Diverse

I en tid da planene for bemannet romfart peker lenger ut enn Månen, har Apollo-astronautenes helsetilstand vært vurdert som en slags referanse.

Florida State University professoren Michael Delp har i hvert fall, i en gruppe sammen med NASA-forskere, sett på hvordan måneferdene har påvirket spesielt Apollo-astronautenes blodsirkulasjonssystem. 

Gruppen har sammenlignet Apollo-astronautene med astronauter som aldri har vært lengre ut enn lave jordbaner, og konkludert med at antallet dødsfall knyttet til hjertesvikt er høyere for dem som har vært langt ute.

Prøver med mus antyder at stråling utenfor Jordens magnetosfære kan ha bidratt til problemer med blodsirkulasjonssystemet, spesielt blodkarene.

Syv av Apollo-måneastronautene er avgått ved døden til nå, tre (Neil Armstrong, James Irwin og Ronald Evans) på grunn av hjertesvikt. Studien har tatt ulike andre faktorer i betraktning, for eksempel kan Irwin ha hatt hjerteproblemer før han dro til Månen. Kritikere av arbeidet hevder likevel at en rekke spørsmål ikke er besvart, for eksempel betydningen av røking, høyt kolesterolnivå og arvelige faktorer. Mer forskning synes nødvendig, for faremomentet ved ferder utenfor magnetosfæren har hittil hovedsakelig vært knyttet til en økt sjanse for kreft som følge av stråling.

Gruppens arbeid er publisert i tidsskriftet Scientific Reports, og et intervju med Michael Delp er å finne i 28. juli utgaven av The New York Times. 

Luxembourg vil lete etter ressurser på asteroider

9. august annoonserte USAs Deep Space Industries planene om å sende av gårde Prospector 1, historiens første sonde for ressurs-utvikling i rommet, til et møte med en nær-Jorden asteroide. Formålet er å finne himmellegemets verdi som kilde for ressurser i rommet.

”Deep Space Industries har arbeidet iherdig for å komme så langt, og vi kan nå si med sikkerhet at vi har den riktige teknologien, de riktige menneskene og den riktige planen for gjennomføringen av dette oppdraget,” uttalte Rick Tomlinson, styreleder i og med-grunnlegger av Deep Space Industries. ”Ved å bygge på erfaringene fra Prospector X, vil Prospector 1 bli vårt neste skritt på veien til å ta i bruk ressursene i en asteroide.”

Det er ikke lenge siden Deep Space Industries, sammen med regjeringen i Luxembourg, la frem planene for Prospector X, en eksperimentsatellitt som i lav jordbane skal prøve ut nøkkelteknologier for et lavkost-leteprosjekt. Satellitten, med en vekt på 50 kilogram, skal skytes opp i 2017, Prospector 1 før utgangen av tiåret.

Alle Deep Space Industries´ satellitter og sonder skal benytte Comet vannmotorer, som sender ut varm vanndamp for å utvikle skyvkraft. Dette fordi vann trolig blir første asteroide-ressurs utnyttet, og dermed får man mulighet for å skaffe mer drivmedium.

Høyeffektiv solcelle for bruk i rommet

Boeing-datterselskapet Spectrolab har utviklet en ny solcelle med en virkningsgrad på 30,7 prosent for bruk i rommet. Virkningsgraden er høyere enn for sammenlignbare typer tilgjengelig på markedet, hevdes det.

Betegnelsen er XTJ Prime, og produksjon er satt i gang.

Første private ubemannede månelanding

I en historisk beslutning 3. august har den amerikanske regjering for første gang gitt et privat selskap, MoonEx (Moon Express, Inc.) tillatelse til å lande et ubemannet romfartøy på Månen.  Den planlagte landingen i 2017 kan bli innledningen på en epoke med kommersiell utforskning for å kartlegge Månens ressurser.

Tillatelsen ble gitt etter en serie konsultasjoner med FAA (Federal Aviation Administration), Det hvite hus, Utenriksdepartementet, NASA og andre offentlige institusjoner.

Romfart generelt

Første Starliner-kapsel bygges

Boeing har begynt byggingen av den første flydyktige Starliner-kapselen. Arbeidet foregår på Kennedy Space Center, i det som tidligere het Orbiter Processing Facility 3, en klargjøringsbygning for romfergen og som av Boeing er kalt Commercial Crew and Cargo Processing Facility. Der er her den første Starliner-kapselen for strukturprøving nå er nesten ferdig.

Den første flydyktige kapselen skal etter planen frakte mannskaper til og fra Den internasjonale romstasjonen så tidlig som begynnelsen av 2018. Boeing fikk i september 2014 en 4,2 milliarder dollars kontrakt av NASA for denne CCtCAP (Commercial Crew Transportation Capability) tjenesten.

Kritisk rapport om utgifter til Orion

På anmodning fra Kongressen har US Government Accountability Office gjennomgått finansieringen og styringen av NASA-programmet for det nye, bemannede romfartøyet Orion.

En 56 siders rapport som kom i slutten av juli er kritisk, og drar flere ganger en parallell med et annet, stort NASA-program, James Webb romteleskopet. Etterfølgeren til Hubble-romteleskopet har gått fra et 10 års, 500 millioner dollars prosjekt til et 20 års, 8,8 milliarder dollars instrument som forhåpentligvis skal skytes opp i 2018.

Selv om Orion ennå ikke har hatt en slik kostnadsøkning, er romfartøyet nå i sitt andre utviklingstiår, og NASA antyder at det vil koste totalt 16 milliarder dollar å bygge/klargjøre kapselen for første bemannede oppskytning i april 2023.

Kinesisk romstasjon klargjøres for oppskytning

Long March 2F bæreraketten som skal skyte opp Kinas betjente laboratorieseksjon Tiangong 2 og det bemannede romfartøyet Shenzhou 11, er nylig ankommet Jiuquan-basen i de sydøstlige delen av landet.

Tiangong 2 skal etter planen skytes opp i midten av september, Shenzhou 11 omkring en måned senere med et mannskap på to. Det bemannede romfartøyet skal tilkobles Tiangong 2, og de to kosmonautene er tiltenkt et opphold av ca. en måneds varighet.

Oppholdsmoduler for marsferder

9. august meldte NASA om utvelgelsen av seks selskaper for utvikling av bakkeprototypen og/eller konsepter for oppholdsseksjoner som kan brukes på den lange reisen ut til Mars.

De seks selskapene er Bigelow Aerospace, Boeing, Lockheed Martin, Orbital ATK, Sierra Nevada Corporation og NanoRacks.

Oppdraget er forventet å ta ca. to år. Antatt samlet kostnad er beregnet til 65 millioner dollar, men selskapene er forventet å bære minst 30 prosent selv.

NASA-astronauter skal samarbeide med SpaceX og Boeing

Fire erfarne NASA-astronauter – Bob Behnken, Eric Boe, Douglas Hurley og Suni Williams – er plukket ut for å samarbeide med Boeing og SpaceX i utviklingen av de bemannede romfartøyene Starliner og Crew Dragon.

Oppdraget gjelder også trening for og deltakelse i ferder.

Romtransport

Dream Chaser utvikles videre etter krasjlanding

Sierra Nevada Corporation har fullført reparasjons- og oppgraderingsarbeidet på det lille romfergelignende, gjenbrukbare romflyet Dream Chaser etter krasjlandingen som følge av en landingshjul-svikt på første slipp fra et helikopter 26. oktober 2013.

Nå skal prøveprogrammet gjenopptas med tanke på ubemannede forsyningsferder til Den internasjonale romstasjonen fra 2020. Sierra Nevada var ikke med da NASA nylig tildelte kontrakter for bemannede romstasjon-oppdrag, men skal fly minst seks forsyningsferder over fem år.

Selskapet markedsfører både bemannede og ubemannede varianter av Dream Chaser. Det har nylig undertegnet en avtale med FN-organisasjonen UNOOSA (United Nations Office for Outer Space Affairs) om bruk av romflyet til frakt av nyttelaster for spesielle medlemsland.

Ny rakettmotor utvikles av tidligere astronaut

Den Costa Rica fødte amerikanske ingeniøren, fysikeren og tidligere astronauten Franklin Chang Diaz har siden 1977 vært opptatt av et elektromagnetisk fremdriftssystem som går under betegnelsen VASIMR (Variable Specific Impulse Magnetoplasma Rocket). Ad Astra Rocket Company ble opprettet i januar 2005 for å fremme og organisere utviklingsarbeidet, som har vært vanskelig av så vel tekniske som økonomiske årsaker.

Motoren bruker radiobølger for å ionisere og varme opp et drivmedium, deretter et magnetfelt for å akselerere plasmaet og skape en skyvkraft. Den vil kunne fylle gapet mellom rakettmotorer med høy skyvkraft/lav spesifikk impuls samt lav skyvkraft/høy spesifikk impuls, og er tenkt brukt på langvarige oppdrag langt ute i rommet.

Prøver hittil har foregått ved full ytelse bare noen få sekunder av gangen, men i oktober håper Ad Astra å kunne kjøre en VASIMR prototyp en time i et vakuumkammer.

Utviklingsarbeidet støttes av NASA.

SpaceX Falcon klarte myklanding - igjen

En SpaceX Falcon 9 sørget for å plassere den japanske kommunikasjonssatellitten JCSAT-16 i en geostasjonær overføringsbane 14. august, etter start fra Cape Canaveral Air Force Station. Rakettens første trinn ble etter bruk myklandet på den flytende plattformen i Atlanterhavet, og det var sjette gang på åtte måneder en berging av trinnet ble gjennomført.

Selskapet planlegger åtte oppskytninger for kommersielle kunder og NASA innen utgangen av året. 

Kommunikasjon

Kinesisk kommunikasjonssatellitt

Kina skjøt opp den geostasjonære kommunikasjonssatellitten Tiantong 1 med en Long March 3B fra Xichang 6. august. 

Satellitten er landets første for mobil kommunikasjon, og skal betjene ikke bare Kina men også Afrika og Midt-Østen.

Romforskning

Curiosity finner rester av innsjø

6. august var det fire år siden NASAs Curiosity-rover landet i Gale-krateret på Mars. I løpet av de fire forløpne årene har kjøretøyet tilbakelagt en strekning på 13,6 kilometer, overført i overkant av 128 000 bilder og, i analyseøyemed, avfyrt mer enn 362 000 laserpulser.

Curiosity fortsetter å undersøke de lavere sedimentlagene ved foten av den sentrale fjelltoppen Mount Sharp for å finne ut mer om hvordan og når tidlige tiders miljø med ferskvann endret seg til noe tørrere og mindre gunstig for liv. Bare det siste året er 6 av 13 boreprøver tatt og to av fire jordsmonnprøver samlet. Kjøretøyet har nylig posisjonert seg for å bore i en sten kalt Marimba.

Ankomsten til Mount Sharp var september 2014, og roveren oppdaget tidlig en bergart-type dannet av sediment-akkumulering på bunnen av en innsjø, og det er dette laget den fremdeles er fokusert på etter å ha nådd en høyde på 30 meter.

Forskerne kjenner ikke nøyaktig hastigheten lagets tykkelse vokste med, men det er ting som tyder på at innsjøen i Gale-krateret besto i millioner, kanskje titalls millioner år. Det er uansett snakk om tidsspenn av betydning selv for biologi – hvis den i det hele tatt fikk fotfeste på Mars.

Bilder fra NASAs orbitalsonde Mars Reconnaissance Orbiter har i høyder over den Curiosity nå befinner seg identifisert tre geologiske trekk som forskerne gjerne vil undersøke mens kjøretøyet er i virksomhet (NASA forlenget nylig operasjonstiden til minst oktober 2018).

Ett av disse trekkene er et lag som inneholder jernoksid-mineralet hematitt, et annet et lag rikt på en leireart som dannes i vann. Det tredje har betydelige mengder sulfater, og kan markere innledningen på en overgang til det kalde og tørre Mars vi kjenner i dag.

Kløfter med flytende metan på Titan

Saturn-månen Titan, solsystemets nest største, har kløfter fylt med flytende metan. Det antyder en analyse av data, inklusive radarobservasjoner, fra NASAs Cassini. En gruppe forskere under ledelse av Alex Hayes ved Cornell University har funnet kløfter som, hundrevis av meter dype, i mange tilfeller er fylt og dannet av flytende metan.

Kløftene ligner Jordens, dannet av rennende vann.

Banejustering for ExoMars

ExoMars-sonden, som ble skutt opp 14. mars i et ESA/Roskosmos samarbeid, gjennomførte 11. august en banejustering – hovedmotoren ble brukt i 155 sekunder. Justeringen kommer på toppen av en større korreksjon foretatt i juli.

Sonden består av orbitalfartøyet TGO (Trace Gas Orbiter) og den stasjonære landeren Schiaparelli, hvorav sistnevnte skal ned til overflaten 19. oktober. Landingsområdet ligger i Meridiani Planum.

Nanosatellitt skal fly forbi månen

13 cubesats skal være sekundær nyttelast på det amerikanske Orion romfartøyets EM-1 (Exploration Mission 1) ferd i 2018.

Én av dem er Lockheed Martins SkyFire, som ved bruk av ny teknologi skal ta infrarøde bilder av Månen under forbiflyvning.

Astronomi

Jordlignende planet rundt vår nabostjerne

Det tyske ukemagasinet Der Spiegel forteller om oppdagelsen av en jordlignende eksoplanet i bane rundt Proxima Centauri, vår nærmeste stjernenabo. Banen skal ligge i stjernens beboelige sone.

Oppdagelsen er gjort av ESO (European Southern Observatory), som forventes å komme med en offisiell meddelelse henimot slutten av august.