Diverse

En rapport utarbeidet av NASAs interne revisjon nylig er kritisk til fremdriften i arbeidet med en ny romdrakt: ”På tross av at det er brukt neste 200 millioner dollar på neste generasjons romdrakt-teknologi, er romorganisasjonen år unna å kunne vise frem en flyklar drakt,” heter det i en rapport.

Den hvite, klumpete drakten brukt av amerikanske og europeiske astronauter i arbeid utenfor Den internasjonale romstasjonen ble utviklet for mer enn 40 år siden, og har for lengst tilbakelagt konstruksjons-levetiden på 15 år.

Hver drakt har vært vedlikeholdt/rengjort opp gjennom årene, og fått nytt utstyr som hanskevarmere, forbedrede hjelmkameraer og –lys.

På den andre siden har det oppstått et økende antall problemer, slik som vannlekkasjer i hjelmene. For eksempel i 2013 begynte hjelmen til den italienske ESA-astronauten Luca Parmetano å fylles med vann mens han var utenfor romstasjonen, og han var nær ved å drukne før han kom seg inn og fikk hjelmen av.

Et annet poeng reist i rapporten er at kun 11 av de opprinnelige 18 ryggbeholderne, kalt EMUs (Extravehicular Mobility Units), fremdeles er brukbare. Det er disse beholderne, som ved levering av oksygen og kjølevann, holder astronauten i live.

Beholdningen er muligens ikke tilstrekkelig til Den internasjonale romstasjonen skal pensjoneres i 2024, heter det. Og draktene er uansett ikke gode nok for ferder langt ute i rommet.

Neste generasjon drakter må gi bedre beskyttelse mot støvpartikler, dessuten ha mer fleksible hofteledd slik at astronautene kan bruke dem når de går på for eksempel Mars-overflaten. Draktene vil dessuten trenge mer skjerming mot skadelig stråling  og tiltak for håndtering av flytende og fast avføring over tidsrammer på opptil seks dager.

Dagens astronauter må bruke en slags bleier under oppskytning eller når de skal arbeide ute i rommet, og det er sannsynlig at nye metoder vil bli tatt i bruk på neste generasjons drakter.

Anvendelsen av harde drakter og mekaniske ledd vil kunne tillate innvendige trykk på omkring 1 atmosfære, mens de myke draktene uten mekaniske ledd har innvendige trykk på ca. 0,3 atmosfærer. Uten mekaniske ledd må astronauter bruke muskelkraft når de for eksempel skal bøye en arm. Dette kan i lengden være anstrengende, samtidig som det kan hindre gjennomføringen av enkelte kritiske nød-tiltak.

En annen sak er at de myke lavtrykksdraktene brukt i romfergeprogrammet innebar en 20 prosents sjanse for ”bends” hos enkelte astronauter, selv om en arbeidsøkt utenfor på forhånd medførte en to timers periode med pusting av rent oksygen og opphold i et avlukke med et trykk på 0,7 atmosfærer i minst 12 timer.

NASA velger 12 som nye astronaut-kandidater

Da søknadsfristen gikk ut hadde NASA mottatt i overkant av 18 300 søknader fra menn og kvinner som ønsket opptak i astronautgruppen. 7. juni ble romorganisasjonens valg bekjentgjort ved Johnson Space Center med visepresident Mike Pence til stede: 12 menn og kvinner, den største gruppen siden 2000, skal trenes opp til å bli astronauter.

Treningen ved Johnson Space Center skal begynne i august og vil ta to år, hvoretter astronaut-kandidatene blir tilgjengelige for uttak til en rekke ulike oppdrag som forskning på Den internasjonale romstasjonen, oppskytning fra USA i kommersielle romfartøyer og deltakelse på ferder langt ut i rommet knyttet til Orion romfartøyer og Space Launch System bæreraketter.

Alle uttatte har høyere utdannelse, to har doktorgrader, fem er offiserer i forsvaret og enkelte har flyverutdannelse, endog prøveflyver-erfarng. Fem er kvinner.

Medregnet de første syv Mercury-astronautene fra 1959 har NASA til nå tatt ut til sammen 350 kandidater.

Den internasjonale romstasjonen

Brødbaking-eksperiment

Et tysk eksperiment planlagt gjennomført 2018 i romstasjonen går ut på å prøve brødbaking. Utgangspunktet er en kompakt, lavenergi ovn og en spesiell deig som sammen skal gjøre det mulig å bake en slags velsmakende og ”smulefrie” rundstykker.

Bekymringen for smuler har holdt vanlig brød unna romstasjonen i mange tiår, og som erstatning har tortillas vært brukt i mange tilfelle.

Kinesisk eksperiment på Romstasjonen

Selv om det finnes en lov (The Wolf Amendment) som forbyr samarbeid mellom NASA og kinesisk offentlig virksomhet, skal det nå utføres et kinesisk eksperiment i stasjonens amerikanske segment.

Ifølge nyhetsbyrået Xinhua dreier det seg om et DNA-eksperiment som er rent kommersielt og derfor antatt å være tillatt. Utstyret, med en vekt på 3,5 kilogram, ble fløyet til stasjonen i et SpaceX Dragon Forsyningsfartøy som ankom 5. juni, og det hele var tilrettelagt av Houston-selskapet NanoRacks i samarbeid med Beijing Institute of Technology.

Eksperiment-arbeidet, som omfatter virkningen av både mikrogravitasjon og stråling på arvestoff, forventes innledet omkring 20. juni. Data skal formidles til kinesiske forskere.

Romfart generelt

Nye faresignaler om stråling for Mars-astronauter

Risikoen for kreft blant mannskapet på en ferd til Mars, eller i det hele tatt lang tids opphold utenfor Jordens magnetfelt, er bortimot doblet i en studie gjennomført av University of Nevada Las Vegas.

Tidligere studier har påvist en helserisiko i form av kreft, skader på sentralnervesystemet, grå stær, sirkulasjonssykdommer og akutte strålingssymptomer. Kosmisk stråling med jern- og titanatomer påfører ofte celler som blir truffet betydelige skader grunnet en stor grad av ionisering.

Vanlige risikomodeller brukt av NASA og andre legger til grunn at DNA-skader og mutasjoner er årsaken til kreft. Nå har forskerne oppdaget at de påvirkede cellene sender signaler til de uberørte cellene rundt og endrer vevete mikromiljø. Og det ser ut til at signalene får de friske cellene til å mutere, slik at det oppstår flere svulster og mer kreft.

Studien peker følgelig på bedre skjerming.

Arbeidet er publisert i mai-utgaven av tidsskriftet Scientific Reports.

Romtransport

Stratolaunch-bæreflyet ferdig

Selskapet bak det flybårne oppskytningssystemet Stratolaunch, Stratolaunch Systems Corporation, ble opprettet i desember 2011 av den ene Microsoft-grunnleggeren Paul G. Allen og flykonstruktøren Burt Rutan. De to hadde tidligere samarbeidet om bygging og utvikling av det flybårne, suborbitale rakettflyet SpaceShipOne, men bæreflyene kan ikke sammenlignes hva for eksempel størrelse angår.

Stratolaunch-bæreflyet er bygget opp av to Boeing 747-400 skrog med seks kraftige jetmotorer. Vingespennet er 117 meter, det største for noe fly til nå, og nyttelasten, i for eksempel en Pegasus II bærerakett, skal medføres under vingenes senterparti.

Det første Stratolaunch-bæreflyet ble rullet ut av fabrikk-hangaren i Mojave, California, 31. mai, og etter planen skal først flyvning finne sted i 2018.

Romforskning

Også WFIRST blir dyrere

NASAs WFIRST (Wide-Field Infrared Survey Telescope) romobservatorium ble lansert for nesten ti år siden, og var I 2010 det høyest prioriterte prosjektet på amerikanske astronomers og astrofysikeres liste over ønsket verktøy de neste ti år.

WFIRST skal bidra til mer informasjon om slike temaer som hvordan eksoplaneter ser ut og hvordan mørk energi driver Universets ekspansjon.

Opprinnelig var det antatt at romobservatoriet ville bli utstyrt med et 1,5 meters primærspeil, men da NRO (National Reconnaissance Office) i 2012 tilbød et 2,4 meters speil, økte interessen ytterligere. I tillegg til et 288 megapixel, vidvinkel, nær infrarødt kamera skulle observatoriet få en koronagraf, et instrument som i dette tilfellet vil tillate studier av eksoplaneter ved å utestenge lyset fra stjernene de sirkler rundt.

Alt dette førte naturligvis til en kostnadsøkning – fra 1,6 milliarder dollar i 2010 til et nylig beregnet beløp på 3,2 milliarder dollar (2,4 milliarder i 2010 verdi). Som har gitt NASA bekymring om en James Webb lignende eskalering og ført til en granskning. Rapporten ventes i løpet av noen få måneder.

WFIRST er planlagt skutt opp i 2025.

Nu svikt for ballongprosjekt

For andre gang på ro måneder har et ballong-oppdrag gått galt for NASA. Nå gjaldt det nyttelasten BETTII (Balloon Experient Twin Telescope for Infrared Interferometry), som ble skilt fra fallskjermsystemet på vei ned 9. juni etter en forholdsvis kort ballongferd.

Nyttelasten ble ødelagt, men det er ikke meldt om skader på treffstedet i nærheten av Sterling City, Texas.

Ytterligere to ballongoppdrag skal utføres, men er satt på vent mens man prøver å finne årsaken til den siste feilen. Den første, i mai, skyldtes som kjent en ballonglekkasje – instrumentlasten havnet i Stillehavet.

Navigasjon

Ny generasjon russiske satellitter

Russlands første navigasjonssatellitt av den nye Glonass K2 generasjonen vil bli skutt opp fra Plesetsk-kosmodromen neste år. Det opplyste leverandøren, Reshetnev Information Satellite Systems Company, 5. juni.

Satellittens nye, automatiske styresystem vil bidra også i oppskytningen ved bruken av et nytt bakkekompleks. Utstyret skal dessuten bidra til bedre tilsyn med satellittens tilstand både under oppskytningsforberedelsene og starten.

Den tredje generasjonen av Glonass K satellittene utmerker seg ved stor nøyaktighet. Generasjonen er konstruert for en brukstid på ti år, i motsetning til de tidligere Glonass M satellittenes fem år. Første Glonass K ble skutt opp i i 2011, nummer to i 2014. Glonass K2 skal videreføre K-serien.

Glonass K2 vil sende ni navigasjonssignaler. Vekten er omkring 1800 kilogram, den dobbelte av Glonass K1´s

Galileo sender korrekte signaler 97,33 prosent av tiden

Europas Kontor for Globale Navigasjonssatellitt-systemer har publisert den første kvartalsrapporten som gjelder Galileo´s ytelse

Rapportene dekker de tre første månedene av 2017, og viser at de 11 operative satellittene i Galileo-konstellasjonen leverte helt tilfredsstillende signaler 97,33 prosent av tiden, noe som ga en posisjonsnøyaktighet på 1,07 meter og en tidsnøyaktighet innenfor et 30 milliarddels sekund.

Galileo ble erklært operativt av EU-kommisjonen 15. desember 2016, og har de siste månedene levert posisjonsnøyaktigheter på under 1,9 meter. Dette gjør Galileo konkurransedyktig med andre satellittsystemer. Det europeiske systemet regnes vanligvis i stand til å oppnå en bakkenøyaktighet på omkring 3 meter og en nøyaktighet i høyden på 5 meter med fire satellitter synlig.

Galileo nummer 15 og 16, skutt opp 17. november i fjor med én Ariane 5, ble, etter en lengre prøve- og innkjøringsperiode, tatt i bruk 8. juni.