Romtransport

ESA har nok en gang gått inn med støtte til utviklingen av den britiske SABRE (Synergetic Air-Breathing Rocket Engine) motoren: 12. juli ble det, under Farnborough-utstillingen, undertegnet en 10 millioner euros avtale mellom romorganisasjonen og Storbritannias Reaction Engines Ltd.

SABRE-utviklingen har på forskjellig vis fått ESA-støtte siden 2008. I 2012 overvåket romorganisasjonen for eksempel prøvingen av nøkkelelementet som skal kjøle ned den varme luftstrømmen som entrer motoren mens den ennå er i jordatmosfæren – fra pluss 1000 grader C til minus 150 grader på et hundredels sekund uten at ising oppstår.

Det forventes at den nye støtten fra ESA vil bidra vesentlig til prøvingen av en SABRE-demonstrasjonsmodell i 2020.

Raskere til Mars med atomreaktor

Tidlig på vårparten uttalte Sergej Kirienko, sjefen for det russiske atomenergi-selskapet Rosatom, at det burde være mulig å redusere Mars-reisetiden til én og en halv måned ved bruk av et nukleært-elektrisk fremdriftssystem, det vil si en elektrostatisk motor drevet av strøm fra et system som omfatter en nukleær reaktor.

Et slikt nukleært-elektrisk system vil kunne prøves så tidlig som i 2018, mente han.

Nå har russiske kilder antydet at det er satt av et beløp tilsvarende 60 millioner dollar for utvikling av et slikt system i tidsrommet 2016-2018.

Forskerne og ingeniørene starter ikke på bar bakke – mellom 1970 og 1988 skjøt Sovjetunionen opp 32 militære havovervåkningssatellitter med nukleære reaktorer i strømforsyningssystemet. Én av dem, Kosmos 954, spredte sågar radioaktivt materiale over Canada i januar 1978 på grunn av en feil i tilbakevendingssystemet. Feilen resulterte i en langvarig og kostbar opprydningsaksjon (Operation Morning Light).

Problemer med Progress-kapsel

En prøve av et forbedret koblingssystem på det ubemannede russiske forsyningsfartøyet Progress 62 ved Den internasjonale romstasjonen 1. juli gikk trolig ikke helt etter programmet.

En automatisk frakopling og forflytning 200 meter fulgte planen, men under den etterfølgende manuelle koplingsoperasjonen anmodet Kontrollsenteret om å aktivere den automatiske styringen igjen. Da skal det ha vært en utilsiktet avfyring av en stillingskontrollmotor. Bevegelse rundt den horisontale tverraksen ble imidlertid hurtig rettet opp.

Endelig frakopling skjedde 3. juli, med destruktiv tilbakevending over den sydlige del av Stillehavet.

Den internasjonale romstasjonen

Ny versjon av Sojus opp med mannskap

Det videreutviklede russiske romfartøyet Sojus MS-01 ble skutt opp for første gang 7. juli klokken 03.36 fra Bajkonur med Ekspedisjon 48 mannskapet Anatolij Ivanishin (Roskosmos), Kate Robins (NASA) og Takuya Onishi (JAXA) om bord. Oppskytningen var nummer 60 med en kvinne – Kate Robins (38) er mikrobiolog med doktorgrad i kreft-biologi.

Kobling til Den internasjonale romstasjonens russiske Rassvet-seksjon foregikk 9. juli klokken 06.12.

NASA får rabatt etter havariet til SpaceX

Den mislykkede SpaceX Falcon 9 oppskytningen 28. juni 2015 ga et nyttelast-tap på 112 millioner dollar, opplyser NASAs OIG (Office of Inspector General) i en rapport offentliggjort 28. juni 2016. På den kommersielle SnX-7 ferden medførte Dragon-romfartøyet, i tillegg til vanlige forsyninger, blant annet to koblingsmekanismer som, festet til stasjonen, skulle benyttes av fremtidige kommersielle, bemannede romfartøyer.

Etter den mislykkede oppskytningen har NASA, i forhandlinger med SpaceX, oppnådd prisreduksjoner og andre fordeler knyttet til fremtidige oppskytninger som delvis kompensasjon for tapet. Uten at noe beløp er nevnt.

Romforskning

Juno inn i foreløpig bane rundt Jupiter

Etter en nesten fem år lang ferd gikk NASAs Juno tidlig på morgenen norsk tid 5. juli inn i en ellipseformet polbane rundt Jupiter. Oppbremsingen med 645 Newton Leros 1b motoren ble innledet klokken 05.18 og bekreftet avsluttet klokken 05.53. Den var på 542 meter i sekundet, nok til at sonden ble fanget opp av planetens gravitasjonsfelt.

På forhånd var Juno´s stilling endret slik at motoren pekte i ønsket retning og rotasjonshastigheten økt fra to til fem omdreininger i minuttet for stabilitetens skyld. Etter motorbruken ble sondens stilling endret på nytt for å oppnå maksimal belysning av solcellepanelene.

Tilbakelagt strekning fra Jorden var på dette tidspunktet 2,74 milliarder kilometer.

Nå begynner en utprøving av romfartøyets undersystemer, en oppstart og finkalibrering av instrumentene pluss noe innsamling av vitenskapelige data. Den virkelige bruksperioden skulle egentlig starte i oktober, men forskerne ved JPL har funnet metoder for innsamling av vitenskapelige data tidligere.

Curiosity i sikringsmodus

NASAs Mars-kjøretøy Curiosity gikk i sikringsmodus 2. juli, og årsaken var trolig ”en uventet uoverensstemmelse” mellom ulike programvare-pakker i hoved-datamaskinen. Kontrollsenteret ved JPL var kontakt med kjøretøyet, men først etter en ukes tid var problemet løst.

Curiosity har tidligere vært i sikringsmodus tre ganger, alle i 2013.

Planetsonder får forlenget liv

NASA forlenget 1. juli operasjonstiden for flere sonder, men avslo samtidig et forslag om å sende Dawn mot en passering av den noe mindre asteroiden Adeona i 2019. Dawn befinner seg i øyeblikket i bane rundt Ceres, og et Adeona-tilleggsoppdrag ville ha krevet at sonden måtte ha forlatt dvergplaneten i løpet av juli.

De åtte operasjonstidene som ble forlenget gjelder seks sonder på eller i bane rundt Mars, dessuten Lunar Reconnaissance Orbiter og Pluto-sonden New Horizons. Sistnevnte skal, som tidligere nevnt, fly forbi et Kuiper-belte objekt i begynnelsen av 2019.

Apropos Dawn, forskere har nå identifisert områdene som ligger i permanent skygge på Ceres. De fleste av områdene har vært kalde nok til å beholde vannis i en milliard år, noe som kan bety at isen fremdeles finnes der.

Astronomi

Eksoplanet rundt trippelstjerne

I 2011 påviste Kepler-romteleskopet den første planet i bane rundt et binær-system, det vil si to stjerner. Planeten har fått betegnelsen Kepler 16b.

Nå har astronomer funnet den første eksoplaneten i et system med tre stjerner. Planeten, med betegnelsen HD 131399Ab, har enten kontinuerlig dagslys eller tre soloppganger og solnedganger daglig. Avhengig av årstidene, som varer lenger enn menneskets levetider.

Oppdagelsen ble gjort med Sphere-instrumentet på European Southern Observatory´s Very Large Telescope. Eksoplaneten har en alder på ca. 16 millioner år, og er altså én av de yngste funnet til nå.

Trippel-stjernesystemet ligger omkring 320 lysår borte.

Kommunikasjon

Første satellitter i OneWeb opp i 2017

OneWeb har vært gjennom PDR (preliminary design review) for konstellasjonen som omfatter 700 satellitter, og tar sikte på å velge underkontraktører i august, som er ifølge planen. Ti innledende satellitter skal bygges ved en Airbus-fabrikk i Frankrike for oppskytning med en Sojus-bærerakett sent 2017 før fullskala-produksjon starter ved en ny fabrikk i Florida.

Space Florida, delstatens utviklingsorganisasjon, har nylig godkjent et 3 millioner dollars overgangslån for arbeid med fabrikken, som skal ligge like ved NASAs Kennedy Space Center.

ObeWeb hevder for øvrig at kostnadene knyttet til byggingen av de ti innledende satellittene kommer til å ligge innenfor fem prosent av det opprinnelige målet.

Lading av fjernsynssatellitter med laser

Forskere ved Russlands Budker Institute of Nuclear Physics i Akademgorodok, Novosibirsk, har foreslått ladning av satellittbatterier ved hjelp av bakkebaserte lasere. Spesielt gjelder det kommunikasjonssatellitter av krigkastningstypen, som har et høyt strømforbruk.

Mens solcellepaneler kan gi en effekt på omkring 10 kW, vil fri-elektron lasere på bakken ved overføring i infrarødt kunne levere ladestrøm med en effekt på 100 kW, hevder instituttet.

Jordobservasjon

Ingen forklaring på plutselig havari

Under en høring i den amerikanske kongressens House Science Committee 7. juli opplyste Stephen Volz fra toppledelsen i NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administrtation) at det fremdeles ikke er funnet noen forklaring på hvorfor Jordobservasjonssatellitten NOAA 16 plutselig hadde gått i oppløsning 25. november 2015.

Satellitten befant seg i en solsynkron bane. Den var skutt opp 21. september 2000, men ble tatt ut av tjeneste 9. juni 2014 på grunn av en teknisk feil.

275 deler er registrert og blir fulgt (per 26. mars 2016).

Militær romvirksomhet

Baneproblemer for kommunikasjonssatellitt

En Atlas 5 skjøt opp MUOS-5, den siste satellitten i Mobile User Objective System serien for mobil kommunikasjon, fra Cape Canaveral Air Force Station 25. juni. Satellitten har imidlertid fått problemer med å komme seg ut i en geosykron bane.

Kinesisk fylling av drivstoff i bane

Det har vist seg at satellitten Tianyuan 1, en annen sekundær nyttelast skutt opp 25. juni med den første kinesiske Long March 7 bæreraketten, ble brukt i en vellykket demonstrasjon av drivstoff-fylling i bane.

Nyheten ble offentliggjort 30. juni av pressebyrået Xinhua, som også kunne fortelle at fyllesystemet var konstruert av National University of Defense Technology. Universitetet har understreket drivstoff-fyllingens betydning for en satellitts levetid og manøvreringsevne.

Diverse

Nedskjæringer i United Launch Alliance

ULA (United Launch Alliance) sa opp 110 ansatte 30. juni, 87 ved hovedkontoret i Colorado, resten ved selskapets virksomhet i Alabama, California og Texas. Ytterligere 240 aksepterte sluttpakker i en plan for å redusere antallet ansatte med 375 i år. Flere nedskjæringer er ventet neste år, årsaken er behovet for å kutte kostnader i en tid med økt konkurranse, spesielt fra SpaceX.

Ekstra sekund ved nyttår

US Naval Observatory meldte 6. juli at et sekund vil bli lagt til i referanseklokken etter 23.59.59 norsk tid 31. desember i år. Tilleggssekundet skal holde tiden, målt med atomur, synkronisert med jordrotasjonen, som sakker akterut 1,5 til 2,0 tusendedels sekunder per døgn.

Nytt om amerikanske romkutt

John P. Holdren, president Obama´s vitenskapelige rådgiver, har i et intervju uttalt at en diskusjon i 2010 om NASAs fremtidsplaner for bemannet romfart førte til at arbeidet med romfartøyet Orion og tungløft-bæreraketten SLS (Space Launch System) ble videreført, men måtte gjennom en nedskjæring i forhold til rammene i Constellation-programmet.

Årsaken var at Obama-administrasjonen ønsket å revitalisere områdene jordobservasjon, planet-vitenskap og robot-utforskning, for å nevne noe.

Slovenia tilknyttet ESA

Ved en seremoni i ESA-hovedkvarteret 5. juli undertegnet romorganisasjonens generaldirektør Johann-Dietrich Wörner og Slovenias minister for Økonomi, utvikling og teknologi en ny avtale om assosiert medlemskap.

Avtalen gir Slovenia mulighet for for deltakelse i ESAs frivillige programmer pluss representasjon i relevante komitéer. Landet vil dessuten kunne få hjelp og støtte til nasjonale prosjekter.

Den første samarbeidsavtalen med Slovenia ble undertegnet i 2008. Siste avtale om assosiert medlemskap ble undertegnet med Finland i 1986.

Stort marked for små satellitter

Det franske konsulentselskapet Euroconsult har i en fersk rapport antydet at små satellitter kan komme til å utgjøre et 22 milliarder dollars marked i løpet av de ti neste årene. I overkant av 3600 slike satellitter forventes skutt opp, hvorav mer enn 1400 fra de fire selskapene Planet, Spire, Black Sky Global  og Satellogic.

Av de 22 milliardene antar Euroconsult at 5,3 milliarder dollar går til oppskytning med raketter spesielt tilpasset små satellitter.

Astronauter ute av huleforsøk

7. juli fikk en gruppe på seks astronauter fra Kina, Japan, USA, Spania og Russland se dagslys for første gang etter et seks døgns opphold i en hule på Sardinia.

Prosjektet ble gjennomført av ESA for å simulere utforskningen av en annen planet, og så vel mat som utstyr og aktiviteter var lagt opp for mest mulig realisme.

Betegnelsen var CAVES, av Cooperative Adventure for Valuing and Exercising human behaviour and performance Skills.