Romforskning

Interessen for utforskning av den store Jupiter-månen Europa øker i USA, og ikke minst i Kongressen. Europa har som kjent store mengder salt vann under en isskorpe, vann som holdes i flytende tilstand av tidevannskrefter og som pirrer astrobiologene.

NASA har i over tre år jobbet med planene for en Europa-sonde som omfatter en landingsseksjon, og i 2013 begynte Kongressen å bevilge penger til et prosjekt som inkluderer bruken av SLS (Space Launch System). I et utkast til lovteksten for FY17 budsjettbehandlingen splittes utforskningen på to sonder, en orbitalsonde i 2022 og en lander i 2024. Begge oppskytninger skal foregå med SLS-bæreraketter. Dessuten står det i utkastet at NASA ”må utarbeide langtidsplaner for en maksimal bruk av SLS. Romorganisasjonen skal inkludere en Europa orbitalsonde og en lander i denne planen.”

Ikke bare vann, men også CO₂ kan ha laget renner på Mars

Nye studier basert på bilder fra NASAs Mars Reconniassance Orbiter antyder at slett ikke alle renner på våre dagers Mars er dannet av strømmende vann. Såkalte RSL (recurring slope linnea), som kjennetegnes ved at de blir mørkere og svinner med årstidene, knyttes riktignok fortsatt til en strømmende saltoppløsning. Øvrige renner bærer derimot ikke mineralogiske spor av store mengder flytende vann eller biprodukter av vann.

Hvordan kan da rennene ha oppstått?

Nedfrysning og smelting av karbon dioksid er et stadig tilbakevendende alternativ.

Konklusjonen er trukket av forskere ved Johns Hopkins University´s Applied Physics Laboratory etter studier av mer enn 100 renner på Mars. Høyoppløsningsbilder fra Mars Reconnaissance Orbiter´s CRISM (Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars) ble sammenholdt med bilder fra sondens HiRISE (High Resolution Imaging Science Experiment) kamera og CTX (Context Camera).

Det vitenskapelige arbeidet ble publisert i 29. juli utgaven av Geophysical Research Letters. 

Astronomi

Kartlegger mørk energi

Det var i 1929 at den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble rystet det astronomiske miljøet ved sin dokumenterte påstand om at Universet utvider seg. Med massen som var involvert, burde gravitasjonen egentlig smått om senn ha fått galaksene til å trekke seg sammen.

Ikke nok med det – i 1990-årene fastslo astronomene at hastigheten utvidelsen skjer med faktisk øker.

Denne oppdagelsen førte til teorien om en ukjent ekspansjonskraft forårsaket av ”Mørk energi”, som ble knyttet til hele 68,3 prosent av Universets samlede masse. (En annen usynlig og til da like ukjent ”Mørk masse” utgjør ca. 27 prosent, slik at det vi observerer av galakser, stjerner, eksoplaneter osv. bare utgjør en ørliten del av den samlede massen).

Helt siden den revolusjonerende teorien om ”Mørk energi” ble lansert, har astronomer og fysikere forsøkt å underbygge den ved å observere innflytelsen på synlige deler av Universet. Det foreløpig siste av disse aktivitetene er nylig kommet i form av SDSS III (Sloane Digital Sky Survey III), der en internasjonal gruppe forskere har foretatt de mest nøyaktige målinger av Universet til nå. Målingene går under betegnelsen BOSS (Baryon Oscillation Spectroscopic Survey), legger nye begrensningen på egenskapene til ”Mørk energi” og ble nylig lansert på et møte i American Astronomical Society av Harvard University astronomen Daniel Eisenstein. Som også leder SDSS III.

BOSS-målingene har pågått i ti år, og har fokusert på de periodiske variasjonene i vanlig materies tetthet for å finne fordelingen av galakser i Universet. Dermed har gruppen kunne lage et tredimensjonalt kart som dekker en avstand på mer enn 6 milliarder lysår. Og mens andre, nylige undersøkelser har observert enda lenger ut – til avstander av 9 og 13 milliarder lysår – er BOSS-kartet spesielt for nøyaktigheten: Feilmarginen er utrolige 1 prosent, hevdes det.

Den internasjonale romstasjonen

Kontrakt til SpaceX for bemannede ferder med Dragon-kapselen

29. juli fikk SpaceX av NASA kontrakt nummer to for frakt av mannskaper til og fra Den internasjonale romstasjonen med romfartøyet Crew Dragon: ”Sammen med Boeing-kontraktene vil dette andre oppdraget til SpaceX gi en mer pålitelig adgang til stasjonen med amerikanske romfartøyer og bæreraketter,” uttalte Kathy Lueders, sjef for NASAs Commercial Crew Program. ”Men disse romfartøyene vil dessuten kunne nyttiggjøres som livbåt for romstasjonen i opptil syv måneder”.

SpaceX-kontrakten er den fjerde og siste i NASAs CCtCAP (Commercial Crew Transportation Capability) program. Boeing har fått to, i mai og desember 2015, SpaceX sin første i november 2015. Begge selskaper er i gang med planlegging, bygging, prøving og sertifisering av nødvendig utstyr.

NASA skal på et senere tidspunkt, og når full sertifisering foreligger, bestemme hvilket selskap som skal fly det første oppdraget. Hver av kontraktene omfatter minimum to og maksimalt seks ferder.

På et standart oppdrag til romstasjonen vil medføres opptil fire besetningsmedlemmer og 91 kilogram last under trykk. Romfartøyene skal kunne være tilkoblet stasjonen i 210 dager.

”Med kommersielle, bemannede romfartøyer fra Boeing og SpaceX vil det snart bli mulig å øke romstasjonens mannskap til syv, noe som i stor grad øker tiden tilgjengelig for forskning,” sier Julie Robinson, NASAs romstasjon-sjefsforsker.

SpaceX tilfredsstilte kravene for den siste NASA-kontrakten etter vellykkede utviklings-milepæler for Crew Dragon, Falcon 9 og bakkesystemer.

Romfart generelt

Kinesisk romlaboratorium opp i september 2016

Kinas betjente laboratorieseksjon Tiangong (”Himmelsk palass”) 2 ankom Jiuquan-oppskytningsbasen med jernbane 9. juli, og blir nå klargjort for oppskytning i midten av september.

Laboratorieseksjonen har koblingsmekanismer for et bemannet Shenzhou romfartøy og et ubemannet Tianzhou forsyningsfartøy.

Tiangong 1 ble skutt opp i september 2011 med en beregnet operasjonstid på to år, men har overført data frem til tidlig 2016. Seksjonen har hatt besøk av Shenzhou 8, 9 og 10, men vil i løpet av de neste månedene tape så meget banehøyde at den til slutt brenner opp i atmosfæren.

Tiangong 2 er utstyrt med et nytt fremdriftssystem, og skal kunne brukes av to romfarere i opptil 30 dager. Det første mannskapet vil sannsynligvis ankomme i Shenzhou 11.

Formålet med Tiangong-seksjonene er blant annet å skaffe erfaring for operasjon av det større romstasjonkomplekset Kina skal begynne monteringen av i 2018.

Romtransport

Ny oppskytningplattform for Ariane-6

Den franske romorganisasjonen CNES tildelte 13. juli Eclair6, som tilhører entrepenørselskapet Eiffage, en 200 millioner euros kontrakt for bygging av oppskytningsfasilitetene for den nye bæreraketten Ariane 6 i Fransk Guyana. Arbeidet på ELA 4 (Ensamble de Lancement Ariane 4) omfatter først og fremst oppskytningsplattformen med to flammegraver, et 6000 tonns, 90 meter høyt mobilt servicetårn og en monteringsbygning. Fasilitetene vil kreve noe slikt som 50 000 kubikkmeter betong, 400 000 kubikkmeter jordmasse og 7500 tonn stål, men vil skaffe en god del arbeidsplasser i byggeperioden.

ELA 4skal være ferdig i oktober 2018, og den første Ariane 6 oppskytningen fra Guyana-romsenteret er planlagt gjennomført sent 2020.

Kommunikasjon

Bekymring for forstyrret satellittkommunikasjon fra 5G-mobil i USA

USAs FCC (Federal Communications Commission) godkjente 14. juli planene for utvikling av 5G trådløse kringkastingssystemer på tross av bekymringsmeldinger fra satellittoperatører.

Godkjennelsen var enstemmig, og gjaldt bruk av spekteret i flere bånd mellom 28 og 39 GHz for neste generasjons bakkebaserte bredbåndssystemer. Amerikanske  selskaper planlegger prøver av 5G systemer i 2017, med fullskala utvikling omkring 2020. Satellittindustrien er engstelig for at bruk av utpekte spektre i bakkesystemer vil kunne forstyrre satellittsystemer som opererer i de samme frekvensområdene.

Jordobservasjon

Sentinel 3A i full drift

Siden oppskytningen i februar har den europeiske jordobservasjonssatellitten Sentinel 3A vært gjennom en hektisk men systematisk periode med oppstart, utsjekking og kalibrering av instrumentlasten. 14. juli ble rutineoperasjonen av satellitten overlatt den europeiske meteorologiorganisasjonen Eumetsat.

Sentinel 3A, den mest kompliserte av Copernicus-systemets Sentinel-satellitter, er utstyrt med instrumenter for observasjon av hav, land, is og atmosfære. Havobservasjonene kan for eksempel omfatte målinger av biologisk produksjonsevne, forurensning, overflate-nivåendringer og bølge-/strømstatus for en bedre og sikrere akipsruting.

Over land kan observasjoner gjelde arealbruk-endringer, vegetasjon, urbane varmepunkter og skogbrann-varsling.

Selv om Eumetsat nå har overtatt rutineoperasjon av satellitten, står meteorologiorganisasjonen og ESA i fellesskap bak den tekniske driften. ESA har i hovedsak ansvar for landdata-produktene, Meteosat for de maritime. Satellittens tekniske tilstand overvåkes av ESA. Data er tilgjengelig gjennom Copernicus-systemet – gratis.

Sentinel 3A skal brukes sammen med en tvillingsatellitt som skal skytes opp i 2017.

Et utmerket bilde av en algeoppblomstring i Østersjøen tatt 23. juni viste at Sentinel 3A kommer til å bli et viktig jordobservasjonsverktøy.

Militær romvirksomhet

Hemmelig satellitt skutt opp fra Cape Canaveral

Den amerikanske militære satellitten NROL 61 ble skutt opp for National Reconnaissance Office med en Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station 28. juli.

Lite informasjon er tilgjengelig om satellitten, men det har vært antydet at formålet er å overføre rekognoseringsdata.

Diverse

Politisk støtte til SLS og Orion

Medlemmer av underkomitéen for romsaker i Senatet (USA) uttalte 13. juli at de vil prøve å forhindre en Constellation-lignende kansellering av SLS og Orion-programmene i  overgangen til en ny administrasjon tidlig i 2017. 

Komité-formannen, senator Ted Cruz (R, Texas), understreket betydningen av forutsigbarhet og stabilitet for NASA. Representanter for romorganisasjonen og industrien påpekte at arbeidet med de to programmene går bra, dessuten at de er kommet lenger enn Constellation var da det ble skrinlagt av president Barack Obama.

Russiske nysatsinger

Ifølge den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin vil en avtale om bygging av det russisk/kasakhstanske Baiterek-romkomplekset være ferdigforhandlet i september.

En langtids-samarbeidsstrategi for Bajkonur skal etter planen foreligge til undertegning senere på året.

Et treningskompleks for russiske kosmonauter skal være klart for bruk i 2022, har sjefen for Gagarin kosmonaut-treningssenteret  uttalt.

Carter reddet romfergen

President Jimmy Carter skal ha reddet NASAs romfergeprogram fra kansellering i 1970-årene, fordi det kunne komme til å spille en viktig rolle i kontrollen av nedrustningsavtaler. Programmet var preget av kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

Kinesisk rakett laget ildkule over USA

En spektakulær ildkule som delte seg og var klart synlig over de amerikanske delstatene Utah, Nevada, Colorado, Idaho og California 28. juli norsk tid, skyldtes tilbakevendingen av andre trinn fra den nye kinesiske bærerakett Long March 7.

Raketten ble skutt opp for første gang 25. juni.