostnadene nede.

Navigasjon

Russisk Glonass-satellitt opp tross problemer

En russisk Glonass-navigasjonssatellitt ble 29. mai plassert i en korrekt bane av en Sojus 2.1b fra Plesetsk, tross ”uregelmessigheter” med rakettens Fregat-trinn.

Hva uregelmessigheten besto av er foreløpig ikke kjent, men de førte til at trinnet måtte brenne lenger enn vanlig.

Militær romvirksomhet

Nye russiske etteretningssentre

Russland skal ha et nytt senter for for rom-etterretning og sporing ferdig i november 2017 ved byen Zeja langt øst i landet, ble det opplyst 30. mai. Byggingen, godkjent av Forsvarsdepartementet, skal starte i år.

Rom-etterretningen er en del av Russlands luft/rom-styrker, som trolig også har ansvaret for missil-varsling. Et senter spesielt for missil-varsling er ferdig ved byen Jeniseysk i Sibir etter å ha vært under bygging siden 2013.

Diverse

Tidkrevende produksjon av radioisotoper til romsonder

Fullskala-produksjon i USA av den plutonium 238 typen som brukes for strømproduksjon i radioisotop-generatorer er tydeligvis ennå et stykke unna.

Department of Energy opplyste i fjor at Oak Ridge National Laboratory i Oak Ridge, Tennessee, hadde gjenopptatt produksjonen ved å fremstille 50 gram, men nå viser det seg at fullskala-produksjon på 1,5 kilogram per år ikke vil være mulig før i 2023. Lagerbeholdningen avtar, men er likevel tilstrekkelig for fremtidige amerikanske langveisferder i rommet frem til fullskala-produksjon nås.

NASA vil samarbeide med Kina om bemannet romfart

24. mai anmodet NASA-sjef Charles Bolden Kongressen om å endre loven som forbyr USA å samarbeide med Kina i prosjekter knyttet til bemannet romfart. Bolden henviste til nytteeffekten av det amerikansk/sovjetiske ASTP (Apollo-Soyuz Test Project) samarbeidet sommeren 1975, under den kalde krigen, og mente at slike prosjekter kunne ha en tilsvarende betydning i dag.

Bolden skal til Beijing for diskusjoner senere i år.

Nedskjæringer rundt romflyet Lynx

XCOR Aerospace måtte 28. mai si opp 25 ansatte, omkring halvparten av arbeidsstyrken ved Mojave i California og Midland i Texas. Berørt er særlig arbeidet på det suborbitale romflyet Lynx, heter det.

Kina vil ha internasjonale oppdrag

Kinas romindustri har satt seg som mål at den skal levere 10 prosent av verdens satellitter innen 2020. Det opplyste Yuan Minhui, sjef for Beijing Institute of Space Space Science and Technology Information, 30. mai.

Fra annet hold blir det hevdet at en svak organisasjonsstruktur pluss mangelen på definisjoner og ansvarsområder er ting som må rettes på for å skaffe flere internasjonale oppdrag.