Månekaos rundt Pluto og Charon

Romforskning

Månekaos rundt Pluto og Charon

Illustrasjonen viser størrelsesforhold og refleksjonsevne til Plutos små måner, sammenlignet med den største, Charon, nederst. Overflatekraterne er bare laget for illustrasjonsøyemed, og representerer ikke virkelige fotografiske data. (Foto: (Illustrasjon: NASA/ESA/A. Feild (STScI)))

Det er nyheter fra Pluto-systemet, men denne gang fra Hubble-romteleskopet: En grundig analyse av mottatte data viser at to av dvergplanetens måner, Nix og Hydra, slingrer uforutsigbart. ”En kosmisk dans med kaotisk rytme,” ifølge John Grunsfeld, vitenskapssjef ved NASA-hovedkvarteret i Washington DC.

Årsaken til slingringen er at månene beveger seg i et stadig skiftende gravitasjonsfelt skapt ved at dobbeltplanetene Pluto og Charon virrer rundt et felles gravitasjonssenter i rommet mellom de to. Dessuten har de to månene en avlang og ikke rund form.

Det er vel sannsynlig at Plutos to andre måner, Kerberos og Styx, er i en lignende situasjon.

Pause for Mars-sonder når Mars går bak sola

I inneværende måned vil Mars befinne seg nesten rett bak Solen, sett fra Jorden, en geometrisk tilstand astronomene kaller en konjunksjon. For den røde planetens vedkommende inntreffer tilstanden omtrent hver 26. måned, og når det skjer er radiokommunikasjon mellom de to planetene umulig.

For å hindre at romsonder på eller ved Mars mottar forvrengte signaler som kan misforstås eller til og med skade, vil intet bli sendt fra Jorden i tidsrommet 7. til 21. juni. . Da vil nemlig Solen være innenfor to grader fra Mars. Til og med før og etter denne perioden blir det innført restriksjoner. Enkelte vitenskapelige oppdrag blir utført, men NASA-kjøretøyene Opportunity og Curiosity vil ikke være i bevegelse under konjunksjonen. Det vil heller ikke robotarmene.

Rosetta-modersonden vil kanskje lande på kometen

ESA kan komme til å avslutte Rosetta-oppdraget i 2016 med å lande sonden på 67P/Churjumov-Gerasimenko nær stedet der Philae befinner seg.

Romfart generelt

Arabisk Mars-koloni

Mars One har fått en konkurrent, i hvert fall har en internasjonal gruppering i De forente arabiske emirater begynt å arbeide for opprettelsen av en koloni i Mars´ polområder. Mars Polar er navnet, og første oppskytning er planlagt i 2029.

Som for Mars One er det snakk om enveis-turer, men Mars Polar antyder at det på sikt vil kunne bli mulighet for retur. Det er foreløpig ikke kjent hva Mars Polar har av teknisk kompetanse eller finansiell styrke for gjennomføring av planene.

Romtransport

Avklaring rundt to russiske romhavarier

29. mai kom Roskosmos med en mulig forklaring på Proton M svikten under ILS-oppskytningen 16. mai: Feil i turbopumpen på en styremotor i rakettens tredje trinn.

Granskningsarbeidet avslørte dessuten svakheter i kvalitetssikringsopplegget hos Proton-leverandøren Khrunichev State Research and Production Space Center. I den sammenheng kan det være riktig å minne om at Proton M havariet i 2013 skyldtes tre Khrunichev-ansattes montering av en hastighetsmåler opp/ned. Noe som førte til forvirring og feil i navigasjons- og styresystemet.

Spørsmålet om når Proton atter vil kunne tas i bruk, blir trolig avgjort i løpet av juni.

Roskosmos presenterte 1. juni  en mulig årsak til at det ubemannede forsyningsfartøyet Progress 59 ikke fikk koblet seg til Den internasjonale romstasjonen 28. april og ble ødelagt i møtet med atmosfæren 8. mai: En uforutsett vekselvirkning mellom romfartøyet og Sojus 2 bærerakettens øverste trinn påførte romfartøyet et ukontrollert spinn i separasjonsfasen.

Noe lignende har ikke inntruffet ved oppskytning av andre nyttelaster med Sojus.

Russisk Progress romkapsel fotografert under dokking med romstasjonen på en tidligere ferd. (Foto: NASA)

Ny tidsplan for romstasjonen

En ny tidsplan for oppskytning av forsyninger og mannskap til romstasjonen vil bli publisert i nær fremtid (se for øvrig Militær romvirksomhet).

Romferge-motor får ny anvendelse på prøveferd til månen

Aerojet Rocketdyne RS-25 er en modifisert utgave av den kraftige SSME (Space Shuttle Main Engine) motoren romfergen brukte tre stykker av, og som i et antall av fire skal drive kjernetrinnet på SLS (Space Launch System), NASAs nye tungløfter. Romorganisasjonen har i øyeblikket 16 RS-25 motorer på lager. Samtlige er fra romfergeprogrammet, 14 har brukstid bak seg mens to er ”nye”.

Fire tidligere brukte RS-25 motorer skal, med ny styringsenhet og grundig prøvet på forhånd, benyttes i EM-1 (Orion-programmets Exploration Mission 1), som etter planen vil bli skutt opp 30. september 2018. En av de to ”nye” motorene kommer til å inngå i gruppen på fire som skal drive SLS nummer to, EM-2 ferden i 2021. Exploration Mission 2 blir første ferd med et bemannet Orion-romfartøy, og kan komme til å runde Månen.

Etter de første fire SLS-oppskytningene kommer NASA til å benytte helt nye RS-25 motorer av en neste generasjon med det nyeste innen elektronikk, fabrikasjonsteknikk og materialer.

Motorprøving foregår fra tid til annen ved NASAs Stennis Space Center i Mississippi – siste gang 28. mai da en motor ble kjørt i 450 sekunder (full brenntid for SLS-kjernetrinnet) for å evaluere ytelsen med en ny styringsenhet.

Airbus Safran bidrar til Ariane 6

Utviklings- og produksjonsselskapet Airbus Safran har gått med på å bidra økonomisk til Ariane 6 utviklingen med noe over 400 millioner euro av egne midler, ble det opplyst 29. mai. Og dermed er det oppnådd enighet med ESA om akkurat dette punktet.

Airbus Safran og ESA har dessuten gått sammen om å redusere kostnadsoverslaget for den nye bæreraketten med 200 millioner euro.

Nå kan det gå mot kontraktinngåelse i juli.

Raskere marsferder med solelektriske og nukleære motorer

Under et besøk hos motorfabrikanten Aerojet Rocketdyne 28. mai, fortalte NASA-sjef Bolden at han ønsket en kortere reisetid på en bemannet ferd til Mars. ”Akkurat nå regner vi med åtte måneder,” sa han. ”Vi vil gjerne ned i halvparten.”

I den sammenheng ble både solelektriske og endog nukleære motorer trukket frem.

Toppsjefen for Aerojet Rocketdyne, Scott Seymour, nevnte hva selskapet er opptatt av innenfor solelektriske motorer: ”Vi prøver å komme opp i høyere effekter,” sa han, med henvisning til 5 kW motorene de nå bygger for ubemannede NASA-ferder. 15 kW blir neste skritt, deretter å bunte dem sammen slik at vi over tid kan komme opp i 50 til 100 kW.”

”Begrensningen for denne typen motorer er kraftforsyningen,” tilføyde Bolden. ”Aerojet Rocketdyne samarbeider med andre amerikanske selskaper for å mer energitetthet fra en solcelle. Jo mer kraft vi kan skaffe, jo større kan vi bygge motoren og hva den yter. Fordelen ved slike motorer er, kilogram for kilogram, at de kan være i operasjon nesten uendelig lenge i forhold til de kjemiske motorene.”

Elektriske rakettmotorer bruker ladede elektriske partikler som akselereres av et elektrisk eller elektromagnetisk felt istedenfor forbrenning. Slike motorer oppnår mye høyere hastighet på drivmediet, noe som gir større økonomi, men lavere skyvkraft. Motorene egner seg derfor spesielt godt til lange romferder, der akselerasjonen kan skje over lange tidsrom. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Gjenbruk av nederste trinn på Ariane 6

Det kan se ut som om Airbus Defence and Space velger en litt annen vei for gjenbruk av Ariane 6´ nederste kjernetrinn enn SpaceX for nederste trinn på Falcon 9. Mens SpaceX vil bringe hele trinnet ned til vertikal landing på en flytende plattform i Atlanterhavet med rå motorkraft, kan Airbus Defence and Space komme til å satse på en separerbar del som omfatter motor samt avionikk og som kanskje blir utstyrt med små bæreflater pluss turbofan-motorer for landing på en runway.

Dette vil gi en mindre ytelsesreduksjon enn SpaceX. samtidig som 80 prosent av trinnets verdi blir reddet for gjenbruk. Airbus-løsningen vil dessuten utsette første trinns motorseksjon for mindre høyhastighetsbelastninger på vei ned gjennom atmosfæren, blir det hevdet.

Airbus Defence and Space har arbeidet med sitt konsept i fem år, og ga for første gang en orientering utad om planene 5. juni. Konseptet går under navnet Adeline (ADvanced Expendable Launcher with Innovative engine Economy).

Jordobservasjon

Sentinel-2A opp 23. juni

Sentinel-2A, satellitt nummer to i ESAs Copernicus-program, har fått et nytt tidspunkt for oppskytning fra Kourou i Fransk Guyana: 23. juni klokken 03.52 norsk tid.

Satellitten er utstyrt med et avansert, multispektralt kamera som har 13 kanaler, høy oppløsning og stor skårbredde for bruk over landområder og for eksempel vegetasjon. Den andre satellitten i denne konstellasjonen, Sentinel-2B, skal opp i 2016.

Militær romvirksomhet

Militær satellitt opp med første Sojus-rakett etter havariet

Første bruk av en russisk Sojus-bærerakett etter den mislykkede Progress 59 forsyningsferden til Den internasjonale romstasjonen 28. april kom da en Sojus 2.1a skjøt opp en Kobalt M rekognoseringssatellitt fra Plesetsk-kosmodromen 5. juni.

Diverse

Romsamarbeid Canada - Israel

Den canadiske nasjonale romorganisasjonen finansierer to selskapers studier av mulige samarbeidsprosjekter med Israel. MDA (MacDonald, Dettwiler and Associates) Corp. ser på en nyttelast for en neste generasjons kommunikasjonssatellitt, mens COM DEV International vurderer et foreslått mikrosatellittsystem for lokalisering av skip.

Diskusjon rundt nytten av nanosatellitter

Sir Martin Sweeting, professor, stifter av det britiske selskapet Surrey Satellite Technology og smallsat-pioner, mener at interessen for små satellitter kan ha gått for langt.

I et foredrag 26. mars ga han uttrykk for at den optimale størrelsen på små satellitter ikke var den for en standard cubesat, men et noe større legeme med en diameter på omkring 1 meter.

Studenter skal bygge kosmodrom i Russland

Mer enn 1000 studenter skal som sommerjobb hjelpe til med byggingen av Vostochny-kosmodromen langt mot øst i Russland. Kosmodromen er planlagt ferdig i 2018, men arbeidet er forsinket blant annet på grunn av økonomiske misligheter og manglende lønnsutbetalinger.

Studentene vil få lønn, men myndighetene har foreløpig ikke avslørt hvor meget.

Mindre innskrenkning av luftrom ved romoppskytninger og - returer

De amerikanske luftfartsmyndighetene, FAA (Federal Aviation Administration), arbeider med utviklingen av ny programvare for å begrense luftrommet som må stenges for flytrafikk av sikkerhetsmessige årsaker når et romfartøy skal skytes opp eller vende tilbake.

Oppskytning av SpaceX Falcon 9 fra Space Launch Complex 40 på Cape Canaveral, 1. mars 2015. (Foto: SpaceX)

Data fra Dragon-landingen på CRS-6 ferden 21. mai (se ISS) var planlagt brukt som sjekk for en virkelig prøve av systemet i juli, under CRS-7 tilbakevendingen.

Økt satellittinntekt, men nedgang i ansatte

En rapport nylig publisert av Satellite Industry Association forteller at den globale satellittindustriens inntekter i 2014 var 203 milliarder dollar, en økning på fire prosent i forhold til 2013 tallet. Derimot ble antallet ansatte i 2014 redusert med fire prosent, eller med noe over 10 000 arbeidsplasser.

En del jubileer verdt å nevne:

2. juni var det 60 år siden Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan ble offisielt etablert, riktignok som et prøvesenter for langdistansemissiler. Første oppskytning fant sted i mai 1957.

3. juni var det 50 år siden Edward H. White ble første amerikaner utenfor et romfartøy i bane. Hans EVA (Extravehicular Activity) fra Gemini 4 varte i 36 minutter, og han prøvet en enkel, håndholdt manøvreringsenhet.

Den 3. juni 1965 ble Edward White II den første amerikaner som forlot romskipskabinen og svevde fritt i verdensrommet utenfor. I 23 minutter fløt White rundt og manøvrerte rundt romskipet med en luftpistol som laget rekyl. Han var festet til romskipet Gemini 4 med en gullfarget slange. Visiret på hjelmen var også gullfarget for å beskytte mot solens kortbølgede stråler. (Foto: NASA)

3. juni var det dessuten 50 år siden NASAs kontrollsenter for bemannede ferder ved Johnson Space Center, eller Manned Spacecraft Center som det het da, ble tatt i bruk for første gang. Og det var nettopp i forbindelse med Gemini 4 ferden.

Europeisk plan for fjerning av utbrukte satellitter

I desember 2016 skal ESAs Råd på ministerplan ta stilling til et prosjekt som har til formål å fjerne en uvirksom satellitt fra bane slik at kollisjonsfaren reduseres og mengden av romskrap holdes nede. Prosjektet går under betegnelsen e.Deorbit, og bygger på en forundersøkelse som ble innledet i januar 2014.

Til å begynne med vurderte man muligheten av å harpunere satellitten, men det ble ansett som for vanskelig. I stedet valgte man å bruke robotarmer eller nett i oppfangningen. Og fremfor å føre satellitten til en høyere bane med mindre trafikk,  valgte man å dirigere den nedover mot en destruktiv tilbakevending.

Prosjektet forventes å komme så langt at byggingen av e.Deorbit kan starte straks etter Rådsmøtet har gitt klarsignal. Et ombygget øvre trinn på en Vega bærerakett skal benyttes som plattform for oppfangningssystemet, og oppskytningen vil kunne skje i 2021.

NASA beholder bevilgning

Etter en lang debatt vedtok hele Representantenes hus 3. juni H.R. 2578, som gjelder FY16 budsjettet for områdene handel, justis og vitenskap (herunder NASA og NOAA). Stemmetallet var 242 for, 183 mot, hvilket betyr at NASA beholdt sine 18,5 milliarder dollar. Derimot ble det tatt forbehold om av bevilgningen til minst to av romorganisasjonens større programmer kan komme til å bli vurdert på nytt senere i budsjettprosessen.

NOAA fikk ikke beholde foreslåtte 380 millioner dollar for et Polar Follow-on program, som blant annet omfatter satellitt nummer tre og fire i Joint Polar Satellite System. Et tilleggsforslag om å tilbakeføre midlene ble lagt frem i debatten, men senere trukket.

Senatet har ennå ikke begynt sin behandling av FY16 lovforslaget. FY16 innledes 1. oktober i år.

Powered by Labrador CMS